Tidligere P4-mann og nåværende mediepolitisk talsmann for Høyre, Kårstein Eidem Løvaas, fikk det til å koke i norsk offentlighet da han i et intervju med Aftenposten luftet regjeringens forslag om NRKs framtidige rolle og finansieringsmodell. Løvaas hevder at NRKs kjernevirksomhet skal begrenses til radio og TV, og at rikskringkasteren må ta betalt for sin nettvirksomhet – på lik linje med andre medier.
I juni kommer regjeringens stortingsmelding om NRK, og den tradisjonelle lisensmodellen bør absolutt diskuteres og vurderes i den digitale tidsalder. Bordet er dekket for debatt. Men når ubehagelige fakta gjemmes under duken, og en kun vil snakke om empiri som til enhver tid støtter opp om eget grunnsyn, preges samtalen av ideologiske fronter framfor tilgjengelig kunnskap.
Hovedproblemet er dette: Løvaas avfeier to nye, grundige og bevisbaserte undersøkelser, og kaller dem for «bare tull». Hvorfor? Jo, rapportene «gjenspeiler ikke virkeligheten». Derimot fester Løvaas sin fulle tillit til en bransjeintern spørreundersøkelse fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Denne spørreundersøkelsen har tydeligvis gjenklang i Løvaas’ virkelighetsforståelse. Journalistene burde stilt det ekstra lille oppfølgingsspørsmålet: «hva er det som gjør at han stoler så mye på den ene undersøkelsen, og ikke de andre?»
Alt om NRK-debatten
NRKs og allmennkringkastingens framtid i et digitalt mediesamfunn debatteres aktivt. På en egen temaside samler Vox Publica fortløpende rapporter, debattinnlegg, nyhetsoppslag og annet bakgrunnsmateriale.
Han er ikke alene. Fra tidsskriftet Minerva svarer redaktør Kristian Meisingset lynraskt på Løvaas’ utspill, og går enda et hakk lenger: NRK bør legge ned hele sin nettavis. Dette har Meisingset argumentert for før. Da kalte han rapporten fra forskningsmiljøet SNF ved Norges Handelshøyskole «skuffende svak» – uten å spesifisere dette ytterligere. I sitt nye utspill nevner han at en mulig grunn til at SNF-rapporten kommer fram til motsatt konklusjon av han selv, kan skyldes metode. MBLs rapport derimot, ser Meisingset ingen grunn til å problematisere. Det er sikkert ikke med vilje, men en slik oppstilling er en slapp håndtering av kilder, på grensen til det uredelige.
Selv er nemlig både Meisingset og Løvaas helt blinde for metodebruken i MBL-undersøkelsen de begge stoler på. Det er her argumentene og bevisene strekkes så langt at det ikke bare knaker i sammenføyningene, men virkelig spruter i skruer og metall. Utvalget bak undersøkelsen, under ledelse av Polaris-styreleder Bernt Olufsen, konkluder bastant: Rikskringkasteren er i ferd med å bli for dominerende i den norske mediebransjen.
Selv er både Meisingset og Løvaas helt blinde for metodebruken i MBL-undersøkelsen de begge stoler på
Denne påstanden baserer utvalget på en gjennomgang av NRKs posisjon i mediemarkedet, som viser det vi alle vet: NRK er – som seg hør og bør – store, også på nett. Dette er helt i tråd med NRK-plakaten, sist revidert i 2007, som nettopp pålegger NRK å «utvikle et attraktivt, lisensfinansiert tilbud på nye medieplattformer». Men hva som menes med for dominerende, og hvordan NRKs tilstedeværelse på nett har skapt en usunn konkurranse med de private aktørene, står ubesvart. En surveyundersøkelse som blant annet viser at 7 av 10 i norske mediehus ser på NRK som en konkurrent eller en utfordring, står fram som utvalgets eneste nye empiriske bidrag. I kvalitet og grundighet kan den ikke sammenliknes med de to andre, som Meisingset og Løvaas er raske til å avfeie.
At flertallet i norske mediehus (undersøkelsen forteller ikke noe om hvem som har svart, om det er journalister, redaktører, eller direktører) oppgir at de opplever NRK som en konkurrent er data man bare kan strekke til et visst punkt. Det er en forskjell på noens egenrapporterte oppfatning av virkeligheten som man får gjennom spørreskjema, og en observert virkelighet. Det at noen mener at NRK har en uheldig effekt, eller er konkurransevridende, betyr ikke at NRK faktisk har slike effekter.
Dessuten burde det ikke være oppsiktsvekkende at en slik undersøkelse nettopp finner ut at NRK oppfattes som en konkurrent. Det viktige spørsmålet her har alltid vært om hvorvidt denne konkurransen er skadelig – og det har man ikke grunnlag for å påstå med de bevisene man har. Det er trist å se slik selektiv virkelighetsoppfatning. Men tristere er det at to grundige, evidensbaserte rapporter avfeies som tøv. Løvaas spør filosofisk på Twitter: «Hva når forskningen ikke er entydig, og virkeligheten er annerledes?» Tristest er den implisitte påstanden i utsagnet — at forskere ikke forholder seg til virkeligheten.
Man har ikke belegg for å påstå at NRK truer mediemangfoldet
Løvaas og Meisingset minner stadig mer om Harald Heide-Steen Jr. sin udødelige figur, ubåtkapteinen, som hardnakket ror, nekter og forsøker å bortforklare det åpenbare faktum at han har gjort noe galt: parkert ubåten i norsk farvann. «Vi kan jo ikke se den grense under vann!» I dagens situasjon er det ikke et overtramp, men en enkel observasjon som ligger til grunn: Man har ikke belegg for å påstå at NRK truer mediemangfoldet, eller at NRK har en uheldig konkurransevridende effekt. Men man kan tydeligvis ikke så lett se fakta hvis man er for opptatt av å få den til å passe med en konklusjon man har gjort seg opp om på forhånd.
Tilsvar fra Meisingset
Om konkurransen fra NRK: Kristian Meisingset svarer på kritikken fra Esperås og Iversen.
Høyre har rett i at nye medievaner må føre til en ny og moderne mediepolitikk. Men en moderne, plattformtilpasset mediepolitikk må ta NRK med på lasset. At rikskringkasteren ikke har noe å gjøre på internett – som Løvaas går langt i å indikere, og som Meisingset uttrykker eksplisitt – er omtrent en like konservativ idé som at norske aviser bare skal eksistere på papir.
NRKs mandat er å fremme den offentlige samtalen, slik at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. Nettopp derfor må ikke NRK vingeklippes, men tillates å være til stede – bredt, flermedialt og stadig i forandring.
De omtalte rapportene kan leses her:
Hva nå NRK?, MBLs utvalgsrapport.
Konkurransemessige virkninger av noen utvalgte NRK-tjenester, SNF-rapport 2/15
Analyse av modeller for finansiering av NRK AS, Menon-publikasjon 33 2014