Et politisk perspektiv på David Bowie

På alle sidene pressen har levert om David Bowie mangler et helt sentralt perspektiv på mannen og kunsten hans: Et kultur- og utdanningspolitisk. Jeg skal kort prøve å presentere et slikt perspektiv her, og vise hvorfor det er viktig.

Bowie had­de arbei­der­klasse­bak­grunn, født i Brix­ton, flyt­tet med fami­li­en til Brom­ley. Han gikk på Brom­ley Tech, en slags fram­halds-/ung­doms­sko­le med tek­nisk mer enn aka­de­misk inn­ret­ning. Men faget han lik­te best, og det enes­te han tok en «o-level» eksa­men i, var «art», kunst/forming. Han arbei­det en stund i en gra­fisk bedrift.

Som svært ung, tid­li­ge­re mods-til­hen­ger og nå en slags hip­pie, begyn­te han å fre­kven­te­re det «alter­na­ti­ve» kunst­sen­te­ret Arts Lab, etab­lert i 1967 på Drury Lane, der det var kino, tea­ter, rom for utstil­lin­ger m.m. Ste­dets betyd­ning i de drøye to åre­ne det eksis­ter­te anty­des av at det var her kunst­skole­stu­den­ten John Len­non og Yoko Ono førs­te gang stil­te ut sam­men. Her øvde Bowie seg som skue­spil­ler og drev med mime. Arts Lab’en på Drury Lane ble utgangs­punkt for en hel Arts Lab-beve­gel­se, med avleg­ge­re over hele Stor­bri­tan­nia og i utlan­det. Bowie tok selv ini­tia­ti­vet til å opp­ret­te et sånt kunst­sen­ter i Becken­ham, der han bod­de fra 1969.

Et lite utvalg av David Bowies mange ansikter (utsnitt fra det offisielle nettstedet davidbowie.com.)

Et lite utvalg av David Bowies man­ge ansik­ter (utsnitt fra det offi­si­el­le nett­ste­det davidbowie.com.)

Jeg aner ikke hvor­for han ald­ri gikk på kunst­sko­le, et col­le­ge of art. Det er nes­ten litt under­lig, for det var det for­bløf­fen­de man­ge bri­tis­ke pop­/­rock-musi­ke­re på 60-tal­let som gjor­de (se neden­for). Dis­se kunst­sko­le­ne var, som rock­so­sio­log og nå musikk­vi­ten­skaps­pro­fes­sor ved Uni­ver­sity of Edin­burgh, Simon Frith, sa da jeg inter­vju­et ham for tv-seri­en «Kul­tu­rell uor­den», møte­ste­der for arbei­der­klasse­ung­dom som vil­le opp og ut og mid­del­klasse­ung­dom som ikke rik­tig viss­te hvor de vil­le. Det var ingen skole­pen­ger og tem­me­lig gene­rø­se sti­pend- og låne­ord­nin­ger. Stu­den­te­ne der lyt­tet på afro­ame­ri­kansk blues og soul og gikk på fore­les­nin­ger om kubis­me og dada­is­me inn­imel­lom musikk­øving og plate­spil­ling. Lærer­ne var ikke spe­si­elt snil­le og med­fø­len­de, de pro­vo­ser­te gjer­ne stu­den­te­ne til å ten­ke sjæl:

The art schools from my time spec­ia­lised in old-school teaching met­hods of bru­ta­li­sing your stu­dents with some wild thin­king that was off the map,» remem­bers Pete Towns­hend, whose lectu­rers at Ealing Col­le­ge of Art inclu­ded Gus­tav Metz­ger — his con­cept of auto-destruc­ti­ve art inspi­red Towns­hend to smash up his gui­tar — and Roy Ascott, whose the­ories on cyber­ne­tics pre­dicted the inter­net. «I remem­ber Roy look­ing at me in a lectu­re and say­ing: ‘It’s a pity that the only per­son in this room who has the sligh­test inkling of what I’m tal­king about is such an idiot.’ Fuck­ing geni­us, Roy Ascott.

Musi­ke­re og band med kunst­skole­bak­grunn sat­te agen­da­en og tonen i den nye bri­tis­ke popu­lær­mu­sik­ken, en agen­da og tone som pas­set en kunst­in­ter­es­sert og ambi­siøs arbei­der­klasse­gutt som David Bowie per­fekt. Han sam­ar­bei­det nært og ble påvir­ket av fle­re med kunst­skole­bak­grunn, ikke minst eks-Roxy Music-med­lem­met Bri­an Eno, som inspi­rert av bl.a. avant­garde­kom­po­nis­te­ne John Cage og Karl­heinz Stock­hau­sen og etter hvert også bilde­kunst­ne­ren Joseph Beuys var en som ope­rer­te i skjæ­rings­fel­tet mel­lom pop og kunst i alle fall fra tid­lig på 70-tal­let.

Se på lis­ten neden­for fra The Guar­di­an over noen av musi­ker­ne som har bak­grunn fra bri­tis­ke kunst­sko­ler – den bur­de være gans­ke over­be­vi­sen­de om sko­le­nes rol­le i den popu­lær­mu­sik­kens utvik­ling som kunst­form David Bowie repre­sen­te­rer, selv om han ald­ri selv var stu­dent ved en slik insti­tu­sjon. Og NB: Ikke alle kunst­skole­stu­den­ter ble musi­ke­re! En av dem var den nylig avdøde, emi­nen­te skue­spil­le­ren Alan Rick­man, en annen er den fle­re tiår yng­re, uttrykks­ster­ke bilde­kunst­ne­ren Tra­cy Emin, beg­ge med arbei­der­klasse­bak­grunn — for bare å nev­ne to.

Nå er den bri­tis­ke utdan­nings­po­li­tik­ken gjen­nom man­ge år, og sær­lig under Came­ron-regje­rin­gen, i ferd med å øde­leg­ge den­ne eks­tremt krea­ti­ve møte­plas­sen i det sterkt klasse­del­te bri­tis­ke sam­fun­net med bud­sjett­ned­skjæ­rin­ger, sta­dig høy­ere skole­pen­ger og sta­dig dår­li­ge­re stu­die­lån. The Guar­di­an har i fle­re artik­ler de sis­te åre­ne for­talt mer kon­kret om den­ne tris­te utvik­lin­gen:

En kul­tur­po­li­tikk som frem­mer reell uttrykk­s­fri­het, krea­ti­vi­tet og kva­li­tets­ut­vik­ling er tett knyt­tet til en til­sva­ren­de utdan­nings­po­li­tikk. Det gjel­der ikke bare i Stor­bri­tan­nia.

Noen britiske musikere med kunstskolebakgrunn

John Mayall: Regio­nal Col­le­ge of Art (Man­ches­ter), 1955–1959
Char­lie Watts: Har­row Art School, 1956–1960
John Len­non: Liver­pool Col­le­ge of Art, 1957–1960
Keith Richards: Sid­cup Art School, 1959–1962
Jim­my Page: Sutton Art Col­le­ge, 1960–1964
John Cale: Golds­miths, 1960–1963
Viv Stans­hall: Cen­tral St Mar­tins, 1961–1962
Ron­nie Wood: Ealing Art Col­le­ge, 1961–1964
Eric Clap­ton: Kings­ton Art Col­le­ge, 1961–1962
Pete Towns­hend: Ealing Art Col­le­ge, 1961–1964
Ray Davies: Horn­sey Col­le­ge of Art, 1962–1963
Syd Bar­rett: Cam­ber­well Col­le­ge of Art, 1964–1966
Bryan Ferry: New­cast­le Col­le­ge of Art, 1964–1968
Bri­an Eno: Ips­wich Art School; Win­ches­ter Col­le­ge of Art, 1964–1966; 1966–1969
Mal­colm McLa­ren: St Martin’s; Chis­wick Poly­tech­nic; Croy­don Col­le­ge of Art; Har­row Art Col­le­ge; Golds­miths Col­le­ge, 1963–1971
Ian Dury: Royal Col­le­ge of Art, 1964–1967
Fred­die Mercury: Ealing Col­le­ge of Art, 1966–1969
Joe Strum­mer: Cen­tral St Mar­tins, 1970–1971
Adam Ant: Horn­sey Col­le­ge of Art, 1972–1975
Jer­ry Dam­mers: Lan­ches­ter Poly­tech­nic, Coven­try, 1972–1975
Mick Jones: Ham­mersmith School of Art, 1973–1974
Paul Simonon: Byam Shaw (Lon­don), 1975–1976
Marc Almond: Leeds Poly­tech­nic, 1976–1979
Sade: Cen­tral St Mar­tins, 1977–1980
Bil­ly Chil­dish: Cen­tral St Mar­tins, 1979–1982
Jar­vis Cock­er: Cen­tral St Mar­tins, 1988–1991
Gra­ham Cox­on: Golds­miths, 1988–1989
PJ Har­vey: Yeovil Art Col­le­ge, 1990–1991
Bob Har­dy (Franz Fer­di­nand): Glas­gow School of Art, 1999–2002
M.I.A.: Cen­tral St Mar­tins, 1996–1999
Simon Taylor-Davis (Klaxons): Not­ting­ham Trent Uni­ver­sity, 2001–2004
Faris Bad­wan (the Hor­rors): Cen­tral St Mar­tins, fra 2006
Flo­ren­ce and the Machi­ne: Cam­ber­well, 2006–2007

TEMA

K

ulturpo
litikk

9 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen