Bibliotek som infrastruktur for offentlighet

Bidrar bibliotekene til demokratiet og en vital og bærekraftig offentlighet? Noen smakebiter fra forskningen.

I som­mer har det pågått en debatt med utgangspunkt i en kro­nikk av to filosofipro­fes­sor­er ved Uni­ver­sitetet i Sta­vanger, der de argu­menter­er for at de som ikke føl­ger med i poli­tikken og som ikke gid­der å sette seg inn i de spørsmå­lene som er oppe til debatt, har en moral­sk for­p­lik­telse til å avstå fra å stemme.

De to filosofipro­fes­sorene har fått mye og i all hov­ed­sak fort­jent pep­per for kro­nikken sin. Men sam­tidig er pep­per­bøs­sa blitt brukt ure­flek­tert. For de to pro­fes­sorene peker på noe som fak­tisk er en utfor­dring – en utfor­dring som er tett knyt­tet til bib­liotekenes rolle som en are­na for offent­lighet. Bib­liotekenes rolle som are­naer for offentlig sam­tale byg­ger på et delib­er­a­tivt syn på demokrati­et i mot­set­ning til et syn på demokrati­et der valg uttrykker aggregerte indi­vidu­elle prefer­anser. Det forut­set­ter i sin tur aktive borg­ere som engas­jer­er seg, enten som debat­tan­ter eller som aktive tilhørere og lesere.

Bibliotek og offentlighet: Hva er utfordringene?

Hva sier forskn­ing om bib­liotekenes rolle i så måte? De siste måne­dene har jeg og andre i teamet i forskn­ing­spros­jek­tet Alm­pub brukt mye av tida på å gå igjen­nom inter­nasjon­al forskn­ing om bib­liotek som insti­tusjon­er for offent­lighet. Hva er utfor­drin­gene forskere men­er bib­liotekene bør gripe tak i? Bidrar de fak­tisk til demokrati­et og en vital og bærekraftig offentlighet?

Bergen Offentlige Bib­liotek. Hvilken rolle skal bib­lioteket ha i offentligheten?

Fel­tet er ikke blant de største områ­dene innen bib­liotek- og infor­masjonsfaget. Michael Wid­der­sheim som er blant dem som nå skriv­er mest om emnet, går i en artikkel fra 2016 gjen­nom artik­ler som drøfter forhold­et mel­lom folke­bib­liotek og offent­lighet. Basert på et lit­ter­atursøk i rel­e­vante baser der han bruk­te søketermene «folke­bib­liotek» og «offentlig sfære» analy­ser­er han 65 artik­ler – av dem er 16 nordiske. Det er nok ingen andre felt av bib­liotek- og infor­masjonsviten­skapen, som jo er sterkt anglo-amerikan­sk domin­ert, at man vil finne et så sterkt nordisk innslag. Det reflek­ter­er nok det fak­tum at Jür­gen Haber­mas’ epokegjørende arbeid fra 1963 om den borg­erlige offent­lighetens framvekst først ble over­satt til engel­sk i 1989 – 17 år etter den første norske oversettelsen.

Ytringsfrihet og sensur

I lit­ter­atursøket vi har gjen­nom­ført i Alm­pub-pros­jek­tet denne våren, hadde vi med flere ter­mer, for eksem­pel demokrati, sosial inklud­er­ing, demokratisk deltakelse mv. Det ga en god del flere treff.

Ett dominerende tema i lit­ter­a­turen er knyt­tet til ytrings­fri­het og sen­sur. Det ser ut til å være et særlig vik­tig tema i de amerikanske bidra­gene og kan tilbake­føres dels til den sen­trale plassen ytrings­fri­hetsspørsmål har hatt i den amerikanske bib­liotekar­tradis­jo­nen helt siden den amerikanske bib­liotek­forenin­gen (ALA) i 1939 ved­tok den første ver­sjo­nen av Library Bill of Rights, dels lov­givn­ing i USA der bib­liotekene for å beskytte barn mot visse typer innhold, må fil­trere Inter­net­tet om de skal mot­ta visse for­mer for offentlig støtte, og Patri­ot Act som ble ved­tatt etter ter­ro­ran­grepene 11. sep­tem­ber 2001.

Integrering og inkludering

Et annet sen­tralt tema fokuser­er på bib­liotekene som are­naer for inte­grering og inklud­er­ing. I den amerikanske lit­ter­a­turen dominer­er her bib­liotekene som noder i et sys­tem der e‑forvaltning blir stadig vik­tigere. Hvor­dan kan bib­liotekene gi til­gang, motvirke dig­i­tale skiller og fremme borg­erdeltakelse på dig­i­tale poli­tiske arenaer? 

Et helt sen­tralt navn her er Paul T. Jaeger, pro­fes­sor ved Flori­da State Uni­ver­si­ty, og hans samar­bei­dspart­nere. Jaeger argu­menter­er ellers for at folke­bib­liotek­fel­tet må ta inn over seg at det har en grunn­leggende poli­tisk rolle knyt­tet til myn­dig­gjøring og frigjøring og at insis­terin­gen på dels å være en del av den offentlige sfære, dels å være nøy­tral og hevet over poli­tikken, er prob­lema­tisk. Der­for etterl­yser han forskn­ing som stud­er­er relasjo­nen mel­lom bib­liotekene og politikken.

Det er nok rik­tig å si at den europeiske forsknin­gen om bib­liotek og sosial inklud­er­ing er mer fokusert på inklud­er­ing av grup­per som trues med mar­gin­alis­er­ing, for eksem­pel innvan­drere. Opp­merk­somheten kan da i større grad være ret­tet mot språk og språkop­plæring, økonomisk og sosial inte­grasjon mv. sam­men­lignet med til­gang til IKT. Noe av grun­nen kan være at en langt høyere andel i Nor­den og Europa har inter­net­til­gang hjemme sam­men­lignet med USA.

Demokratiutvikling og deltakelse

Bib­lioteket som et sted som kan bidra til demokratiutvikling og deltakelse, er et tema som ser ut til å være på vei oppover.

Flere bidragsytere er opp­tatt av at i den kom­mer­sielt styrte byutviklin­gen som nå dominer­er, okku­peres tidligere offentlige rom av pri­vate inter­ess­er. «Cor­po­rate plazas and shop­ping malls are osten­si­bly pub­lic spaces, yet they belong to the pri­vate realm», skriv­er de kanadiske forskerne Colleen Alstad og Ann Cur­ry. Vi får byrom som skaper en illusjon av offent­lighet, men der forstyrrende ele­menter er redi­gert bort. Bort­fal­l­et av offentlige rom der men­nesker med ulike bak­grun­ner kan møtes som sam­funns­medlem­mer, ikke kon­sumenter, er øde­leggende for demokrati­et, argu­menter­er de.

Tju­vhol­men — eksem­pel på kom­mer­sielt styrt byutvikling?

Det er en ten­dens til at den kom­mer­sielt styrte byplan­leg­gin­gen utvikler endi­men­sjonale byrom der forstyrrende ele­menter redi­geres bort og der det legges opp til enhet­lighet og har­moni ved at virk­somheter og dermed også men­nesker som lign­er hveran­dre dominer­er. I Oslo er Tju­vhol­men et eksem­pel, kan­skje også Bjørvi­ka, med oper­aen, Munch­museet, Deich­manske bib­liotek som sig­nalin­sti­tusjon­er omringet av de store kon­sulent­fir­maene innen organ­isas­jon, ledelse og IT. Der­som vi i tråd med Alstad og Cur­ry men­er at bib­liotekene skal motvirke en slik utvikling og bidra til åpne offentlige rom, hva da med å plan­legge bib­liotek i byrom som skaper en illusjon av offent­lighet? Er det prob­lema­tisk? Bidrar da også bib­liotekene til illusjon­s­mak­eri­et og til ned­byg­ging av offentlige rom med et demokratisk poten­sial? Eller kan bib­liotek i slike byrom bidra til å åpne opp og bygge lom­mer av offent­lighet? Det håper vi at vi kan finne noen svar på i Almpub-prosjektet.

Biblioteket i lokalsamfunnet

Våre svenske kol­leger Jonas Söder­holm og Jan Nolin fra Högskolan i Borås er også opp­tatt av bib­lioteket som sted i lokalsam­fun­net, men fra et litt annet per­spek­tiv. I en artikkel pub­lis­ert i Library Quar­ter­ly i 2015 argu­menter­er de for at vi nå er inne i en tred­je fase med hen­syn til vekt på bib­liotek og lokalsam­funnsin­volver­ing. I den første fasen tidlig i det 20. århun­dre lå vek­ten på opplysnings­funksjo­nen. Den andre fasen fra slut­ten av 1960-tal­let og utover på 1970-tal­let fokuserte på gras­ro­tak­tivitet og kul­turelt demokrati påvir­ket av den tidas venstrebevegelse.

Den tred­je fasen startet tidlig på 2000-tal­let, og vi står fremde­les midt oppe i den. Der lig­ger fokuset på bib­lioteket som et åpent sosialt rom, på mang­fold og på bib­lioteket som et sted – et nav – i lokalsam­fun­net som kan fremme bærekraft og sam­men­hengskraft. Vek­ten på det lokale og bib­lioteket som en lokalt forankret insti­tusjon styrkes. Fra å se på bib­lioteket som en tjen­este blant andre i et nasjon­alt og inter­nasjon­alt bib­lioteksys­tem, blir bib­lioteket en tjen­este og en virk­somhet blant andre i et sys­tem av lokalsam­funnst­jen­ester. Det lokalsam­fun­net har behov for, blir i dette per­spek­tivet styrende også for sam­ling­sutviklin­gen og kan – men behøver ikke – lede til sam­linger som avviker fra den kul­turs­fære-ori­en­terte tradis­jonelle sam­lingsmod­ellen. Söder­holm og Nolin bruk­er verk­tøysam­linger som eksempel.

I teoretisk baklekse?

Noen bidragsytere er opp­tatt av teo­retisk begrep­savk­lar­ing. John Buschman som er blant dem som har skrevet mest om bib­liotek, offent­lighet og demokrati, kri­tis­er­er bib­liotekfaget for ikke å ha ful­gt med på utviklin­gen innen demokrati­te­ori. Bib­liotek­fel­tet er ikke kom­met mye lenger enn til Thomas Jef­fer­son og den amerikanske kon­sti­tusjo­nens fedre, sier Buschman, og men­er det er behov for en teo­retisk opp­da­ter­ing om man skal utvikle denne delen av folke­bib­liotekenes rolle og sam­funnsop­p­drag. I en artikkel i Library Quar­ter­ly fra 2016 som han har skrevet sam­men med Dorothy Warn­er, “On Com­mu­ni­ty, Jus­tice and Libraries”, hevder de at bib­liotekfaget ikke har reflek­tert tilstrekke­lig over disse grunnbe­grepene og hva det å legge dem til grunn som sen­trale verdier for bib­liotekene, betyr i nylib­er­al­is­mens tidsalder.

Mange bib­liotek­er er aktive med arrange­menter og debat­ter. Her fra Bar­nas bokpris ved Bergen Offentlige Bibliotek.

Den som de siste par årene har skrevet mest og mest dypt­gående om folke­bib­liotekene og offent­lighet, er Michael Wid­der­sheim. Sam­men med den japanske forskeren Masanori Koizu­mi har han utviklet en mod­ell for folke­bib­liotek som offent­lighetsin­sti­tusjon­er. I et fer­skt arbeid fra 2016 kri­tis­er­er Wid­der­sheim mange av dem som skriv­er om bib­liotek som offent­lighetsin­sti­tusjon­er for å være slum­sete i sin omgang med offent­lighet­ste­ori. De mod­erne folke­bib­liotekene vok­ste fram mot slut­ten av det 19. århun­dre og i de første ti-årene av det 20. århun­dre. Men da var den lib­erale offent­lighetsmod­ellen som Haber­mas beskriv­er framvek­sten av, i ferd med å bli okku­pert av marked­sori­en­terte medi­er, en kom­mer­siell under­hold­ningsin­dus­tri mv. Hvor­dan kan framvek­sten av den lib­erale offent­ligheten fork­lare bib­liotekenes framvekst når denne offent­ligheten var i ferd med å frag­menteres da bib­liotekene vok­ste fram, spør Widdersheim.

Og sam­tidig: Den offentlige sfære knyttes van­ligvis til sivil­sam­fun­net. Men bib­liotekene er jo knyt­tet til offentlig for­valt­ning – til stat og kom­mune. Her har man også et fork­lar­ing­sprob­lem, men­er Widdersheim. 

Ulike modeller for offentlighet

Hans forslag til løs­ning er todelt: Innen offent­lighet­ste­ori har vi flere par­a­dig­mer. Det finnes ikke, slik mange bidragsytere på fel­tet synes å gi inntrykk av, én haber­masian­sk mod­ell. Sub­stan­sielle mod­eller, som for eksem­pel den lib­erale offentlige sfære, er his­torisk begrenset. Men det finnes andre offent­lighetspar­a­dig­mer, for eksem­pel delib­er­a­tivt demokrati og teorien om kom­mu­nika­tiv han­dling. De har ikke den begren­snin­gen i tid og rom som den lib­erale offent­lighetsmod­ellen har. Det kan gi ret­ninger for videre forskning.

Det andre forslaget hans er knyt­tet til rev­ider­ing av den sub­stan­sielle mod­ellen. Rep­re­sen­ter­er folke­bib­liotekene en videre­føring av den lib­erale offent­lighetsmod­ellen i nye klær? Lever mod­ellen videre i folke­bib­liotekene, men for­fly­t­tet fra sivil­sam­fun­net til myn­dighet­snivået? Wid­der­sheim vis­er her til nordiske forskere som Leif Emerek, Anders Ørom og Geir Ves­theim som han men­er argu­menter­er langs slike lin­jer. I så fall rep­re­sen­ter­er bib­liotekene noe Haber­mas overså.

I Alm­pub-pros­jek­tet skal vi nå beg­ynne å analy­sere data som kan si noe om hvor­dan ulike aktør­er fak­tisk definer­er bib­liotekene som offentlighetsinstitusjoner.

TEMA

B

ibliote
k

11 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen