Bibliotek som infrastruktur for offentlighet

Bidrar bibliotekene til demokratiet og en vital og bærekraftig offentlighet? Noen smakebiter fra forskningen.

I som­mer har det pågått en debatt med utgangs­punkt i en kro­nikk av to filo­sofi­pro­fes­so­rer ved Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger, der de argu­men­te­rer for at de som ikke føl­ger med i poli­tik­ken og som ikke gid­der å set­te seg inn i de spørs­må­le­ne som er oppe til debatt, har en moralsk for­plik­tel­se til å avstå fra å stemme.

De to filo­sofi­pro­fes­so­re­ne har fått mye og i all hoved­sak for­tjent pep­per for kro­nik­ken sin. Men sam­ti­dig er pep­per­bøs­sa blitt brukt ure­flek­tert. For de to pro­fes­so­re­ne peker på noe som fak­tisk er en utford­ring – en utford­ring som er tett knyt­tet til biblio­te­ke­nes rol­le som en are­na for offent­lig­het. Biblio­te­ke­nes rol­le som are­na­er for offent­lig sam­ta­le byg­ger på et deli­be­ra­tivt syn på demo­kra­ti­et i mot­set­ning til et syn på demo­kra­ti­et der valg uttryk­ker aggre­ger­te indi­vi­du­el­le pre­fe­ran­ser. Det for­ut­set­ter i sin tur akti­ve bor­ge­re som enga­sje­rer seg, enten som debat­tan­ter eller som akti­ve til­hø­re­re og lesere.

Bibliotek og offentlighet: Hva er utfordringene?

Hva sier forsk­ning om biblio­te­ke­nes rol­le i så måte? De sis­te måne­de­ne har jeg og and­re i team­et i forsk­nings­pro­sjek­tet Alm­pub brukt mye av tida på å gå igjen­nom inter­na­sjo­nal forsk­ning om biblio­tek som insti­tu­sjo­ner for offent­lig­het. Hva er utford­rin­ge­ne fors­ke­re mener biblio­te­ke­ne bør gri­pe tak i? Bidrar de fak­tisk til demo­kra­ti­et og en vital og bære­kraf­tig offentlighet?

Ber­gen Offent­li­ge Biblio­tek. Hvil­ken rol­le skal biblio­te­ket ha i offentligheten?

Fel­tet er ikke blant de størs­te områ­de­ne innen biblio­tek- og infor­ma­sjons­fa­get. Michael Wid­ders­heim som er blant dem som nå skri­ver mest om emnet, går i en artik­kel fra 2016 gjen­nom artik­ler som drøf­ter for­hol­det mel­lom folke­bi­blio­tek og offent­lig­het. Basert på et lit­te­ra­tur­søk i rele­van­te baser der han bruk­te søke­ter­me­ne «folke­bi­blio­tek» og «offent­lig sfæ­re» ana­ly­se­rer han 65 artik­ler – av dem er 16 nor­dis­ke. Det er nok ingen and­re felt av biblio­tek- og infor­ma­sjons­vi­ten­ska­pen, som jo er sterkt anglo-ame­ri­kansk domi­nert, at man vil fin­ne et så sterkt nor­disk inn­slag. Det reflek­te­rer nok det fak­tum at Jür­gen Haber­mas’ epoke­gjø­ren­de arbeid fra 1963 om den bor­ger­li­ge offent­lig­he­tens fram­vekst først ble over­satt til engelsk i 1989 – 17 år etter den førs­te nors­ke oversettelsen.

Ytringsfrihet og sensur

I lit­te­ra­tur­sø­ket vi har gjen­nom­ført i Alm­pub-pro­sjek­tet den­ne vår­en, had­de vi med fle­re ter­mer, for eksem­pel demo­kra­ti, sosi­al inklu­de­ring, demo­kra­tisk del­ta­kel­se mv. Det ga en god del fle­re treff.

Ett domi­ne­ren­de tema i lit­te­ra­tu­ren er knyt­tet til ytrings­fri­het og sen­sur. Det ser ut til å være et sær­lig vik­tig tema i de ame­ri­kans­ke bidra­ge­ne og kan til­bake­fø­res dels til den sen­tra­le plas­sen ytrings­fri­hets­spørs­mål har hatt i den ame­ri­kans­ke biblio­te­kar­t­ra­di­sjo­nen helt siden den ame­ri­kans­ke biblio­tek­for­enin­gen (ALA) i 1939 ved­tok den førs­te ver­sjo­nen av Libra­ry Bill of Rights, dels lov­giv­ning i USA der biblio­te­ke­ne for å beskyt­te barn mot vis­se typer inn­hold, må fil­tre­re Inter­net­tet om de skal mot­ta vis­se for­mer for offent­lig støt­te, og Patriot Act som ble ved­tatt etter ter­ror­an­gre­pe­ne 11. sep­tem­ber 2001.

Integrering og inkludering

Et annet sen­tralt tema foku­se­rer på biblio­te­ke­ne som are­na­er for inte­gre­ring og inklu­de­ring. I den ame­ri­kans­ke lit­te­ra­tu­ren domi­ne­rer her biblio­te­ke­ne som noder i et sys­tem der e-for­valt­ning blir sta­dig vik­ti­ge­re. Hvor­dan kan biblio­te­ke­ne gi til­gang, mot­vir­ke digi­ta­le skil­ler og frem­me bor­ger­del­ta­kel­se på digi­ta­le poli­tis­ke arenaer? 

Et helt sen­tralt navn her er Paul T. Jae­ger, pro­fes­sor ved Flo­ri­da Sta­te Uni­ver­sity, og hans sam­ar­beids­part­ne­re. Jae­ger argu­men­te­rer ellers for at folke­bi­blio­tek­fel­tet må ta inn over seg at det har en grunn­leg­gen­de poli­tisk rol­le knyt­tet til myn­dig­gjø­ring og fri­gjø­ring og at insis­te­rin­gen på dels å være en del av den offent­li­ge sfæ­re, dels å være nøy­tral og hevet over poli­tik­ken, er pro­ble­ma­tisk. Der­for etter­ly­ser han forsk­ning som stu­de­rer rela­sjo­nen mel­lom biblio­te­ke­ne og politikken.

Det er nok rik­tig å si at den euro­pe­is­ke forsk­nin­gen om biblio­tek og sosi­al inklu­de­ring er mer foku­sert på inklu­de­ring av grup­per som trues med mar­gi­na­li­se­ring, for eksem­pel inn­vand­re­re. Opp­merk­som­he­ten kan da i stør­re grad være ret­tet mot språk og språk­opp­læ­ring, øko­no­misk og sosi­al inte­gra­sjon mv. sam­men­lig­net med til­gang til IKT. Noe av grun­nen kan være at en langt høy­ere andel i Nor­den og Euro­pa har inter­nettil­gang hjem­me sam­men­lig­net med USA.

Demokratiutvikling og deltakelse

Biblio­te­ket som et sted som kan bidra til demo­krati­ut­vik­ling og del­ta­kel­se, er et tema som ser ut til å være på vei oppover.

Fle­re bidrags­yte­re er opp­tatt av at i den kom­mer­si­elt styr­te byut­vik­lin­gen som nå domi­ne­rer, okku­pe­res tid­li­ge­re offent­li­ge rom av pri­va­te inter­es­ser. «Cor­po­rate plazas and shop­ping malls are osten­sibly pub­lic spaces, yet they belong to the pri­va­te realm», skri­ver de kana­dis­ke fors­ker­ne Col­le­en Alstad og Ann Cur­ry. Vi får byrom som ska­per en illu­sjon av offent­lig­het, men der for­styr­ren­de ele­men­ter er redi­gert bort. Bort­fal­let av offent­li­ge rom der men­nes­ker med uli­ke bak­grun­ner kan møtes som sam­funns­med­lem­mer, ikke kon­su­men­ter, er øde­leg­gen­de for demo­kra­ti­et, argu­men­te­rer de.

Tjuv­hol­men — eksem­pel på kom­mer­si­elt styrt byutvikling?

Det er en tendens til at den kom­mer­si­elt styr­te byplan­leg­gin­gen utvik­ler endi­men­sjo­na­le byrom der for­styr­ren­de ele­men­ter redi­ge­res bort og der det leg­ges opp til enhet­lig­het og har­mo­ni ved at virk­som­he­ter og der­med også men­nes­ker som lig­ner hver­and­re domi­ne­rer. I Oslo er Tjuv­hol­men et eksem­pel, kan­skje også Bjør­vi­ka, med ope­ra­en, Munch­mu­se­et, Deich­mans­ke biblio­tek som sig­nal­in­sti­tu­sjo­ner omrin­get av de sto­re kon­su­lent­fir­ma­ene innen orga­ni­sa­sjon, ledel­se og IT. Der­som vi i tråd med Alstad og Cur­ry mener at biblio­te­ke­ne skal mot­vir­ke en slik utvik­ling og bidra til åpne offent­li­ge rom, hva da med å plan­leg­ge biblio­tek i byrom som ska­per en illu­sjon av offent­lig­het? Er det pro­ble­ma­tisk? Bidrar da også biblio­te­ke­ne til illu­sjons­ma­ke­ri­et og til ned­byg­ging av offent­li­ge rom med et demo­kra­tisk poten­si­al? Eller kan biblio­tek i sli­ke byrom bidra til å åpne opp og byg­ge lom­mer av offent­lig­het? Det håper vi at vi kan fin­ne noen svar på i Almpub-prosjektet.

Biblioteket i lokalsamfunnet

Våre svens­ke kol­le­ger Jonas Söder­holm og Jan Nolin fra Hög­sko­lan i Bor­ås er også opp­tatt av biblio­te­ket som sted i lokal­sam­fun­net, men fra et litt annet per­spek­tiv. I en artik­kel pub­li­sert i Libra­ry Quar­ter­ly i 2015 argu­men­te­rer de for at vi nå er inne i en tred­je fase med hen­syn til vekt på biblio­tek og lokal­sam­funns­in­volve­ring. I den førs­te fasen tid­lig i det 20. århund­re lå vek­ten på opp­lys­nings­funk­sjo­nen. Den and­re fasen fra slut­ten av 1960-tal­let og utover på 1970-tal­let foku­ser­te på gras­rotak­ti­vi­tet og kul­tu­relt demo­kra­ti påvir­ket av den tidas venstrebevegelse.

Den tred­je fasen star­tet tid­lig på 2000-tal­let, og vi står frem­de­les midt oppe i den. Der lig­ger foku­set på biblio­te­ket som et åpent sosi­alt rom, på mang­fold og på biblio­te­ket som et sted – et nav – i lokal­sam­fun­net som kan frem­me bære­kraft og sam­men­hengs­kraft. Vek­ten på det loka­le og biblio­te­ket som en lokalt for­ank­ret insti­tu­sjon styr­kes. Fra å se på biblio­te­ket som en tje­nes­te blant and­re i et nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt biblio­tek­sys­tem, blir biblio­te­ket en tje­nes­te og en virk­som­het blant and­re i et sys­tem av lokal­sam­funns­tje­nes­ter. Det lokal­sam­fun­net har behov for, blir i det­te per­spek­ti­vet sty­ren­de også for sam­lings­ut­vik­lin­gen og kan – men behø­ver ikke – lede til sam­lin­ger som avvi­ker fra den kul­tur­sfæ­re-ori­en­ter­te tra­di­sjo­nel­le sam­lings­mo­del­len. Söder­holm og Nolin bru­ker verk­tøy­sam­lin­ger som eksempel.

I teoretisk baklekse?

Noen bidrags­yte­re er opp­tatt av teo­re­tisk begreps­av­kla­ring. John Buschman som er blant dem som har skre­vet mest om biblio­tek, offent­lig­het og demo­kra­ti, kri­ti­se­rer biblio­tek­fa­get for ikke å ha fulgt med på utvik­lin­gen innen demo­krati­teori. Biblio­tek­fel­tet er ikke kom­met mye len­ger enn til Tho­mas Jef­fer­son og den ame­ri­kans­ke kon­sti­tu­sjo­nens fed­re, sier Buschman, og mener det er behov for en teo­re­tisk opp­da­te­ring om man skal utvik­le den­ne delen av folke­bi­blio­te­ke­nes rol­le og sam­funns­opp­drag. I en artik­kel i Libra­ry Quar­ter­ly fra 2016 som han har skre­vet sam­men med Dorot­hy War­ner, «On Com­mu­ni­ty, Jus­tice and Libra­ries», hev­der de at biblio­tek­fa­get ikke har reflek­tert til­strek­ke­lig over dis­se grunn­be­gre­pe­ne og hva det å leg­ge dem til grunn som sen­tra­le ver­di­er for biblio­te­ke­ne, betyr i nyli­be­ra­lis­mens tidsalder.

Man­ge biblio­te­ker er akti­ve med arran­ge­men­ter og debat­ter. Her fra Bar­nas bok­pris ved Ber­gen Offent­li­ge Bibliotek.

Den som de sis­te par åre­ne har skre­vet mest og mest dypt­gå­en­de om folke­bi­blio­te­ke­ne og offent­lig­het, er Michael Wid­ders­heim. Sam­men med den japans­ke fors­ke­ren Masano­ri Koizu­mi har han utvik­let en modell for folke­bi­blio­tek som offent­lig­hets­in­sti­tu­sjo­ner. I et ferskt arbeid fra 2016 kri­ti­se­rer Wid­ders­heim man­ge av dem som skri­ver om biblio­tek som offent­lig­hets­in­sti­tu­sjo­ner for å være slum­se­te i sin omgang med offent­lig­hets­teori. De moder­ne folke­bi­blio­te­ke­ne voks­te fram mot slut­ten av det 19. århund­re og i de førs­te ti-åre­ne av det 20. århund­re. Men da var den libe­ra­le offent­lig­hets­mo­del­len som Haber­mas beskri­ver fram­veks­ten av, i ferd med å bli okku­pert av mar­keds­ori­en­ter­te medi­er, en kom­mer­si­ell under­hold­nings­in­du­stri mv. Hvor­dan kan fram­veks­ten av den libe­ra­le offent­lig­he­ten for­kla­re biblio­te­ke­nes fram­vekst når den­ne offent­lig­he­ten var i ferd med å frag­men­te­res da biblio­te­ke­ne voks­te fram, spør Widdersheim.

Og sam­ti­dig: Den offent­li­ge sfæ­re knyt­tes van­lig­vis til sivil­sam­fun­net. Men biblio­te­ke­ne er jo knyt­tet til offent­lig for­valt­ning – til stat og kom­mu­ne. Her har man også et for­kla­rings­pro­blem, mener Widdersheim. 

Ulike modeller for offentlighet

Hans for­slag til løs­ning er todelt: Innen offent­lig­hets­teori har vi fle­re para­dig­mer. Det fin­nes ikke, slik man­ge bidrags­yte­re på fel­tet synes å gi inn­trykk av, én haber­masi­ansk modell. Sub­stan­si­el­le model­ler, som for eksem­pel den libe­ra­le offent­li­ge sfæ­re, er his­to­risk begren­set. Men det fin­nes and­re offent­lig­hets­pa­ra­dig­mer, for eksem­pel deli­be­ra­tivt demo­kra­ti og teori­en om kom­mu­ni­ka­tiv hand­ling. De har ikke den begrens­nin­gen i tid og rom som den libe­ra­le offent­lig­hets­mo­del­len har. Det kan gi ret­nin­ger for vide­re forskning.

Det and­re for­sla­get hans er knyt­tet til revi­de­ring av den sub­stan­si­el­le model­len. Repre­sen­te­rer folke­bi­blio­te­ke­ne en videre­fø­ring av den libe­ra­le offent­lig­hets­mo­del­len i nye klær? Lever model­len vide­re i folke­bi­blio­te­ke­ne, men for­flyt­tet fra sivil­sam­fun­net til myn­dig­hets­ni­vå­et? Wid­ders­heim viser her til nor­dis­ke fors­ke­re som Leif Emerek, Anders Ørom og Geir Vest­heim som han mener argu­men­te­rer langs sli­ke lin­jer. I så fall repre­sen­te­rer biblio­te­ke­ne noe Haber­mas overså.

I Alm­pub-pro­sjek­tet skal vi nå begyn­ne å ana­ly­se­re data som kan si noe om hvor­dan uli­ke aktø­rer fak­tisk defi­ne­rer biblio­te­ke­ne som offentlighetsinstitusjoner.

TEMA

B

ibliote
k

10 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen