Alternative medier

Innvandringskritiske alternative medier er svært gode til å skape brukerengasjement rundt sakene de publiserer i sosiale medier. Men klarer de å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier?

Gjen­nom det siste tiåret har man sett en rekke kon­tro­vers­er og bekym­ringer knyt­tet til såkalte ”innvan­dringskri­tiske alter­na­tive medi­er” i den skan­di­naviske offentligheten.

Slike nettmedi­er kjen­neteg­nes av at de har som hov­ed­mo­ti­vasjon å informere offent­ligheten om utfor­dringer knyt­tet til innvan­dring – særlig fra mus­limske land – som de opplever at de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene hold­er unna dag­sor­den. Videre er de svært kri­tiske til det de anser som en uans­varlig, lib­er­al innvan­dringspoli­tikk, og kri­tis­er­er jevn­lig den poli­tiske eliten for å svik­te på dette saks­fel­tet. Man kan si at disse aktørene er pop­ulis­tiske i den for­stand at de påtar seg å oppl­yse folket om den ”egentlige sannheten” om innvan­drin­gens konsekvenser. 

Slike nettmedi­er kjen­neteg­nes av at de har som hov­ed­mo­ti­vasjon å informere offent­ligheten om utfor­dringer knyt­tet til innvan­dring – særlig fra mus­limske land – som de opplever at de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene hold­er unna dagsorden.

De som stiller seg kri­tiske til fremvek­sten av alter­na­tive medi­er, fremhev­er ofte lav jour­nal­is­tisk kvalitet og at et ensidig neg­a­tivt fokus på innvan­dring kan bidra til fremmed­hat og polaris­er­ing av den offentlige sam­tal­en. Andre der­i­mot, jubler for at stem­mer og per­spek­tiv­er som sjelden passer­er de tradis­jonelle nyhetsme­di­enes port­vok­tere får slippe til på alter­na­tive plattformer.

En serie av kontroverser

I Norge har de største kon­tro­ver­sene de siste årene dreid seg om presseetikk. De to etablerte alter­na­tive aktørene, Doc­u­ment og Resett, ønsker begge å bli reg­net som redak­sjonelle nyhetsme­di­er. Etter at Doc­u­ments redak­tør ble god­tatt som medlem av Norsk Redak­tør­foren­ing (NR) i juni 2018, opp­sto det en debatt om hvilke jour­nal­is­tiske aktør­er som kan ans­es som legit­ime og ikke, samt hva det betyr for tilliten til tradis­jonelle nyhetsme­di­er at alter­na­tive aktør­er innlemmes i det presseetiske sys­temet. I nyere tid har redak­tøren i Resett, Helge Lurås, søkt om medlem­skap i NR flere ganger, men søk­naden har blitt avs­lått på bak­grunn av gjen­tat­te brudd på Vær var­som-plakat­en, blant annet tilbud om en stor penge­sum til et øns­ket inter­vjuob­jekt, samt opp­for­dring til boikott av tradis­jonelle nyhetsmedier.

Også i Dan­mark har mange av kon­tro­ver­sene han­dlet om det kri­tikere hevder er et lem­feldig forhold til presseetikk. Nes­tled­er i Dan­sk Jour­nal­ist­for­bund, Lars Werge, fikk mye opp­merk­somhet etter at han skrev et inn­legg i Poli­tiken hvor han tok til ordet for at ”Den Korte Avis er ingen avis, for­di den ikke bedriv­er jour­nal­is­tik”. I til­legg opp­sto det en stor kon­tro­vers etter at en aktivist tok til orde for annon­se­boikott av den Korte Avis via Twit­ter i 2016 på grunn av dets ide­ol­o­giske ståst­ed. Dette førte til at over 30 sel­skaper sør­get for at deres annonser ikke skulle vis­es hos Den Korte Avis. Selv omtalte redak­sjo­nen annon­se­boikot­ten som et ”uhørt angreb på ytringsfriheden”.

I Sverige, der­i­mot, har kon­tro­ver­sene i all hov­ed­sak dreid seg om de alter­na­tive medi­enes ide­ol­o­giske ståst­ed, og deres mange koblinger til Sverigedemokra­ter­na. Svenske tradis­jonelle nyhetsme­di­er har i flere omganger grans­ket de alter­na­tive medi­ene, og avs­lørt at per­son­er med verv i Sverigedemokra­ter­na har skrevet rasis­tiske kom­mentar­er i kom­men­tar­fel­tene deres, og at et daværende, høyt­stående medlem av par­ti­et sto bak oppret­telsen av domenene til flere av de største alter­na­tive aktørene. Men den desidert mest betente svenske kon­tro­ver­sen knyt­ter seg likev­el til det Dagens Nyheter i etterkant har omtalt som ”den aller mest hatske kul­tur­de­bat­ten i sven­sk offent­lighet”. Den opp­sto etter at et Nya Tider, en alter­na­tiv aktør med høyreek­streme røt­ter, i 2016 fikk innvil­get sin søk­nad om en stand på en av kul­tursveriges vik­tig­ste are­naer; den årlige ”bokmessän” i Göte­borg. Dette førte til flere måned­er med debatt om hvorvidt andre aktør­er burde boikotte messen, om ytrings­fri­het og om fascis­tiske ytringer.

Bruk av og tillit til alternative medier

Det er alt­så tydelig at disse kon­tro­ver­sielle aktørene har klart å fange offent­lighetens søkelys, og fått en viss dekn­ing i tradis­jonelle nyhetsme­di­er. Men inntil nylig har vi hatt lite kunnskap om omfang og utbre­delse av innvan­dringskri­tiske alter­na­tive nettmedi­er i de skan­di­naviske lan­dene. De siste årene har imi­dler­tid Reuters Insti­tute Dig­i­tal News Report – ver­dens største under­søkelse for mediebruk – under­søkt bruk av og tillit til alter­na­tive medier.

Den norske del­rap­porten for 2019 vis­er at bruken er lav, kun 4–7 pros­ent opp­gir ukentlig bruk av de alter­na­tive medi­ene Human Rights Ser­vice (HRS), Doc­u­ment og Resett.

I Dan­mark finnes det kun én etablert aktør – Den Korte Avis som har holdt det gående siden 2012 — som er drevet av ekteparet Ralf Pit­telkow og Karen Jes­persen. Kun 4 % av danskene opp­ga ukentlig bruk av Den Korte Avis i 2019.

Sverige skiller seg ut både med hen­syn til at det finnes flere etablerte, alter­na­tive aktør­er og ved at disse har en høyere bruk: 6–11 pros­ent opp­gir ukentlig bruk av aktør­er som Nya Tider, Samti­den, Ledar­si­dor­na, Samhäll­snytt, Fria Tider og Nyheter Idag. Likev­el er bruken beskje­den i alle land, når man sam­men­lign­er med bruk av tradis­jonelle nyhetsme­di­er. Videre vis­er rap­porten at skan­di­naver har vesentlig høyere tillit til tradis­jonelle nyhetsme­di­er enn til alter­na­tive medier.

Det har blitt hevdet at ”sjelden har så mange snakket så mye om noe som leses så lite”. Ingen grunn til bekym­ring, med andre ord. Eller?

Fak­tisk så er Face­book-bruk­erne til de alter­na­tive medi­ene mer aktive enn Face­book-bruk­erne til de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene. Dette betyr at sak­er fra alter­na­tive medi­er blir mye likt, kom­mentert og delt, noe som igjen innebær­er at disse får stor rekke­v­id­de i sosiale medier

I løpet av 2019 har imi­dler­tid flere studi­er vist at både norske og svenske innvan­dringskri­tiske alter­na­tive medi­er er svært gode til å skape bruk­eren­gas­je­ment rundt sak­ene de pub­lis­er­er på Face­book. Fak­tisk så er Face­book-bruk­erne til de alter­na­tive medi­ene mer aktive enn Face­book-bruk­erne til de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene. Dette betyr at sak­er fra alter­na­tive medi­er blir mye likt, kom­mentert og delt, noe som igjen innebær­er at disse får stor rekke­v­id­de i sosiale medi­er. Forskeren bak stu­di­ene, Anders Olaf Lars­son (2019: 14), kon­klud­er­er med at ”etablerte aktør­er ser ut til å miste fot­feste på en av de vik­tig­ste plat­tformene for nyhets­bruk og poli­tisk kommunikasjon”.

De alter­na­tive medi­ene utfor­dr­er alt­så tradis­jonelle nyhetsme­di­er på en rekke områder, og det er særlig to forhold som har blitt trukket frem i den offentlige debat­ten: 1) De utfor­dr­er vår forståelse av hva jour­nal­is­tikk er, og hvilke aktør­er som skal kunne ans­es som legit­ime jour­nal­is­tiske aktør­er,  2) videre rep­re­sen­ter­er de kon­tro­ver­sielle ide­ol­o­giske syn­spunk­ter, og mens enkelte men­er at det er vik­tig at de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene løfter disse syn­spunk­tene frem slik at de kan få mot­stand, men­er andre at de poten­sielt kan føre til fremmed­frykt og rasisme, og der­for bør ties i hjel.

Klarer alternative medier å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier?

Men hvor­dan rea­ger­er de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene på disse utfor­drin­gene? Som vi har sett er innvan­dringskri­tiske alter­na­tive medi­er gode til å set­ta agen­da og skape bruk­eren­gas­je­ment rundt sak­ene de pub­lis­er­er i sosiale medi­er. Men klar­er de å sette agen­da i tradis­jonelle nyhetsme­di­er? Og møter syn­spunk­tene deres i til­felle motstand?

Inntil nylig har vi man­glet sys­tem­a­tisk kunnskap om disse forhold­ene, men en fer­sk studie av under­teg­nede – Bound­ary work: Inter­me­dia agen­da-set­ting between right-wing alter­na­tive media and pro­fes­sion­al jour­nal­ism – under­søk­er net­topp disse forholdene.

Stu­di­en tar utgangspunkt i et ”inter­me­dia agenda-setting”-perspektiv og spør om innvan­dringskri­tiske alter­na­tive medi­er klar­er å sette agen­da i tradis­jonelle nyhetsmedier?

Mens tradis­jonell ”agenda-setting”-forskning har vært opp­tatt av i hvilken grad medi­enes agen­da påvirk­er pub­likums agen­da, er forskn­ing på inter­me­dia agen­da-set­ting opp­tatt av i hvilken grad medi­er påvirk­er hveran­dres agen­da. Man har med andre ord under­søkt hvilke nyhetsme­di­er som kan sies å være opin­ion­sledere. His­torisk har man sett at de store, nasjonale avishusene har hatt en ten­dens til å påvirke agen­daen til nyhet­spro­gram­mer på tv og radio, samt min­dre, lokale aviser.

Det stu­di­en under­søk­er mer konkret, er som føl­ger: For eksem­pel, er det slik at Aften­posten plukker opp en sak fra Doc­u­ment, og pub­lis­er­er en nyhet­sar­tikkel om samme saks­forhold på egne plat­tformer med hen­vis­ning til at sak­en opp­sto hos Document?

Innen­for faglit­ter­a­turen har en slik prak­sis blitt ansett som en valid­er­ing av at den konkrete sak­en er vik­tig og rik­tig å pub­lis­ere – alt­så at man har med vesentlige nyheter å gjøre. Men i og med at de alter­na­tive medi­ene er såpass kon­tro­ver­sielle, er stu­di­en bygget på en antakelse om at dette kan­skje ikke er til­fel­let når det gjelder de alter­na­tive medi­ene, og den tar der­for høyde for hvorvidt deknin­gen er neg­a­tiv, pos­i­tiv, bal­ansert eller nøy­tral når det gjelder de alter­na­tive medi­enes ide­ol­o­giske ståst­ed og jour­nal­is­tiske pro­dukt og virke.

Resul­tatene vis­er at det er stor forskjell på omfanget av mediedekn­ing de alter­na­tive medi­ene får i de skan­di­naviske landene.

Stu­di­en tar for seg peri­o­den 2012–2017, og inklud­er­er deknin­gen av de norske alter­na­tive medi­ene Doc­u­ment og Human Rights Ser­vice i Dag­bladet og Aften­posten, deknin­gen av de svenske alter­na­tive medi­ene Avpixlat og Fria Tider i Expressen og Dagens Nyheter, og deknin­gen av den danske alter­na­tive aktøren Den Korte Avis i Jyl­lands-Posten og Politiken.

Resul­tatene vis­er at det er stor forskjell på omfanget av mediedekn­ing de alter­na­tive medi­ene får i de skan­di­naviske lan­dene. De svenske og danske avisene frem­står som to mot­pol­er, med hen­holdsvis 493 og 122 artik­ler totalt. De norske avisene inntar en mel­lom­po­sisjon, med 263 artikler.

Ikke over­rask­ende evn­er de alter­na­tive medi­ene i liten grad å sette agen­da i tradis­jonelle nyhetsme­di­er. Men også på dette området er det bety­delige forskjeller mel­lom lan­dene. Mens de norske og danske alter­na­tive medi­ene klar­er å sette agen­da i hen­holdsvis 12 og 9 pros­ent av deknin­gen, skjer dette i kun én pros­ent av den svenske deknin­gen: I prak­sis betyr dette at det så å si aldri skjer.

Videre ser man at deknin­gen generelt – både de sak­ene hvor de alter­na­tive medi­ene kan sies å  sette agen­da, men også den resterende deknin­gen – kjen­neteg­nes av en ensidig neg­a­tiv dekn­ing i de svenske avisene. Hele 76 pros­ent av sak­ene kan karak­teris­eres som utelukkende neg­a­tive, mens ingen kan karak­teris­eres som utelukkende pos­i­tive. Videre er det få bal­anserte og nøy­trale sak­er sam­men­lignet med den danske og norske dekningen.

De norske og danske avisene teg­n­er et noe min­dre neg­a­tivt bilde av de alter­na­tive medi­ene, med hen­holdsvis 50 og 41 pros­ent utelukkende neg­a­tive sak­er. Man finner også noe udelt pos­i­tiv dekn­ing i disse lan­dene (6 og 9 pros­ent), samt langt flere nøy­trale sak­er sam­men­lignet med de svenske avisene. Dette forteller oss at de svenske tradis­jonelle nyhetsme­di­ene skiller seg ut ved å frem­stå som langt mer kri­tiske til innvan­dringskri­tiske alter­na­tive medi­er enn sine norske og danske kolleger.

Ideologiske og journalistiske avvikere

Der­som vi ser på hva som kri­tis­eres i mediedeknin­gen, stikker Sverige seg også ut som et annerledes­land: Mens de svenske avisene i all hov­ed­sak tilbyr kri­tiske per­spek­tiv­er på de alter­na­tive medi­enes ide­ol­o­giske ståst­ed, står kri­tiske per­spek­tiv­er på de alter­na­tive medi­enes jour­nal­is­tiske pro­dukt og virke i forsetet hos de danske avisene.

Dette betyr at mens de svenske jour­nal­is­tene virk­er å være mest opp­tatt av å vok­te grensene for aksept­abel offentlig debatt mot det de anser som ide­ol­o­giske avvikere, er de danske jour­nal­is­tene mest opp­tatt av å verne den jour­nal­is­tiske pro­fesjo­nens tillit og ryk­te mot aktør­er som de anser som jour­nal­is­tiske avvikere. Igjen finner man de norske avisene i en mel­lom­po­sisjon, men de lener i dette til­fel­let mest mot de svenske avisene.

Opp­sum­mert kan man si at selv om de norske og danske alter­na­tive medi­ene til en viss grad evn­er å sette agen­da i tradis­jonelle nyhetsme­di­er, så er det defin­i­tivt ikke ”tradis­jonell inter­me­dia agen­da-set­ting” forstått i faglit­ter­a­turen som en valid­er­ing av at den konkrete sak­en var vik­tig og rik­tig å pub­lis­ere. Tvert imot ser man at de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene løfter frem de alter­na­tive medi­ene som eksem­pler på avvikere  — ved at en jour­nal­ist eller en kilde kri­tis­er­er den jour­nal­is­tiske prak­sisen eller det ide­ol­o­giske ståst­edet de rep­re­sen­ter­er. Denne ten­densen gjelder også den øvrige mediedekningen.

Dette innebær­er at de alter­na­tive medi­enes fremvekst og virke defin­i­tivt ans­es å ha stor nyhetsver­di blant skan­di­naviske tradis­jonelle nyhetsme­di­er. Dette betyr at de får en bredere plat­tform hvor deres motiv­er og syn­spunk­ter spres til et større pub­likum utover de som nås via deres egne nettsider og sosiale medi­er-kon­to­er. Likev­el vis­er denne stu­di­en at den omfat­tende mediedeknin­gen defin­i­tivt ikke rep­re­sen­ter­er en ukri­tisk plat­tform for de alter­na­tive mediene.

Dette rep­re­sen­ter­er likev­el et dilem­ma som tradis­jonelle nyhetsme­di­er ofte står over­for i møte med pop­ulis­tiske aktør­er: Ofte er det slik at ”all pub­lisitet er god pub­lisitet” (Mud­de 2007). På den andre siden kan en over­dreven neg­a­tiv dekn­ing nøre opp under slike aktør­ers stadi­ge pås­tander om at medi­ene er ute etter dem, og slik sett gi dem sympati.

I lys av at de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene i de skan­di­naviske lan­dene tilsynela­tende har val­gt svært ulike tilnær­minger for hvor­dan de håndter­er utfor­drin­gen fra alter­na­tive medi­er, er det likev­el verdt å merke seg at den svenske alter­na­tive sfæren er den desidert største, med flere etablerte aktør­er og et høyere antall lesere enn hva man finner i Norge og Dan­mark. Det er dermed verdt å spørre om den svenske tilnær­min­gen egentlig er en far­bar vei.

Kilder

Lars­son, Anders O. 2019. Right-wingers on the rise online: Insights from the 2018 Swedish elec­tions. New Media &  Soci­ety. Epub ahead of print. DOI: 10.1177/1461444819887700

Mud­de, Cas. 2007. Pop­ulist rad­i­cal right par­ties in Europe. New York: Cam­bridge Uni­ver­si­ty Press.

TEMA

I

nnvandr
ingsdeb
att

7 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen