Alternative medier

Innvandringskritiske alternative medier er svært gode til å skape brukerengasjement rundt sakene de publiserer i sosiale medier. Men klarer de å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier?

Gjen­nom det sis­te tiåret har man sett en rek­ke kon­tro­ver­ser og bekym­rin­ger knyt­tet til såkal­te ”inn­vand­rings­kri­tis­ke alter­na­ti­ve medi­er” i den skan­di­na­vis­ke offent­lig­he­ten.

Sli­ke nett­me­di­er kjenne­teg­nes av at de har som hoved­mo­ti­va­sjon å infor­me­re offent­lig­he­ten om utford­rin­ger knyt­tet til inn­vand­ring – sær­lig fra mus­lims­ke land – som de opp­le­ver at de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne hol­der unna dags­or­den. Vide­re er de svært kri­tis­ke til det de anser som en uan­svar­lig, libe­ral inn­vand­rings­po­li­tikk, og kri­ti­se­rer jevn­lig den poli­tis­ke eli­ten for å svik­te på det­te saks­fel­tet. Man kan si at dis­se aktø­re­ne er popu­lis­tis­ke i den for­stand at de påtar seg å opp­ly­se fol­ket om den ”egent­li­ge sann­he­ten” om inn­vand­rin­gens kon­se­kven­ser.

Sli­ke nett­me­di­er kjenne­teg­nes av at de har som hoved­mo­ti­va­sjon å infor­me­re offent­lig­he­ten om utford­rin­ger knyt­tet til inn­vand­ring – sær­lig fra mus­lims­ke land – som de opp­le­ver at de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne hol­der unna dags­or­den.

De som stil­ler seg kri­tis­ke til frem­veks­ten av alter­na­ti­ve medi­er, frem­he­ver ofte lav jour­na­lis­tisk kva­li­tet og at et ensi­dig neg­a­tivt fokus på inn­vand­ring kan bidra til frem­med­hat og pola­ri­se­ring av den offent­li­ge sam­ta­len. And­re der­imot, jub­ler for at stem­mer og per­spek­ti­ver som sjel­den pas­se­rer de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­nes port­vok­te­re får slip­pe til på alter­na­ti­ve platt­for­mer.

En serie av kontroverser

I Nor­ge har de størs­te kon­tro­ver­se­ne de sis­te åre­ne dreid seg om presse­etikk. De to etab­ler­te alter­na­ti­ve aktø­re­ne, Docu­ment og Resett, øns­ker beg­ge å bli reg­net som redak­sjo­nel­le nyhets­me­di­er. Etter at Docu­ments redak­tør ble god­tatt som med­lem av Norsk Redak­tør­for­ening (NR) i juni 2018, opp­sto det en debatt om hvil­ke jour­na­lis­tis­ke aktø­rer som kan anses som legi­ti­me og ikke, samt hva det betyr for til­li­ten til tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er at alter­na­ti­ve aktø­rer inn­lem­mes i det presse­etis­ke sys­te­met. I nyere tid har redak­tø­ren i Resett, Hel­ge Lurås, søkt om med­lem­skap i NR fle­re gan­ger, men søk­na­den har blitt avslått på bak­grunn av gjen­tat­te brudd på Vær var­som-pla­ka­ten, blant annet til­bud om en stor penge­sum til et øns­ket inter­vju­ob­jekt, samt opp­ford­ring til boi­kott av tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er.

Også i Dan­mark har man­ge av kon­tro­ver­se­ne hand­let om det kri­ti­ke­re hev­der er et lem­fel­dig for­hold til presse­etikk. Nest­le­der i Dansk Jour­na­list­for­bund, Lars Wer­ge, fikk mye opp­merk­som­het etter at han skrev et inn­legg i Poli­ti­ken hvor han tok til ordet for at ”Den Kor­te Avis er ingen avis, for­di den ikke bedri­ver jour­na­lis­tik”. I til­legg opp­sto det en stor kon­tro­vers etter at en akti­vist tok til orde for annonse­boi­kott av den Kor­te Avis via Twit­ter i 2016 på grunn av dets ideo­lo­gis­ke stå­sted. Det­te før­te til at over 30 sel­ska­per sør­get for at deres annon­ser ikke skul­le vises hos Den Kor­te Avis. Selv omtal­te redak­sjo­nen annonse­boi­kot­ten som et ”uhørt angreb på ytrings­fri­he­den”.

I Sve­ri­ge, der­imot, har kon­tro­ver­se­ne i all hoved­sak dreid seg om de alter­na­ti­ve medie­nes ideo­lo­gis­ke stå­sted, og deres man­ge kob­lin­ger til Sve­ri­ge­de­mo­kra­ter­na. Svens­ke tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er har i fle­re omgan­ger grans­ket de alter­na­ti­ve medie­ne, og avslørt at per­soner med verv i Sve­ri­ge­de­mo­kra­ter­na har skre­vet rasis­tis­ke kom­men­ta­rer i kom­men­tar­fel­te­ne deres, og at et davæ­ren­de, høyt­stå­en­de med­lem av par­ti­et sto bak opp­ret­tel­sen av dome­ne­ne til fle­re av de størs­te alter­na­ti­ve aktø­re­ne. Men den desi­dert mest beten­te svens­ke kon­tro­ver­sen knyt­ter seg like­vel til det Dagens Nyhe­ter i etter­kant har omtalt som ”den aller mest hats­ke kul­tur­de­bat­ten i svensk offent­lig­het”. Den opp­sto etter at et Nya Tider, en alter­na­tiv aktør med høyre­eks­tre­me røt­ter, i 2016 fikk inn­vil­get sin søk­nad om en stand på en av kul­tur­sve­ri­ges vik­tigs­te are­na­er; den årli­ge ”bok­mes­sän” i Göte­borg. Det­te før­te til fle­re måne­der med debatt om hvor­vidt and­re aktø­rer bur­de boi­kot­te mes­sen, om ytrings­fri­het og om fascis­tis­ke ytrin­ger.

Bruk av og tillit til alternative medier

Det er alt­så tyde­lig at dis­se kon­tro­ver­si­el­le aktø­re­ne har klart å fan­ge offent­lig­he­tens søke­lys, og fått en viss dek­ning i tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er. Men inn­til nylig har vi hatt lite kunn­skap om omfang og utbre­del­se av inn­vand­rings­kri­tis­ke alter­na­ti­ve nett­me­di­er i de skan­di­na­vis­ke lan­de­ne. De sis­te åre­ne har imid­ler­tid Reu­ters Insti­tute Digi­tal News Report – ver­dens størs­te under­sø­kel­se for medie­bruk – under­søkt bruk av og til­lit til alter­na­ti­ve medi­er.

Den nors­ke del­rap­por­ten for 2019 viser at bru­ken er lav, kun 4–7 pro­sent opp­gir ukent­lig bruk av de alter­na­ti­ve medie­ne Human Rights Ser­vice (HRS), Docu­ment og Resett.

I Dan­mark fin­nes det kun én etab­lert aktør – Den Kor­te Avis som har holdt det gåen­de siden 2012 — som er dre­vet av ekte­pa­ret Ralf Pit­tel­kow og Karen Jes­per­sen. Kun 4 % av dans­ke­ne opp­ga ukent­lig bruk av Den Kor­te Avis i 2019.

Sve­ri­ge skil­ler seg ut både med hen­syn til at det fin­nes fle­re etab­ler­te, alter­na­ti­ve aktø­rer og ved at dis­se har en høy­ere bruk: 6–11 pro­sent opp­gir ukent­lig bruk av aktø­rer som Nya Tider, Sam­ti­den, Ledar­sidor­na, Sam­häll­s­nytt, Fria Tider og Nyhe­ter Idag. Like­vel er bru­ken beskje­den i alle land, når man sam­men­lig­ner med bruk av tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er. Vide­re viser rap­por­ten at skan­di­na­ver har vesent­lig høy­ere til­lit til tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er enn til alter­na­ti­ve medi­er.

Det har blitt hev­det at ”sjel­den har så man­ge snak­ket så mye om noe som leses så lite”. Ingen grunn til bekym­ring, med and­re ord. Eller?

Fak­tisk så er Face­bo­ok-bru­ker­ne til de alter­na­ti­ve medie­ne mer akti­ve enn Face­bo­ok-bru­ker­ne til de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne. Det­te betyr at saker fra alter­na­ti­ve medi­er blir mye likt, kom­men­tert og delt, noe som igjen inne­bæ­rer at dis­se får stor rekke­vid­de i sosia­le medi­er

I løpet av 2019 har imid­ler­tid fle­re stu­di­er vist at både nors­ke og svens­ke inn­vand­rings­kri­tis­ke alter­na­ti­ve medi­er er svært gode til å ska­pe bru­ker­en­ga­sje­ment rundt sake­ne de pub­li­se­rer på Face­bo­ok. Fak­tisk så er Face­bo­ok-bru­ker­ne til de alter­na­ti­ve medie­ne mer akti­ve enn Face­bo­ok-bru­ker­ne til de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne. Det­te betyr at saker fra alter­na­ti­ve medi­er blir mye likt, kom­men­tert og delt, noe som igjen inne­bæ­rer at dis­se får stor rekke­vid­de i sosia­le medi­er. Fors­ke­ren bak stu­die­ne, Anders Olaf Lars­son (2019: 14), kon­klu­de­rer med at ”etab­ler­te aktø­rer ser ut til å mis­te fot­fes­te på en av de vik­tigs­te platt­for­me­ne for nyhets­bruk og poli­tisk kom­mu­ni­ka­sjon”.

De alter­na­ti­ve medie­ne utford­rer alt­så tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er på en rek­ke områ­der, og det er sær­lig to for­hold som har blitt truk­ket frem i den offent­li­ge debat­ten: 1) De utford­rer vår for­stå­el­se av hva jour­na­lis­tikk er, og hvil­ke aktø­rer som skal kun­ne anses som legi­ti­me jour­na­lis­tis­ke aktø­rer,  2) vide­re repre­sen­te­rer de kon­tro­ver­si­el­le ideo­lo­gis­ke syns­punk­ter, og mens enkel­te mener at det er vik­tig at de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne løf­ter dis­se syns­punk­te­ne frem slik at de kan få mot­stand, mener and­re at de poten­si­elt kan føre til frem­med­frykt og rasis­me, og der­for bør ties i hjel.

Klarer alternative medier å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier?

Men hvor­dan rea­ge­rer de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne på dis­se utford­rin­ge­ne? Som vi har sett er inn­vand­rings­kri­tis­ke alter­na­ti­ve medi­er gode til å set­ta agen­da og ska­pe bru­ker­en­ga­sje­ment rundt sake­ne de pub­li­se­rer i sosia­le medi­er. Men kla­rer de å set­te agen­da i tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er? Og møter syns­punk­te­ne deres i til­fel­le mot­stand?

Inn­til nylig har vi mang­let sys­te­ma­tisk kunn­skap om dis­se for­hol­de­ne, men en fersk stu­die av under­teg­ne­de – Boun­da­ry work: Inter­me­dia agen­da-set­ting betwe­en right-wing alter­na­ti­ve media and pro­fes­sio­nal jour­na­lism – under­sø­ker nett­opp dis­se for­hol­de­ne.

Stu­di­en tar utgangs­punkt i et ”inter­me­dia agenda-setting”-perspektiv og spør om inn­vand­rings­kri­tis­ke alter­na­ti­ve medi­er kla­rer å set­te agen­da i tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er?

Mens tra­di­sjo­nell ”agenda-setting”-forskning har vært opp­tatt av i hvil­ken grad medie­nes agen­da påvir­ker pub­li­kums agen­da, er forsk­ning på inter­me­dia agen­da-set­ting opp­tatt av i hvil­ken grad medi­er påvir­ker hver­and­res agen­da. Man har med and­re ord under­søkt hvil­ke nyhets­me­di­er som kan sies å være opi­nions­le­de­re. His­to­risk har man sett at de sto­re, nasjo­na­le avis­hu­se­ne har hatt en tendens til å påvir­ke agen­da­en til nyhets­pro­gram­mer på tv og radio, samt mind­re, loka­le aviser.

Det stu­di­en under­sø­ker mer kon­kret, er som føl­ger: For eksem­pel, er det slik at Aften­pos­ten pluk­ker opp en sak fra Docu­ment, og pub­li­se­rer en nyhets­ar­tik­kel om sam­me saks­for­hold på egne platt­for­mer med hen­vis­ning til at saken opp­sto hos Docu­ment?

Innen­for fag­lit­te­ra­tu­ren har en slik prak­sis blitt ansett som en vali­de­ring av at den kon­kre­te saken er vik­tig og rik­tig å pub­li­se­re – alt­så at man har med vesent­li­ge nyhe­ter å gjø­re. Men i og med at de alter­na­ti­ve medie­ne er såpass kon­tro­ver­si­el­le, er stu­di­en byg­get på en anta­kel­se om at det­te kan­skje ikke er til­fel­let når det gjel­der de alter­na­ti­ve medie­ne, og den tar der­for høy­de for hvor­vidt dek­nin­gen er neg­a­tiv, posi­tiv, balan­sert eller nøy­tral når det gjel­der de alter­na­ti­ve medie­nes ideo­lo­gis­ke stå­sted og jour­na­lis­tis­ke pro­dukt og vir­ke.

Resul­ta­te­ne viser at det er stor for­skjell på omfan­get av medie­dek­ning de alter­na­ti­ve medie­ne får i de skan­di­na­vis­ke lan­de­ne.

Stu­di­en tar for seg peri­oden 2012–2017, og inklu­de­rer dek­nin­gen av de nors­ke alter­na­ti­ve medie­ne Docu­ment og Human Rights Ser­vice i Dag­bla­det og Aften­pos­ten, dek­nin­gen av de svens­ke alter­na­ti­ve medie­ne Avpix­lat og Fria Tider i Expres­sen og Dagens Nyhe­ter, og dek­nin­gen av den dans­ke alter­na­ti­ve aktø­ren Den Kor­te Avis i Jyl­lands-Pos­ten og Poli­ti­ken.

Resul­ta­te­ne viser at det er stor for­skjell på omfan­get av medie­dek­ning de alter­na­ti­ve medie­ne får i de skan­di­na­vis­ke lan­de­ne. De svens­ke og dans­ke avi­se­ne frem­står som to mot­po­ler, med hen­holds­vis 493 og 122 artik­ler totalt. De nors­ke avi­se­ne inn­tar en mel­lom­po­si­sjon, med 263 artik­ler.

Ikke over­ras­ken­de evner de alter­na­ti­ve medie­ne i liten grad å set­te agen­da i tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er. Men også på det­te områ­det er det bety­de­li­ge for­skjel­ler mel­lom lan­de­ne. Mens de nors­ke og dans­ke alter­na­ti­ve medie­ne kla­rer å set­te agen­da i hen­holds­vis 12 og 9 pro­sent av dek­nin­gen, skjer det­te i kun én pro­sent av den svens­ke dek­nin­gen: I prak­sis betyr det­te at det så å si ald­ri skjer.

Vide­re ser man at dek­nin­gen gene­relt – både de sake­ne hvor de alter­na­ti­ve medie­ne kan sies å  set­te agen­da, men også den res­te­ren­de dek­nin­gen – kjenne­teg­nes av en ensi­dig neg­a­tiv dek­ning i de svens­ke avi­se­ne. Hele 76 pro­sent av sake­ne kan karak­te­ri­se­res som ute­luk­ken­de neg­a­ti­ve, mens ingen kan karak­te­ri­se­res som ute­luk­ken­de posi­ti­ve. Vide­re er det få balan­ser­te og nøy­tra­le saker sam­men­lig­net med den dans­ke og nors­ke dek­nin­gen.

De nors­ke og dans­ke avi­se­ne teg­ner et noe mind­re neg­a­tivt bil­de av de alter­na­ti­ve medie­ne, med hen­holds­vis 50 og 41 pro­sent ute­luk­ken­de neg­a­ti­ve saker. Man fin­ner også noe udelt posi­tiv dek­ning i dis­se lan­de­ne (6 og 9 pro­sent), samt langt fle­re nøy­tra­le saker sam­men­lig­net med de svens­ke avi­se­ne. Det­te for­tel­ler oss at de svens­ke tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne skil­ler seg ut ved å frem­stå som langt mer kri­tis­ke til inn­vand­rings­kri­tis­ke alter­na­ti­ve medi­er enn sine nors­ke og dans­ke kol­le­ger.

Ideologiske og journalistiske avvikere

Der­som vi ser på hva som kri­ti­se­res i medie­dek­nin­gen, stik­ker Sve­ri­ge seg også ut som et anner­le­des­land: Mens de svens­ke avi­se­ne i all hoved­sak til­byr kri­tis­ke per­spek­ti­ver på de alter­na­ti­ve medie­nes ideo­lo­gis­ke stå­sted, står kri­tis­ke per­spek­ti­ver på de alter­na­ti­ve medie­nes jour­na­lis­tis­ke pro­dukt og vir­ke i for­se­tet hos de dans­ke avi­se­ne.

Det­te betyr at mens de svens­ke jour­na­lis­te­ne vir­ker å være mest opp­tatt av å vok­te gren­se­ne for aksep­ta­bel offent­lig debatt mot det de anser som ideo­lo­gis­ke avvi­ke­re, er de dans­ke jour­na­lis­te­ne mest opp­tatt av å ver­ne den jour­na­lis­tis­ke pro­fe­sjo­nens til­lit og ryk­te mot aktø­rer som de anser som jour­na­lis­tis­ke avvi­ke­re. Igjen fin­ner man de nors­ke avi­se­ne i en mel­lom­po­si­sjon, men de lener i det­te til­fel­let mest mot de svens­ke avi­se­ne.

Opp­sum­mert kan man si at selv om de nors­ke og dans­ke alter­na­ti­ve medie­ne til en viss grad evner å set­te agen­da i tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er, så er det defi­ni­tivt ikke ”tra­di­sjo­nell inter­me­dia agen­da-set­ting” for­stått i fag­lit­te­ra­tu­ren som en vali­de­ring av at den kon­kre­te saken var vik­tig og rik­tig å pub­li­se­re. Tvert imot ser man at de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne løf­ter frem de alter­na­ti­ve medie­ne som eksemp­ler på avvi­ke­re  — ved at en jour­na­list eller en kil­de kri­ti­se­rer den jour­na­lis­tis­ke prak­si­sen eller det ideo­lo­gis­ke stå­ste­det de repre­sen­te­rer. Den­ne tenden­sen gjel­der også den øvri­ge medie­dek­nin­gen.

Det­te inne­bæ­rer at de alter­na­ti­ve medie­nes frem­vekst og vir­ke defi­ni­tivt anses å ha stor nyhets­ver­di blant skan­di­na­vis­ke tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er. Det­te betyr at de får en bre­de­re platt­form hvor deres moti­ver og syns­punk­ter spres til et stør­re pub­li­kum utover de som nås via deres egne nett­si­der og sosia­le medi­er-kon­to­er. Like­vel viser den­ne stu­di­en at den omfat­ten­de medie­dek­nin­gen defi­ni­tivt ikke repre­sen­te­rer en ukri­tisk platt­form for de alter­na­ti­ve medie­ne.

Det­te repre­sen­te­rer like­vel et dilem­ma som tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er ofte står over­for i møte med popu­lis­tis­ke aktø­rer: Ofte er det slik at ”all pub­li­si­tet er god pub­li­si­tet” (Mud­de 2007). På den and­re siden kan en over­dre­ven neg­a­tiv dek­ning nøre opp under sli­ke aktø­rers sta­di­ge påstan­der om at medie­ne er ute etter dem, og slik sett gi dem sym­pa­ti.

I lys av at de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne i de skan­di­na­vis­ke lan­de­ne til­syne­la­ten­de har valgt svært uli­ke til­nær­min­ger for hvor­dan de hånd­te­rer utford­rin­gen fra alter­na­ti­ve medi­er, er det like­vel verdt å mer­ke seg at den svens­ke alter­na­ti­ve sfæ­ren er den desi­dert størs­te, med fle­re etab­ler­te aktø­rer og et høy­ere antall lese­re enn hva man fin­ner i Nor­ge og Dan­mark. Det er der­med verdt å spør­re om den svens­ke til­nær­min­gen egent­lig er en far­bar vei.

Kilder

Lars­son, Anders O. 2019. Right-win­gers on the rise online: Insights from the 2018 Swedish elections. New Media &  Socie­ty. Epub ahead of print. DOI: 10.1177/1461444819887700

Mud­de, Cas. 2007. Popu­list radi­cal right par­ties in Euro­pe. New York: Cam­brid­ge Uni­ver­sity Press.

TEMA

I

nnvandr
ingsdeb
att

6 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen