Erlend Lavik slår et slag for formidlingen

Med The Wire som forsøkskanin gir en ny og voksende sjanger uante muligheter innenfor den digitale filmkritikken.

Tidlig en ons­dagsmor­gen sit­ter Erlend Lavik (38) på kon­toret sitt i femte etas­je og job­ber. På døren til kon­toret hans står han oppført som førstea­manu­en­sis, men i 2010 fikk han en ny still­ing som post­dok­tor på Uni­ver­sitetet i Bergen. Lavik trives godt som post­dok­tor da han nå er ansatt 100 pros­ent i en forsker­still­ing, etter­som han får viet seg full­s­tendig til forskn­ing. Hans hov­e­dopp­gave som post­dok­tor er et pros­jekt om opphavs­rett. Dette opp­tar ikke all hans tid, da han har flere artik­ler om The Wire bak seg. Da inter­vjuet ble gjort er han i slut­tfasen med et video-essay om stilis­tiske virkemi­dler i The Wire. Dette pros­jek­tet er basert på en for­mal­analyse han har gjort om krim­se­rien, og vil bli viet mesteparten av plassen i inter­vjuet. I fjor vin­ter pre­sen­terte han analy­sen for mas­ter­stu­den­ter på en fore­lesning om filmanalyse.

Videoes­sayet (over) er på nåværende tid­spunkt blitt sett av over 67000 men­nesker på Laviks egen Vimeo-konto.

En studie av stilistiske virkemidler i The Wire

Foto: Hanne Cecilie Sætre

Foto: Hanne Cecilie Sætre

I arbei­det med for­mal­analy­sen av The Wire har Erlend Lavik måtte lære seg videoredigering:

– For­mal­analy­sen er i prak­sis fer­dig, og jeg har job­bet med den av og på de siste to årene. Det var ikke mitt hov­ed­pros­jekt, men føltes mer som en hob­by. I til­legg har jeg skrevet en del om The Wire i løpet av min kar­riere, men har aldri fokusert på stilen eller det visuelle. Sam­tidig job­bet jeg med audio­vi­suell filmkri­tikk, og sat­te meg blant annet inn i hvor­dan man hen­tet ut filmk­lipp. Det var da jeg beg­y­nte å leke litt med tanken på å gjøre et video-essay, og det var en av hov­ed­grunnene til at jeg ville gjøre en slik for­mal­analyse, forteller Lavik.

Kan du kort og enkelt fork­lare hva en for­mal­analyse går ut på?

– Selve analy­sen er et forsøk på å si hvor­dan en film, eller i dette til­fel­let en tv-serie, er satt sam­men. Alt­så hvilke virkemi­dler og kon­ven­sjon­er film­skaperen bruk­er for å fortelle sin his­to­rie. For­mal­analy­sen er hov­ed­sake­lig deskrip­tiv (beskrivende), frem­for nor­ma­tiv (eval­uerende) som andre tek­st­an­a­lytiske tradis­jon­er gjerne er. Det jeg har sett mest på er bildekom­po­sisjon, klip­ping, bruk av kam­era og kam­er­aføring. En for­mal­analyse er ikke så opp­tatt av selve han­dlin­gen, ei heller forhold­et mel­lom stil og tema. Likev­el kan slike analyser fort bli litt for kliniske eller nærsynte, for­di de bare fokuser­er på stilen og ikke tar særlig hen­syn til han­dlin­gen, fork­lar­er Lavik engasjert.

Video-essay 101

Foto: Hanne Cecilie Sætre.

Foto: Hanne Cecilie Sætre.

Sam­tidig som han gjorde fer­dig sin for­mal­analyse, job­bet Lavik med video-essayet sitt. Disse to pros­jek­tene har han gjort på siden av sitt arbeid på uni­ver­sitetet. Han hadde lenge øns­ket å gjøre forskn­ing som favnet om hans egne inter­ess­er. The Wire er en serie som han har stor kjennskap til, og har sett opp­til flere ganger. Der­for var det veldig nærliggende å bruke denne serien som råma­te­ri­ale. Video-essayet er i likhet med for­mal­analy­sen nesten helt ferdig.

– Det er bare «voiceover» (forteller­stemme) som gjen­står, noe jeg også tenker å gjøre selv; jeg må bare finne ut av det rent tekniske. Slik det står nå så er både manus og selve videoen fer­dig. Hvis jeg finner ut at jeg må endre i manuset må jeg også gå inn og endre på filmk­lip­pens lengde for å få det til å stemme, utdyper Lavik.

Kan du kort fork­lare hva et video-essay vil si?

– Jeg vil ikke påstå at jeg selv sit­ter på en defin­isjon, men kan iall­fall si at det er en rel­a­tiv ny og vok­sende sjanger på Inter­nett. Det er en audio­vi­suell tekst der man hen­ter ut bilder og lyd fra filmer eller tv-serier, og bruk­er det som råstoff i en type filmkri­tikk. Et stort for­trinn for video-essayet er at det gjør filmkri­tikken mer lik lit­ter­aturkri­tikken. På den måten at kri­tikkeren kan sitere fra tek­sten som en leg­ger under lupen. Mitt håp, og poten­sialet når jeg lager et slikt video-essay, er at den vil gjøre filmkri­tikken mer nyansert. For eksem­pel at man ville kunne si noe innsik­t­fullt om de estetiske virkemi­d­lene til fil­men når en kan holde opp brud­dstykkene av tek­sten som en felles refer­anser­amme for leseren og kri­tik­eren. Ist­e­den­for at kri­tik­eren bare beskriv­er, kan nå også seeren inspis­ere pås­tandene og obser­vasjonene som kri­tik­eren kom­mer med sam­tidig som han ser på video-essayet, poengter­er Lavik.

Hva har vært den største utfor­drin­gen i å utføre et slikt video-essay?

– Jeg har ingen prak­tisk erfar­ing fra før og måtte lære meg å lage video-essay fra grun­nen av. I den anled­ning kjøpte jeg et pro­gram som het­er Final Cut 10. Det er ikke noe pro­fesjonelt redi­ger­ingsverk­tøy, men avansert nok til at det var en utfor­dring å sette seg inn det. Med andre ord har det vært mye prøv­ing og feil­ing, forteller Lavik. Men Lavik sit­ter ikke stille lenge, og forteller at han har et nytt video-essay om The Wire på gang. Han har et utkast til manus og filmk­lipp klart, men er usikker på når han får job­bet inten­sivt og sam­men­hen­gende med det.

– Dette video-essayet skal han­dle om karak­terteg­nin­gene i serien. Forhold­et mel­lom indi­vider i serien og hvor­dan de blir beskrevet som enkelt­men­nesker. Jeg skal også ta for meg insti­tusjonene, der indiv­i­dene er tannhjul i et stort mask­ineri. Dette vil nok bli mitt neste pros­jekt om The Wire, men det kan være noe annet som dukker opp i mel­lomti­den. Likev­el er jeg kom­met et stykke på vei, og har som sagt en god ide om hvor­dan det skal være, sier Lavik.

Vil det basere seg på tidligere forskn­ing av The Wire?

– Begge video-essay-pros­jek­tene baser­er seg på tidligere forskn­ing som ble til overs. Det var ting jeg trodde skulle passe inn, men jeg så at jeg måtte spisse inn artik­lene og da falt de uten­for. Til tider har man litt mye stoff og da må man gjøre en del valg. Enten kunne jeg skrevet en ny artikkel, eller bruke det på en annen måte. Hvis ikke hadde jeg lagt det i en skuff og glemt det helt, sier Lavik.

Ny formidlingskanal i akademia

Foto: Hanne Cecilie Sætre

Foto: Hanne Cecilie Sætre

Hvor­for har du val­gt video-essay for å formi­dle forsknin­gen din om The Wire?

– Det er for­di jeg har troen på at det lig­ger et erk­jen­nelsesmes­sig poten­siale i den formidlingsmåten, spe­sielt siden du har til­gang til visuelle sitat. Dessuten er jeg veldig inter­essert i filmkri­tikk i skreven form, og på Inter­nett. Dette er noe jeg også har skrevet om. Men for å få et bedre grep om det så er det også vik­tig å kom­binere teo­retiske utleg­n­ingn­er med prak­tisk erfar­ing. Ved å jobbe med en type dig­i­tal filmkri­tikk har jeg forsøkt å gi meg selv første­hånd­skjennskap om da eksem­pelvis video-essay, fork­lar­er Lavik.

Kan du også si noe om hvor­dan arbei­det med video-essayet har vært i hen­hold til van­lig forskning/formidling?

– Sånn som jeg tenker det, er det ikke noen drastisk forskjell. Den mest merk­bare forskjellen fra van­lig forskn­ing er vel at det i liten grad finnes akademiske pub­lis­er­ingskanaler, og at det dermed er uklart om aktiviteten gir noe uttelling i tellekantsys­temet. Men det veies etter min mening opp av at det er mor­somt å holde på med. Ellers opp­fat­ter jeg det som tradis­jonell forskning/formidling som bare tar i bruk andre virkemidler.

Synes du forskere generelt er flinke til å formi­dle arbei­dene sine utover det å pub­lis­ere akademiske tek­ster? Kan video-essay være noe flere forskere burde gjort?

– Det er vanske­lig å felle en dom over forskere generelt, for folk er så forskjel­lige. Det er mange som er flinke til å skrive kro­nikker og stille opp i media, men det er også mange som ikke er det. Video-essay er veldig tid­krevende, og det er forståelig at forskere i en trav­el hverdag ikke vil pri­or­itere det. Forhold­et i dagens akademia gjør det heller ikke let­tere, da det er et stort fokus på å pub­lis­ere mest mulig. Da er ikke det mest naturlige for forskere å eksper­i­mentere med pub­likasjon­er. Likev­el synes jeg at video-essay innen­for medieviten­skap vil være en ypperlig måte å formi­dle forsknin­gen på. Den trenger ikke nød­vendigvis være en mer folke­lig ver­sjon av den tyn­gre akademiske forsknin­gen. Ist­e­den­for kan den være et helt selvs­tendig bidrag, sier Lavik, og utdyper:

– Selve uttrykks­for­men i video-essay har til­gang til et visuelt mate­ri­ale, og det kan brukes til å fremheve andre aspekt ved film eller tv-serier som blir mulig å behan­dle på en akademisk og ana­lytisk måte. Å snakke om bildekom­po­sisjon, klip­ping og kam­er­aføring er tungvint å forholde seg til i en skreven tekst. Det blir for mange beskriv­elser, og du over­later veldig mye til leserens visuelle hukommelse.

Kan du til slutt fortelle litt om pros­jek­ter du dri­ver på med for tiden?

– Ideen om å skrive om The Wire sprang ut fra en inter­esse om å skrive om noe som jeg synes det er gøy å skrive om. Sam­tidig dri­ver jeg på med et bokpros­jekt om The Wire; det baser­er seg på tidligere arbeid om serien. Boken vil ikke benytte et tungt akademisk språk, men vil være mer let­tlest; alt­så mer folke­lig. Men det jeg er ansatt for å jobbe med er et nytt opphavs­rettspros­jekt, som er et samar­beid mel­lom insti­tut­tet i Bergen og juss­miljøet i Ams­ter­dam og Cam­bridge. Det er et forskn­ing­spros­jekt som er finan­siert av ulike europeiske forskn­ingsråd innen­for et EU-pro­gram kalt HERA. Egentlig er det et human­is­tisk pros­jekt, selv om det har en juridisk pro­fil. I korte trekk han­dler det om hvorvidt human­viten­skapelige teori­er om for­fat­ter­skap, orig­i­nalitet, kreativitet og verk kan ha en nyt­tever­di innen­for forsknin­gen om opphavs­rett i jussen. I bunn og grunn for­di det er en del begrep som er felles for juss, opphavs­retts­forskn­ing og human­is­tisk forskn­ing, avs­lut­ter Lavik.

Om Erlend Lavik:

TEMA

F

orsknin
g

29 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen