Schibsted-avisene: Mer nærsynte, men ingen ensretting

Schibsteds regionaviser satser mer på lokalt stoff og mindre regionalt og nasjonalt, viser innholdsanalyse. Felles eierskap har ikke gjort avisene likere hverandre.

Da de fire region­avisene Aften­posten, Bergens Tidende, Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen gikk sam­men og dan­net Media Norge i 2007, var det ifølge dem selv for å sikre kvalitet­sjour­nal­is­tikken. Med en usikker økonomisk fremtid i vente var det også tryg­gere å stå sam­men enn å risikere kol­laps alene (se Fos­se 2009). Schib­st­ed har vært gjen­nom flere run­der med kutt siden sam­menslåin­gen, sist høsten 2012, og det står flere kutt på trap­pene i 2014. Ten­densen er flere “dig­i­tale hoder” i redak­sjonene og økt samar­beid om innhold. Det har vært flere som har uttrykt bekym­ring for hvor­dan Media Norge (siden 2012 Schib­st­ed Norge) ville påvirke jour­nal­is­tikken, medie­mang­fold­et, avisenes ege­nart og regionale identitet.

Fevennens forside 30. januar 2013.

Feven­nens for­side 30. jan­u­ar 2013.

Ved Uni­ver­sitetet i Bergen har en forsker­gruppe de de siste fire årene job­bet med pros­jek­tet Jour­nal­is­tiske nyori­en­teringer, finan­siert av Norges forskn­ingsråd. Som del av denne pros­jek­t­grup­pen har jeg under­søkt innhold­et i Schib­st­eds region­avis­er, og har sam­let data fra Aften­posten, Bergens Tidende, Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen fra en uke i juni 2012 og en uke i jan­u­ar 2013 (se metodebeskriv­else ned­er­st i artikke­len). Pros­jek­tet sam­men­lign­er innhold­et på nett og papir i de fire avisene. Jeg har også under­søkt avisenes lokale og regionale pro­fil, og sett på i hvilken grad innhold­et over­lap­per mel­lom avisene.

Analy­sen vis­er at det foregår lite stof­futvek­sling mel­lom avisene, at net­tut­gavene bidrar til å forsterke avisenes innhold­spro­fil­er og at det er en økende fokus på lokalstoff i alle redak­sjonene med unntak av Aften­posten, som befinner seg i en særstill­ing med tanke på avisens nasjonale dis­tribusjon. En reduser­ing i avisenes region­al­fokus gir imi­dler­tid grunn til bekym­ring for det jour­nal­is­tiske mang­fold­et i mediere­gionene i Sør-Norge.

Avisene blir ikke likere hverandre

Pros­jek­tet har i hov­ed­sak tre hov­ed­funn. For det første vis­er analy­sen at det i liten grad er over­lapp mel­lom avisene. På papir del­er de fire avisene så lite som tre pros­ent eller min­dre av sak­ene (Aften­posten og Aften­bladet en pros­ent hver, Fædrelandsven­nen to pros­ent og Bergens Tidende tre pros­ent). På nett lig­ger graden av over­lapp noe høyere, men er fremde­les lav, i under­kant av 13 pros­ent i 2013. På Aften­postens net­tut­gave er seks pros­ent av sak­ene hen­tet fra en av de andre tre avisene, på bt.no er 13 pros­ent av sak­ene repub­lis­er­ing av felles redak­sjonelt stoff, på Sta­vanger Aften­blad er 10 pros­ent av net­tinnhold­et slikt fel­lesstoff, mens Fædrelandsven­nen også har seks prosent.

På papir er dette fel­lesstof­fet for det meste forbruker‑, reise- og fritidsstoff, sport og kul­turstoff, samt noe poli­tikk og økono­mi. Alt i alt er det ikke snakk om mer enn 35 av 2138 papir­sak­er som utgjør direk­te over­lap­pende, repub­lis­ert fel­lesstoff i Schib­st­eds region­avis­er siste uken i jan­u­ar 2013.

Oppslag i Bergens Tidende 28. januar 2013.

Opp­slag i Bergens Tidende 28. jan­u­ar 2013.

Tal­let er noe høyere på nett, hvor 140 av totalt 1694 sak­er utgjør en over­lapp, igjen for det meste fritids- og for­bruk­er­stoff, sport og kul­tur­sak­er. Aften­posten er tilby­deren av nærmere halv­parten av papir­sak­ene som over­lap­per mel­lom to eller flere av Schib­st­ed-avisene i denne peri­o­den. Bergens Tidende er den største mot­tak­eren av slike saker.

Aften­posten er den største pro­dusen­ten av fel­lessak­er også på nett, mens også sak­er fra Adresseav­isens sport­sredak­sjon brukes på alle fire net­tut­gavene (datainnsam­ling ble fore­tatt delvis med inn­førin­gen av redak­sjonene Riks og 100% Sport).

Alt i alt er dette snakk om lave tall. Ikke minst er det snakk om svært liten grad av stof­futvek­sling i avisenes papirut­gaver. Denne utvek­slingsrat­en er der­for antake­lig mest et vitne om en videre­føring av innhold­sav­taler inngått mel­lom disse region­avisene lenge før oppret­telsen av Media Norge. Media Norge/Schibsted Norge har alt­så foreløpig ikke ført til at disse avisene får likere eller mer over­lap­pende innhold.

Avisene blir mer lokale

Analy­sens andre hov­ed­funn er at ande­len lokalny­heter er rel­a­tivt høy og økende (her må det nevnes at Aften­posten står i en særstill­ing i dette mate­ri­alet. På grunn av avisens nasjonale still­ing ventes det heller ikke at lokaldeknin­gen er like høy som de andre avisene. Loka­lut­gaven er talt med.) Det er også mer lokalny­heter på nett enn på papir.

Alle avisene hadde en økn­ing i lokalstoff (nyheter fra byområ­dene Oslo, Bergen, Sta­vanger og Kris­tiansand) i papirut­gaven fra juni 2012 til jan­u­ar 2013. Størst økn­ing finner vi i Sta­vanger Aften­blad, som øker ande­len nyheter fra Sta­vanger­re­gio­nen fra 27 pros­ent i 2012 til 34 pros­ent i 2013, og Fædrelandsven­nen som øker fokuset på Kris­tiansand by fra 33 pros­ent i 2012 til 40 pros­ent i 2013. Aften­posten, i en særstill­ing, har ingen økn­ing i lokalfokuset på nett fra 2012 til 2013, men en økn­ing på papir i samme peri­ode. Den største øknin­gen finner vi i Fædrelandsven­nens net­tut­gave, hvor Kris­tiansand-deknin­gen øker fra 28 pros­ent i 2012 til 51 pros­ent i 2013.

Data­ma­te­ri­ale
Last ned dataene som lig­ger til grunn for grafikken (xls-for­mat).

Fokuset på lokalstoff får også en forsterkn­ing på nett. Dette gjelder for alle avisene bort­sett fra Aften­posten. Bergens Tidende har i 2013 den største dif­fer­ansen i lokalfokus mel­lom nett og papir av alle de fire avisene, med en økn­ing i lokaldeknin­gen fra 27 pros­ent i papirut­gaven til 40 pros­ent i net­tut­gaven. Sta­vanger Aften­blad fort­set­ter også sin forsterkn­ing av lokal­pro­filen på nett. I 2013 har Aften­bladet 34 pros­ent stoff fra Sta­vangerom­rådet, mens aftenbladet.no har 40 pros­ent. Fædrelandsven­nen hadde i 2012 større fokus på hen­delser i Kris­tiansand på papir enn på nett, men i 2013 har denne ten­densen skiftet. Feven­nen hadde da den høyeste ande­len lokalstoff på begge plat­tformer av de fire Schib­st­ed-avisene. Øknin­gen i lokalstof­fet i BT, Aften­bladet og Feven­nen ser primært ut til å gå på bekost­ning av sak­er med et nasjon­alt fokus.

Mens lokalstoff er nyheter som omhan­dler byen hvor avisen kom­mer ut, er region­al­stoff nyheter fra avisenes dekn­ing­som­råde utover byk­jer­nen. Alt i alt har avisene lite eller mod­er­ate mengder region­al­stoff. Aften­posten har mest nasjon­alt og uten­riksstoff av alle de fire avisene, og kun to pros­ent av avis­stof­fet er regionale nyheter (både i 2012 og 2013), mens dette øker noe på nett. Bergens Tidende har økt sitt region­al­stoff noe på papir, mens fokuset har gått ned på nett. Sta­vanger Aften­blad har redusert sin region­aldekn­ing i papirut­gaven, mens regio­nen har en økn­ing på nett i 2013. Fædrelandsven­nen har pros­entmes­sig mest region­al­stoff av alle avisene på begge plat­tformer, men her er ten­densen synk­ende. Feven­nen har allikev­el størst forsterkn­ing av alle avisene i region­al­fokus fra papir til nett, både i 2012 og 2013.

Ten­densen i Aften­posten, Aften­bladet og Fædrelandsven­nen er alt­så at avisenes dekn­ing av regionene uten­for byk­jer­nen er synk­ende på papir og økende på nett, med unntak av fvn.no. Tren­den er der­i­mot mot­satt i Bergens Tidende, hvor region­aldeknin­gen øker på papir og synker på nett. I BTs til­felle kan dette ha noe å gjøre med at datainnsam­lin­gen for juni 2013 sam­men­falt med Ekstrem­sportveko på Voss, og at begiven­heten hadde mange ulykker dette året.

Alle avisene har uansett en forsterkn­ing i region­fokuset fra papirut­gaven til net­tut­gaven i 2013. Denne øknin­gen utgjør for det meste trafikk, ulykker og vær­sak­er, sak­er som omhan­dler infra­struk­tur og nær­miljøet. Stoff som omhan­dler vær og trafikk er typisk både for jan­u­ar og juni måned, men dette er også bil­lig og lett tilgjen­gelig mate­ri­ale som vit­ner om hvor­dan net­tets pub­lis­er­ing­shastighet skiller seg fra papirmediet.

Oppslag i Stavanger Aftenblad 25. januar 2013.

Opp­slag i Sta­vanger Aften­blad 25. jan­u­ar 2013.

De tre største avisenes rel­a­tivt lave andel region­al­stoff vis­er at Aften­posten, BT og Aften­bladet har et klart by-nært fokus. Det kan være en indikasjon på hvor­dan kom­bi­nasjo­nen økt pro­duk­sjon­s­press, lavere antall jour­nal­is­ter og et fokus på rask dig­i­tal pub­lis­er­ing krym­per avisenes dekn­ingsra­dius og fly­t­ter det jour­nal­is­tiske fokuset nærmere avisenes redaksjonslokaler.

Sam­tidig er avisenes lokale fokus et tegn på at avisene ønsker å være rel­e­vant for lokale lesere. Dette gjen­speiles også i den høye ande­len av hverdagsnært stoff som vi finner i de tre min­ste avisene (alt­så BT, Aften­bladet og Feven­nen) – sak­er om tren­ing, fritid, mat og vin, trafikk, vær, fam­i­lieliv, lokal infra­struk­tur, for­bruk­er- og reis­esak­er som vit­ner om avisenes vil­je til å for­bli rel­e­vante for lokale leseres daglige liv. Aften­postens klare pri­or­i­ter­ing av poli­tikk, kul­tur og uten­riksstoff er i så måte tal­ende for avisens posisjon som hov­ed­stad­savis med tabloid konkur­ranse og nasjon­al distribusjon.

Profilen tydeligere på nett

Det tred­je hov­ed­fun­net i analy­sen er at alle avisene har en ten­dens til å forsterke papir­pro­filen gjen­nom net­tut­gaven. Man kan alt­så si at den dig­i­tale strate­gien er forankret i avisenes ege­nart og iden­titet slik den er etablert gjen­nom mange år med papir-pub­lis­er­ing. Aften­posten forsterk­er sitt fokus på uten­riksstoff (fra 26 pros­ent på papir til 33 pros­ent på nett i 2013), Bergens Tidende øker fokuset på sosiale sam­funnsspørsmål som lev­ekår, helse, arbeid og utdan­ning (fra 10 pros­ent på papir til 15 pros­ent på nett), Sta­vanger Aften­blad øker sitt fokus på økono­mi, ener­gi og næringsliv (fra 10 pros­ent på papir til 17 pros­ent på nett), mens Fædrelandsven­nen, som vist, øker lokalfokuset. Så selv om papirut­gaven ser ut til fremde­les å utgjøre redak­sjonenes hov­ed­pro­dukt, blir net­tet vik­tigere og vik­tigere når det gjelder å kom­mu­nis­ere avishusets pro­fil og holde på abon­nen­tene, kan­skje særlig i over­gan­gen til betalt tilgang.

Nett­inn­hol­det er med på å ved­li­ke­holde og til dels for­sterke avi­se­nes profil

Man kan med andre ord si at graden av ulikhet mel­lom nett- og papirut­gave til en viss grad reflek­ter­er avisenes økonomiske styrke. Aften­posten og Bergens Tidende har større redak­sjon­er og flere abon­nen­ter enn Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen, og kan der­for i større grad dif­fer­en­siere mel­lom de to utgavene enn de to min­dre avisene. I 2013 var graden av innholdsover­lapp mel­lom nett og papir størst i Fædrelandsven­nen, hvor 39 pros­ent av nettsak­ene også var pub­lis­ert i papirut­gaven. Det vil si at 61 pros­ent av sak­ene i Fædrelandsven­nens papirut­gave var eksklu­sivt papir­ma­te­ri­ale. Dette er tal­ende for avisens dig­i­tal­strate­gi, etter­som Fædrelandsven­nen var den eneste avisen som hadde inn­ført betal­ingsmur da denne analy­sen ble gjen­nom­ført. Sta­vanger Aften­blad hadde 32 pros­ent over­lapp mel­lom nett og papir i 2013, mens Bergens Tidende hadde 19 pros­ent og Aften­posten 20 pros­ent. Det var med andre ord større forskjell på nett og papir i Bergens Tidende og i Aften­posten enn i de to andre avisene. Hvorvidt betal­ingsmurstrate­gien vil ha en forsterk­ende effekt på graden av over­lapp mel­lom nett og papir også for de tre andre avisene, gjen­står å se.

Tilbaketrekning til byene kan bli demokratisk problem

Alt i alt vis­er funnene fra analy­sen at det så langt er lite tegn til at de fire avisene i Media Norge-dan­nelsen blir likere hveran­dre. Selv om felles eier­skap har ført til at avisene ser likere ut, både på nett og papir, tyder ikke funnene i denne analy­sen på at Schib­st­eds fire region­avis­er er i ferd med å miste sin ege­nart. Snarere tvert imot, tyder innhold­s­analy­sen på at net­tinnhold­et er med på å ved­like­holde og til dels forsterke avisenes pro­fil, ege­nart og lokale markedsposisjon.

Områ­dene uten­for bykjer­nen risi­ke­rer å miste opp­merk­som­he­ten fra regionavisene

Det er allikev­el funn i denne analy­sen som gir grunnlag for en viss bekym­ring. Avisenes ressurssi­tu­asjon – med stadi­ge kutt i beman­nin­gen og en over­gang til dig­i­tal kom­petanse, kom­bin­ert med net­tets ege­nart og den dig­i­tale pro­duk­sjon­s­modus, ser ut til å være med på å snevre inn avisenes dekn­ingsra­dius. Når jour­nal­is­tene skal pro­dusere flere og flere sak­er, og dessuten få disse ut raskt, tilsi­er det at mer av arbei­det gjøres i eller nær redak­sjon­sloka­lene, og at det er min­dre ressurs­er igjen til dekn­ing av regionene. Dette gjen­speiles i øknin­gen av lokalstoff i alle avisene utenom Aften­posten. Det gjen­speiles også i BTs, Aften­bladets og Feven­nens region­stoff, som i hov­ed­sak utgjøres av vær- og trafikksaker.

Når region­avisene skifter sitt fokus fra poli­tiske og sosiale spørsmål som angår avisenes utvid­ede dekn­ing­som­råder (selv om dette stof­fet selvsagt også er å finne), til et fokus på vær, trafikk og ulykker, kan dette tyde på at områ­dene uten­for byk­jer­nen risik­er­er å miste opp­merk­somheten fra region­avisene som skal rep­re­sen­tere dem. Når de store region­avisene ikke dekker kom­munene i omliggende strøk i tilstrekke­lig grad, kan det opp­stå et demokratisk vaku­um der jour­nal­is­tiske ressurs­er ikke benyttes til å holde kri­tisk opp­syn med lokale styrings­mak­ter. Det blir der­for desto vik­tigere å være opp­merk­som på den rollen lokalavisene i øst‑, sør- og vest­lands­fylkene spiller i å informere lokale innbyg­gere, tilret­te­legge for lokal poli­tisk debatt og i å granske den lokalpoli­tiske makten.

Kilder

Fos­se, Camil­la (2009): “Media Norge-fusjo­nen og de jour­nal­is­tiske argu­menter”, i Eide, Mar­tin (red.) Jour­nal­is­tiske nyori­en­teringer, Oslo: Scan­di­na­vian Aca­d­e­m­ic Press, s. 155–169.

Metode

Den kvan­ti­ta­tive innhold­s­analy­sen sam­men­lign­er nett- og papirinnhold i Aften­posten, Bergens Tidende, Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen – en uke fra 2012 (23.–29. juni) og en uke fra 2013 (25.–31. jan­u­ar) (n=7419). Søndager er ute­latt fra analy­sen da kun to av avisene har søndagsutgaver.

Analy­seen­hetene er artik­ler slik de er pub­lis­ert i papirut­gaven og for­sidesak­er slik de er pub­lis­ert i net­tut­gaven. (Enheter er målt frem­for spal­te­cen­time­ter, og notis­er og artik­ler likt tel­lende. Dette kan gi noen skjeve utslag med tanke på hvor­dan analy­sen reflek­ter­er redak­sjonell innsats, men analy­sen er designet for å under­søke hva slags inntrykk leserne får av avisenes innhold, og må der­for ta høyde for tradis­jonelle avislesingsvaner.)

Papi­rar­tik­lene er innsam­let på papir­for­mat eller gjen­nom avisenes iPad-utgaver (iden­tisk med papirut­gaven) (n=4075). Net­tar­tik­lene er lastet ned som skjer­mdumper av avisenes for­sider (app­likasjo­nen Web2PDF lagr­er PDF-ver­sjon av nettsi­den med HTML-koden inklud­ert), hver time fra 08:00–24:00 i gjen­nom­snitt (n=3344). Data ble analy­sert i hen­hold til et kodeskje­ma bestående av over 60 innhold­skat­e­gori­er, herun­der poli­tikk, økono­mi, krim­i­nalitet, sosiale spørsmål (som helse, arbeid, velferd og utdan­ning), kul­tur, hverdagsliv (som hob­by og fritid, reise, veiled­ning- og for­bruk­er­sak­er, vær og trafikk), ulykker, sport og annet. Lokalforankring ble kodet som enten lokal (sak­er fra byen hvor avisen kom­mer ut), region­al (avisenes omliggende dekn­ing­som­råder), nasjon­al (innen­rikssak­er) og uten­riks (uten­for lan­dets grenser).

En reli­a­bilitet­stest ga en Kap­pa-score på 84%/.80 for innhold (n=238) og 87%/.80 for lokalforankring (n=255).

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen