Ungdom krever mer av nyhetene

Ande­len av unge i alderen 16–19 år som opp­søk­er nyheter gjen­nom avis, fjern­syn og radio går ned, vis­er tall fra Norsk Mediebarom­e­ter 2008 (Sta­tis­tisk sen­tral­byrå) og MedieNorge. Sam­tidig er inter­essen for nyheter forholdsvis høy og mulighetene for å få til­gang på nyheter gjen­nom en rekke ulike kanaler er større enn noensinne. Flere studi­er peker på at ung­dom stiller større krav til deltakelse og gjenkjen­nelse enn det som pre­sen­teres i nyhetene i dag, og at nye infor­masjons- og kom­mu­nikasjon­s­møn­stre kan ha betyd­ning for hvor­dan ung­dom tileg­n­er seg nyheter.

I dag brukes ikke mobil­tele­fo­nen kun til å ringe eller skrive meldinger med, den kan like gjerne brukes for å få med seg de siste nyhetsover­skriftene via wap eller trådløst inter­nett. Ifølge 2008-utgaven av Norsk Mediebarom­e­ter har over 97 pros­ent av ung­dom mel­lom 16 og 19 år til­gang på egen mobil­tele­fon, fjern­syn, radio og inter­nett. 76 pros­ent har til­gang på et avisabonnement. 

Den stadig økte til­gan­gen på ulike infor­masjons- og nyhet­skilder har også ført til en rekke speku­lasjon­er rundt hvor­dan ung­dom i dag fak­tisk tileg­n­er seg nyheter, og i hvilken grad de gjør det. De tradis­jonelle bruksmøn­strene er i ferd med å endres, noe som også gjen­speiles i dal­ende opplag for avis­er og til dels gjen­nom kutt i nyhetssendinger på fjern­syn. TVNorge, som i stor grad ret­ter seg mot ung­dom, la i år ned sitt nyhet­stil­bud, og selv om NRK og TV 2 sam­tidig øker sin nyhetssats­ing kan det tyde på at fjern­syn­sny­hetene ikke tre­f­fer ungdomssegmentet. 

Denne artikke­len pre­sen­ter­er noen av de nyeste tal­lene som er tilgjen­gelig om norske ung­dom­mers nyhet­skon­sum, hvilke nyhetsme­di­er de fore­trekker og hvilke typer nyheter de får med seg. 

Ungdoms nyhetskonsum

Det totale nyhet­skon­sumet til ung­dom i alderen 16–19 år har, ifølge Norsk Mediebarom­e­ter, gått ned fra 82 pros­ent i 1998 til 68 pros­ent i 2008, noe som tilsvar­er en nedgang på 14 prosent. 

En nedgang på 14 pros­ent­po­eng i løpet av 10 år kan ikke beteg­nes som direk­te drama­tisk, men det er likev­el en klar nedgang som tydelig gjen­speil­er at nyhet­skon­sumet blant ung­dom har endret seg. Målin­gen fra 1998 tar ikke høyde for nyhet­skon­sum på inter­nett (kun radio, avis og fjern­syn) og det er der­for mulig at det reelle tal­let for nyhet­skon­sum var noe høyere. Det er imi­dler­tid liten sannsyn­lighet for at store del­er av norsk ung­dom bruk­te inter­nett som eneste nyhet­skilde allerede i 1998.

Der­som man ser på ande­len i alder­s­grup­pen 16–19 år som har fått med seg nyheter i ulike medi­er en gjen­nom­snitts­dag i 2008, så rap­porterte 49 pros­ent at de hadde lest en avis, 15 pros­ent hadde sett nyheter på fjern­syn og 8 pros­ent hadde hørt på nyheter på radio. 45 pros­ent hadde lest nyheter på inter­nett. Der­som man går ti år tilbake i tid rep­re­sen­ter­er dette en nedgang på 26 pros­ent­po­eng i avislesning, 15 pros­ent­po­eng i nyhet­spro­gram­mer på fjern­syn og 3 pros­ent­po­eng for radio. 

Når det gjelder inter­nett og nyhets­bruk, så startet målin­gene først i 2001, og det finnes dermed ikke sam­men­likn­bare tall fra 1998. Pros­en­tande­len fra 2008 vis­er imi­dler­tid tydelig at inter­nett har blitt en vik­tig kilde for nyheter. Det er der­for også naturlig å anta at del­er av nedgan­gen i avis, fjern­syn og radio skyldes at flere har gått over til å bruke inter­nett som nyhetskilde.

Kilde: Bear­bei­d­ede tall fra SSB/Norsk Mediebarometer

At ung­dom ser på inter­nett som en sen­tral kilde til nyheter kom­mer også klart frem fra TNS Gallups under­søkelse For­bruk­er & Media fra 2006/2007. De spurte da ung­dom i alderen 15–19 år om hva som var deres vik­tig­ste nyhet­skilde, og i denne under­søkelsen svarte hele 68 pros­ent at de var helt eller litt enig i at inter­nett var den vik­tig­ste. Fjern­syn kom her på andreplass, etter­ful­gt av avis og radio. 

Det at inter­nett blir rangert som vik­tig­ste nyhet­skilde kan under­bygge en vok­sende ten­dens til at ung­dom grad­vis beveg­er seg bort fra radio, avis og fjern­syn, og over på inter­nett. Det er imi­dler­tid også mulig at inter­nett er rangert såpass høyt for­di det er her de som egentlig ikke inter­esser­er seg for nyheter, og som ikke opp­søk­er dem særlig aktivt, i størst grad eksponeres for det lille de får med seg.

Interesse for nyheter, men…

I For­bruk­er & Media 2007/2008 ble ung­dom i alderen 15–19 år spurt om hvor inter­essert de er i ulike typer nyheter som er tilgjen­gelige gjen­nom radio, avis, fjern­syn og inter­nett. Tall fra denne under­søkelsen vis­er at mel­lom 43 og 68 pros­ent av norske ung­dom­mer er meget eller litt inter­essert i nyheter avhengig av medi­um og type nyheter. De er generelt mest inter­essert i lokalny­heter, mens innen­rik­sny­heter føl­ger tett etter og uten­rik­sny­heter er av minst inter­esse. Tal­lene rundt ung­doms nyhetsin­ter­esse må imi­dler­tid ses med for­be­hold om en mulig over­rap­por­ter­ing, etter­som inter­esse er et ganske nor­ma­tivt begrep.

Under­søkelsen vis­er at ung­dom har størst inter­esse for nyheter som omhan­dler nærom­rådet (lokalny­heter), noe som tyder på at de sannsyn­ligvis fore­trekker nyheter som de let­tere kan iden­ti­fis­ere seg med og relatere seg til. Bruksmøn­steret er litt annerledes på inter­nett, der uten­rik­sny­heter inter­esser­er mest.

I under­søkelsen er det flest som svar­er at de er “litt inter­essert” i nyheter, noe som tyder på at de ønsker å få med seg hva som skjer rundt dem. At hele 68 pros­ent av 15- til 19-åringer er litt eller meget inter­essert i lokalny­heter i avisen, tyder på et ganske høyt engas­je­ment blant unge lesere. Når 64 pros­ent i til­legg melder at de er litt eller meget inter­essert i innen­rik­sny­heter på fjern­syn, er det tydelig at sam­funnsin­ter­essen fremde­les er til stede. 

Det er imi­dler­tid også et stort antall som oppl­yser at de er meget uin­ter­essert, spe­sielt når det kom­mer til utenriksnyheter. 

Tal­lene fra For­bruk­er & Media 2007/2008 tyder på at ung­dom inter­esser­er seg mest for nyheter som pre­sen­teres gjen­nom avis eller fjern­syn, og at det dermed er disse medi­ene ung­dommene først og fremst fore­trekker som nyhetsme­di­er. Dette står imi­dler­tid i kon­trast til at ande­len som opp­søk­er avis og fjern­syn sam­tidig synker og at disse medi­ene heller ikke ses på som vik­tig­ste nyhetskilde. 

En mulig fork­lar­ing kan være at inter­nett tilbyr en umid­del­barhet som gjør det til en av de vik­tig­ste kildene til opp­daterte nyheter, mens avis og fjern­syn tilbyr en dybde som gjen­speiles i større inter­esse for nyheter gjen­nom disse medi­ene. Det kan også ha sam­men­heng med at en viss andel av ung­dommene som benyt­ter seg av inter­nett som nyhet­skilde, er de samme som leser avis­er eller ser nyheter på fjernsyn. 

I stu­di­en ”The Para­dox of Pop­u­lar­i­ty” fra 2007, tar Irene C. Mei­jer for seg del­er av denne prob­lematikken. Studi­et har blant annet under­søkt hvor­dan ung­dom i Ned­er­land (15–25 år) vil at nyheter skal være og hvor­dan de ønsker at nyheter skal pre­sen­teres for at de skal bli inter­es­sante. Funnene i denne stu­di­en kan sannsyn­ligvis også kaste lys over del­er av tvety­digheten som kom­mer frem blant tal­lene i Norge. 

Et av de mest sen­trale funnene i Mei­jers studie er at ung­dommene fore­trakk nyheter gjen­nom de tradis­jonelle nyhet­skana­lene (som fjern­syn eller avis) frem­for inter­nett. På tross av at utviklin­gen tydelig vis­er at inter­net­tbruk har økt kraftig blant ung­dom, så var det den tradis­jonelle pre­sen­tasjo­nen av nyheter som ble sett på som ser­iøs, og ung­dommene i stu­di­en var for eksem­pel raske til å avfeie under­hold­ende og ung­dom­melige nyhet­spro­gram­mer på fjern­syn som user­iøse nyheter, skriv­er Meijer: 

… young peo­ple do not appre­ci­ate the ”soapi­fi­ca­tion” of news, mak­ing it more fun and appeal­ing to watch as a goal in and of itself. Young­sters want news to address major issues, to be reli­able and not to be made more entertaining.

Mei­jer kaller det imi­dler­tid et paradoks at det var de under­hold­ende nyhet­spro­grammene ung­dommene bruk­te mest tid på. De var klare på at de så på slike pro­gram­mer for­di de var mer under­hold­ende enn nyhetsverdi­ge, og at de synes dagens nyhetssendinger frem­stod som kjedelige og uin­ter­es­sante. Sam­tidig mente ung­dommene i stu­di­en at de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene måtte være der og at det var vik­tig at de fantes. De var bare ikke inter­essert i å bruke tid på dem. Denne hold­nin­gen ser også ut til å støttes av de tal­lene som er tilgjen­gelige i Norge, og kan blant annet være med på å fork­lare hvor­for inter­essen for avis og fjern­syn er såpass høy, sam­tidig som selve kon­sumet går ned. 

Mei­jer fork­lar­er dette paradok­set blant annet med tankegan­gen om at der­som det skjer noe vik­tig, så vil man få vite det uansett:

… young peo­ple only want to con­sume news if there is a spe­cif­ic rea­son to do so. […] Because young peo­ple are almost per­ma­nent­ly in con­tact with their peers, sib­lings or par­ents through var­i­ous means of com­mu­ni­ca­tion, they feel no need to watch the news all the time. They will soon be informed about impor­tant news anyway.

Ifølge Mei­jers studie er ung­dom fremde­les inter­essert i nyheter, men de ønsker at de skal pre­sen­teres på en ny måte, sam­tidig som de ikke må miste det ser­iøse og tradis­jonelle preget. De tradis­jonelle, objek­tive nyhetssak­ene oppleves ikke som inter­es­sante nok, og det stilles større krav til at medi­ene også skal til­by opplevelse, gjenkjen­nelse og deltakelse. Ung­dom ønsker i større grad å være i stand til å kunne iden­ti­fis­ere seg med det som skjer rundt om i ver­den, noe som betyr at de også ønsker å oppleve nyhetssak­er fra flere sider (for eksem­pel både offer­ets og gjern­ings­man­nens), med mulighet for å gå i dyb­den i saken. 

Stu­di­en vis­er videre at det ikke bare er ung­dom som vek­t­leg­ger erfaringer og his­to­ri­er om men­nesker når de skal få med seg nyheter. Det gjelder i like stor grad for vok­sne. Ifølge Mei­jer er dette for­di alle som er vant til å forholde seg til infor­masjon på net­tet i større grad ønsker erfaringer og deltakelse. De som fore­trekker helt objek­tive og “kalde” nyheter er ifølge stu­di­en en utdøende rase som kom­mer til å forsvinne etter hvert som inter­nettgen­erasjo­nen vokser til og tar over. 

Ten­densene i Norge har flere likhet­strekk med resul­tatene fra Ned­er­land. Det at ung­dom i større grad ønsker å erfare nyheter og kunne iden­ti­fis­ere seg med sak­ene som tas opp, gjen­speiles blant annet i at de er mest inter­essert i lokalnyheter. 

En rap­port fra Joan Shoren­stein Cen­ter (pdf) i 2007 tar for seg amerikan­sk ung­doms (12–17 år) og unge vok­snes (18 til 30 år) nyhetsvan­er. Denne rap­porten viste at fjern­syn var det medi­et som ble mest brukt til å få med seg nyheter, mens avis lå på bunn. Bruksmøn­steret er dermed, ifølge denne rap­porten, noe annerledes i USA sam­men­liknet med Ned­er­land og Norge, hvor avis­er fremde­les ser ut til å bli lest forholdsvis flit­tig. I 2008 hadde hele 49 pros­ent av ung­dom i alderen 16–19 år lest en avis en gjen­nom­snitts­dag i Norge, og dette er et veldig høyt tall sam­men­liknet med USA. 

Rap­porten viste også at ung­dom bruk­te bety­delig mye min­dre tid på daglige nyheter enn tidligere, men den fast­s­lo sam­tidig at det har opp­stått nye bruksmøn­stre som må kart­legges nærmere:

… news has its place, or no place, depend­ing on per­son­al pref­er­ence. […] A per­son might read the news­pa­per for its pub­lic affairs cov­er­age, watch tele­vi­sion for its enter­tain­ment pro­grams, and use the Inter­net for gam­ing and social inter­ac­tion, or any of a dozen oth­er con­tent and medi­um combinations.

Ung­dom har gjerne ulike prefer­anser knyt­tet til de forskjel­lige medi­ene og det finnes en rekke ulike måter å kom­binere dette på, avhengig av inter­esse og til­gang. Det å kunne dele nyheter med ven­ner gjorde dem også mer inter­es­sante for ung­dommene, og hadde betyd­ning for hvor­dan de fikk med seg nyheter. Blant annet rap­porterte hele 28 pros­ent av ung­dommene i stu­di­en (12–17 år) at de hadde hørt om bestemte nyheter gjen­nom andre.

Der­som man sam­men­likn­er med andre under­søkelser, har også de rap­portert om tilsvarende funn. I ”A New Mod­el for News” (pdf) fra The Asso­ci­at­ed Press i 2008, blir det slått fast at det har opp­stått en bety­delig foran­dring i hvor­dan ung­dom tileg­n­er seg infor­masjon og nyheter, og at kon­sumet foregår på tvers av en rekke ulike plat­tformer og ressurs­er. Under­søkelsen leg­ger særlig vekt på at ung­dom bruk­er inter­nett- og mobil­te­knolo­gi til å kom­mu­nis­ere kon­tin­uerlig med hveran­dre. Denne mediebruken før­er sam­tidig til en ny måte å oppleve og å forholde seg til nyheter på. 

Tal­lene som i dag er tilgjen­gelig i Norge har i stor grad målt inter­net­tbruk i forhold til hvilke typer sider man søk­er seg mot. De tar dermed ikke hen­syn til det mul­ti­me­di­ale eller sosiale aspek­tet ved disse medi­ene, som også ser ut til å ha blitt vik­tig for hvor­dan ung­dom tileg­n­er seg infor­masjon. Det er dermed godt mulig at nyhet­skon­sumet ville sett litt annerledes ut der­som målin­gene også tok høyde for de mange sosiale plat­tformene ung­dom i dag får til­gang på infor­masjon fra. 

Nye måter å kommunisere på

Sam­fun­net i dag er preget av en stadig økt til­gang til ulike kilder for infor­masjon og nyheter. I til­legg til tradis­jonelle nyhetsme­di­er som avis, radio og fjern­syn har også inter­nett blitt en av vår tids mest pop­ulære kilder for å følge med på hva som skjer i ver­den. Krys­ninger mel­lom disse medi­ene har også blitt mer og mer van­lig, og inter­ak­sjon med leseren gjen­nom sms, chat, eller diskusjons­fo­rum har skapt nye are­naer og muligheter for å tileg­ne seg informasjon.

Det er liten tvil om at ung­doms infor­masjons- og kom­mu­nikasjon­s­møn­stre har endret seg som følge av økt til­gang på nye medi­er, da spe­sielt inter­nett, og dette har sannsyn­ligvis også betyd­ning for hvor­dan ung­dom hold­er seg opp­datert på nyheter.

De tal­lene som i dag er tilgjen­gelige med tanke på norske ung­dom­mers nyhet­skon­sum er preget av vari­erende alder­s­grup­peringer, noe som til tider gjør det vanske­lig å sam­men­likne dataene som fore­lig­ger. Hva som bør defineres som nyheter er en annen utfor­dring, og dette vari­er­er ofte avhengig av undersøkelsene.

I til­legg har nyhet­skon­sumet stort sett blitt målt i forhold til det å høre på nyhet­spro­gram på radio, se nyhetssendinger på fjern­syn eller lese nyhet­sar­tik­ler på papir eller nett. Andre infor­masjon­skilder og bruksmøn­stre som kan være rel­e­vante for norske ung­dom­mers nyhet­skon­sum, spe­sielt kon­tin­uerlig kom­mu­nikasjon gjen­nom inter­nett- eller mobil­te­knolo­gi, er dårlig kart­lagt og det vil være nød­vendig med flere og mer omfat­tende under­søkelser for å få en mer full­s­tendig over­sikt over norske ung­dom­mers nyhetskonsum. 

Det er pos­i­tivt at nyhetsin­ter­essen blant ung­dom fremde­les ser ut til å være til stede, men nedgan­gen i kon­sum gjen­nom avis, fjern­syn og radio tyder også på at den tradis­jonelle måten å pre­sen­tere nyheter på ikke lengre hold­er mål med tanke på et ungt pub­likum. Det at nyhet­skon­sumet på inter­nett heller ikke har veid opp for nedgan­gen i de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene, tyder også på at ung­dom heller ikke får møtt behovene sine der.

Last ned datamateriale

Tal­lene brukt i fig­urene i artikke­len kan lastes ned her: Open Office-for­mat (ods) | Microsoft Excel (xls).

Referanser

Mei­jer, Irene C. 2007, The Para­dox of Pop­u­lar­i­ty, [online], All Aca­d­e­m­ic Research. Tilgjen­gelig fra: http://www.allacademic.com/meta/p_mla_apa_research_citation/
0/9/1/5/9/p91594_index.html [14.09.2009]
Joan Shoren­stein Cen­ter 2007, Young Peo­ple and News, [online], Har­vard Uni­ver­si­ty. Tilgjen­gelig fra: http://www.hks.harvard.edu/presspol/research/carnegie-knight/young_people_and_news_2007.pdf [14.09.2009]
Sta­tis­tisk Sentralbyrå
Norsk Mediebarom­e­ter 1998, [online], Sta­tis­tisk Sen­tral­byrå. Tilgjen­gelig fra: http://www.ssb.no/medie/arkiv/sa31/ [14.09.2009]
Norsk Mediebarom­e­ter 2002, [online], Sta­tis­tisk Sen­tral­byrå. Tilgjen­gelig fra:
http://www.ssb.no/vis/07/02/30/medie/arkiv/sa57/art-2003–03-31–01.html [14.09.2009]
Norsk Mediebarom­e­ter 2008, [online], Sta­tis­tisk Sen­tral­byrå. Tilgjen­gelig fra:
http://www.ssb.no/medie/sa106/oversikt.html [14.09.2009]
The Asso­ci­at­ed Press, 2008, A New Mod­el for News, [online], Asso­ci­at­ed Press. Tilgjen­gelig fra: http://www.ap.org/newmodel.pdf [14.09.2009]
TNS Gallup 2009, For­bruk­er & Media 2007/2008, Bestilt rap­port fra TNS Gallup.

Korrigert versjon

Fra redak­sjo­nen: Den første ver­sjo­nen av denne artikke­len inneholdt beklageligvis unøyak­tigheter. Disse er ret­tet opp i denne versjonen.

Artikke­len er også pub­lis­ert i MedieNorges nyhets­brev.