I 26 rue Jean Martin, i Marseilles 5. arrondissement, gir metallplaketten på husveggen klar melding: “Tilgang til bygningen er forbudt for kolportører, dørselgere, og andre oppsøkende personer.” Det skal imidlertid mer til for å demotivere Gaël Le Roux og medaktivist Christine Krikorian fra La République en marche (LREM). Riiiiiing! Fingeren trykker inn en av de tjuesyv ringeklokkene ved fellesinngangen…
Klokken er litt over 18.30 når hovedansvarlig for “la Grande marche” i Bouches-du-Rhône og de fem frivillige fra Macrons parti tar fatt på dør-til-dør-aksjonen, i grupper på to. Det er en varm aprilkveld og app’en “Cinquante Plus Un”, som Macrons parti bruker, har fortalt dem hvor de skal stille sine åtte spørsmål om EU: to husklynger i hjertet av 5. valgkrets i fylket Bouches-du-Rhône.
Velgerne stemte riktignok for en lokal LREM-kandidat i fjorårets valg til den franske nasjonalforsamlingen, men kandidaten tilknyttet venstreradikale Jean-Luc Mélenchon – som selv ble valgt fra Marseille – fikk mer enn 47 prosent av stemmene i andre valgrunde. For ikke å snakke om andelen hjemmesittere som utgjorde nesten 61 prosent av velgerne.
Kanskje ikke det beste stedet å begynne kampen for EU-valget i Frankrikes neste største by?
“Målet med denne marsjen er å nå ut til de som befinner seg lengst borte fra politikken. De harde politiske debattene tar vi når den ordentlige valgkampen begynner,” forsikrer Gaël Le Roux. “For å peile ut områdene der disse befinner seg, kryssanalyserer programmet offentlige opplysninger, som valgdeltakelse og aldersgrupper,” legger han til.
“Den store marsjen for Europa”
- Dør-til-dør-aksjonen skulle i utgangspunktet lanseres 24. mars, men ble utsatt til 7. april på grunn av terroraksjonen i Aude i Sør-Frankrike 23. mars. Den avsluttes 13. mai.
- Velgerne aktivistene får i tale blir stilt åtte spørsmål om EU og Europa (se listen over spørsmål etter reportasjen).
- Resultatet fra marsjen skal gi utgangspunktet for utarbeidelsen av La République en marche sitt politiske program til neste års valg til Europaparlamentet.
- Aktivister fra Emmanuel Macrons politiske bevegelse utførte en tilsvarende aksjon under presidentvalgkampen i 2016–17.
- “Demokratiske innspillsmøter” avholdes over hele Europa. Se faktasak nederst i artikkelen.
“Jeg har ikke peiling”
Selv om et dataprogram kan finne frem til hvem man skal spørre ut, handler det nå om å få dem i tale. Og det er en helt annen sak… Det er fortvilende stille der Gaël og Christine ringer på den ene ringeklokken etter den andre. En truende mann med solbrillene på nesen kommer ut av bygningen. “Nei, takk! Jeg er ikke interessert!”, kommer det bryskt til svar når Marche-aktivistene henvender seg til ham. Gulp…
Ved femtende forsøk åpner en av beboerne endelig døren uten å bry seg med å spørre hvem det er. De to “marcheurs” kommer seg inn i heisen og opp i åttende etasje. Første dør, nok en gang uten hell: “At det går an! Nei, jeg har ikke fem minutter, hverken til Europa eller politikk!”
“Det er alltid litt stress i begynnelsen, men så løsner det og skapes tillit”, sier Christine betryggende.
I 7. etasje er man mer samtalevillig. “Ok, det er greit med fem minutter, men først må jeg hente datteren min”, sier Esther, 28 år, fra trappeavsatsen. Imidlertid er ikke Europa et tema den unge kvinnen er særlig opptatt av. Selv om hun synes at innvandring er noe som “ikke fungerer” i Europa og at man heller burde prioritere økonomi, sosialpolitikk og bærekraftig jordbruk, er det flust av “trolig”, “jeg har ikke peiling” og andre “vet ikke”. Det kan bli vanskelig å koke i hop et politisk program til EU-valget basert på dette…
Men det spiller ingen rolle. Svar, dører som er banket på, åpnet, utfylte spørreskjema… Alt blir nøyaktig registrert i app’en og sendt til partiets hovedkvarter.
Politisk enetale
Tre avslag og like mange stengte dører senere, er netthandelselger Saoudi Samar i 5. villig til å svare. Selv om han er algerisk, har han like fullt gjort seg opp en mening om EU. “For meg er Europa friheten til å reise, å utveksle, å drive forretning”. Og så et lite hjertesukk: “Men det som ikke fungerer, er alle de forskjellige lovene…”
I 2. etasje er det ren lykke med to utfylte spørreskjema! Skolekantinekokken Hélène svarer raskt at EU kan være mer effektiv enn Frankrike på noen områder uten at hun kan si akkurat hva det er som “fungerer”, mens Patrick er mye vagere. Funksjonæren iført t‑skjorte og med svart skjegg, begynner en tilnærmet politisk enetale…
App-støttet kartlegging
“Cinquante Plus Un” ble laget av Vincent Pons, Guillaume Liegey og Arthur Muller. Med bakgrunn fra MIT og Barack Obamas valgkamp i 2008, tok disse tredveåringene med seg teknologien fra den amerikanske dør-til-dør-aksjonen. Det kryssanalyseres offentlige opplysninger, slik som resultater fra tidligere valg, sosiale og yrkesmessige kategorier og også andel arbeidsledighet i gitte områder. Målet er å finne ut hvor dør-til-dør-aksjonene vil ha størst innvirkning, ved å forutsi kandidatenes oppslutning og deltakerandel i utvalgte områder.
“Jeg interesserer meg ikke for Europa, jeg reiser ikke, jeg er redd for å fly! Det hadde vært bedre om dere spurte meg ut om Frankrike… Forresten så tror jeg ikke at Frankrike er mindre effektiv enn Europa i å håndtere saker. Og så tar man hånd om problemene der oppe, i Brussel, men Europa, hva er nå det? Tre, fire sterke land, og de andre… Se hvilken forfatning Hellas er i! Euro’en var ikke bra… Livet var ikke særlig billig før, men nå…! Prioriteringene på europeisk nivå burde være økonomi og innvandring. Jeg er ikke rasist, men nå står det heller dårlig til med oss selv, og vi bør hjelpe våre egne før vi hjelper andre… Og et annet område Europa burde ta tak i, er kjøpekraften. Fordi, altså, Macron er grei og senker boligskatten, men så øker han samtidig prisen for en pakke røyk med en euro og en liter bensin med 20 cent!”
Kritikken av den sittende regjeringen er aldri langt unna. “Jeg klandrer Macron for å ikke inkludere de eldre i planene om å investere i etterutdanning,” kommer det fra Moudjir i 1., som selv var LREM-aktivist i den store marsjen i løpet av den tidligere økonomiministerens presidentvalgkamp. “Jeg er 55 år og får kun midlertidige stillinger!”
Det handler om nyanser
Klokken 19.31 er det tid for debrifing med de andre tospannene. Ved et bord på kaféen Le Comptoir moderne, går aktivistene gjennom resultatene. Fem utfylte spørreskjema fra Gaël og Christine, fire fra det andre teamet og kun ett fra det siste. Av de noen og 75 dørene som har blitt banket på til sammen av alle seks, er det et heller magert resultat…
“Målet er å få utfylt 100 000 spørreskjema i hele landet. Med en vanlig spørreundersøkelse får man svar fra bare 1000 personer! Det hadde vært bra å nå 1000 i Marseille, og 2000 for hele fylket”, forklarer Gaël.
For å nå målet, er de et hundretalls aktivister som går dør-til-dør i Marseilles gater, ti ganger mer – ifølge LREMs fylkesstyre – enn under marsjen i løpet av presidentvalgkampen. Men selv om de er flere og hevder å bli stort sett godt mottatt, støter “les marcheurs” likevel på noen problemer.
“Det gikk bedre i aksjonen under presidentvalgkampen, og så har jo ikke franskmenn vært utelukkende fornøyde siden den gang!”, sier Fabien de Montillet som bidro aktivt i forrige aksjon. “På mandag var det en som sa “jeg bør nok ikke svare, for da kommer det til å gå for altfor langt…””.
5500 dører
De siste tallene fra LREM i Bouches-du-Rhône viser at aktivistene har banket på 5500 dører i hele fylket og fått utfylt 1000 spørreskjema. Dør-til-dør-seansene skjer som oftest på initiativ fra lokallag som offentliggjør datoer for aksjonen på partiets intranett. Aksjonen foregår ut ifra når aktivistene er tilgjengelige, vanligvis om kvelden fra 18.30 til 19.30, eller lørdag morgen.
Men hva med gjennomgangen av svarene fra de som ikke ønsket å skalpere Emmanuel Macrons utsendte? “Det man som oftest er opptatt av, er sikkerhet, innvandring og økonomisk utvikling”, oppsummerer Yanis Roussel, stipendiat innen evaluering av medisinsk forskning og “marcheur” i fritiden. Med folks personlige meninger som ikke alltid er like gjennomtenkte og en president som forfekter en “vertikal” maktfordeling, gjenstår det nå å se hvorvidt de innhentete opplysningene virkelig kan utgjøre et grunnlag for LREMs politiske program til det forestående valget til EU-parlamentet.
“Målet er å få vite hvilke tema folk ønsker at man skal ha fokus på”, sier Yanis Roussel.
Med andre ord, det blir en hel del nyanseringer…
Marsjens resultater på landsbasis vil offentliggjøres i begynnelsen av sommeren. Men vi må avvente EU-valget i mai 2019 for å se om Emmanuel Macrons gigantiske dør-til-dør-aksjon har båret frukter. Fortsettelse følger…
Åtte spørsmål om Europa
Spørsmålene: I dør-til-dør-aksjonen stilles det åtte spørsmål som er utarbeidet av partiet LREM sentralt.
1. Hvis jeg sier Europa, hva tenker du på da? I et ord eller en tanke?
2. Hva mener du ikke fungerer i Europa? Prøv å beskrive det ved hjelp av konkrete eksempler.
3. På den andre siden, hva synes du fungerer i Europa? Prøv å beskrive det ved hjelp av noen konkrete eksempler.
4. Synes du at Europa har en konkret innvirkning på din hverdag? Hvis ja, hvordan?
5. Er du helt enig, nokså enig, nokså uenig, med utsagnet om at Europa har fått en for stor betydning i franskmenns hverdag?
6. Synes du at dine interesser kan ivaretas bedre på enkelte områder av EU enn nasjonalt? Hvilke områder?
7. I følgende liste, hvilke tre områder burde EU prioritere? Demokratiseringen av EU, utbedring av den økonomiske situasjonen, forsvar og sikkerhet, kampen mot global oppvarming, håndtering av innvandring, jordbruk, å skape et mer sosialt Europa, kultur, europeiske verdier, annet.
8. Hva ønsker du at EU skal gjøre for å bedre din hverdag?
Demokratiske innspillsmøter om EU og Europa
“Den store marsjen for Europa” er ikke det eneste offensive politiske virkemiddelet i forsøket på å utbedre forholdet mellom franske borgere og EU. Torsdag 19. april deltok den franske europaministeren Nathalie Loiseau i det første demokratiske innspillsmøtet som ble avholdt i foreningssenteret Cité des associations på Canebière, Marseilles svar på Champs-Elysées. To dager tidligere hadde Emmanuel Macron innviet aksjonen i forbindelse med et tilsvarende møte i Epinal i Les Vosges, nord-øst i landet. Målet: Å la franske borgere, fra hele det politiske spekteret, si sin mening om EU-systemet.
Sirkelens kvadratur?
Les også: Intervju med EU- og demokratiforsker Olivier Costa om Macrons “marsj for Europa” og presidentens mål om å “gjenskape Europas suverenitet.”
“Det er et lite paradoks. I møte med mange utfordringer, det være seg terrorisme, global oppvarming eller innvandring, er det ikke nok bare å snakke om nasjonale grenser. Imidlertid er det europeiske prosjektet og de europeiske folkene ikke helt på nett,” sa ministeren foran mer enn 60 marseillere. Og rett nok. Med Maastricht-avtalen i 1992 som ble vedtatt med et lite flertall, folkets nei ved folkeavstemmingen om en EU-grunnlov i 2005, og deretter Lisboa-traktaten i 2007 som tok utgangspunkt i den forrige og ble vedtatt parlamentarisk, har unionen gitt Frankrike noen senskader.
I mer enn en time ble alle slags temaer tatt opp. Alt fra grunnlaget for et europeisk identitetskort til forenklingen av økonomisk støtte fra EU-kommisjonen, via skatteparadiser, skatteutjevning mellom medlemsland, kravet om overholdelse av demokratiske standarder for EU-støtte til østeuropeiske medlemsland, og også GAFA-beskatning (Google, Apple, Facebook og Amazon) og utsendte arbeidere. Alt var lov…
Artikkelen er oversatt fra fransk av Camilla Skogseth Clausen
Seansen i Marseille var første i en lang rekke møter. Fra april til oktober skal et hundretalls møter av denne typen arrangeres i 26 EU-land (dvs. alle bortsett fra Storbritannia). Oppsummeringen av kampanjen, som Emmanuel Macron tok initiativ til og som siden har blitt tatt opp av de europeiske partnerne, vil legges frem for Det europeiske råd i desember. Nå gjenstår det å se hva dette helt konkret skal brukes til.