Tenk deg at noen tar bilder av deg, hele tiden, og i alle tenkelige situasjoner. Disse bildene blir lagt ut på en blogg sammen med detaljert informasjon om deg. Planene dine for dagen, hvor du var i går, favorittmaten din, hvilke TV-serier du liker, og morsomme ting du har sagt. Bloggen har mange titalls tusen lesere hver eneste dag, og du blir stadig gjenkjent på gaten av fremmede mennesker. Og som om ikke det skulle være nok, bloggeren tjener masse penger på å utlevere deg og ditt liv på denne måten.
Dette er hverdagen til mange av bloggerbarna.
Først og fremst mennesker, ikke bloggerbarn
Dersom noen faktisk hadde gjort dette mot deg, hadde du satt ned foten. Du hadde hatt loven på din side, og du hadde aldri gitt noen andre tillatelse til å dele fra ditt privatliv på denne måten. Barn har hverken muligheter til eller forutsetninger for å gi beskjed, og er derfor avhengige av at foreldrene tar ansvar og beskytter dem.
Det store problemet oppstår når det er mamma og pappa som selv deler privatlivet til barna sine for tusenvis av lesere, og attpåtil har det som levebrød. Er det alltid slik at foreldrene kjenner sine barn best, og er egnet til å ta avgjørelser på vegne av barna? Nei! Derfor er det så viktig å belyse dette, og å gi bloggerbarna en stemme. Selv om barna ikke har de samme ordene som oss, så betyr det ikke at de ikke har de samme følelsene eller rettighetene som oss. De er ikke først og fremst bloggerbarn, de er først og fremst mennesker.
Alle barn fortjener å ha foreldre som tenker på deres beste. Dessverre har ikke alle dette. Bloggerne havner i en voldsom interessekonflikt hvor det å ta gode valg på vegne av barna sine står på den ene siden, og egen vinning på den andre. Det vil si at mange bloggerbarn dessverre ikke har foreldre som utelukkende tenker på barnets beste.
Er det alltid slik at foreldrene kjenner sine barn best, og er egnet til å ta avgjørelser på vegne av barna?
Barn har rett til privatliv. Det kommer tydelig frem i barnekonvensjonen, en internasjonal menneskerettskonvensjon som stadfester at også barn har menneskerettigheter og krav på spesiell beskyttelse. Det heter der at «Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.» Bloggerbarna blir frarøvet sitt privatliv. Allerede før barna blir født, eksponeres mange for et stort publikum. Alle burde ha muligheten til å skape sin egen identitet, men bloggerbarna får ikke blanke ark med fargestifter til. Arket er allerede påbegynt av foreldre som eksponerer og deler av det som skulle vært privat. Det handler ikke om at informasjon og bilder som deles nødvendigvis er av negativ art, eller oppleves som flaut for barna. Men den dagen bloggerbarna begynner på skolen er sannsynligheten stor for at lærerne allerede har dannet seg et inntrykk av hvem barnet er.
Det er som The Truman Show, hvor bloggerbarna spiller hovedrollen i et realityshow, uten å være klar over det selv
Barnet fratas muligheten til å skape sin egen identitet. Og tvinges inn i en offentlig identitet, skapt av mamma. Et kjapt googlesøk på mitt navn gir 163 resultater. Et søk på navnet til et av de mest kjente bloggerbarna gir svimlende 25 400 resultater. Hun er 4 år, og helt uvitende om alle bildene og informasjonen som ligger tilgjengelig for alle og enhver. Det er som The Truman Show, hvor bloggerbarna spiller hovedrollen i et realityshow, uten å være klar over det selv.
«Det er ikke et problem så lenge jeg bare poster fine og delikate bilder av barna». Slike kommentarer bekrefter at bloggerforeldrene ikke i det hele tatt ser alvoret i situasjonen, eller vil innrømme for seg selv at dette faktisk er et problem. Det kan bli en vanskelig samtale å ha når barna vokser opp. «Ja, vi solgte barndommen og privatlivet ditt for å få råd til dyre vesker og få sponsede turer til Syden, men du kan ta det helt med ro, vi har aldri publisert et bilde hvor du har mat rundt munnen. Aldri!». Bloggerne behandler barna som om det er deres eiendom, som om de har retten til å kontrollere barnas liv for sin egeninteresse. Barnas private tanker og øyeblikk blir underholdning for voksne. Retten til privatliv glemmes, og de som burde sørget for dette er mest opptatt av klikk, likes og sponsede sko.
Er det så farlig?
«Men er det så farlig da? Er det noen grunn for å slå alarm om disse bloggerbarna?» Det har alltid eksistert barn av kjendiser, til og med barneskuespillere. Hovedforskjellen er at de fleste av de store hollywoodkjendisene prøver alt de kan å skjerme sine barn fra rampelyset og paparazzifotografer. Barna vil være skjermet innenfor husets fire vegger, mens for bloggerbarna så er det foreldrene selv som er paparazzifotografer.
Foreldre skal se barnas behov og sette disse behovene foran sine egne behov. Barna har ikke behov for denne voldsomme eksponeringen. De har behov for et privatliv. At det er omsorgspersonene, de nærmeste som forsømmer denne retten til privatliv, er et alvorlig tillitsbrudd som kan bli vanskelig å godta når man blir eldre. Diskusjonen vendes fort over til om eksponering av barn i sosiale medier er skadelig eller ikke. Risikoen for at barna tar skade eller ikke er faktisk helt likegyldig. Det er uansett ikke til barnas beste. Det skal ikke være nødvendig å gjøre en vurdering av de potensielle skadene eller risikoene. Alle barn har uansett rett til privatliv!