7. desember presenterte statsminister Gordon Brown den britiske regjeringens nye plan for reform av offentlig sektor under tittelen “Smarter government”. Både i Browns tale og handlingsplanen legges det stor vekt på frigivelse av offentlig sektors datasett. Regjeringen lover en “radikal åpning” av datakilder og en “sterk satsing på mer transparens”.
En egen liste med prinsipper for offentlig sektors håndtering av data ble presentert. Her loves det blant annet at offentlige data skal publiseres i maskinlesbar form, tilrettelagt for viderebruk. Det skal bli lett å finne fram til datasett ved å gå til ett sentralt nettsted som skal hete www.data.gov.uk (det er ikke lansert ennå). Data skal offentliggjøres med en lisens som legger til rette for viderebruk, også kommersiell. Her er den britiske regjeringens prinsipper for offentlige data:
- Public data will be published in reusable, machine-readable form
- Public data will be available and easy to find through a single easy to use online access point
- Public data will be published using open standards and following the recommendations of the World Wide Web Consortium
- Any ‘raw’ dataset will be represented in linked data form
- More public data will be released under an open licence which enables free reuse, including commercial reuse
- Data underlying the Government’s own websites will be published in reusable form for others to use
- Personal, classified, commercially sensitive and third-party data will continue to be protected.
Den høye profilen Browns regjering gir offentlig sektors data — “open data” — henger til dels sammen med den spesielle politiske situasjonen i Storbritannia. Etter skandalen med parlamentsrepresentantenes frynsegoder er økt åpenhet et politisk tema som engasjerer sterkt. Dessuten er britene særlig hardt rammet av finanskrisen og må snu alle steiner for å redusere statens utgifter. Likevel er vektleggingen av data-frigivelse oppsiktsvekkende og en indikasjon på hvordan dette temaet har rykket oppover på den politiske dagsordenen og blitt interessant for langt større grupper enn den begrensede kretsen som har forsøkt å skape debatt om det de siste årene.
Allerede før Brown gjorde offentlige data til en kampsak (og utnevnte Sir Tim Berners-Lee til frontfigur for satsingen), hadde britiske initiativer på feltet vakt oppmerksomhet internasjonalt. Til dels kan dette skyldes at språket gjør dem lettere for omverdenen å snappe opp enn for eksempel nederlandske eksempler. Det britiske sivilsamfunnet har stått for flere av de interessante initiativene. TheyWorkForYou.com, en database med informasjon om blant annet folkevalgtes stemmegivning, drives av mySociety, der en frivillig organisasjon står bak.
Britiske medier har også fulgt opp. The Guardian har i lengre tid drevet kampanjen “Free our data”, og har i senere tid fulgt opp med stadig flere eksempler på kreativ journalistisk utnyttelse av datakilder. Disse samles og publiseres fortløpende på en egen blogg på avisens nettsted, Datablog, med den forpliktende undertittelen “Facts are sacred”.
Men det er ikke bare på de britiske øyer at det skjer ting med temaet offentlig sektors data.
USA: Obamas åpenhetsideologi
Barack Obamas regjering har gjort mer åpenhet i offentlig forvaltning til en prioritert satsing gjennom sitt Open Government Initiative. Åpning av offentlig sektors datakilder er et av de viktigste virkemidlene.
Nettstedet data.gov ble lansert i mai 2009 for å gjøre flere datakilder tilgjengelig (og der har selvsagt den britiske regjeringen “stjålet” navnet til sin satsing). I tillegg til “rådata” i ulike formater kan interesserte her finne en katalog over rapporter og analyser av datasettene, og det er en egen oversikt over geodata. Antall datakilder var begrenset i begynnelsen, men nye blir kontinuerlig føyd til.
Flere andre nettsteder med anvendelse av offentlige datakilder ble også lansert. Recovery.gov gir oversikt over pengebruken i de offentlige redningspakkene under finanskrisen, mens usaspending.gov skal gi publikum bedre oversikt over hvordan skattebetalernes midler brukes generelt (se Nick Diakopoulos’ artikkel om åpne data i USA).
Nå i desember fulgte regjeringen opp med et eget direktiv der offentlige virksomheter instrueres til å oppfylle en rekke nye krav til transparens. Om datakilder heter det at hver virksomhet innen 45 dager skal finne fram til og publisere minst tre datasett av “høy verdi” på nettet, i et åpent format, og registrere datasettene på data.gov (hva som utgjør “høy verdi” defineres også nærmere i direktivet). Datasettene kan ikke ha vært tilgjengelige på nett før. Slik presenterte Obamas IT-politiske sjefer direktivet:
Også i USA finnes etter hvert mange eksempler på både mediers og organisasjoners viderebruk av data. Sunlight-stiftelsen, som arbeider for mer åpenhet i amerikansk politikk og forvaltning, har startet tankesmien Sunlight Labs. Her driver man kampanjer for frigivelse av flere datakilder og ønsker å vise fram hvordan data kan viderebrukes til samfunnets beste. Idekonkurransen “Apps for America” ble avholdt to ganger i 2009, og sikter mot å få fram kreative eksempler på nyttig viderebruk av data.
Det er mange eksempler på journalistisk viderebruk av data. EveryBlock er kanskje det mest kjente eksemplet; mer tradisjonell er ProPublicas oversikt over pengebruken i de offentlige stimuleringspakkene. Her har journalister arbeidet videre med data regjeringen allerede har publisert, for å skape mer oversiktlige og detaljerte framstillinger.
Nederland: Bruksanvisning for offentlige virksomheter
Grunnleggende kompetansebygging og kunnskapsdeling er nødvendig for å komme videre i arbeidet med frigivelse av offentlig sektors data, konkluderer konsulentene Ton Zijlstra og James Burke. I første halvdel av 2009 gjennomførte de et prosjekt for det nederlandske innenriksdepartementet, der målet var å flytte temaet høyere opp i bevisstheten hos medarbeidere i offentlig forvaltning.
Zijlstra og Burke endte opp med å utarbeide en nettbasert manual eller bruksanvisning for offentlig ansatte. Den er tilgjengelig (på nederlandsk) på nettstedet vrijedata.nl. I dette oppslagsverket kan man finne gjennomganger av praktiske spørsmål — teknologiske, juridiske, organisatoriske — som må besvares før data kan frigis. Prosessen er også visualisert i en plakat som vi har nevnt her på bloggen før. Videre ble det opprettet en wiki der tilgjengelige datakilder listes opp.
I det nederlandske prosjektet legges det stor vekt på nettverksbygging mellom medarbeidere i ulike deler av offentlig sektor. De som er opptatt av spørsmålet er foreløpig få og isolerte, så det er viktig å gjøre dem oppmerksom på hverandre og legge til rette for kunnskapsdeling, framholder Zijlstra:
[S]trenghtening the network and creating the conditions for forming a community of practice around those interested in opening up government data (civil servants, citizens, organizations alike) is an important aspect of bringing practice in line with the law, and making sure it becomes integrated in the cultural fabric of our government organisations.
De nederlandske erfaringene er utvilsomt relevante for miljøer som arbeider med de samme spørsmålene i andre land. Zijlstra og Burke har tatt konsekvensen av dette og startet nettstedet Our Data, som skal samle erfaringer og gode eksempler fra hele Europa.
Danmark: Samarbeid om datakilder
IT- og Telestyrelsen i Danmark har satt i gang flere initiativer for å sette søkelyset på potensialet i viderebruk av offentlige data. Initiativene er samlet på portalen digitalisér.dk, og inkluderer en katalog over datakilder. I samarbeid med konsulentselskapet Devoteam samlet IT- og Telestyrelsen informasjon om 900 datakilder, som var tilgjengelig da katalogen ble lansert i september 2009. Oversikten skal oppdateres fortløpende, og det er åpnet for at alle interesserte kan føye til datakilder, ikke bare virksomhetene selv.
For å skape mer oppmerksomhet om utnyttelse av offentlige data i nye sammenhenger, utlyste IT- og Telestyrelsen høsten 2009 idekonkurransen “Offentlige Data I Spil”. Vinnerne får økonomisk støtte til å videreutvikle sine ideer til viderebruk av offentlig sektors data.
Blant interessante eksempler på viderebruk av data i Danmark er nettstedet “Hvem stemmer hvad”. Her samles det inn voteringsdata fra Folketinget og informasjon om medieomtale, som så kobles sammen med biografisk informasjon om den enkelte representant. Slik kan velgerne få bedre oversikt over representantens innsats.
Selv et slikt raskt sveip over noen tendenser i andre land viser umiddelbart at mange av de samme problemstillingene er gjengangere i debatter og initiativer. Det dreier seg om å skaffe oversikt over datakilder og øke bevisstheten om temaet. Foreløpig er amerikanerne og britene langt framme, men det gjenstår å se hvordan det skal gå når Obamas direktiver og Browns planer skal virkeliggjøres — med svært ambisiøse tidsfrister.