Sverige må legge om pressestøtten

Etter EU-krav må Sverige legge om sin pressestøtte, og det kan få konsekvenser også for den norske støtten.

I 2009 støt­tet svenske myn­digheter lan­dets avis­er med 551 mil­lion­er svenske kro­ner. En granskn­ing utført av EU-kom­misjo­nen har imi­dler­tid ført til at myn­dighetene nå må endre støt­te­ord­nin­gen. Målet er å opp­nå en større bal­anse mel­lom konkur­ranse og behovet for mang­fold i mediene.

Må redusere støtte til storbyaviser

Begrun­nelsen for den svenske støt­ten er å sørge for en mang­foldig og vari­ert presse. Alle avis­er som deltar i organ­is­ert samdis­tribusjon mot­tar der­for dis­tribusjon­sstøtte, noe som utgjorde omtrent 68 mil­lion­er kro­ner i 2009. I til­legg mot­tar num­mer 2‑aviser som har min­dre enn 30 pros­ent hus­stands­dekn­ing på utgivelsesst­edet også driftsstøtte, og det er denne driftsstøt­ten som nå skal endres. Slik ord­nin­gen er i dag mot­tar Sven­s­ka Dag­bladet og Skån­s­ka Dag­bladet et større beløp enn andre avis­er det er rimelig å sam­men­ligne dem med, for­di de defineres som stor­byavis­er. Stor­byavisene har hit­til fått sin støtte reg­net ut på bak­grunn av en bidragssats på 297000 kro­ner, mens bidragssat­sen til andre høy- og mid­del­frekvente avis­er er på 235000 kro­ner. Disse avisene har også et bidragstak på 16,9 mil­lion­er, mens stor­byavisene i 2009 kunne mot­ta en sam­let støtte på 63,9 mil­lion­er kro­ner. Ifølge EU-kom­misjo­nen gir dette de to stor­byavisene et konkur­ranse­for­trinn, og anser denne måten å fordele støt­ten som ulovlig. Stor­byavisenes bidragssats skal der­for senkes slik at den kom­mer på samme nivå som andre sam­men­lign­bare aviser.

Stor­byavisene har imi­dler­tid særskilte kost­nad­er som følge av konkur­rans­esi­tu­asjo­nen i marke­dene de oper­erer i, og de må også opp­fylle en del krav for å kunne beteg­nes som stor­byavis. Avisene må utgis i enten Stock­holm, Gøte­borg eller Malmø, de må utgis syv dager i uken og ha en min­i­mum­sandel redak­sjonelt innhold. Som kom­pen­sasjon for de ekstraut­gifter disse kravene før­er med seg skal stor­byavisene der­for også kunne mot­ta et ekstra beløp. Dette beløpet skal imi­dler­tid ikke kunne utgjøre mer enn 40 pros­ent av avisenes net­to ekstrakost­nad­er, og taket for mot­tatt støtte skal senkes fra 63,9 mil­lion­er i 2009 til 45 mil­lion­er i 2016.

Andre avis­er vil i hov­ed­sak ikke bli berørt av endrin­gene, bort­sett fra gjen­nom inn­førin­gen av to nye regler knyt­tet til mot­takelse av støtte; støt­ten skal ikke kunne utgjøre mer enn 40 pros­ent av totale kost­nad­er for avis­er som kom­mer ut ofte eller mid­dels hyp­pig. Støt­ten til avis­er som kom­mer ut sjelden skal ikke over­stige 75 pros­ent. Avisene må hvert år gjøre rede for hvilke kost­nad­er støt­ten har dekket.

Vil utjevne støtten

Argu­mentet for å endre stor­byavisenes støtte er at dette vil utjevne konkur­ransen og utviske forskjel­lene mel­lom disse avisene og andre avis­er med hyp­pige utgivelser. I til­legg vil endrin­gene også gjøre støt­ten mer lokal. Pro­fes­sor i masseme­dieøkono­mi, Karl Erik Gustafs­son, sier til journalisten.se at EU-kom­misjo­nen ikke lik­er at kon­sern som eier avis­er som mot­tar sven­sk støtte også utgir avis­er uten­for lan­dets grenser, for­di dette kan påvirke konkur­ransen på det indre marked.

Konsekvenser for norsk støtte?

Selv om Norge ikke er medlem av EU, sier EØS-avtal­ens bestem­melser at all statsstøtte som kan påvirke han­de­len mel­lom EØS-land er for­budt. Støt­te­ord­ninger som eksis­terte før avtal­en trådte i kraft god­kjennes, men eventuelle endringer skal inn­meldes og god­kjennes av Eftas overvåkn­ing­sor­gan ESA. Medi­estøt­teut­val­get må der­for ta hen­syn til EØS-avtal­en i sine forslag til endringer av støt­ten, og det er ikke umulig at de svenske endrin­gene også vil få kon­sekvenser for innret­nin­gen av den norske støt­ten. Utval­get skal levere sin rap­port før nyttår.

Pro­fes­sor Erling Johan Hjel­meng ved Juridisk fakul­tet ved Uni­ver­sitetet i Oslo sier til Vox Pub­li­ca at der man finner konkrete løs­ninger er det en viss presedens for at løs­ninger som aksepteres av Kom­misjo­nen også set­ter stan­dar­d­en for ESA. Den norske støt­ten er ikke prøvd mot EØS-avtal­ens regler — foreløpig.

– Hvis den norske ord­nin­gen har lig­nende svakheter som det Kom­misjo­nen opprin­nelig påpek­te med den svenske, er det ingen grunn til at dette vil bli vur­dert annerledes etter EØS-avtal­en, sier Hjelmeng.

I et svar til Stortingets fam­i­lie- og kul­turkomite i fjor, skriv­er Kul­tur­de­parte­mentet at det leg­ger til grunn at regelver­ket for statsstøtte i EØS-avtal­en ikke hin­dr­er pro­duk­sjon­sstøtte til avis­er. Men departe­mentet pre­sis­er­er også at press­es­tøt­ten ikke er blitt prøvd konkret mot statsstøt­tere­g­lene. Videre framhev­er departe­mentet på den pos­i­tive siden for press­es­tøt­ten at Kom­misjo­nen langt på vei har god­tatt den svenske ord­nin­gen og begrun­nelsen for den.

Bakgrunn for granskningen

EU-kom­misjo­nens granskn­ing av det svenske støttesys­temet startet allerede i 2006. Dette året kom Presskom­mit­tén 2004, en komité som var ned­satt for å vur­dere press­es­tøttesys­temet og komme med forslag til hvor­dan det kunne utformes i fremti­den, med sin innstil­ing hvor den blant annet fores­lo å øke støt­ten med 50–60 mil­lion­er kro­ner. EU god­kjen­ner statsstøt­te­ord­ninger som eksis­terte før lan­det ble medlem av unio­nen, så lenge de ikke endres. Hvis de skal endres, må EU-kom­misjo­nen god­kjenne dem før endrin­gene settes ut i livet. Den svenske reg­jerin­gen meldte der­for de plan­lagte endrin­gene inn for Kom­misjo­nen, og dette førte til at Kom­misjo­nen igangsat­te en granskn­ing av støtten.

Gjenstand for debatt

Den svenske press­es­tøt­ten reg­nes som svært vel­lykket, og mange stiller seg skep­tiske til at den nå skal legges om. Gustafs­son men­er at EU ikke vet hvor­dan avis­markedet i Sverige ser ut, og at de dermed ikke kan uttale seg om hvor­dan støt­ten best bør innrettes. Flere parti­er i reg­jerin­gen ønsker imi­dler­tid å avskaffe støt­ten, og Socialdemokra­ter­na har anklaget Mod­er­a­ter­na for å bruke EUs regler som et argu­ment for å gjøre net­topp dette. Et vik­tig poeng for oppo­sisjo­nen har også vært at Sverige nå har gitt fra seg sin egen bestem­melses­rett i dette spørsmålet. Kul­tur­min­is­ter Lena Adel­sohn Lil­jeroth har likev­el hele tiden hevdet at press­es­tøt­ten skal bevares, og reg­jerin­gen har nå alt­så kom­met til enighet med EU-kom­misjo­nen om innret­nin­gen av støtten.

Mer om sven­sk pressestøtte:

TEMA

M

ediestø
tte

56 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tioned on Twit­ter by Olav A. Øvre­bø and Har­ald Groven, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Pressens pris: Sverige må legge om press­es­tøt­ten http://bit.ly/bz8ztU […]

til toppen