Kringkastingsmonopolets fall
Oppløsningen av kringkastingsmonopolet endret offentlighetens infrastruktur for godt.
Oppløsningen av kringkastingsmonopolet endret offentlighetens infrastruktur for godt.
Sensasjonspregede avsløringer preger både samtidens virkelighetslitteratur og den klikkvennlige journalistikken om den.
I 1890 ble de første norske 1. mai-togene arrangert. Togene markerte arbeiderklassens eksistens og politiske krav. De var mange, og det ble stadig vanskeligere å holde dem utenfor de politiske beslutningsprosessene.
Den nye kvinneoffentligheten på 70-tallet satte varige spor i det norske samfunnet.
Alle snakker om offentligheten: Ekkokamre, polarisering, godhetstyranni, sosiale medier, Googles makt… Men hva er “offentlighet” – og hva er poenget?
«Allmenningen. Historien om norsk offentlighet», som ble lansert på Universitetsforlaget i desember 2017, er det første forsøket i Norge på å skrive en sammenhengende fortelling om den norske offentligheten.
Førte moderniseringen og debattene som ledet til kvinnelig stemmerett i 1913 til en ny kvinnerolle? Dette er hovedspørsmålet i denne artikkelen, og svaret er både ja og nei.
Det har vært vanlig å anta at det dramatiske fallet i kinobesøk i 1960-årene skyldes fjernsynets ankomst. Ser vi på fallet i kinobesøket på lokalt nivå, blir denne forklaringsmodellen imidlertid problematisk.
Siden 1948 har Norges lengstlevende bokserie gitt nordmenn innblikk i vestlig intellektuell kultur og bygget merkevare omkring smal og ”snobbet” akademisk litteratur.
De satte seg selv i den ytterste livsfare: Opp mot 15000 mennesker
engasjerte seg i en av de mest sentrale motstandsaktivitetene under den
tyske okkupasjonen – den illegale pressen. Nær 100 ble henrettet,
tusenvis arrestert, mange sendt i konsentrasjonsleir.