Lokal- og regionavisen står sterkt som ytringskanal i det norske mediepublikums bevissthet, viser en undersøkelse Vox Publica har fått utført i samarbeid med Ukebrevet Mandag Morgen og Nobels Fredssenter. I den yngste aldersgruppen, 18-29 år, har imidlertid nettavisen passert lokal- og regionavisen som det viktigste forum å ytre seg i.

I befolkningen som helhet sier 55 prosent at de foretrekker å skrive leserbrev/innlegg i sin lokal- eller regionavis hvis de vil si sin mening offentlig om en sak de er opptatt av. 37 prosent har krysset av for alternativet “debattsider/forum i en nettavis”, 26 prosent “leserbrev/innlegg i riksavis”. 15 prosent velger “innlegg på debattsider/forum som ikke tilhører en nettavis” og 10 prosent “innlegg på min egen blogg”. De spurte har hatt mulighet til å krysse av for flere alternativer. Undersøkelsen er utført av analyseinstituttet Zapera.

Menn mer debattglade?
Undersøkelsen viser interessante forskjeller mellom kjønnene og mellom aldersgrupper. Menn virker mer opptatt av de ulike nettbaserte ytringskanalene enn kvinner (se figur).

Særlig tydelig er forskjellen på menn og kvinner når det gjelder interessen for å ytre seg på nettavisenes debattsider eller fora. Bare 30 prosent av kvinnene har krysset av for dette, mot 43 prosent blant mennene.

Hvis antall alternativer man velger er en indikasjon på generell interesse for å ytre seg offentlig, tyder undersøkelsen på at menn er mer debattglade. Det eneste alternativet en større andel av kvinner enn menn har valgt, er lokal- og regionavisen.

Forskerne Eli Skogerbø og Marte Winswold har undersøkt deltakelse og innhold i debatter i nettaviser som en del av prosjektet IKT og lokaldemokratiet. De fant at yngre menn er de som er mest ivrige til å delta i nettdebattene. — Tidligere undersøkelser har vist at middelaldrende menn er i overvekt blant dem som skriver leserbrev i avisen, sier Skogerbø, som er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Unges nettytringer — varig endring?
Ikke overraskende viser Vox Publicas undersøkelse at 18-29-åringene er mer interessert enn de andre aldersgruppene i å ytre seg på nettet. Halvparten av denne gruppen klikker seg inn på debattsidene i en nettavis hvis de vil si sin mening om en sak de er opptatt av (se figur). Samtidig er det verdt å merke seg at lokal- og regionavisen står sterkt i denne aldersgruppen også.

For de etablerte massemediene er det nok også interessant at såpass mange blant 18-29-åringene gjerne ytrer seg på egne blogger og debattsider som ikke tilhører en nettavis, altså helt utenom medienes tilbud.

Et sentralt spørsmål er om vi er vitne til en varig endring i mediebruken, eller om de som er i den yngste gruppen får mer tradisjonelle vaner når de kommer inn i en annen livsfase.

– Er det sånn at de som er unge nå vil gjøre det samme når de er 39 og 49? Det er noe av det jeg er mest nysgjerrig på, sier Eli Skogerbø. Hun peker på at det er mer krevende mediebruk å skrive innlegg selv enn å nøye seg med å lese, og at det å delta i nettdebatter og oppdatere en egen blogg tar mye tid.

I Skogerbø og Winswolds undersøkelse var det tydelig at de som hadde ambisjoner om å påvirke politiske prosesser i kommunen, valgte å skrive leserinnlegg i lokalavisen fremfor å debattere på nettet. Dette kom fram i kvalitative intervjuer forskerne utførte. — Og når politikerne skulle følge med på den offentlige debatten, var det leserbrevspalten de oppsøkte, sier Skogerbø.

Men vil nettdebattene etter hvert også bli viktigere for dem med påvirkningsambisjoner? Ansvarlig redaktør i VG Nett Torry Pedersen tror debattformen på nettet tiltaler andre typer debattanter enn de som skriver i avisen. Han mener dette har med generasjoner å gjøre: de som sitter med makt og innflytelse i dag har vokst opp med avis og TV som medier de forholder seg til. Dette gjenspeiles i hvor de som vil påvirke ytrer seg. — Noen er så utvalgt at de får delta i debatter på TV, andre skriver i avisene, sier Pedersen.

Han tror nettdebatten vil få større betydning, av to årsaker. For det første vil den utvikles kvalitetsmessig. — For det andre vil vi få folk i posisjoner som er vokst opp som digital urbefolkning, sier han.

Flere aviser har i det siste meldt at de vil legge mer ressurser i å følge opp sine debatt-tilbud på nettet. Både Nordlys og Bergens Tidende vil innføre pliktig registrering for nett-debattantene. Eli Skogerbø ser det som sannsynlig at nettdebatten vil få større betydning også i den seriøse politiske diskusjonen.

– Jeg tror at nettdebattene har potensial i seg til å bli viktigere. Det krever redigering, som vi er i ferd med å få nå, sier hun.

Nettdebattene — bedre enn sitt rykte?
Debattene i nettavisenes kommentarfelt og fora forbindes gjerne med personangrep, usakligheter og til og med rasistiske utfall. Men Skogerbø og Winswolds undersøkelse tyder på at dette er altfor negativt. — Problemet med nettdebatten er at den har fått et ufortjent dårlig rykte, sier Skogerbø.

I en innholdsanalyse av til sammen 864 innlegg i nettavisene til Stavanger Aftenblad og Drammens Tidende, fant forskerne at kun 9 prosent av innleggene kunne betegnes som udemokratiske. Dette er blant annet innlegg der debattanten viser manglende respekt for andre eller kommer med irrelevante utspill som sporer av diskusjonen (denne undersøkelsen ble foretatt i 2005).

Saklighet og begrunnede påstander var langt vanligere enn verbale sleivspark. Mange av nettdebattantene var opptatt av at det har egenverdi å delta i det offentlige ordskiftet. En innstilling preget av deltakerdemokratiske idealer viser seg blant annet i at man er opptatt av argumentenes gyldighet og debattens og demokratiets regler og prosedyrer (se figur). Mange deltakere problematiserer faktafeil, logiske brister eller på annen måte ugyldig argumentasjon hos med-debattantene.

Bergens Tidende er blant avisene som vil arbeide med å høyne nivået på nettdebattene. Avisens debattredaktør Hilde Sandvik trekker fram at journalister og skribenter til nå i liten grad har involvert seg i nettdebatten. Den lever gjerne sitt eget liv i kommentarfeltet. Det må endres, mener hun. — Både journalister og kommentatorer oppfordres til å svare på kritikk. Man kan også få nyttige tilbakemeldinger på ting som er feil eller kan misforstås, sier Sandvik.

Blant andre grep hun sier kan tas for å bedre debatten, er å tiltrekke seg gode debattanter aktivt, jobbe mer med den redaksjonelle tilretteleggingen og profilere de gode innleggene tydeligere.

I en artikkel publisert i Vox Publica i fjor, skrev journalist Mina Hauge Nærland i Dagbladet.no at “sakene som ser ut til å gi de beste diskusjonene er drøftende saker, saker som tar opp fenomener, ikke personer, og som evner å vise fram flere sider av et sakskompleks.”

At avisene blir flinkere til å tilrettelegge og følge med på nettdebatten, er noe mange har etterlyst. Spørsmålet er om mediene klarer å høyne nivået uten å miste noe vesentlig — det frirommet nettdebattene utgjør. Selv om det til tider går hardt for seg i nettdebattene, er det ingen tvil om at ytringsfriheten rår ganske uinnskrenket der. Dette aspektet står i fare for å mistes litt av syne når avisene nå vil stramme inn på den frie flyten av meninger i nettdebattene, mener Eli Skogerbø.

– De vil få en debatt som er mer stueren. Hva går det på bekostning av, og gjør det noe om vi mister de råeste innleggene, spør hun.