Apropos fordumming

Undersøkelse av Bergens-studentene viser radikal innsnevring av kulturell smak og drastisk reduksjon av kulturell kunnskap i forhold til for ti år siden.

I USA utkom i fjor boken The Dum­best Gene­ra­tion, skre­vet av engel­sk­pro­fes­sor Mark Bau­erle­in. Han hev­der, og beleg­ger med meng­der av sta­ti­stikk, at den digi­ta­le revo­lu­sjo­nen har gjort dagens ung­dom dum­me­re enn noen and­re gene­ra­sjo­ner. «Don’t trust anyone under 30,» er Bau­erle­ins paro­le. Nå er det gjort en under­sø­kel­se i Nor­ge som ikke gir grunn­lag for like salgs­venn­li­ge kon­klu­sjo­ner, men som så å si peker i sam­me ret­ning.

Sam­men med sosio­lo­gen Jan Fred­rik Hov­den gjor­de jeg høs­ten 1998 en under­sø­kel­se av stu­den­te­ne ved alle offent­li­ge insti­tu­sjo­ner for høy­ere utdan­ning i Ber­gen. Et 15-siders spørre­skje­ma ble sendt et til­fel­dig utvalg og vi fikk til­ba­ke to tredje­de­ler av dem, 1113 styk­ker — en vel­dig god svar­pro­sent. I til­legg gjor­de vi 22 dybde­in­ter­vju­er og en foto­graf doku­men­ter­te stu­den­te­nes arbeid og fri­tid.

Klassebakgrunn og kulturelle preferanser

Under­sø­kel­sen vis­te at klasse­bak­grunn i høy grad avgjør valg av stu­di­er. Høg­sko­lens stu­den­ter kom hoved­sa­ke­lig fra hjem med rela­tivt lav inn­tekt og «kul­tu­rell kapi­tal» (utdan­ning og and­re kul­tur­res­sur­ser), mens stu­den­te­ne ved elite­stu­die­ne medi­sin, NHH og jus gjen­nom­gå­en­de had­de for­eld­re med rike­lig av både øko­no­misk og kul­tu­rell kapi­tal. Sær­lig gjaldt det­te jen­te­ne, blant gut­te­ne var det noen grense­bry­te­re neden­fra. Uni­ver­si­tets­stu­den­ter fra arbei­der­hjem kom fra uvan­li­ge sli­ke: De had­de oftest en far eller mor som had­de utdan­ning, var aktiv i fag­be­ve­gel­sen eller opp­tatt av klas­sisk musikk og lit­te­ra­tur. Vi fant alt­så at for­de­lin­gen av kul­tu­rell kapi­tal i Nor­ge ikke fulg­te øvri­ge res­sur­ser så nøye som den iføl­ge Pier­re Bour­di­eu gjør i Frank­ri­ke: Fel­les offent­lig sko­le, folke­be­ve­gel­ser og all­menn­kring­kas­ting har hatt reell for­de­lings­ef­fekt.

Bare en mik­ro­sko­pisk eli­te dro med rygg­sekk til Asia. Bare svært få og res­surs­ster­ke dro på inter­rail eller and­re alter­na­ti­ver til syden­rei­ser. Stu­den­ter flest hand­let ald­ri i inn­vand­rer­bu­tik­ker og fore­trakk norsk mat. De kul­tu­rel­le pre­fe­ran­se­ne for­del­te seg i tråd med sosi­al bak­grunn og valg­te stu­di­er: DDE sto ster­kest blant høg­skole­stu­den­ter, klas­sisk musikk had­de man­ge til­hen­ge­re blant medi­si­ne­re og HF-stu­den­ter — hvor man­ge også hev­det å like rap, jazz og seriøs sam­tids­mu­sikk. Jus- og NHH-stu­den­te­ne plas­ser­te seg nær­me­re den kul­tu­rel­le hoved­strøm­men.

2008: Færre kan fremmedspråk, svekket kulturell kompetanse

I fjor høst gjor­de vi den­ne under­sø­kel­sen igjen. Opp­da­ter­te spørre­skje­ma­er fikk en ny del om bru­ken av digi­ta­le medi­er. Svar­pro­sen­ten var god. Nye stu­den­ter er inter­vju­et og foto­gra­fen har vært ute og tatt bil­der.

Hoved­mønst­re­ne i sam­men­hen­ge­ne mel­lom sosi­al bak­grunn, stu­die­valg og kul­tu­rel­le pre­fe­ran­ser er sta­bi­le. Høy­ere utdan­ning bidrar lite til sosi­al mobi­li­tet. Sta­bi­li­tet pre­ger også dis­tri­bu­sjo­nen av kul­tu­rell smak og kul­tu­rel­le kunn­ska­per mel­lom de uli­ke stu­dent­ka­te­go­ri­ene. Og selv om nå man­ge fle­re har smakt indisk og japansk mat, og noen fle­re har vært utveks­lings­stu­den­ter, er alle indi­ka­sjo­ner på kos­mo­po­li­tis­me omtrent som i 1998.

Bilde­kuns­ten er ukjent land for klart fle­re enn i ’98

Eller dår­li­ge­re: Den beskjed­ne ande­len stu­den­ter som i 1998 men­te å kun­ne lese fransk eller tysk er for eksem­pel omtrent hal­vert. De mest slå­en­de for­and­rin­ge­ne lig­ger i for­len­gel­sen av den­ne sterkt redu­ser­te frem­med­språkskom­pe­tan­sen: Radi­kal inn­snev­ring av kul­tu­rell smak og dras­tisk reduk­sjon av kul­tu­rell kunn­skap — når alle ses under ett. Vi fin­ner svært tyde­li­ge fall i opp­slut­ning og kunn­skap om alt som kan kal­les «høy» eller kre­ven­de kul­tur, men også om en rek­ke and­re uttrykk­s­for­mer som lig­ger uten­for popu­lær­kul­tu­rens hoved­strøm.

Tyde­ligst er utvik­lin­gen for musik­kens del. 2008-stu­den­te­ne sier de liker klart fær­re gen­re enn 1998-stu­den­te­ne. Barokk er ned fra 53 til 31 pro­sent, wie­ner­klas­sisk fra 46 til 29, ope­ra fra 23 til 11, trad­jazz er ned fra 32 til 26, moder­ne jazz fra 23 til 18, tra­di­sjo­nell blues fra 28 til 19, seriøs sam­tids­mu­sikk ned fra 13 til 11 pro­sent. Det er kraf­tig ned­gang i besøk ved klas­sis­ke kon­ser­ter. Men det sam­me gjel­der også besøk ved muse­er, tea­ter­fore­stil­lin­ger, film­klubb­vis­nin­ger og van­lig kino.

De mest res­surs­ster­ke er svært akti­ve på net­tet

Inter­es­sen for og les­ning av lit­te­ra­tur er gått ned, kunn­ska­pen om den også. Tre fjerde­de­ler av respon­den­te­ne viss­te ikke at det var Franz Kaf­ka som skrev Pro­ses­sen. Svært få kan i det hele iden­ti­fi­se­re for­fat­ter­ne til mer enn en eller to i en rek­ke kjen­te bok­tit­ler eller mer enn én av regis­sø­re­ne av en rek­ke kjen­te fil­mer.

Bilde­kuns­ten er ukjent land for klart fle­re enn i ’98

. Topp­sco­rer Odd Nerd­rum var ukjent for 5 pro­sent i ’98, for 14 pro­sent i ’08, ande­len som ikke kjen­ner til Chris­ti­an Kro­hg har gått fra 21 til 34 pro­sent. Gus­tav Vige­land var ukjent for 18 pro­sent i ’98, i ’08 sa 31 pro­sent at han var ukjent. I ’98 var det en fjerde­del av stu­den­te­ne som ikke viss­te hvem Sal­va­dor Dali var, i fjor var det en tredje­del. Ber­gen er full av Bård Brei­viks arbei­der. Han var ukjent for 76 pro­sent i ’98, for 84 pro­sent i ’08. Bjar­ne Mel­gaard og Anne Katri­ne Dol­ven, som vi spur­te om bare i 2008, er det bare 9 pro­sent som har hørt om.

Nettet ingen motvekt

Det digi­ta­le fel­tet gir ingen mot­vekt til det­te tris­te bil­det. De minst res­surs­ster­ke bru­ker både inter­nett og sms i liten utstrek­ning.

De mest res­surs­ster­ke er svært akti­ve på net­tet

. Men skil­let mel­lom jus- og øko­nomi­ut­dan­nin­ger på den ene siden og medi­sin og psy­ko­lo­gi samt HF- og SV-fag på den and­re er tyde­lig. De først­nevn­te utmer­ker seg med mye per­son­lig bloggak­ti­vi­tet og stor inter­es­se for kjen­di­s­er, gam­bling og aksje­han­del. De sist­nevn­te bru­ker mye web-tv, webra­dio, nett­avi­ser, kunst­nett­ste­der samt ord­bø­ker og lek­si­ka på net­tet.

Og nå vil FrP regje­re. Godt valg!

TEMA

U

tdannin
g

13 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

  1. Mye er nok rik­tig men jeg har et par cents å til­by, spe­si­elt hva gjel­der NHH-stu­den­ter. Jeg tar det fra topp til bunn.

    En del stu­den­ter på NHH har «god» bak­grunn men over­ras­ken­de nok, for uten­for­stå­en­de, — man­ge har det ikke. Det er ikke una­tur­lig, sko­len gir van­lig­vis god avkast­ning på jobb­mar­ke­det og da lok­ker man man­ge klo­ke hoder som ikke helt vet om de tør å stu­de­re et fag som sik­kert kan være inter­es­sant nok men kan­skje ikke gir den job­ben man gjer­ne kun­ne øns­ke seg og kan­skje til og med har sett kon­se­kven­sen av å ikke ha hjem­me i barn­dom­men. Ta en titt på de fage­ne på HF og SV som i minst grad har jobb­re­le­vans og du skal se folk med rike for­eld­re…

    Tit­te­len din er «Apro­pos for­dum­ming» og da skjøn­ner jeg ikke poen­get med å trek­ke frem musikk­sma­ken til stu­den­te­ne. Jeg liker også jazz, klas­sisk og sam­tids­mu­sikk men jeg tror ikke det gjør meg til et smar­te­re men­nes­ke. At man kan være mer intel­lek­tu­ell av å ha kjenn­skap til fle­re kunst­for­mer er vi sik­kert eni­ge om, men man kan fint være intel­lek­tu­ell og dum sam­ti­dig. Hva mener du egent­lig her? Og for øvrig, har du kon­trol­lert for alder, hvil­ke svar respon­den­te­ne «tror» de skal sva­re, et cete­ra?

    Jeg synes vel kan­skje du er vel snar med å avskri­ve økt reise­virk­som­het og ikke minst den eks­plo­si­ve øknin­gen i uten­lands­stu­di­er som pådri­ve­re for kos­mo­po­li­tis­me. Det er man­ge fle­re som rei­ser ut fra NHH (over halv­par­ten minst en gang i løpet av stu­di­et hvis jeg ikke tar feil), jeg tror også UiB og HiB har hatt god økning. Jeg er enig i at det med språk er bekym­rings­ver­dig, hvis det er noen trøst har NHH en sat­sing her og jeg tror til­bu­det i japansk er kom­met til i peri­oden mel­lom under­sø­kel­se­ne dine.

    Igjen så set­ter du lik­hets­tegn mel­lom det å like musikk av en type og det å ha kjenn­skap til den, her er jeg uenig. For øvrig har jeg litt vans­ke­lig for å tro på at 53 og 46 % lik­te hen­holds­vis barokk og wie­ner­klas­sisk musikk i 1998 — flott hvis det var slik men er du helt sik­ker på det­te?

    At man benek­ter enhver kjenn­skap til Bjar­ne Mel­gaard får man vel si er et tegn på intel­li­gens ;)

    Jeg bru­ker sms i svært liten utstrek­ning betyr det at jeg er digi­talt ille­te­rat? I det hele tatt vir­ket det sis­te hele avsnit­tet litt til­fel­dig — medi­sin­stu­den­ter er nok godt over gjen­nom­snit­tet inter­es­sert i aksje­han­del for eksem­pel, tror ikke de lig­ner så mye på den jev­ne HF-stu­dent i så måte. Og har vi nok en gang et til­fel­le der folk sva­rer det de tror de skal sva­re?

  2. Er det (ano­ny­mier­te) data­set­tet med sva­re­ne til­gjen­ge­lig for ned­last­ning? Kun­ne vært inter­es­sant å se på grunn­lags­da­ta­ene, ikke bare and­res tolk­nin­ger av dis­se.

  3. Jostein Gripsrud says:

    Takk for en tenk­som respons! Det er ikke vans­ke­lig å for­stå de kri­tis­ke kom­men­ta­re­ne du kom­mer med. Men jeg skal kom­men­te­re dem gans­ke raskt:
    1) Du har helt rett i at man­ge stu­den­ter ved NHH har en «fol­ke­lig bak­grunn». Men de er i hoved­sak av han­kjønn og de er i klart mindre­tall — viser vår stu­die. Du har også rett i at man­ge «unyt­ti­ge» (= lite arbeids­mar­keds­ori­en­ter­te!) HF-stu­di­er har man­ge stu­den­ter fra res­surs­sterk bak­grunn — jeg har for fle­re tiår i ufor­mel­le sam­men­hen­ger snak­ket om «Son­ja-vari­an­ten», alt­så kom­bi­na­sjo­nen av fransk og kunst­his­to­rie, even­tu­elt med filo­so­fi eller lig­nen­de i til­legg. Jeg for min del valg­te norsk i ste­det for fransk i fag­kret­sen helt bevisst for å sik­re meg en jobb i videre­gå­en­de sko­le.
    2)Musikksmakens bred­de er fak­tisk en indi­ka­tor på «kul­tu­rell kapi­tal» og sosi­al posi­sjon mer gene­relt, slik arbei­de­ne til bl.a. ame­ri­ka­ner­ne Peter­son & Kern viser. Men en hoved­sak i den­ne sam­men­hen­gen er den inn­snev­ring av sma­ken som en kan få inn­trykk av her, en main­stre­am­ing av kul­tu­ren som ikke frem­mer kri­tisk tenk­ning, inno­va­sjon, opp­da­gel­se av alter­na­ti­ver. Den and­re hoved­sa­ken er at det sto­re fal­let for diver­se typer ikke-pop-sjan­ge­re fal­ler sam­men med en ned­gang i alle typer kjenn­skap til kul­tur­his­to­ri­en. Slik kjenn­skap — i det mins­te en gans­ke over­fla­tisk — er nød­ven­dig for å for­stå als­kens bidrag til sam­funns­vi­ten­skap, huma­nio­ra — og, etter min opp­fat­ning, også vik­ti­ge ele­men­ter i natur­vi­ten­skap: De for­ut­set­ter his­to­ris­ke kunn­ska­per, per­spek­ti­ver — og føl­ge­lig en genuin inter­es­se for dis­se sake­ne.
    3) Vi har eksak­te tall for øknin­gen i utveks­lings-utrei­ser, og har notert oss øknin­gen. Den er jeg for min del glad for! Men bil­det er like­vel i hoved­sak som pre­sen­tert i artik­ke­len. NHHs japansk-kurs er fine grei­er men betyr lite i volum. Fal­let i behers­kel­sen av tysk og fransk kan sik­kert modi­fi­se­res en liten smu­le av økt kjenn­skap til spansk. Men det er og blir et fak­tum at man f.eks. kun­ne set­te enkel­te tys­ke teks­ter på pen­sum i alle HF-fag på 60- og også 70-tal­let — og det har len­ge vært umu­lig. Jeg mener det­te er synd. Sær­lig siden tysk- og fransk­språk­lig forsk­ning f.eks. for­blir ukjent i et land som egent­lig kun­ne fun­gert som for­mid­ler mel­lom de uli­ke språk­ba­ser­te kul­tu­rene her.
    4)Hovedkommentaren til de sis­te to-tre avsnit­te­ne i inn­leg­get ditt er at vi har noen tall vi prø­ver å for­mid­le og de står inn­til vide­re ster­ke­re enn sub­jek­ti­ve inn­trykk. Og: Jeg tror egent­lig ikke du mener at det å benek­te kjenn­skap til Mel­gaard er spe­si­elt intel­li­gent. Men du mener tyde­lig­vis at det å avvise ham som inter­es­sant kunst­ner er noe annet — og det er det da også!

  4. Jostein Gripsrud says:

    Hei­san Harald Gro­ven,
    vi har egent­lig bare så vidt begynt gra­vin­gen i data­ene fra under­sø­kel­sen, som for­uten ca 1200 retur­ner­te spørre­skje­ma à 15 tet­te sider også omfat­ter «dybde­in­ter­vju­er» med 22 stu­den­ter (fore­lø­pig 14) på f.eks. 36 sider hver. Jeg tror ikke det er aktu­elt på kort sikt å leg­ge ut alle rådata på net­tet, men jeg vil mene at vi tre i team­et bak pro­sjek­tet skal dis­ku­te­re tan­ken!

  5. 1) Det er nytt for meg hvis det er for­skjell på kjøn­ne­ne i sosi­al mobi­li­tet på NHH, men det kan godt hen­de det er noe her. Kan­skje jen­te­ne som gjør klasse­rei­se blir leger mens gut­te­ne stu­de­rer jus og øko­no­mi?

    2)Hvis man har fun­net at musikk­sma­kens bred­de er en god indi­ka­tor så skal jeg være vil­lig til å jek­ke meg litt her. Men, da for­ven­ter jeg at man utvi­der kate­go­ri­ene noe for de du nev­ner er ikke len­ger alle de som er rele­van­te. Det er en del av elekt­ro­ni­ka­en som i er minst like «ånds­snob­be­te» som sam­tids­mu­sikk, man­ge vil nok også nev­ne hip-hop og indie. Ta en titt på gen­re­ne Mor­gen­bla­det skri­ver om, dis­se gir nok et greit bil­de på alter­na­tiv musikk anno 2009.

    3)Jeg had­de et tysk øko­no­misk øko­no­misk atlas som pen­sum hvis det hjel­per. Men, skjøn­ner godt hva du mener — det had­de vært fint om folk var flin­ke­re i språk(undertegnede inklu­dert) og man kun­ne bru­ke fle­re teks­ter i ori­gi­nal­språk på pen­sum­lis­te­ne. Spansk had­de jeg helt glemt at man er blitt flin­ke­re i på bekost­ning av fransk og tysk og det hjel­per vel noe.

    4)Jeg er en «suck­er» for tall foran syn­sing men jeg synes det er lov å være kri­tisk når man tror tal­le­ne ikke stem­mer med ter­ren­get. Hvis jeg skal tro på at 53 og 46 % lik­te hen­holds­vis barokk og wie­ner­klas­sisk musikk i 1998 så må jeg nes­ten se spørs­måls­for­mu­le­rin­gen (var det avkrys­ning, feks?).

    At det er for­skjell på hva respon­den­te­ne «tror» de skal sva­re mel­lom UiB, HiB og NHH er jeg gans­ke trygg på, men det­te kan man jo tes­te for med kon­troll­spørs­mål (hvil­ken musikk tror du med­stu­den­te­ne dine liker?).

    Hvem er Bjar­ne Mel­gaard? ;)

  6. Les den­ne artik­ke­len fra Wash­ing­ton Post (2007) hvor de har fått en ver­dens­kjent fio­li­nist (Jos­hua Bell) til å spil­le på sin fio­lin til den net­te sum av 3,5 mil­lio­ner dol­lar på metro­en i Wash­ing­ton DC:

    http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/04/04/AR2007040401721.html

    Se hvor man­ge eller ret­te­re sagt så få som stop­per opp for å høre. En 5–6 år gam­mel gutt blir dratt bort av sin mor. En mann som har null inter­es­se for klas­sisk musikk (høre kun på rock) stop­per opp og bare må høre. Mens de and­re som sann­syn­lig­vis har den kul­tu­rel­le kapi­ta­len som skal til for å gjen­kjen­ne både per­son og musikk bare pas­se­rer. De beta­ler gjer­ne 200 $ for å se sam­me per­son spil­le i et kon­sert­lo­ka­le! Det er nyt­tig å vite hvem Anne Sop­hie Mut­ter er, men det betyr ikke at du nød­ven­dig­vis kan verd­set­te hen­nes musikk. Det sis­te er så uen­de­lig mye vik­ti­ge­re enn det førs­te og er, slik jeg ser det, selve essen­sen med kul­tur. Sagt på en annen måte, jeg vil­le vært mye mer bekym­ret hvis alle våre stu­den­ter had­de pas­sert Jos­hua Bell enn om samt­li­ge ikke had­de snø­ring på hvem den­ne per­sonen var!

    What is beauty? Is it a measu­rab­le fact (Gott­fried Leib­niz), or mere­ly an opi­nion (David Hume), or is it a litt­le of each, colo­red by the imme­dia­te sta­te of mind of the obser­ver (Imma­nu­el Kant)?

til toppen