Illustrasjon: Håvard Legreid
Som en del av doktorgraden ved Universitetet i Bergen skal alle PhD-studenter lære seg å formidle egen forskning til andre. En måte å få formidlingspoeng på er å skrive en populærvitenskapelig artikkel eller kronikk i et tidsskrift. Fem av mine medstudenter og jeg gjorde i fjor en vri på dette: Vi skrev artikler i bokmålsutgaven av Wikipedia fremfor å publisere arbeidet i en avis. Etter vårt syn gir artiklene på Wikipedia merverdi, ikke nødvendigvis fordi det er Wikipedia, men fordi informasjonen er like lett tilgjengelig over tid. At artiklene vil endres over tid fordi andre bidrar er mindre viktig all den tid informasjonen ikke forringes.
Både ved Institutt for informatikk og Institutt for molekylærbiologi ble prosjektet godt mottatt og arbeidet ble godkjent som populærvitenskapelig bidrag. UiBs nettavis På Høyden omtalte prosjektet og vi ble kontaktet av både radio, avis og TV, som viste stor interesse for den utradisjonelle formidlingsmetoden.
Interessen vedvarer. I høst arrangerer Institutt for biologi en workshop der formidling står på dagsordenen. Jeg skal bidra med en forelesning og en halv dags workshop hvor målet er at deltagerne skal lage wikitekster.
I forskningsmiljøer rundt om i verden øker stadig både interessen for den ressursen Wikipedia er, men også interessen for hvordan Wikipedia kan benyttes i både egen forskning og undervisning.
Wikipedia — en populær ressurs
Wikipedia skaper stadig debatt: Burde Store Norske Leksikons nettutgave integreres i Wikipedia? Kan du stole på informasjonen i Wikipedia, og hvem bidrar til nettleksikonet? Hva kan Wikipedia faktisk brukes til, og hvor god er kvaliteten?
Wikipedia er, uavhengig av kvalitet, en etablert del av Internett og er svært mye brukt. Wikipedia-sider er overrepresentert blant de høyest rangerte sidene på Google-søk. I 2009 foretok Roderic Page, forsker ved Universitetet i Glasgow, et eksperiment hvor han googlet over 5000 artsnavn på pattedyr. Wikipedia har klart flest sider om de ulike artene og har flest høyt rangerte treff (se figur).
Kilde: Roderic Page
En publisert studie som utførte et lignende eksperiment med medisinske termer viser tilsvarende resultater.
Mitt ønske-Wikipedia
Hva brukes så Wikipedia til? Av forskere (og de fleste andre) jeg har spurt, bruker alle Wikipedia, men ikke til å finne informasjon om eget fagfelt. De søker informasjon om ting de ikke kan noe om, eller ting de kan lite om. For min egen del blir Wikipedia flittig brukt for å få oversikt over nye tema. Det er altså ikke detaljert informasjon som er primærmålet, men oversikt. Jeg skulle gjerne sett Wikipedia-artikler, både på norsk og engelsk, som gir en fyldig, men kort utredning om temaer, med gode, oppdaterte referanser til litteratur (både i form av lærebøker, reviewartikler — sammendrag av status på et forskningsfelt — og forskningsartikler). Enn så lenge er Wikipedia dårlig egnet til dette (med delvis unntak av særlig gode artikler — se lister over “utmerkede” og “anbefalte” artikler).
Mitt ønske er at Wikipedia skal være et startsted for å finne grunnleggende informasjon om fagfelt, metoder og uttrykk. Kall det gjerne kortversjonen av et bokkapittel. Jeg ønsker at Wikipedia skal være broen mellom lærebøker og reviewartikler. Reviewartikler er utmerket for detaljert, oppdatert informasjon dersom du vet litt om et fagfelt fra før. Dermed fungerer de ikke like bra for studenter eller forskere som skal sette seg inn i helt nye fagfelt. Nettopp her kan Wikipedia være av stor nytte for både forskere og studenter ved å tilby gode forklaringer av konsept og i tillegg en utredning av tilstanden innen et forskningsfelt.
Om Wikipedia skal kunne brukes på denne måten, må kvaliteten på både tekst og referanser i artiklene være høy. Forskere og studenter sitter på store ressurser og kan her spille en nøkkelrolle.
Veien til mitt ønske-Wikipedia er lang, men det er på ingen måte umulig å komme seg dit. Hvorfor skal vi så gjøre dette? Nesten alle midlene vi forskere får kommer til syvende og sist fra skattebetalerne. Ved å bidra til å gjøre Wikipedia bedre, deler vi vår kunnskap med folket og sørger for at kunnskapen vil være tilgjengelig i all overskuelig fremtid.
En viktig del av forskerjobben er å fortelle andre om egen forskning, samt å undervise. Å skrive Wikipedia-artikler er en ypperlig måte å trene seg i vitenskapsformidling! En ekstra gulrot er at god informasjon om forskningen din finnes tilgjengelig dersom en journalist eller andre spør om hva du holder på med. Å endre eller skrive en ny tekst er tidkrevende og utfordrende og desto mer givende når den er ferdig. Wikipedia-artikler er gjerne ikke anerkjent som reelle bidrag som skal inn på CV-en din, men kanskje de burde bli det?
Wikipedia som formidling i doktorgrad
Vi var seks PhD-studenter i bioinformatikk og biologi som høsten 2009 gikk sammen om å bidra til Wikipedia. Vi endte opp med å lage eller forbedre artikler på bokmåls-Wikipedia, ettersom det er større behov for kvalitetsheving på artiklene fra vårt fagfelt der enn i den engelskspråklige utgaven. I utgangspunktet hadde vi tenkt å bruke tiden på å gi gode innføringer til våre spesifikke fagfelt, men endte opp med å skrive artikler om biologien bak, siden disse var mangelfulle eller ikke-eksisterende.
Vi satt sammen og skrev slik at vi kunne kommentere hverandres artikler løpende. Tre dager ble satt av til mesteparten av artikkelskrivingen. I forkant brukte vi omtrent en dag på forberedelse for å finne ut hvilke artikler som burde skrives og hvilken stil Wikipedia-artikler skrives i. Mesteparten av teksten ble ferdigskrevet i løpet av de tre dagene vi var samlet, og den siste dagen gikk med til å gjøre siste finpuss og legge til referanser. Selve leveransen bestod av PDF-er av Wikipedia-sidene før og etter endringene.
Dette ble så vurdert av en komité som godkjente arbeidet som populærvitenskapelig bidrag verdt 2 studiepoeng.
I ettertid oppdaget vi at komitéen hadde noen kommentarer som vi gjerne burde tatt med før vi fikk godkjent arbeidet. Dersom andre ønsker å gjøre lignende vil det være en god idé å legge inn litt tid til endringer som komitéen foreslår.
Alle PhD-studentene var enige om at dette var et nyttig, lærerikt og spennende eksperiment, og flere studenter var interessert i å delta. Teknisk sett er det ikke vanskelig å skrive Wiki-sider, Wikipedia har gode sider som beskriver både stil og formatering.
Et viktig første steg er å lage deg en konto slik at endringene dine blir registrert til din bruker, noe som øker troverdigheten din og gjør det enklere å holde oversikt over det du selv har gjort. Alle fikk også mye ut av å sitte sammen og jobbe, både fordi det var lettere å sette av tid, men også fordi vi kunne få øyeblikkelig tilbakemelding på tekstene.
Wikipedia i undervisning
I tillegg til formidling for PhD-studenter er det andre måter å bidra til Wikipedia på. I mange fag skal studentene skrive tekster for å vise at de har forstått konseptene. Hvorfor ikke la studentene skrive dette som Wikipedia-artikler? Om studentene er på bachelor-nivå, bør foreleseren gjøre forarbeid som å finne ut hvilke artikler som kan være aktuelle å endre på. De beste artiklene kan så legges inn på Wikipedia om kvaliteten er god nok. Samlet sett utgjør ikke dette noe særlig mer arbeid enn det som inngår i å lage oppgaver i et kurs. Min oppfatning er at studentene vil synes dette er mer meningsfylt enn å skrive en tekst som bare foreleseren eller gruppelederen leser. De vil også lære om hvordan god tekst skrives, samtidig som de lærer om selve faget. En slik prosess hjelper også Wikipedia til å bli bedre, siden ledende forskere på fagfeltet i praksis vil kvalitetskontrollere innholdet i artiklene.
En annen mulighet er å forbedre strukturen i eksisterende artikler. Organiseringen av sider innen et fagfelt er ikke alltid like god. Dette krever ikke nødvendigvis mye tekst-endringer, men er fortsatt både tidkrevende og utfordrende.
Oppdatering og verifisering av referanser er stadig aktuelt og viktig, særlig dersom Wikipedia virkelig skal være et godt sted å begynne når man leter etter informasjon. Studenter kan få i oppgave å sjekke sannhetsverdien og kvaliteten til de referansene som finnes, samt finne referanser som støtter teksten. Dette er arbeid som må gjentas med jevne mellomrom, særlig dersom forskningsfeltet er i stadig utvikling. Studenter vil dermed lære seg å lete etter artikler og ikke minst å lese dem med kritisk blikk.
Kvaliteten på Wikipedias artikler er kanskje ikke fryktelig god samlet sett, men gjennom litt arbeid fra forskere og studenter kan den bli uendelig mye bedre. Det er her artikkelens overskrift kommer inn. For det første: ved å bidra til Wikipedia, enten på norsk eller engelsk, blir du selv flinkere til å formidle, og du lærer mye om ditt eget fagfelt. For det andre formidles fagfelt, informasjon og ikke minst god kildekritikk til folket, og vi kan gi tilbake til dem som betaler for både studieopphold og arbeid for forskere. Denne informasjonen er gratis og tilgjengelig for alle til enhver tid. For det tredje kan Wikipedia bidra til undervisning ved å gi nye og utfordrende oppgaver til studentene og gjøre disse til bedre formidlere og siden forskere.
Våre Wikipedia-bidrag
Her er et utvalg av artiklene vi bidro til som del av vårt formidlingsprosjekt. Noen av artiklene skrev vi fra grunnen av, andre redigerte og utvidet vi:
http://no.wikipedia.org/wiki/Protein
http://no.wikipedia.org/wiki/Bioinformatikk
http://no.wikipedia.org/wiki/Alfaheliks
http://no.wikipedia.org/wiki/%CE%92etaflak
http://no.wikipedia.org/wiki/Gen
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekson
http://no.wikipedia.org/wiki/Intron
http://no.wikipedia.org/wiki/Hemoglobin
http://no.wikipedia.org/wiki/Proteinstrukturprediksjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Spleising
http://no.wikipedia.org/wiki/Gennettverk
http://no.wikipedia.org/wiki/Morfogen
http://no.wikipedia.org/wiki/Evolusjon%C3%A6r_utviklingsbiologi
http://no.wikipedia.org/wiki/Statistisk_signifikans
http://no.wikipedia.org/wiki/DNA_mikromatrise
http://no.wikipedia.org/wiki/Genuttrykksprofilering
http://no.wikipedia.org/wiki/Sekvenssammenstilling
http://no.wikipedia.org/wiki/Blast
http://no.wikipedia.org/wiki/DNA-sekvensering
