Wikipedia — et Kinderegg for forskningsformidling

Mitt ønske-Wikipedia: Et startsted for grunnleggende informasjon om fagfelt, metoder og uttrykk. Her er grunnene til at forskere og studenter bør engasjere seg.

Som en del av dok­tor­gra­den ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen skal alle PhD-stu­den­ter lære seg å for­mid­le egen forsk­ning til and­re. En måte å få for­mid­lings­po­eng på er å skri­ve en popu­lær­vi­ten­ska­pe­lig artik­kel eller kro­nikk i et tids­skrift. Fem av mine med­stu­den­ter og jeg gjor­de i fjor en vri på det­te: Vi skrev artik­ler i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia frem­for å pub­li­se­re arbei­det i en avis. Etter vårt syn gir artik­le­ne på Wiki­pe­dia mer­ver­di, ikke nød­ven­dig­vis for­di det er Wiki­pe­dia, men for­di infor­ma­sjo­nen er like lett til­gjen­ge­lig over tid. At artik­le­ne vil end­res over tid for­di and­re bidrar er mind­re vik­tig all den tid infor­ma­sjo­nen ikke forringes.

Både ved Insti­tutt for infor­ma­tikk og Insti­tutt for mole­ky­lær­bio­lo­gi ble pro­sjek­tet godt mot­tatt og arbei­det ble god­kjent som popu­lær­vi­ten­ska­pe­lig bidrag. UiBs nett­avis På Høy­den omtal­te pro­sjek­tet og vi ble kon­tak­tet av både radio, avis og TV, som vis­te stor inter­es­se for den utra­di­sjo­nel­le formidlingsmetoden.

Inter­es­sen ved­va­rer. I høst arran­ge­rer Insti­tutt for bio­lo­gi en work­shop der for­mid­ling står på dags­or­de­nen. Jeg skal bidra med en fore­les­ning og en halv dags work­shop hvor målet er at del­ta­ger­ne skal lage wikitekster.

I forsk­nings­mil­jø­er rundt om i ver­den øker sta­dig både inter­es­sen for den res­sur­sen Wiki­pe­dia er, men også inter­es­sen for hvor­dan Wiki­pe­dia kan benyt­tes i både egen forsk­ning og under­vis­ning.

Wikipedia — en populær ressurs

Wiki­pe­dia ska­per sta­dig debatt: Bur­de Sto­re Nors­ke Lek­si­kons nett­ut­ga­ve inte­gre­res i Wiki­pe­dia? Kan du sto­le på infor­ma­sjo­nen i Wiki­pe­dia, og hvem bidrar til nett­lek­si­ko­net? Hva kan Wiki­pe­dia fak­tisk bru­kes til, og hvor god er kvaliteten?

Wiki­pe­dia er, uav­hen­gig av kva­li­tet, en etab­lert del av Inter­nett og er svært mye brukt. Wiki­pe­dia-sider er over­re­pre­sen­tert blant de høy­est ran­ger­te side­ne på Goog­le-søk. I 2009 fore­tok Rode­ric Page, fors­ker ved Uni­ver­si­te­tet i Glas­gow, et eks­pe­ri­ment hvor han goog­let over 5000 arts­navn på patte­dyr. Wiki­pe­dia har klart flest sider om de uli­ke arte­ne og har flest høyt ran­ger­te treff (se figur).

Kil­de: Rode­ric Page

En pub­li­sert stu­die som utfør­te et lig­nen­de eks­pe­ri­ment med medi­sins­ke ter­mer viser til­sva­ren­de resul­ta­ter.

Mitt ønske-Wikipedia

Hva bru­kes så Wiki­pe­dia til? Av fors­ke­re (og de fles­te and­re) jeg har spurt, bru­ker alle Wiki­pe­dia, men ikke til å fin­ne infor­ma­sjon om eget fag­felt. De søker infor­ma­sjon om ting de ikke kan noe om, eller ting de kan lite om. For min egen del blir Wiki­pe­dia flit­tig brukt for å få over­sikt over nye tema. Det er alt­så ikke detal­jert infor­ma­sjon som er pri­mær­må­let, men over­sikt. Jeg skul­le gjer­ne sett Wiki­pe­dia-artik­ler, både på norsk og engelsk, som gir en fyl­dig, men kort utred­ning om tema­er, med gode, opp­da­ter­te refe­ran­ser til lit­te­ra­tur (både i form av lære­bø­ker, review­ar­tik­ler — sam­men­drag av sta­tus på et forsk­nings­felt — og forsk­nings­ar­tik­ler). Enn så len­ge er Wiki­pe­dia dår­lig egnet til det­te (med del­vis unn­tak av sær­lig gode artik­ler — se lis­ter over «utmer­ke­de» og «anbe­fal­te» artikler).

Mitt øns­ke er at Wiki­pe­dia skal være et starts­ted for å fin­ne grunn­leg­gen­de infor­ma­sjon om fag­felt, meto­der og uttrykk. Kall det gjer­ne kort­ver­sjo­nen av et bok­ka­pit­tel. Jeg øns­ker at Wiki­pe­dia skal være bro­en mel­lom lære­bø­ker og review­ar­tik­ler. Review­ar­tik­ler er utmer­ket for detal­jert, opp­da­tert infor­ma­sjon der­som du vet litt om et fag­felt fra før. Der­med fun­ge­rer de ikke like bra for stu­den­ter eller fors­ke­re som skal set­te seg inn i helt nye fag­felt. Nett­opp her kan Wiki­pe­dia være av stor nyt­te for både fors­ke­re og stu­den­ter ved å til­by gode for­kla­rin­ger av kon­sept og i til­legg en utred­ning av til­stan­den innen et forskningsfelt.

Om Wiki­pe­dia skal kun­ne bru­kes på den­ne måten, må kva­li­te­ten på både tekst og refe­ran­ser i artik­le­ne være høy. Fors­ke­re og stu­den­ter sit­ter på sto­re res­sur­ser og kan her spil­le en nøkkelrolle.

Vei­en til mitt øns­ke-Wiki­pe­dia er lang, men det er på ingen måte umu­lig å kom­me seg dit. Hvor­for skal vi så gjø­re det­te? Nes­ten alle mid­le­ne vi fors­ke­re får kom­mer til syv­en­de og sist fra skatte­be­ta­ler­ne. Ved å bidra til å gjø­re Wiki­pe­dia bed­re, deler vi vår kunn­skap med fol­ket og sør­ger for at kunn­ska­pen vil være til­gjen­ge­lig i all over­skue­lig fremtid.

En vik­tig del av fors­ker­job­ben er å for­tel­le and­re om egen forsk­ning, samt å under­vi­se. Å skri­ve Wiki­pe­dia-artik­ler er en ypper­lig måte å tre­ne seg i viten­skaps­for­mid­ling! En eks­tra gul­rot er at god infor­ma­sjon om forsk­nin­gen din fin­nes til­gjen­ge­lig der­som en jour­na­list eller and­re spør om hva du hol­der på med. Å end­re eller skri­ve en ny tekst er tid­kre­ven­de og utford­ren­de og desto mer given­de når den er fer­dig. Wiki­pe­dia-artik­ler er gjer­ne ikke aner­kjent som reel­le bidrag som skal inn på CV-en din, men kan­skje de bur­de bli det?

Wikipedia som formidling i doktorgrad

Vi var seks PhD-stu­den­ter i bio­in­for­ma­tikk og bio­lo­gi som høs­ten 2009 gikk sam­men om å bidra til Wiki­pe­dia. Vi end­te opp med å lage eller for­bed­re artik­ler på bok­måls-Wiki­pe­dia, etter­som det er stør­re behov for kva­li­tets­he­ving på artik­le­ne fra vårt fag­felt der enn i den engelsk­språk­li­ge utga­ven. I utgangs­punk­tet had­de vi tenkt å bru­ke tiden på å gi gode inn­fø­rin­ger til våre spe­si­fik­ke fag­felt, men end­te opp med å skri­ve artik­ler om bio­lo­gi­en bak, siden dis­se var man­gel­ful­le eller ikke-eksisterende.

Vi satt sam­men og skrev slik at vi kun­ne kom­men­te­re hver­and­res artik­ler løpen­de. Tre dager ble satt av til meste­par­ten av artik­kel­skri­vin­gen. I for­kant bruk­te vi omtrent en dag på for­be­re­del­se for å fin­ne ut hvil­ke artik­ler som bur­de skri­ves og hvil­ken stil Wiki­pe­dia-artik­ler skri­ves i. Meste­par­ten av teks­ten ble fer­dig­skre­vet i løpet av de tre dage­ne vi var sam­let, og den sis­te dagen gikk med til å gjø­re sis­te fin­puss og leg­ge til refe­ran­ser. Selve leve­ran­sen bestod av PDF-er av Wiki­pe­dia-side­ne før og etter endringene.

Det­te ble så vur­dert av en komi­té som god­kjen­te arbei­det som popu­lær­vi­ten­ska­pe­lig bidrag verdt 2 studiepoeng.

I etter­tid opp­da­get vi at komi­té­en had­de noen kom­men­ta­rer som vi gjer­ne bur­de tatt med før vi fikk god­kjent arbei­det. Der­som and­re øns­ker å gjø­re lig­nen­de vil det være en god idé å leg­ge inn litt tid til end­rin­ger som komi­té­en foreslår.

Alle PhD-stu­den­te­ne var eni­ge om at det­te var et nyt­tig, lære­rikt og spen­nen­de eks­pe­ri­ment, og fle­re stu­den­ter var inter­es­sert i å del­ta. Tek­nisk sett er det ikke vans­ke­lig å skri­ve Wiki-sider, Wiki­pe­dia har gode sider som beskri­ver både stil og for­ma­te­ring.

Et vik­tig førs­te steg er å lage deg en kon­to slik at end­rin­ge­ne dine blir regist­rert til din bru­ker, noe som øker tro­ver­dig­he­ten din og gjør det enk­le­re å hol­de over­sikt over det du selv har gjort. Alle fikk også mye ut av å sit­te sam­men og job­be, både for­di det var let­te­re å set­te av tid, men også for­di vi kun­ne få øye­blik­ke­lig til­bake­mel­ding på tekstene.

Wikipedia i undervisning

I til­legg til for­mid­ling for PhD-stu­den­ter er det and­re måter å bidra til Wiki­pe­dia på. I man­ge fag skal stu­den­te­ne skri­ve teks­ter for å vise at de har for­stått kon­sep­te­ne. Hvor­for ikke la stu­den­te­ne skri­ve det­te som Wiki­pe­dia-artik­ler? Om stu­den­te­ne er på bachelor-nivå, bør fore­le­se­ren gjø­re for­ar­beid som å fin­ne ut hvil­ke artik­ler som kan være aktu­el­le å end­re på. De bes­te artik­le­ne kan så leg­ges inn på Wiki­pe­dia om kva­li­te­ten er god nok. Sam­let sett utgjør ikke det­te noe sær­lig mer arbeid enn det som inn­går i å lage opp­ga­ver i et kurs. Min opp­fat­ning er at stu­den­te­ne vil synes det­te er mer menings­fylt enn å skri­ve en tekst som bare fore­le­se­ren eller gruppe­le­de­ren leser. De vil også lære om hvor­dan god tekst skri­ves, sam­ti­dig som de lærer om selve faget. En slik pro­sess hjel­per også Wiki­pe­dia til å bli bed­re, siden leden­de fors­ke­re på fag­fel­tet i prak­sis vil kva­li­tets­kon­trol­le­re inn­hol­det i artiklene.

En annen mulig­het er å for­bed­re struk­tu­ren i eksis­te­ren­de artik­ler. Orga­ni­se­rin­gen av sider innen et fag­felt er ikke all­tid like god. Det­te kre­ver ikke nød­ven­dig­vis mye tekst-end­rin­ger, men er fort­satt både tid­kre­ven­de og utfordrende.

Opp­da­te­ring og veri­fi­se­ring av refe­ran­ser er sta­dig aktu­elt og vik­tig, sær­lig der­som Wiki­pe­dia vir­ke­lig skal være et godt sted å begyn­ne når man leter etter infor­ma­sjon. Stu­den­ter kan få i opp­ga­ve å sjek­ke sann­hets­ver­di­en og kva­li­te­ten til de refe­ran­se­ne som fin­nes, samt fin­ne refe­ran­ser som støt­ter teks­ten. Det­te er arbeid som må gjen­tas med jev­ne mel­lom­rom, sær­lig der­som forsk­nings­fel­tet er i sta­dig utvik­ling. Stu­den­ter vil der­med lære seg å lete etter artik­ler og ikke minst å lese dem med kri­tisk blikk.

Kva­li­te­ten på Wiki­pe­dias artik­ler er kan­skje ikke fryk­te­lig god sam­let sett, men gjen­nom litt arbeid fra fors­ke­re og stu­den­ter kan den bli uen­de­lig mye bed­re. Det er her artik­ke­lens over­skrift kom­mer inn. For det førs­te: ved å bidra til Wiki­pe­dia, enten på norsk eller engelsk, blir du selv flin­ke­re til å for­mid­le, og du lærer mye om ditt eget fag­felt. For det and­re for­mid­les fag­felt, infor­ma­sjon og ikke minst god kilde­kri­tikk til fol­ket, og vi kan gi til­ba­ke til dem som beta­ler for både stu­die­opp­hold og arbeid for fors­ke­re. Den­ne infor­ma­sjo­nen er gra­tis og til­gjen­ge­lig for alle til enhver tid. For det tred­je kan Wiki­pe­dia bidra til under­vis­ning ved å gi nye og utford­ren­de opp­ga­ver til stu­den­te­ne og gjø­re dis­se til bed­re for­mid­le­re og siden forskere.

Våre Wikipedia-bidrag

Her er et utvalg av artik­le­ne vi bidro til som del av vårt for­mid­lings­pro­sjekt. Noen av artik­le­ne skrev vi fra grun­nen av, and­re redi­ger­te og utvi­det vi:

http://no.wikipedia.org/wiki/Protein
http://no.wikipedia.org/wiki/Bioinformatikk
http://no.wikipedia.org/wiki/Alfaheliks
http://no.wikipedia.org/wiki/%CE%92etaflak
http://no.wikipedia.org/wiki/Gen
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekson
http://no.wikipedia.org/wiki/Intron
http://no.wikipedia.org/wiki/Hemoglobin
http://no.wikipedia.org/wiki/Proteinstrukturprediksjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Spleising
http://no.wikipedia.org/wiki/Gennettverk
http://no.wikipedia.org/wiki/Morfogen
http://no.wikipedia.org/wiki/Evolusjon%C3%A6r_utviklingsbiologi
http://no.wikipedia.org/wiki/Statistisk_signifikans
http://no.wikipedia.org/wiki/DNA_mikromatrise
http://no.wikipedia.org/wiki/Genuttrykksprofilering
http://no.wikipedia.org/wiki/Sekvenssammenstilling
http://no.wikipedia.org/wiki/Blast
http://no.wikipedia.org/wiki/DNA-sekvensering

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

9 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Bea­te , Espen Ander­sen, John Erling Blad, Hog­ne Nete­land, Vox Pub­li­ca and others. Vox Pub­li­ca said: Ny artik­kel: Wiki­pe­dia er et Kin­deregg for forsk­nings­for­mid­ling. http://bit.ly/adlHlv […]

  2. Fine ting!

    Wiki­pe­dia er utmer­ket forsk­nings­for­mid­ling, for­ma­tet leg­ger opp til både popu­la­ri­se­ring (for­kla­re ting enkelt og dag­lig­dags) og for­dyp­ning for fag­folk. Wiki­pe­dias poli­cy har også man­ge lik­het med forsk­ning: Krav om å beleg­ge påstan­der med kil­der, og klart skil­le mel­lom fak­ta og vur­de­ring. Og Wiki­pe­dia er mye mer til­gjen­ge­lig enn avis­kro­nik­ker og slikt. For­øv­rig ute­luk­ker de ikke hver­and­re. I kro­nik­ker kan man dess­uten kom­me med egen vur­de­rin­ger og syns­punk­ter, noe WIki­pe­dia egent­lig ikke tillater

  3. Hva er «opp­lags­tal­let» for de 19 artik­le­ne som det­te pro­sjek­tet for­bed­ret? Hvor man­ge når den­ne forsk­nings­for­mid­lin­gen ut til?

    For å fin­ne ut det­te, sjek­ket jeg besøks­sta­ti­stik­ken til hver av artik­le­ne for en til­fel­dig måned (valg­te mai 2010). 

    De 19 artik­le­ne had­de blitt besøkt 8100 gan­ger i løpet av mai måned. Om besøks­tal­let had­de vært de sam­me res­ten av året som i mai, vil­le de 19 artik­le­ne blitt besøkt 97 000 gan­ger. Det­te er nes­ten like høyt «opp­lag» i året som Dag­bla­det had­de dag­lig 2009. Ikke verst til å være artik­ler om utab­lo­i­de emner som gen­etikk og statistikk. 

    Bak­grunns­tall
    http://stats.grok.se/no/201005/Protein 3103 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Gen 1683 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Hemoglobin 1222 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Statistisk_signifikans 906 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Intron 181 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/DNA-sekvensering 170 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/DNA_mikromatrise 137 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Ekson 120 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Bioinformatikk 107 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Spleising 74 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Genuttrykksprofilering 62 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Sekvenssammenstilling 61 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Morfogen 55 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Blast 51 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Gennettverk 47 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Evolusjon%C3%A6r_utviklingsbiologi 38 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Alfaheliks 35 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/Proteinstrukturprediksjon 26 besøk / mnd
    http://stats.grok.se/no/201005/%CE%92etaflak 19 besøk / mnd

    • Fasci­ne­ren­de. Man kun­ne ten­ke seg et slags bench­mark­sys­tem for forsk­nings­for­mid­ling, med «poeng» for uli­ke vari­ab­ler som lesertall/besøk, sjan­ger osv. 

      En annen ting er: Hvem bru­ker Wiki­pe­dia, og på hvil­ke måter? Har det vært gjort noen under­sø­kel­ser av det­te i Norge?

  4. Den mest inter­es­san­te kva­li­ta­ti­ve under­sø­kel­sen er Uni­ver­si­tets­bi­blio­te­ket i Trond­heim sin:
    http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010–21#Studenter_og_informasjonss.C3.B8king_i_googlealderen

    For­mid­lings­po­eng til aka­de­mi­ke­re for popu­la­ri­se­ring av forsk­ning blir jevn­lig fore­slått innen­for telle­kant­sys­te­met, men blir repe­ti­tivt ned­stemt pga måle­vans­ke­lig­he­ter og vek­tings­po­li­tikk. For artik­ler med kol­lek­tivt for­fat­ter­skap på artik­le­ne, som i Wiki­pe­dia, er en for­ut­set­ning at en først bereg­ner hvor mye hver for­fat­ter har bidratt med av forbedringer/tekstlengde til en artik­kel, før en begir seg ut på å reg­ne besøkstall.

    • Telle­kan­ter, ja — er den bal­len ennå i spill? Jeg tenk­te vel mest på å få fram noe mer gjen­nom­ar­bei­det infor­ma­sjon som for­mid­lings­in­ter­es­ser­te fors­ke­re kan ta i betrakt­ning når de skal vel­ge kanal/medium/sjanger.

  5. […] I 2009 fikk en grup­pe sti­pen­dia­ter ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen for­mid­lings­po­eng for å skri­ve i Wikipedia. […]

  6. […] Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen valg­te seks dok­tor­grads­stu­den­ter i 2010 som et ledd i fors­ker­ut­dan­nin­gen å pub­li­se­re artik­ler i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia. Argu­men­te­ne deres for å gjø­re dette […]

til toppen