Demokrati må læres: om politisk oppdragelse i skolen

Skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere, men lite er kjent om hvordan oppgaven faktisk løses.

Demo­kra­ti­et byg­ger på prin­sip­pet om folke­su­ve­re­ni­tet, hvil­ket for­ut­set­ter et opp­lyst folk der alle har like mulig­he­ter for å til­eg­ne seg poli­tis­ke kunn­ska­per og fer­dig­he­ter til å utvik­le poli­tisk døm­me­kraft. Øken­de bekym­ring om syn­ken­de valg­del­ta­gel­se og lave­re poli­tisk akti­vi­tet i de fles­te vest­li­ge demo­kra­ti­er har ført til stør­re opp­merk­som­het om unge men­nes­kers del­ta­gel­se i demo­kra­ti­et. Det har vært dis­ku­tert hvor­vidt det blir gjort nok for å utdan­ne barn og unge om poli­tis­ke insti­tu­sjo­ner og pro­ses­ser, og sær­lig bely­ses sko­lens rol­le i den­ne opp­læ­rin­gen.

Hva er egent­lig poli­tisk opp­dra­gel­se, og hvil­ken funk­sjon stad­fes­ter lære­pla­ne­ne at den nors­ke sko­len skal ha?

Utdanning til demokratisk medborgerskap vs. politisk oppdragelse

Det fin­nes en omfangs­rik lit­te­ra­tur om utdan­ning, med­bor­ger­skap og demo­kra­ti, og hva utdan­ning og med­bor­ger­skap i vid eller sne­ver betyd­ning bur­de omfat­te. Med­bor­ger­skap er et begrep som i utgangs­punk­tet har sam­me betyd­ning som «citizen­ship». Arthur, Davies og Hahn beskri­ver i boken «Edu­ca­tion for citizen­ship and democracy» fra 2008 hvor­dan begre­pet kan bru­kes for å for­kla­re juri­disk og retts­lig sta­tus, nær­me­re bestemt det som på norsk defi­ne­res som stats­bor­ger­skap.

Den and­re betyd­nin­gen av med­bor­ger­skap vekt­leg­ger iden­ti­tet, både indi­vid- og gruppe­iden­ti­tet. Den kjen­te bri­tis­ke sosio­lo­gen T.H. Mar­shall peker på med­bor­ger­skap både som et ideal og som en teori om sosi­al utvik­ling. Mar­shall skil­ler mel­lom tre ele­men­ter, sivilt, poli­tisk og sosi­alt, og argu­men­te­rer for at begre­pet sta­dig blir utvi­det. De sivi­le ret­tig­he­te­ne sto i sen­trum på 1700-tal­let, de poli­tis­ke på 1800-tal­let og de sosia­le på 1900-tal­let. I sene­re tid har begre­pet for­bru­ker­de­mo­kra­ti gjort entré, noe som kan sees i sam­men­heng med at bor­ger­ne inn­tar rol­ler som kun­der eller kon­su­men­ter i demo­kra­ti­et, alt­så et slags øko­no­misk med­bor­ger­skap.

Stu­di­er knyt­tet til «citizen­ship edu­ca­tion» eller utdan­ning til med­bor­ger­skap ser på fak­to­rer som bidrar til at barn og unge blir akti­ve, enga­sjer­te med­bor­ge­re og med­men­nes­ker. Arthur, Davies og Hahn beskri­ver «citizen­ship edu­ca­tion» slik:

… instil in young peop­le the know­led­ge, skills and atti­tu­des that will enab­le them to par­ti­ci­pa­te in the com­mu­nities of which they are a part, local­ly, natio­nal­ly and glo­bal­ly….

Opp­læ­rin­gen er foku­sert på hvor­dan men­nes­ker lever sam­men i et sam­funn og for­hol­det mel­lom den enkel­te og det sto­re fel­les­ska­pet. Det­te asso­si­e­res gjer­ne med det tys­ke «Bil­dung» eller dan­nel­se, som omfat­ter en pro­sess der både per­son­lig­hets­ut­vik­ling og til­eg­nel­se av kunn­skap står sen­tralt.

Utdan­nings­fi­lo­so­fen John Dewey, en pio­ner innen demo­kra­tisk under­vis­ning og opp­dra­gel­se, vekt­la blant annet at kunn­ska­pen måt­te knyt­tes til hver­dags­li­vet, det å være med­bor­ger og men­nes­ke, og ikke bare være en repro­duk­sjon av fak­ta.

Etter­som utdan­ning til demo­kra­tisk med­bor­ger­skap er et omfat­ten­de begrep som dek­ker for­hol­det mel­lom indi­vi­det og sam­fun­net, kan det være nyt­tig å avgren­se den delen som kun tar for seg rela­sjo­nen mel­lom indi­vi­det og selve sty­rings­sys­te­met. Det­te kan kal­les poli­tisk opp­dra­gel­se eller poli­tisk utdan­ning.

I en artik­kel på nett­ste­det Youth4Media beskri­ver Michal Wojcik utford­rin­gen med å bru­ke ordet «poli­tikk» i for­bin­del­se med utvik­lin­gen av et nytt polsk pro­gram for poli­tisk opp­dra­gel­se blant unge. Etter­som ordet «poli­tikk» eller «poli­tisk» kun­ne føre med seg uli­ke asso­sia­sjo­ner på tvers av uli­ke poli­tis­ke kul­tu­rer, var det vik­tig å pre­si­se­re at det ikke hand­let om ren støt­te til et poli­tisk par­ti eller støt­te til en poli­tisk grup­pe slik tid­li­ge­re kom­mu­nist­land had­de hatt erfa­rin­ger med. Det ble der­for vur­dert å bru­ke «civil» i ste­det, men etter­som begre­pet omfat­ter sam­funns­en­ga­sje­ment i sin hel­het, var det ikke pre­sist nok. Føl­gen­de defi­ni­sjon på «poli­ti­cal edu­ca­tion» ble ved­tatt:

Poli­ti­cal edu­ca­tion is an acti­vity, the main goal of which is to achie­ve the lar­gest num­bers of citizens who under­stand poli­ti­cal proces­ses, inde­pen­dent­ly and cri­ti­cal­ly shape their own opi­nions, and who are pre­pared for pub­lic acti­vity.

Skolen som agent for politisk oppdragelse

Ret­ten til poli­tisk sko­le­ring er vel­etab­lert i Nor­ge gjen­nom sam­funns­fa­get som fag­om­rå­de både i grunn­sko­len og i videre­gå­en­de sko­le. Helt siden Nor­mal­pla­nen for folke­sko­len ble fer­dig i 1939 fin­nes det beskri­vel­ser i lære­pla­ne­ne for sko­lens rol­le i den poli­tis­ke opp­dra­gel­sen. I fag­pla­nen for sam­funns­fag fra Kunn­skaps­løf­tet i 2006 står det inn­led­nings­vis:

Føre­må­let med sam­funns­fa­get er å med­ver­ke til for­stå­ing og opp­slut­ning om grunn­leg­gen­de men­neske­ret­tar, demo­kra­tis­ke ver­di­er og like­stil­ling og til aktivt med­bor­ger­skap og demo­kra­tisk del­ta­king

Rolf og Mari­an­ne Tøn­ne­sen vel­ger i sin bok «Demo­kra­tisk dan­nel­se» å bru­ke begre­pet med bak­grunn i det de betrak­ter som sam­funns­kunn­ska­pens hoved­mål; å gi ele­ve­ne mulig­het til å utvik­le seg som poli­tisk myn­di­ge bor­ge­re i de demo­kra­tis­ke sam­men­hen­ge­ne utvik­let i Nor­ge. De gjør en grun­dig drøf­ting av hva poli­tisk dan­nel­se i sko­len bur­de inne­hol­de, og skri­ver: «Hoved­opp­ga­ven til faget sam­funns­kunn­skap har len­ge vært å gi frem­ti­di­ge bor­ge­re opp­lys­ning om sam­funn og poli­tikk, slik at de kun­ne bli seg bevisst hvil­ke ret­ter og plik­ter de har i et demo­kra­ti.» For­fat­ter­ne under­stre­ker vide­re beho­vet for å utvik­le bor­ge­re som både vet når de skal gri­pe inn i det poli­tis­ke liv, og hvor­dan det­te skal gjø­res mest effek­tivt og ansvar­lig.

Den lan­ge tra­di­sjo­nen for poli­tisk opp­dra­gel­se i norsk sko­le under­stre­kes av lære­pla­ne­ne. Ele­ve­ne skal være kjent med et bredt spek­ter av del­ta­gel­ses­for­mer, ha god kjenn­skap til det demo­kra­tis­ke idé­grunn­la­get, en kri­tisk til­nær­ming til poli­tik­ken og for­stå­el­se for det poli­tis­ke sys­te­met. Etter Vg1/Vg2 i videre­gå­en­de opp­læ­ring er målet fra lære­plan i SAF1Z04 — Sam­funns­fag i videre­gå­en­de opp­læ­ring — at ele­ven skal kun­ne:

  • gje­re greie for kor­leis ein sjølv kan vere med i og påver­ke det poli­tis­ke sys­te­met og dis­ku­te­re kva som kan tru­ge demo­kra­ti­et
  • dis­ku­te­re saman­hen­gar mel­lom styre­form, retts­stat og men­neske­ret­tar
  • gje­re greie for styre­for­ma og dei vik­ti­gas­te poli­tis­ke sty­rings­or­ga­na i Noreg og drøf­te fleir­tals­de­mo­kra­ti­et i for­hold til urfolk og mino­ri­te­tar
  • iden­ti­fi­se­re grunn­leg­gjan­de skil­na­der mel­lom dei poli­tis­ke par­tia i Noreg, og argu­men­te­re frå uli­ke poli­tis­ke stå­sta­der
  • gje­re greie for sen­tra­le kjenne­teikn ved norsk øko­no­misk poli­tikk
  • for­kla­re kva som ligg til grunn for vel­ferds­sta­ten og vur­de­re utford­rin­gar som vel­ferds­sta­ten står over­for

Hvordan løser skolen oppgaven?

Etter­som lære­pla­nen stad­fes­ter at sko­len skal være aktiv i den poli­tis­ke opp­dra­gel­sen av ele­ver, er det vik­tig å se nær­me­re på hva som fak­tisk fin­ner sted i under­vis­nin­gen. Fag­di­dak­ti­ke­re har vært opp­tatt av å si noe om hvor­dan under­vis­nin­gen bør være, men hva som blir gjort i prak­sis er mind­re stu­dert. En av dem som har fors­ket på poli­tisk opp­dra­gel­se i sko­len er Kje­til Bør­haug. I avhand­lin­gen «Opp­se­ding til demo­kra­ti» fra 2007 fin­ner han blant annet at rela­sjo­nen mel­lom elev­råd og skole­le­del­se er regu­lert av fire pro­se­dy­rer, der ingen av dem er i sam­svar med krav til demo­kra­tisk del­ta­kel­se. Han kon­klu­de­rer: «Det er vans­ke­lig å hev­de at elev­rå­det er et dek­ken­de eksem­pel på demo­kra­tisk del­ta­gel­se selv om lære­pla­nen kre­ver at de skal være det.»

En unik mulig­het til å stu­de­re den poli­tis­ke opp­dra­gel­sen er skole­val­ge­ne. Skole­val­ge­ne arran­ge­res hvert valg­år på de fles­te videre­gå­en­de sko­ler i lan­det og admi­ni­stre­res av Norsk sam­funns­vi­ten­ska­pe­lig data­tje­nes­te. I til­knyt­ning til valg­da­gen er det ofte poli­ti­ker­be­søk på sko­len, enten i form av valg­torg eller debatt.

Min egen fore­lø­pi­ge obser­va­sjon er at det varie­rer mye fra sko­le til sko­le hvor­dan val­ge­ne arran­ge­res og hvor mye tid som bru­kes i under­vis­nin­gen til å for­be­re­de ele­ve­ne. Man­ge ele­ver gir uttrykk for at de gjer­ne vil har mer poli­tikk­un­der­vis­ning i for­kant slik at de bed­re vet hva de kan vel­ge mel­lom. Sam­ti­dig er det fle­re som betrak­ter skole­val­ge­ne som en fin mulig­het til å set­te seg inn i hva par­ti­ene står for, og de under­stre­ker at de blir mer moti­vert til å for­sø­ke å ori­en­te­re seg i den poli­tis­ke ver­den etter at selve val­get er gjen­nom­ført.

Det er vik­tig å stu­de­re hva som fin­ner sted i sko­len for å kun­ne si noe om hva som fun­ge­rer og even­tu­elt ikke fun­ge­rer like bra med tan­ke på måle­ne for poli­tisk opp­dra­gel­se, og det er nød­ven­dig å inklu­de­re både ele­ver og lære­res tan­ker og erfa­rin­ger i det­te arbei­det. Det er imid­ler­tid en lang vei å gå i arbei­det med å kart­leg­ge om sko­len utfyl­ler den rol­len som lære­pla­nen stad­fes­ter at den skal ha.

Aris­to­te­les’ begrep om «det poli­tis­ke dyr» i antik­kens bystat gikk ut på at det som skil­te men­nes­ke­ne fra dyre­ne var at men­nes­ke­ne drev poli­tikk, vi var «zoon poli­ti­con». Ide­en om demo­kra­ti­et base­rer seg både før og nå på at alle skal kun­ne ha mulig­he­ten til å utvik­le poli­tisk døm­me­kraft, og den poli­tis­ke opp­dra­gel­sen er en vik­tig del av det­te.

TEMA

D

emokrat
i

32 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen