Journalist med medier og internett som spesialfelt. Redaktør i Vox Publica.
Hendelsene 22. juli definerte også Vox Publicas dagsorden. I månedene etter valgte vi å fokusere mest på ett aspekt: Ungdom og politikk. I en serie artikler har vi belyst hvordan demokratisk medborgerskap læres i skolen — og har pekt på muligheter for endring. Unge politikere har fortalt om sine erfaringer fra politisk arbeid, blant annet skolevalg. Og vi har tatt opp spørsmålet om hva 22. juli vil gjøre med ungdoms engasjement.
Hva skjer med samfunnsdebatten etter 22. juli? Også dette spørsmålet har vi nærmet oss, blant annet med en grundig gjennomgang av argumentene for og mot anonyme ytringer på nettet.
1. januar 2012 overtok Leif Ove Larsen for Dag Elgesem som ansvarlig redaktør for Vox Publica. I året som kommer vil vi fortsette den redaksjonelle satsingen på ytringsfrihet på nettet. Institutt for informasjons- og medievitenskap (vår utgiver) skal gjennomføre et prosjekt om nettavisenes debattpraksis, og materiale fra dette vil bli presentert i Vox Publica.
Vi viderefører satsingen på bloggformatet, og har et par nye prosjekter på beddingen. Og så har vi konkrete planer om en redesign av nettmagasinet, to og et halvt år siden forrige relansering. Følg med!
Adecco-ligaen — kampen om sannheten, av Pål Hivand (Ad:varsel-bloggen).
“Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.” Jens Stoltenbergs tale i Oslo Domkirke 24. juli.
Mediestøtte uten kvalitetskrav, av Terje Angelshaug.
Statsministerens nyttårstale 2011, av Jens E. Kjeldsen (Retorikkbloggen).
Jordskjelv i Japan: Data og kartvisninger, av Olav A. Øvrebø (Fakta først-bloggen).
Dette høres bra ut! Jeg ble nysgjerrig på arbeidet dere skal gjøre med nettavisenes debattpraksis, kan du fortelle litt mer om det?
Prosjektet handler om regulering av avisenes nettdebatter etter 22/7, med særlig fokus på spørsmålet om retten til å være anonym. Vi ble stimulert til å sette i gang med dette av Sven Egil Omdals innsiktsfulle artikkel ”Anonym og ekstrem – kan de to kombineres” her i Vox Publica. Vi ser bare på anonymitet og regulering i avisenes nettdebatter, og ikke på retten til å være anonym på nettet generelt. Etter 22/7 ble det gjort en rekke innskjerpinger i regulering og moderering av debattene i nettavisene. Vi vil i første omgang kartlegge hvilke omlegginger som er gjort og hvordan nettdebatter reguleres i norske nettaviser. Særlig vil vi finne ut hvilken grad av identifikasjon ulike nettaviser krever av debattanter på sine nettsider.
For å finne litt mer ut av konsekvenser av ulike modeller vil vi gjøre en undersøkelse blant debattredaktører i et utvalg av nettaviser, om effekten av reguleringene på debattene i deres avis. Vi vil også gjøre en innholdsanalyse av kvaliteten på et utvalg nettdebatter i organer med ulike krav til identifikasjon.
Hvilken rolle skal debattene i nettavisene ha, som del av avisenes ansvar for å bidra til en opplyst samfunnsdebatt? Det er på den ene siden en viktig funksjon av ytringsfriheten å beskytte ekstreme ytringer, men samtidig er det ingen menneskerett å få slippe til med disse i debattforumet til en nettavis. Spørsmålet er hvilke kriterier som bør gjelde for å vurdere reguleringer av ytringer i avisenes debatter. Det er i alle fall tre typer av interesser som spiller inn: avisens interesser i et aktivt publikum som diskuterer på deres nettsider; samfunnets interesse i å få frem synspunkter og argumenter; og den enkeltes interesse i å få del i den ekstra oppmerksomheten man kan få ved å ytre seg på nettstedet til en avis. Forholdet mellom disse interessene og deres betydning for vurderingen av regulering av avisenes nettdebatter er prosjektets overordnete problemstilling.
Prosjektet har litt støtte fra Fritt Ord, og jeg er prosjektleder.