Redaksjonelle valg etter 22. juli

Vox Publicas lille årsrapport for 2011 -- samt noe om planene for 2012.

Hen­delsene 22. juli defin­erte også Vox Pub­li­cas dag­sor­den. I måne­dene etter val­gte vi å fokusere mest på ett aspekt: Ung­dom og poli­tikk. I en serie artik­ler har vi belyst hvor­dan demokratisk med­borg­er­skap læres i skolen — og har pekt på muligheter for endring. Unge poli­tikere har for­t­alt om sine erfaringer fra poli­tisk arbeid, blant annet skol­e­valg. Og vi har tatt opp spørsmålet om hva 22. juli vil gjøre med ung­doms engasjement.

Hva skjer med sam­funns­de­bat­ten etter 22. juli? Også dette spørsmålet har vi nærmet oss, blant annet med en grundig gjen­nom­gang av argu­mentene for og mot anonyme ytringer på nettet. 

1. jan­u­ar 2012 over­tok Leif Ove Larsen for Dag Elge­sem som ans­varlig redak­tør for Vox Pub­li­ca. I året som kom­mer vil vi fort­sette den redak­sjonelle satsin­gen på ytrings­fri­het på net­tet. Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap (vår utgiv­er) skal gjen­nom­føre et pros­jekt om net­tavisenes debattprak­sis, og mate­ri­ale fra dette vil bli pre­sen­tert i Vox Publica. 

Vi videre­før­er satsin­gen på blog­gfor­matet, og har et par nye pros­jek­ter på bed­din­gen. Og så har vi konkrete plan­er om en redesign av nettma­gasinet, to og et halvt år siden for­rige relanser­ing. Følg med!

De fem mest leste artiklene i 2011

Adec­co-lig­aen — kam­p­en om sannheten, av Pål Hivand (Ad:varsel-bloggen).
“Vårt svar er mer demokrati, mer åpen­het og mer human­itet. Men aldri naivitet.” Jens Stoltenbergs tale i Oslo Domkirke 24. juli.
Medi­estøtte uten kvalitet­skrav, av Ter­je Angelshaug.
Statsmin­is­terens nyt­tårstale 2011, av Jens E. Kjeld­sen (Retorikkbloggen).
Jord­skjelv i Japan: Data og kartvis­ninger, av Olav A. Øvre­bø (Fak­ta først-bloggen).

Slik fant lesere fram til Vox Publica i 2011

  • 43 pros­ent kom via søkemotorer
  • 35 pros­ent kom via lenker på andre nettsteder
  • 19 pros­ent kom direk­te til nettstedet

TEMA

V

ox Publ
ica

34 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Bente Kalsnes says:
    13. januar 2012, kl. 0:07

    Dette høres bra ut! Jeg ble nys­g­jer­rig på arbei­det dere skal gjøre med net­tavisenes debattprak­sis, kan du fortelle litt mer om det?

  2. Dag Elgesem says:
    26. januar 2012, kl. 14:01

    Pros­jek­tet han­dler om reg­u­ler­ing av avisenes nettde­bat­ter etter 22/7, med særlig fokus på spørsmålet om ret­ten til å være anonym. Vi ble stim­ulert til å sette i gang med dette av Sven Egil Omdals innsik­ts­fulle artikkel ”Anonym og ekstrem – kan de to kom­bineres” her i Vox Pub­li­ca. Vi ser bare på anonymitet og reg­u­ler­ing i avisenes nettde­bat­ter, og ikke på ret­ten til å være anonym på net­tet generelt. Etter 22/7 ble det gjort en rekke innskjer­pinger i reg­u­ler­ing og mod­erering av debat­tene i net­tavisene. Vi vil i første omgang kart­legge hvilke omleg­gin­ger som er gjort og hvor­dan nettde­bat­ter reg­uleres i norske net­tavis­er. Særlig vil vi finne ut hvilken grad av iden­ti­fikasjon ulike net­tavis­er krev­er av debat­tan­ter på sine nettsider. 

    For å finne litt mer ut av kon­sekvenser av ulike mod­eller vil vi gjøre en under­søkelse blant debat­tredak­tør­er i et utvalg av net­tavis­er, om effek­ten av reg­u­lerin­gene på debat­tene i deres avis. Vi vil også gjøre en innhold­s­analyse av kvaliteten på et utvalg nettde­bat­ter i organ­er med ulike krav til identifikasjon.

    Hvilken rolle skal debat­tene i net­tavisene ha, som del av avisenes ans­var for å bidra til en opplyst sam­funns­de­batt? Det er på den ene siden en vik­tig funksjon av ytrings­fri­heten å beskytte ekstreme ytringer, men sam­tidig er det ingen men­neskerett å få slippe til med disse i debat­tfo­rumet til en net­tavis. Spørsmålet er hvilke kri­terier som bør gjelde for å vur­dere reg­u­leringer av ytringer i avisenes debat­ter. Det er i alle fall tre typer av inter­ess­er som spiller inn: avisens inter­ess­er i et aktivt pub­likum som diskuter­er på deres nettsider; sam­fun­nets inter­esse i å få frem syn­spunk­ter og argu­menter; og den enkeltes inter­esse i å få del i den ekstra opp­merk­somheten man kan få ved å ytre seg på nettst­edet til en avis. Forhold­et mel­lom disse inter­essene og deres betyd­ning for vur­derin­gen av reg­u­ler­ing av avisenes nettde­bat­ter er pros­jek­tets overord­nete problemstilling.

    Pros­jek­tet har litt støtte fra Fritt Ord, og jeg er prosjektleder.

til toppen