Ligner NRK på de andre nettavisene?

Kommersielle medier klager over konkurranse fra NRK på nett. En innholdsanalyse viser: nrk.no er verken en knallhard aktualitetsportal eller en sensasjonell populæravis.

Spørs­må­let om NRKs rol­le i det nors­ke medie­land­ska­pet er for tiden oppe til debatt. I for­bin­del­se med Kul­tur­de­par­te­men­tets arbeid med ny stor­tings­mel­ding om NRK, har stats­ka­na­lens pla­kat vært ute på høring. Et av de sen­tra­le spørs­må­le­ne i så måte er gli­den­de kon­kur­ranse­fla­ter – sær­lig NRKs til­stede­væ­rel­se på nye medie­platt­for­mer. Argu­men­tet som gjer­ne frem­mes er at NRKs domi­nans utkon­kur­re­rer de kom­mer­si­el­le aktø­re­ne, og tru­er deres inn­tje­nings­grunn­lag, sær­lig når det gjel­der nyhets­for­mid­ling på nett. 

Blant annet har VGs redak­tør Tor­ry Peder­sen ankla­get NRKs tekst­li­ge nyhets­tje­nes­te på inter­nett for å vir­ke kon­kur­ranse­vri­den­de – noe som for­hind­rer de kom­mer­si­el­le aktø­re­ne fra å ta betalt for inn­hold på net­tet. Sam­ti­dig har Medie­be­drif­te­nes Lands­for­ening hev­det at NRKs inn­holds­mes­si­ge pro­fil er for lik and­re, kom­mer­si­el­le aktø­rers pro­fil, og bedt om at sta­ten begren­ser NRKs «pres­se­lig­nen­de til­bud», alt­så kana­lens «nett­avis».

Så, hvor lik eller ulik er nrk.no de øvri­ge, kom­mer­si­el­le aktø­re­ne i det nors­ke nett­avis-land­ska­pet?

Bakgrunn og metode

En grup­pe fors­ke­re ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap har stu­dert NRKs tekst­ba­ser­te nyhets­til­bud på nrk.no under pro­sjek­tet Measu­ring Online News Con­tent (MONC). Stu­di­en er finan­siert av Rådet for anvendt medie­forsk­ning og sam­men­lig­ner NRKs nyhets­til­bud på nett i 2009 og 2013. 

Alt om NRK-debat­ten
NRKs og all­menn­kring­kas­tin­gens fram­tid i et digi­talt medie­sam­funn debat­te­res aktivt. På en egen tema­side sam­ler Vox Pub­li­ca fort­lø­pen­de rap­por­ter, debatt­inn­legg, nyhets­opp­slag og annet bak­grunns­ma­te­ria­le.

En del­stu­die har i den for­bin­del­se sam­men­lig­net inn­hol­det på nrk.no (i okto­ber 2013) med noen av de vik­tigs­te kom­mer­si­el­le aktø­re­ne i nyhets­mar­ke­det. Utval­get repre­sen­te­rer både de nasjo­na­le popu­lær­avi­se­ne (VG og Dag­bla­det), en riks­dek­ken­de abon­ne­ments­avis (Aften­pos­ten), kom­mer­si­ell all­menn­kring­kas­ting (TV 2), og sto­re region­avi­ser (Ber­gens Tiden­de, Stav­an­ger Aften­blad og Fædre­lands­ven­nen). Stu­di­en sam­men­lig­ner alt­så NRK med den and­re kring­kas­te­ren i mar­ke­det, de to popu­læ­re riks­avi­se­ne, og Schib­steds region­avi­ser. Hoved­for­må­let for den­ne stu­di­en har vært å under­sø­ke i hvil­ken grad NRKs kan sies å «lig­ne på» de kom­mer­si­el­le aktø­re­ne, og hva for­hol­det er mel­lom til­by­der­ne gene­relt sett (se metode­be­skri­vel­se nederst i artik­ke­len). Her har vi først og fremst for­søkt å etab­le­re hvor de åtte nyhets­til­by­der­ne befin­ner seg på ska­la­en mel­lom har­de og myke nyhe­ter, hva slags inn­holds­pro­fil side­ne har, hvil­ken hen­ven­del­ses­form de benyt­ter og hvor mye livs­stils- og tab­loidstoff side­ne inne­hol­der.

I Nor­ge leser direk­tø­ren og taxi­sjå­fø­ren den sam­me avi­sen

Det kan være verdt å nev­ne inn­led­nings­vis at stu­di­er av avi­sers mer eller mind­re myke eller popu­læ­re karak­ter all­tid er pro­ble­ma­tis­ke. I det­te til­fel­let har stu­di­en vært desig­net på bak­grunn av en omfat­ten­de lit­te­ra­tur­gjen­nom­gang av norsk og inter­na­sjo­nal forsk­ning (se lit­te­ra­tur­lis­te nederst i artik­ke­len). Ana­ly­sen har alt­så ope­ra­sjo­na­li­sert betyd­nin­gen av livs­stils­jour­na­lis­tikk, kli­en­ta­lis­me (en jour­na­lis­tikk som hen­ven­der seg til lese­ren som kli­ent eller kon­su­ment hel­ler enn som bor­ger), tab­loid­jour­na­li­sitkk, og har­de og myke nyhe­ter, basert på etab­ler­te defi­ni­sjo­ner og meto­der i forsk­nings­lit­te­ra­tu­ren.

Det man må ha i men­te i så måte, er at det nors­ke medie­land­ska­pet er mye mer homo­gent i sin inn­ret­ting mot all­menn­pub­li­ku­met enn si det tys­ke eller det bri­tis­ke, hvor for­skjel­len på aviser og avis­ty­per og deres lese­re er en god del stør­re enn i Nor­ge. I Nor­ge leser direk­tø­ren og taxi­sjå­fø­ren den sam­me avi­sen. Det­te er ikke til­fel­le i and­re land hvor man­ge av dis­se stu­die­ne har vært fore­tatt. Den­ne sær­egen­he­ten ved nors­ke medi­er gjen­spei­les også i fun­ne­ne i ana­ly­sen.

Små forskjeller i et homogent landskap

Over­ord­net sett viser stu­di­en at det ikke er så sto­re for­skjel­ler mel­lom de nors­ke nett­avi­se­ne. Vi har en rela­tivt homo­gen nett­sfæ­re i det­te lan­det, med en rela­tivt lik dags­or­den, og en sær­pre­get omni­bus-pro­fil på tvers av pub­li­ka­sjo­ne­ne. Det vil si at nors­ke nett­avi­ser inne­hol­der en blan­ding av seriøs og let­te­re jour­na­lis­tikk – akku­rat på sam­me måte som de tra­di­sjo­nel­le papir­avi­se­ne. Nors­ke aviser er alt­så pri­mært all­menn­me­di­er som for­sø­ker å kap­re et all­ment pub­li­kum, også på net­tet.

Like­vel fin­ner vi i ana­ly­sen at de utvalg­te tit­le­ne for­de­ler seg mer eller mind­re for­ut­sig­bart langs en hard/myk-akse, selv om man må hus­ke på at det langs den­ne aksen er rela­tivt kort avstand mel­lom ytter­punk­te­ne sam­men­lig­net med and­re mar­ke­der. Nrk.no befin­ner seg mer eller mind­re på midt­en av den­ne aksen. I det føl­gen­de skal vi alt­så se på hvor­dan NRKs nett­side for­hol­der seg til de øvri­ge tit­le­ne når det gjel­der har­de og myke nyhe­ter, hen­ven­del­ses­for­men, tab­lo­id­i­tet og livs­stil, video­bruk og inn­holds­pro­fil.

Hard/myk nyhetsprofil

Selv om den nors­ke nett­ny­hets­flo­ra­en har en utbredt all­menn­pro­fil, viser fun­ne­ne fra den­ne ana­ly­sen at det fore­lig­ger for­skjel­ler som er syn­li­ge på tvers av alle målin­ge­ne. Slik sett kan vi gjen­kjen­ne den mer eller mind­re for­ut­sig­ba­re dis­tri­bu­sjon langs den harde/myke nyhets­ak­sen (figur 1) også i de øvri­ge fun­ne­ne. Ana­ly­sen viser at de tra­di­sjo­nel­le bred­for­mat­avi­se­ne (Schib­steds region­avi­ser) repre­sen­te­rer de har­dest nyhets­ori­en­ter­te utga­ve­ne i det­te utval­get, mens popu­lær­avi­se­ne VG og Dag­bla­det samt TV 2 lig­ger nær­me­re den myke enden av nyhets­ska­la­en. Det fore­lig­ger med and­re ord frem­de­les en dis­tink­sjon blant nett­avi­se­ne som gjen­spei­ler det skil­let som før fore­lå mel­lom de tab­lo­i­de og de bre­de avis­for­ma­te­ne.

Aften­pos­ten har den høy­est regist­rerte ande­len har­de nyhe­ter, mens Dag­bla­det og TV 2 har minst av det­te stof­fet

Her har vi klas­si­fi­sert nyhets­inn­hol­det i hen­hold til etab­ler­te kate­go­ri­er i forsk­nings­lit­te­ra­tu­ren, hvor defi­ni­sjo­nen av «har­de nyhe­ter» er den som opp­når høy­est grad av enig­het på tvers av under­sø­kel­ser (se lit­te­ra­tur­lis­ten). Har­de nyhe­ter er poli­tikk, uten­riks­po­li­tikk, for­valt­ning, øko­no­mi og vik­ti­ge krim­sa­ker. Har­de nyhe­ter verd­set­tes gjer­ne i sli­ke ana­ly­ser for­di de set­ter søke­lys på vik­ti­ge og vesent­li­ge tema med poten­si­elt sto­re poli­tis­ke, sosia­le og øko­no­mis­ke kon­se­kven­ser. Innen dis­se kate­go­ri­ene fin­ner vi også de høy­est anset­te jour­na­lis­tis­ke sjang­re­ne – poli­tisk jour­na­lis­tikk, krigs­rap­por­te­ring, øko­no­misk jour­na­lis­tikk og dek­ning av retts­sta­ten. Aviser som inne­hol­der mye av det­te stof­fet anses tra­di­sjo­nelt sett – både nor­ma­tivt og i den pro­fe­sjo­nel­le prak­sis – å være såkal­te kva­li­tets­avi­ser. Aften­pos­ten har den høy­est regist­rer­te ande­len har­de nyhe­ter, mens Dag­bla­det og TV 2 har minst av det­te stof­fet. Sam­ti­dig har Dag­bla­det og TV 2s nett­si­der størst andel såkal­te myke nyhe­ter.

Myke nyhe­ter er et rela­tivt dif­fust kon­sept som det er pro­ble­ma­tisk å klas­si­fi­se­re, sær­lig i for­hold til at den­ne kate­go­ri­en gjer­ne inne­hol­der også kul­tur, sport og krim i til­legg til under­hold­ning, sen­sa­sjo­ner og slad­der. For å for­hind­re at nyhe­ter av en viss vesent­lig­het hav­ner under den myke sam­le­be­teg­nel­sen, har vi der­for også regist­rert saker som kan sies å være gene­rel­le nyhe­ter. Her hav­ner gjer­ne saker som er vik­ti­ge for man­ge, men som ikke kre­ver umid­del­bar pub­li­se­ring – gjer­ne nyhe­ter som omhand­ler ny forsk­ning, sosia­le for­hold og kul­tur­sek­to­ren. I til­legg har vi for­søkt å redu­se­re ana­ly­sens pola­ri­se­ren­de karak­ter ved å kode saker som ikke egent­lig til­hø­rer noen av dis­se kate­go­ri­ene som «ver­ken eller». Krim, sær­lig krim­sa­ker uten en sjok­ke­ren­de vink­ling, hav­ner gjer­ne her. Slik sett bør den­ne aksen utgjø­re en rela­tivt for­nuf­tig bereg­ning av hard/myk-distinksjonen i nors­ke nett­avi­ser. Som vi ser av figur 1 lig­ger NRK et sted på midt­en av den­ne aksen, tett opp til VG når det gjel­der den har­de pro­fi­len, men rela­tivt langt unna VG når det gjel­der myk pro­fil.

Figur 1: Harde/myke nyheter i 8 nettaviser, n=2658.

Figur 1: Harde/myke nyhe­ter i 8 nett­avi­ser, n=2658.

Et funn som kan bidra til å støt­te opp om det­te bil­det av hvor avi­se­ne befin­ner seg på hard/myk-aksen, lig­ger i nett­ste­de­nes inn­holds­pro­fil. Her har vi fore­tatt en rela­tivt stan­dard inn­holds­ana­ly­se og kate­go­ri­sert sake­ne på de åtte nett­ste­de­ne i hen­hold til saks­om­rå­de­ne poli­tikk, øko­no­mi, sam­funns­spørs­mål (som helse, arbeid og utdan­ning), kul­tur, hver­dags­liv (som fami­lie, hobby og tra­fikk), krim, sport, ulyk­ker og annet (figur 2). 

Der­som vi lager en ska­la av den­ne inn­de­lin­gen fra det har­de (repre­sen­tert av poli­tikk og øko­no­mi), via det gene­rel­le (sam­funns­spørs­mål og til dels kul­tur) og til de myke nyhe­te­ne (popu­lær­kul­tur, hver­dags­liv, sport, krim og ulyk­ker), fin­ner vi alt­så mer eller mind­re sam­me pro­fil som i hard/myk-analysen. Schib­sted-avi­se­ne har de nett­ut­ga­ve­ne som pub­li­se­rer mest har­de nyhe­ter i form av poli­tikk og øko­no­mi (hvor Aften­pos­ten og Ber­gens Tiden­de har mest poli­tikk, og Stav­an­ger Aften­blad mest øko­no­mi), med NRK et hakk bak, noe foran VG, og med Dag­bla­det og TV 2 som de nett­si­de­ne med mykest inn­holds­pro­fil.

Figur 2: Innholdsprofil i 8 nettaviser, n= 2658.

Figur 2: Inn­holds­pro­fil i 8 nett­avi­ser, n= 2658.

Selv om vi her ikke befin­ner oss på detalj­nivå, viser figur 1 og figur 2 de sam­me tenden­se­ne, nem­lig en for­de­ling langs en akse hvor de tid­li­ge­re bred­for­ma­te­ne har en har­de­re pro­fil, popu­lær­avi­se­ne har en myke­re pro­fil, og nrk.no befin­ner seg et sted på midt­en. NRK og VG har omtrent like meng­der har­de nyhe­ter – med ulik vek­ting på poli­tikk og øko­no­mi – mens VG er betrak­te­lig myke­re i and­re enden. 

Der man kan si at NRK og VG «lig­ner» hver­and­re iføl­ge den­ne ana­ly­sen, er i det midt­ers­te seg­men­tet som utgjør kul­tur- og hver­dags­livs­stoff. Går vi vide­re og dif­fe­ren­sie­rer innen dis­se seg­men­te­ne, vil vi alli­ke­vel se at det er for­skjell på hva slags kul­tur og hver­dags­liv dis­se to nett­ste­de­ne prio­ri­te­rer, sær­lig hva gjel­der livs­stils­jour­na­lis­tikk og tab­lo­id­i­se­ring, men også i for­hold til hen­ven­del­ses­form og inten­dert mål­grup­pe.

Klientalisme

En viss for­ut­sig­bar­het når det gjel­der den­ne typen dif­fe­ren­sie­ring i nett­avis­mar­ke­det fin­ner vi alt­så både langs hard/myk-aksen og når det gjel­der hen­ven­del­ses­form (figur 3). Her har vi sett på i hvil­ken grad sake­ne på nett hen­ven­der seg til lese­ren som bor­ger – alt­så med infor­ma­sjon som skal bistå bor­ge­ren i å del­ta i sam­fun­net og utfø­re sine sivi­le plik­ter, som å stem­me ved valg – eller lese­ren som kli­ent, alt­så en ret­tig­hets­ha­ver.

Her ser vi at region­avi­se­ne – Aften­pos­ten, Ber­gens Tiden­de, Stav­an­ger Aften­blad og Fædre­lands­ven­nen – hen­ven­der seg i stør­re grad til lese­ren som bor­ger enn som kli­ent, mens til­fel­let er mot­satt hos den kom­mer­si­el­le kring­kas­te­ren TV 2, og popu­lær­avi­se­ne Dag­bla­det og VG, hvor hen­ven­del­ses­for­men i stør­re grad til­ta­ler lese­ren som kli­ent enn bor­ger. Det­te kan sies å være et utslag av den sær­nors­ke for­men for jour­na­lis­me (se Eide 2004), et sær­lig kjenne­tegn ved den nors­ke popu­lær­pres­se, som plas­se­rer jour­na­lis­ten i posi­sjon mel­lom mak­ten (eller kil­de­ne) og enkelt­men­nes­ket (eller pub­li­kum) – her som en for­kjem­per for enkelt­men­nes­kets ret­tig­he­ter i møte med et kri­tikk­ver­dig poli­tisk og øko­no­misk sys­tem.

De fles­te sake­ne pub­li­sert på nrk.no hen­ven­der seg til et gene­relt pub­li­kum

Pro­ble­met som gjer­ne trek­kes frem i for­bin­del­se med kli­en­ta­lis­me i jour­na­lis­tik­ken er at lese­ren gjø­res til «kun­de» i alle hen­se­en­der. Ikke bare i for­hold til for­bruk, ret­tig­he­ter og stats­ap­pa­ra­tet, men også i sin rol­le som vel­ger, hvor poli­tisk jour­na­lis­tikk blir mer indi­vi­dua­lis­tisk – hvil­ket par­ti er best for deg og dine behov? – frem­for å foku­se­re på hva som er best for det kol­lek­ti­ve sam­funn.

Det fak­tum at det i den­ne ana­ly­sen fore­lig­ger et bety­de­lig utslag av «ver­ken eller» (saker som ver­ken kan karak­te­ri­se­res som bor­ger-hen­vend­te eller som kli­en­ta­lis­me), illust­re­rer i hvil­ken grad borger/klient-distinksjonen i norsk pres­se kun må anses som til­stede­væ­ren­de, ikke som domi­ne­ren­de. Her må det alt­så under­stre­kes at kli­en­ta­lis­me er å anse som et trekk ved enkel­te nett­avi­ser i norsk medie­of­fent­lig­het, men ikke nød­ven­dig­vis det domi­ne­ren­de trek­ket.

Figur 3: Klientalisme i 8 nettaviser, n=2658.

Figur 3: Kli­en­ta­lis­me i 8 nett­avi­ser, n=2658.

NRK befin­ner seg igjen et sted på midt­en, som i hard/myk-kategoriseringen, mel­lom kli­en­ta­lis­me og bor­ger­hen­ven­del­sen. NRK lig­ger her mel­lom popu­lær­avi­se­ne og Schib­sted-nett­ste­de­ne, om enn noe nær­me­re VG enn Stav­an­ger Aften­blad. Det­te kan kom­me av at nrk.no også fun­ge­rer som en por­tal til all­menn­kring­kas­te­rens audio­vi­su­el­le pro­fil. All­menn­kring­kas­ter­sta­tu­sen gjen­spei­les også i ana­ly­sen av hen­ven­del­ses­form (figur 4), hvor NRKs nett­ny­he­ter kan sies å ha det mest gene­rel­le pub­li­ku­met som sin mål­grup­pe. De fles­te sake­ne pub­li­sert på nrk.no hen­ven­der seg til et gene­relt pub­li­kum – i mot­set­ning til et tab­loid­pub­li­kum eller et elite­pub­li­kum – og i stør­re grad enn både popu­lær­avi­se­ne og region­avi­se­ne.

Ope­ra­sjo­na­li­se­rin­gen av dis­se kate­go­ri­ene kan være noe pro­ble­ma­tisk, men hand­ler i stor grad om til­gjen­ge­lig­het. Ser man på de øvri­ge kate­go­ri­ene så frem­står igjen Aften­pos­ten og Stav­an­ger Aften­blad med den «har­des­te» pro­fi­len, i den grad de har størst andel saker som hen­ven­der seg til et elite­pub­li­kum – her defi­nert som høyt utdan­ne­de, spe­sia­li­ser­te yrkes­grup­per, sær­lig innen poli­tikk, finans og forsk­ning. Saker med en dis­tinkt tab­lo­id hen­ven­del­ses­form er rene under­hold­nings-, sjokk- og kurio­sa­sa­ker, mens saker som hen­ven­der seg til sports­fans har en viss ters­kel når det gjel­der umid­del­bar for­stå­el­se av sakens «vesent­lig­het» som ute­luk­ker pub­li­kum med liten eller ingen sports­in­ter­es­se.

For­ut­sig­bart nok har region­avi­se­ne den mest loka­le hen­ven­del­ses­for­men, her mest i Fædre­lands­ven­nen, som er den mins­te og mest lokalt ori­en­ter­te av Schib­sted-avi­se­ne. Fra­væ­ret av lokal­hen­ven­del­sen i TV 2, VG og Dag­bla­det gjen­spei­ler slik sett deres karak­ter som riks­me­di­er. I kate­go­ri­en «annet» fin­ner vi blant annet saker som har en klar kjønns- eller alders­mes­sig mål­grup­pe.

Figur 4: Henvendelsesform i 8 nettaviser, n=2658.

Figur 4: Hen­ven­del­ses­form i 8 nett­avi­ser, n=2658.

Langs mar­keds­dif­fe­ren­sie­rings­di­men­sjo­nen er det for øvrig lite pro­ble­ma­tisk at uli­ke nett­avi­ser hen­ven­der seg til uli­ke mål­grup­per. Dag­bla­det, TV 2 og VG har den mest «tab­lo­i­de» hen­ven­del­ses­for­men, noe som gjen­spei­ler medie­nes kom­mer­si­el­le og popu­læ­re karak­ter – og deres kon­kur­ranse­si­tua­sjon – mens den­ne er mind­re til ste­de i Schib­steds region­avi­ser.

Slik sett kan man si at Schib­sted-avi­se­nes loka­le hen­ven­del­ses­form er med på å opp­fyl­le redak­sjo­ne­nes sam­funns­opp­drag. Det sam­me reson­ne­men­tet skul­le også til­si at NRK opp­fyl­ler sin rol­le som all­menn­kring­kas­ter – med et for­mat som er ment å skul­le nå flest mulig, uten å vir­ke eks­klu­de­ren­de.

Tabloid og livsstil

Så langt ser vi alt­så kon­tu­re­ne av et medie­land­skap hvor Dag­bla­det og TV 2 lig­ger i den myke enden av ska­la­en, med Aften­pos­ten og Stav­an­ger Aften­blad i den har­de enden, og NRK et sted på midt­en. Ser vi på hvor­dan det­te gjen­spei­les i ande­len tab­lo­id- og livs­stils­stoff vi fin­ner på dis­se nett­si­de­ne, bekref­ter igjen ana­ly­sen hvor­dan medie­ne dif­fe­ren­sie­res langs den harde/myke nyhets­ak­sen, i den grad tab­lo­id og livs­stil må sies å til­hø­re det myke nyhets­spek­te­ret.

Dag­bla­det og VG har klart størst utslag av livs­stils­jour­na­lis­tikk, med NRK, TV 2 og region­avi­se­ne et styk­ke bak (figur 5). Livs­stils­stoff hand­ler iføl­ge forsk­nings­lit­te­ra­tu­ren om kob­lin­gen mel­lom per­son­lig iden­ti­tet og for­bru­ker­kul­tur. Den­ne typen jour­na­lis­tikk plas­se­rer seg godt uten­for den poli­tis­ke sfæ­re hen­imot opp­fat­nin­ger om «det gode liv». Som den­ne under­sø­kel­sen viser, består livs­stils­stof­fet i leden­de nors­ke nett­me­di­er for det mes­te av saker fra kul­tur­sek­to­ren og fri­tids­sfæ­ren, med sær­lig fokus på film, musikk og lit­te­ra­tur, og ikke minst dek­ning av fjern­syns­fla­te­ne. Sports­stof­fet som er regist­rert her under «sports­fan» er stoff som er vink­let på sport som en slags hobby eller et inter­esse­felt – et saks­om­rå­de alle nett­ste­de­ne har rela­tivt mye av. Ana­ly­sen viser at nett­si­de­ne i det­te utval­get har rela­tivt lik pro­fil på sitt livs­stils­stoff, hvor nrk.no er repre­sen­ta­tiv i så måte, men med en god del mind­re livs­stils­ori­en­te­ring enn VG og Dag­bla­det.

Figur 5: Livsstil i 8 nettaviser, målt i antall saker.

Figur 5: Livs­stil i 8 nett­avi­ser, målt i antall saker.

Når tab­loid­pro­fi­len som hel­het er målt i den­ne ana­ly­sen, har vi til­latt koding av mer enn én vink­ling per sak (figur 5). Det­te for å få frem et bil­de av «inten­si­te­ten» i nett­avi­se­nes tab­loid­pro­fil. Slik sett har vi ikke talt antall tab­lo­i­de saker i utval­get, men hel­ler regist­rert antall gan­ger «tab­lo­id-sen­so­ren» slår ut. Saker som hand­ler om kjen­di­s­er vil nem­lig gjer­ne også inne­hol­de ele­men­ter av humor, melo­dra­ma eller avslø­ring, for eksem­pel.

Som figur 5 illust­re­rer, er det for det førs­te kjen­dis­stoff, under­hold­ning og human inte­rest-vink­lin­gen som karak­te­ri­se­rer norsk tab­loid­jour­na­lis­tikk. Den type karak­te­ris­tik­ker vi gjer­ne asso­si­e­rer med tab­loid­sa­ker – som sjokk og trau­mer, melo­dra­ma, sex, slad­der og skan­da­ler, er det egent­lig rela­tivt lite av i dis­se nors­ke nett­avi­se­ne. Langs de mål­te inn­holds­ka­te­go­ri­ene fin­ner vi de van­ligs­te karak­te­ris­tik­ke­ne av tab­loid­jour­na­lis­tik­ken som er å fin­ne i norsk og inter­na­sjo­nal forsk­nings­lit­te­ra­tur, samt en det sær­nors­ke for­ma­tet vi har døpt «drøyt» – ment å beskri­ve saker som gjer­ne hever noen øyen­bryn, samt reak­sjo­nen «det der var jam­men drøyt». Her kan det igjen være verdt å poeng­te­re at den nors­ke tab­lo­id­i­te­ten ikke har sam­me kur­ven som tab­loidsjan­ge­ren i and­re land, for eksem­pel Stor­bri­tan­nia og Tysk­land. Blant annet ser vi det ut i fra hvor få saker som eks­pli­sitt spil­ler på sex i det­te utval­get.

I målin­gen av inten­si­tets­ni­vå­et i den nors­ke tab­loid­jour­na­lis­tik­ken hav­ner NRKs utslag i tab­lo­id­i­tet nest sist, før Fædre­lands­ven­nen – utga­ven med den minst tab­lo­i­de pro­fi­len av nett­avi­se­ne i det­te utval­get. Dag­bla­det og VG leder klart an i fel­tet, med TV 2 som en god num­mer tre. Noe over­ras­ken­de er muli­gens at Aften­pos­tens nett­sa­ker slår ut på tab­lo­id-mete­ret før riks­kring­kas­te­ren, men her er det også god spred­ning i ned­sla­get.

Figur 6: Tabloidvinkling i 8 nettaviser, målt i antall forekomster.

Figur 6: Tab­loid­vink­ling i 8 nett­avi­ser, målt i antall fore­koms­ter.

Differensiering

Alt i alt viser ana­ly­sen at norsk nett­jour­na­lis­tikk er rela­tivt homo­gen. Det fore­lig­ger ikke vel­dig sto­re utslag hen­imot de har­de og myke nyhets­sjang­re­ne i noen av utgi­vel­se­ne, og det er lite som skil­ler nors­ke redak­sjo­ner sam­men­lig­net med and­re, mer pola­ri­ser­te medie­mar­ke­der i Euro­pa og USA. Alli­ke­vel er det små for­skjel­ler som kan bidra til å dif­fe­ren­siere dis­se uli­ke nett­avi­se­ne. Dag­bla­det er den mykes­te avi­sen i utval­get. Dag­bla­dets nett­ut­ga­ve har mest tab­loid­jour­na­lis­tikk, størst utslag av tab­lo­i­de vink­lin­ger, størst grad av kli­en­ta­lis­me og mest myke nyhe­ter. TV 2 lig­ger tett bak på en god andre­plass, mens VG plas­se­rer seg et godt hakk bak dis­se to leden­de popu­lær­nett­ste­de­ne.

Påstan­den om at NRK til for­veks­ling «lig­ner på» de leden­de kom­mer­si­elle nett­avi­sene, må sies å ha begren­set empi­risk hold­bar­het

Langs den­ne rela­tivt tran­ge dif­fe­ren­sie­rings­ak­sen lig­ger alt­så NRK et sted på midt­en – mel­lom popu­lær­avi­se­ne og de kom­mer­si­el­le all­menn­kring­kas­te­ren på den myke siden, og de for­hen­væ­ren­de bred­for­mat­avi­se­ne på den har­de siden. Sam­men­lig­net med den and­re all­menn­kring­kas­te­ren i mar­ke­det, TV 2, er alt­så NRK betrak­te­lig mind­re myk i dra­get. Også i for­hold til lan­dets leden­de nett­avis, vg.no, lig­ger NRKs pro­fil et styk­ke unna. VG har for øvrig hak­ket høy­ere inn­slag av video på sin for­si­de vg.no enn NRK har på sin for­si­de nrk.no i peri­oden (figur 7), noe som også bur­de dem­pe bekym­rin­gen for at NRK skal domi­ne­re nett­mar­ke­det med sin audio­vi­su­el­le pro­duk­sjon.

Figur 7: Antall videoer på 8 nettaviser.

Figur 7: Antall video­er på 8 nett­avi­ser.

Å «ligne på» andre nettaviser

Påstan­den om at NRK til for­veks­ling «lig­ner på» de leden­de kom­mer­si­el­le nett­avi­se­ne, må alt­så sies å ha begren­set empi­risk hold­bar­het. NRKs nett­side er ingen knall­hard aktua­li­tets­por­tal, ei hel­ler er den en sen­sa­sjo­nell popu­lær­avis. Den kan bed­re beskri­ves som en sta­bil og variert nyhets­for­mid­ler med all­menn hen­ven­del­ses­form, som har et øken­de fokus på sin kring­kas­tings­pro­fil (se sak om øvri­ge funn fra ana­ly­sen).

VG er frem­de­les mer tab­loid og livs­stils­ori­en­tert enn NRK

Hva som lig­ger i «å lig­ne på» i det­te til­fel­let, er for øvrig et inter­es­sant spørs­mål. VG-redak­tø­rens påstand om at nrk.no lig­ner mer og mer på vg.no inne­bæ­rer også en opp­ford­ring med neg­a­tivt for­tegn. VG vil natur­lig nok beskyt­te sin posi­sjon i mar­ke­det, og fryk­ter at NRK skal bli så lik vg.no at det til slutt vil utgjø­re en sub­sti­tutt – noe som vil for­hind­re VG å ta betalt for sitt nett­inn­hold. Ut i fra den­ne ana­ly­sen kan vi imid­ler­tid bero­li­ge VGs redak­tør med at NRK ikke er mer lik VG enn and­re. Beg­ge nett­ste­de­ne har den all­men­ne nyhets­pro­fi­len som er van­lig i nors­ke redak­sjo­ner med nasjo­nalt pub­li­kum, og beg­ge har en høy andel audio­vi­su­elt inn­hold, men det er ikke nød­ven­dig­vis det­te aspek­tet som dif­fe­ren­sie­rer en utgi­ver i mar­ke­det. VG er frem­de­les mer tab­lo­id og livs­stils­ori­en­tert enn NRK, med en mer uttalt kli­en­ta­lis­me i hen­ven­del­ses­for­men. Der­som det er den popu­læ­re pro­fi­len avi­sen vil beskyt­te, bør redak­sjo­nen hel­ler se nær­me­re på hva Dag­bla­det og TV 2 bedri­ver på sine nett­ste­der. Det er nem­lig dis­se to kom­mer­si­el­le nyhets­til­by­der­ne som lig­ger nær­mest VGs pro­fil på net­tet, og som i så hen­se­en­de utgjør den størs­te trus­se­len som sub­sti­tutt.

Der­som det der­imot er den har­de nyhets­pro­fi­len VG øns­ker å beskyt­te, så viser under­sø­kel­sen at det er en viss lik­het mel­lom nrk.no og vg.no. De to nett­ste­de­ne har omtrent like mye har­de nyhe­ter i form av poli­tikk og øko­no­mi. Den nett­avi­sen som lig­ner mest på NRK og VGs «hard­hets­pro­fi­ler» er Fædre­lands­ven­nen (se figur 1 og figur 2), en avis som har satt opp en digi­tal beta­lings­løs­ning som kre­ver beta­ling for om lag 50–60 pro­sent av nett­inn­hol­det. Der­som VG-redak­tø­rens argu­men­ta­sjon hol­der vann, og det er umu­lig for kom­mer­si­el­le aktø­rer å ta betalt i et mar­ked hvor nrk.no utgjør en ”gra­tis” sub­sti­tutt, bur­de det til­si at Fædre­lands­ven­nen ikke vil­le være i stand til å få sine kun­der til å abon­ne­re på digi­talt inn­hold. Det­te er ikke til­fel­le. Schib­sted selv omta­ler i så måte Feven­nens beta­lings­mur­løs­ning med for­sik­tig opti­mis­me hva gjel­der frem­ti­dig for­ret­nings­mo­dell, og res­ten av Schib­steds region­avi­ser har etab­lert lig­nen­de løs­nin­ger i kjøl­van­net. Feven­nen er rik­tig­nok en regio­nalt dis­tri­bu­ert avis med lokalt mono­pol, og har der­til en eks­klu­siv posi­sjon i sitt mar­ked som VG ikke har. Men det er ikke på den har­de nyhets­pro­fi­len fvn.no kon­kur­re­rer med nrk.no – det et nett­opp avi­sens sær­eg­ne loka­le pro­fil som utgjør kon­kur­ranse­for­trin­net. Det­te bur­de alt­så til­si at også vg.no bør kun­ne kon­kur­re­re med NRK på sin sær­egen­het – et etab­lert og utpre­get popu­lær­for­mat med bred dek­ning innen en all­menn nyhets­pro­fil. Innen­for det­te popu­lær­for­ma­tet har VG en klart stør­re til­stede­væ­rel­se enn NRKs nett­si­der, men sterk kon­kur­ran­se fra Dag­bla­det og TV 2. 

Det er nett­opp innen­for all­menn-nyhe­ter at befolk­nin­gens infor­ma­sjons­be­hov tje­ner på bred kon­kur­ranse

Der­som all­menn-nyhets­pro­fi­len er områ­det hvor VG fryk­ter nett­kon­kur­ran­se fra NRK, så kan man være fris­tet til å påpe­ke at akku­rat her må nes­ten lan­det størs­te nett­avis tåle kon­kur­ran­se. Det er nett­opp innen­for all­menn-nyhe­ter at befolk­nin­gens infor­ma­sjons­be­hov tje­ner på bred kon­kur­ran­se mel­lom uli­ke redak­sjo­nel­le mil­jø­er. All­menn-nyhe­ter er nett­opp det – de er all­men­ne, og det skul­le bare mang­le at ikke de to størs­te redak­sjo­nel­le mil­jø­ene i lan­det, med størst geo­gra­fisk dek­ning, også kon­kur­re­rer på det­te fel­tet.

For beg­ge redak­sjo­ner vil den­ne kon­kur­ran­sen poten­si­elt være skjer­pen­de for det jour­na­lis­tis­ke vir­ket. Ikke minst vil det tje­ne leser­ne, som hol­des opp­da­tert av kon­kur­re­ren­de redak­sjo­nel­le virk­som­he­ter, noe som også er hen­sik­ten bak medi­e­re­gu­le­rin­gen. Hvis det er slik at VG øns­ker å være ale­ne i det­te mar­ke­det, og ber sta­ten begren­se kon­kur­ran­sen på et områ­de der de, uten NRK, vil være leden­de, så fore­lig­ger det en mis­for­stå­el­se om hva medie­mang­fold betyr. 

Metode

Sam­men­lig­ning av nett­si­de­ne til NRK, TV 2, Dag­bla­det, VG, Aften­pos­ten, Ber­gens Tiden­de, Stav­an­ger Aften­blad og Fædre­lands­ven­nen. Utval­get er gjort for å kun­ne sam­men­lig­ne på et nasjo­nalt plan, på tvers av pub­li­se­rings­iden­ti­te­ter (kring­kas­ting ver­sus papir­avis), og nasjo­nalt med regio­nal (og lokalt). Data­inn­sam­ling (n=2658) ble fore­tatt ved hjelp av auto­ma­tisk data­inn­hen­ting (scra­ping) av nrk.no samt sys­te­ma­tisk inn­sam­ling av res­te­ren­de for­si­der (ved hjelp av app’en Web2Pdf). Utval­get var plan­lagt å bestå av en hel uke, men på grunn av tek­nis­ke pro­ble­mer på NRKs ser­ve­re ble inn­sam­lin­gen av nrk.no man­gel­full. Ana­ly­sen består av for­si­der f.om man­dag mor­gen 23. sep­tem­ber 2013 til ca. kl. 10.40 tors­dag 26. sep­tem­ber 2013. 

Kode­bo­ken består av 10 hoved­va­ri­ab­ler som regist­re­rer 1. Inn­hold (53 ver­di­er langs kate­go­ri­ene poli­tikk (inklu­dert krig og ter­ror), krim (inklu­dert politi­sa­ker og jus), øko­no­mi, sam­funns­spørs­mål (som arbeid, helse og sosial­sek­to­ren), hver­dags­liv (inklu­dert hobby og fri­tid, fami­lie­liv, tra­fikk og infra­struk­tur­sa­ker), kul­tur (inklu­dert konge­hus og kurio­sa), sport, ulyk­ker og annet); 2. Sted (lokal, regio­nal, nasjonal/riks og uten­riks); 3. Livs­stil (inklu­dert tre­ning og helse, mote og tren­der, mat og vin, rei­se og fri­tid, hus, hjem, båt, hage, hyt­te og bil, film og tv, tek­no­lo­gi, musikk, lit­te­ra­tur, øko­no­mi, kar­rie­re og utdan­ning, fami­lie og opp­vekst, humor og sports­fan-rela­ter­te saker); 4. Tab­lo­id (kjen­dis og sen­sa­sjon, humor, under­hold­ning og kurio­sa, sjokk og kata­stro­fer, konge­hus, sex, slad­der, straff, tårer og trau­mer, ekso­tisk, dra­ma­tikk, skan­da­le, liv og lære, tri­via­li­te­ter, avslø­ring, human inte­rest, mord og vold, melo­dra­ma og «drøye» saker); 5. Vei­led­nings- og ser­vice­jour­na­lis­tikk; 6. Kam­pan­je- og ret­tig­hets­jour­na­lis­tikk; 7. Pub­li­kums­hen­ven­del­se (eli­ter, all­menn­pub­li­kum, lokalt pub­li­kum, menn, kvin­ner, tab­lo­id pub­li­kum og sports­fans); 8. Bor­ger eller kli­ent; 9. Umid­del­bar­het (hvor­vidt saken kre­ver umid­del­bar pub­li­se­ring); og 10. Harde/myke/generelle nyhe­ter (hvor har­de nyhe­ter er poli­tikk, inter­na­sjo­nal poli­tikk, nasjo­nal sik­ker­het, øko­no­mi, finans, krig, ter­ror, offent­lig admi­ni­stra­sjon, vik­tig krim; myke nyhe­ter er kul­tur, sport, kjen­dis, konge­hus, tra­fikk­ulyk­ker, kata­stro­fer og krim, for­bruk, livs­stil, under­hold­ning, tab­lo­id, human inte­rest; og gene­rel­le nyhe­ter er vesent­li­ge øko­no­mis­ke, sosia­le eller kul­tu­rel­le saker som kan pub­li­se­res når som helst. I til­legg er det kodet for geo­gra­fi, sjan­ger og video­bruk. Alle kate­go­ri­ene består av gjen­si­dig ute­luk­ken­de kate­go­ri­er, bort­sett fra Tab­lo­id-kate­go­ri­en, hvor saker kan kodes på fle­re ver­di­er.

Reli­a­bi­li­tet ble tes­tet på alle kate­go­ri­ene, og opp­nåd­de en Cohen’s kap­pa for inn­hold 0.84/88% (n=176), livs­stils­jour­na­lis­tikk 0.82/87% (n=123), og harde/myke nyhe­ter (0.60/77%). Enkel enig­het ble reg­net ut på binæ­re ver­di­er: ser­vice­jour­na­lis­tikk 91%, tab­loid­jour­na­lis­tikk 77% (n=128), kli­en­ta­lis­me 59%, og hen­ven­del­ses­form 67% (n=116).

Litteratur

Brek­ken, Tove; Thor­bjørns­rud, Kjer­sti & Aal­berg, Toril (2012) «News Sub­stan­ce: The Rela­ti­ve Impor­tan­ce of Soft and De-Con­tex­tua­lized News», i Aal­berg, Toril & Cur­ran, James (reds) (2012) How Media Inform Democracy: A Com­pa­ra­ti­ve Approa­ch, Rout­led­ge: New York, s. 64–80.

Dahl­gren, Peter (1992) «Intro­duc­tion», i Dahl­gren, Peter & Sparks, Colin (red.) Jour­na­lism and Popu­lar Cul­tu­re, Sage: Lon­don, s. 1–23.

Eide, Mar­tin & Knight, Gra­ham (1999) «Public/Private Ser­vice: Ser­vice Jour­na­lism and the Pro­blems of Eve­ryday Life», Euro­pean Jour­nal of Com­mu­ni­ca­tion, 14 (4), s. 525–547.

Eide, Mar­tin (2004) Hodet på blok­ken: Essays om jour­na­lis­tikk, Oslo: Gyl­den­dal.

Hanusch, Fol­ker (2012) «Broade­ning the Focus: The Case for Lifes­tyle Jour­na­lism as a Field of Scholar­ly Enquiry», Jour­na­lism Prac­tice, 6 (1), s. 2–11.

Leh­man-Wil­zig, Sam N. & Seletz­ky, Michael (2010) «Hard News, Soft News, ‘Gene­ral’ News: The Neces­sity and Uti­li­ty of an Inter­me­dia­te Clas­si­fi­ca­tion», Jour­na­lism, 11 (1), s. 37–56.

Mei­jer, Ire­ne Cos­te­ra (2001) «The Pub­lic Qua­li­ty of Popu­lar Jour­na­lism: Devel­o­ping a Nor­ma­ti­ve Fram­ework», Jour­na­lism Stu­dies, 2 (2), s. 189–205.

Nguy­en, An (2012) «The Effect of Soft News on Pub­lic Attach­ment to the News: Is «Infotain­ment» Good for Democracy?», Jour­na­lism Stu­dies, 13 (5–6), s. 706–717.

Ras­mus­sen, Ter­je (2012) Vei­led­nings­jour­na­lis­tikk: Om å lede vei og å gå seg vill (Con­su­mer jour­na­lism: On guid­ing the way and loo­s­ing its path), i Eide, Mar­tin; Lar­sen, Leif Ove & Sjø­v­aag, Hel­le (red.) Nytt på nett og brett: Jour­na­lis­tikk i for­and­ring, Oslo: Uni­ver­si­tets­for­la­get, s. 215–230.

Reine­mann, Cars­ten; Sta­ny­er, James; Scherr, Sebas­ti­an & Leg­nan­te, Guido (2012) «Hard and Soft News: A Review of Con­cepts, Ope­ra­tio­na­liza­tions and Key Fin­dings», Jour­na­lism, 13 (2), s. 221–239.

Van Aelst, Peter & de Swert, Knut (2009) «Poli­tics in the News: Do Cam­paigns Mat­ter? A Compa­ri­son of Poli­ti­cal News during Election Peri­ods and Rou­ti­ne Peri­ods in Flan­ders (Bel­gi­um)», Com­mu­ni­ca­tions, 34 (2), s. 149–168.

TEMA

N

RK

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] NRK.no i dag ikke er nære kon­kur­ren­ter til for eksem­pel VG.no, men det kan skyl­des metode­val­get. Annen forsk­ning fra Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, som har lest og kate­go­ri­sert tusen­vis av enkelt­ar­tik­ler, sier noe […]

  2. […] en artik­kel slo fors­ker Hel­le Sjø­v­aag ved MONC nylig fast at de fles­te nors­ke nett­avi­se­ne er gans­ke like. […]

til toppen