Mulige virkninger av NRK på nett

Er NRKs nettavis en nær konkurrent til andre nettaviser? Hindrer NRK andre nettaviser i å ta betalt fra brukerne? Et svar til kritikerne av SNF-rapporten om konkurranse på nett.

I regje­rings­platt­for­men til Høy­re og Frp fra okto­ber 2013 ble det uttalt at «regje­rin­gen vil begren­se NRKs mulig­het til å bru­ke sin robus­te øko­no­mi til å svek­ke frie insti­tu­sjo­ners akti­vi­tets­grunn­lag». Kul­tur­mi­nis­ter Thor­hild Wid­vey fulg­te det­te opp ved i mai 2014 å vars­le en stor gjen­nom­gang av NRKs rol­le, og har nå for­hånds­an­non­sert at det kom­mer en stor­tings­mel­ding om NRK i juni. 

MBL (Medie­be­drif­te­nes Lands­for­ening) kom i okto­ber 2014 med rap­por­ten Hva nå NRK?, hvor de drøf­tet muli­ge uhel­di­ge virk­nin­ger av NRKs ster­ke rol­le i medie­mar­ke­det. De hev­det der at NRK er for lik and­re, kom­mer­si­el­le aktø­rer og etter­lys­te en avkla­ring av NRKs rolle:

Der­som en slik avkla­ring ikke kom­mer, er det en reell fare for at gra­tis­tje­nes­ter kan utkon­kur­re­re de betal­te loka­le og regio­na­le nyhets­tje­nes­te­ne, som må finan­sie­res av annon­sø­rer og bru­ke­re (side 4).

Da Kul­tur­de­par­te­men­tet rett før jul sat­te ut på opp­drag et pro­sjekt om de kon­kur­ranse­mes­si­ge virk­nin­ge­ne av NRK, ble det sær­lig etter­lyst kunn­skap om muli­ge virk­nin­ger av NRKs nett­virk­som­het for loka­le og regio­na­le nett­avi­ser. SNF fikk det­te opp­dra­get. Jeg var pro­sjekt­le­der, og vi la frem vår rap­port i slut­ten av mars i år. Rap­por­ten er et inn­spill til depar­te­men­tets arbeid med stortingsmeldingen.

SNFs pro­sjekt­grup­pe har bestått av fag­per­soner i Ber­gens-mil­jø­et som inklu­der­te adferds­fors­ke­re, øko­no­mer og medie­vi­ter. Det var fokus på virk­nin­ge­ne av NRKs regio­na­le nett­si­der for loka­le og regio­na­le nett­avi­ser, og da i sær­de­les­het i Sogn og Fjorda­ne hvor NRK had­de en sær­lig sterk stil­ling målt i nett-tra­fikk. NRKs stil­ling i det fyl­ket er illust­rert i figur 1.

Figur 1: Nettrafikk på NRKs regionale nettside sammenlignet med sin største lokale konkurrent (målt i antallet unike brukere). Se figur 3.20 i SNF-rapport.

Figur 1: Nettra­fikk på NRKs regio­na­le nett­side sam­men­lig­net med sin størs­te loka­le kon­kur­rent (målt i antal­let uni­ke bru­ke­re). Se figur 3.20 i SNF-rapport.

Det ble imid­ler­tid også fore­tatt en ana­ly­se av det nasjo­na­le mar­ke­det for nyhets­tje­nes­ter på net­tet, samt en kort omta­le av NRK-tje­nes­te­ne Yr, Ut og Ytring. I det føl­gen­de vil jeg beskri­ve vår meto­de og våre funn, samt kom­men­te­re debat­ten i etter­kant av at rap­por­ten ble fremlagt.

Metode: Tre empiriske analyser

Vi fore­tok tre uli­ke typer empi­ris­ke ana­ly­ser. For det førs­te betrak­tet vi varia­sjo­ner i nett-tra­fikk mel­lom uli­ke medie­ak­tø­rer. Ide­en bak det­te er at der­som to nett­ste­der har stor posi­tiv sam­va­ria­sjon i nett-tra­fikk fra uke til uke, kan det­te indi­ke­re at nett­avi­se­ne i stor grad skri­ver om de sam­me nyhe­te­ne. Stor sam­va­ria­sjon i tra­fikk (målt ved hjelp av kor­re­la­sjons­ko­ef­fi­si­ent) kan i så fall også indi­ke­re at de to nett­avi­se­ne er alter­na­ti­ver for leser­ne. Vi gjor­de en slik ana­ly­se for både nasjo­na­le og regio­na­le nett­avi­ser, og sam­men­lig­net utvik­lin­gen i nett-tra­fikk på pri­va­te medie­ak­tø­rers nett­avi­ser med til­sva­ren­de tra­fikk på NRKs nettsider. 

Alt om NRK-debatten
NRKs og all­menn­kring­kas­tin­gens fram­tid i et digi­talt medie­sam­funn debat­te­res aktivt. På en egen tema­side sam­ler Vox Pub­li­ca fort­lø­pen­de rap­por­ter, debatt­inn­legg, nyhets­opp­slag og annet bakgrunnsmateriale.

For det and­re gjen­nom­før­te vi spe­si­fik­ke spørre­un­der­sø­kel­ser i både Sogn og Fjorda­ne og Sør-Trøn­de­lag. Hen­sik­ten var å avdek­ke hva som er leser­nes andre­valg når det gjel­der nett­ste­der for å opp­da­te­re seg på nyhe­ter. Det­te gjor­de vi ved å spør­re leser­ne om hva de vil­le valgt hvis den nett­avi­sen de fak­tisk leser ikke er tilgjengelig. 

For det tred­je gjen­nom­før­te vi en inn­holds­ana­ly­se i Sogn og Fjorda­ne. Hen­sik­ten med den­ne var å avdek­ke i hvor stor grad NRKs regio­na­le nett­side dek­ker de sam­me sake­ne som loka­le medi­er. Det kan i nes­te omgang indi­ke­re om NRKs regio­na­le nett­side er en nær kon­kur­rent til loka­le nettsider.

Våre funn

La oss først betrak­te de nasjo­na­le aktø­re­ne, slik som vg.no, dagbladet.no og aftenposten.no. Sam­men­lig­net med dem er nrk.no (selv uten yr.no) en rela­tivt stor aktør. Førs­te spørs­mål er om nrk.no er den nær­mes­te kon­kur­ren­ten til dis­se nasjo­na­le aktø­re­ne. Vi fin­ner kla­re indi­ka­sjo­ner på at NRK nep­pe er den nær­mes­te kon­kur­ren­ten til ver­ken vg.no. dagbladet.no eller aftenposten.no. Hvis en ser på sam­va­ria­sjon i nett-tra­fikk, indi­ke­rer det at vg.no og dagbladet.no er de nær­mes­te kon­kur­ren­te­ne til hver­and­re. Tall for end­ring i nett-tra­fikk etter aftenposten.no sin inn­fø­ring av leser­be­ta­ling (hvis en leser mer enn syv artik­ler ukent­lig) indi­ke­rer at vg.no og dagbladet.no er nære­re kon­kur­ren­ter til aftenposten.no enn hva nrk.no er til aftenposten.no.

Vårt hoved­fo­kus var imid­ler­tid på de regionale/lokale mar­ke­de­ne. Spørs­må­let der var hvor­vidt NRK gjen­nom sine regio­na­le nett­si­der har en kon­kur­ranse­mes­sig effekt på loka­le medi­er og det i nes­te omgang er uguns­tig for leser­ne. For det førs­te fore­tok vi en inn­holds­ana­ly­se i Sogn og Fjorda­ne. Det er en rek­ke loka­le aviser i Sogn og Fjorda­ne med egne nett­si­der, og hver av dem dek­ker kun en del, for eksem­pel en eller et fåtall kom­mu­ner, i fyl­ket Sogn og Fjorda­ne. NRKs regio­na­le nett­side, der­imot, dek­ker hele fyl­ket. Det er illust­rert i figur 4, hvor vi gjen­gir ned­slags­fel­tet for fire av lokal­avi­se­ne i Sogn og Fjordane.

Figur 2: Ulike lokale avisers nedslagsfelt i Sogn og Fjordane (ulike farger for ulike aviser). Se figur 3.8 i SNF-rapport.

Figur 2: Uli­ke loka­le avi­sers ned­slags­felt i Sogn og Fjorda­ne (uli­ke far­ger for uli­ke aviser). Se figur 3.8 i SNF-rapport.

Vi har for en peri­ode i janu­ar 2015 sett på antal­let saker som dek­kes av nrk.no/sognogfjordane, og fin­ner at det er et rela­tivt lite antall hver dag (6–8 saker). Det er svært få av dis­se sake­ne som «stje­les» fra et opp­slag i en lokal­avis. Når en tar høy­de for at NRKs saker er spredt ut over hele fyl­ket, er det svært få saker som en vil for­ven­te skal over­lap­pe med den enkel­te loka­le avis. I snitt er det slik at mind­re enn 10 pro­sent av stof­fet i en lokal­avis over­lap­per med stoff på NRKs regio­na­le nett­side. Det­te er en indi­ka­sjon på at NRKs nett­side for Sogn og Fjorda­ne ikke synes å være en nær kon­kur­rent til den enkel­te loka­le avis sin nettside.

For det and­re betrak­tet vi sam­va­ria­sjon i nett-tra­fikk fra uke til uke for uli­ke nett­avi­ser. Vi fant at vg.no og dagbladet.no har en høy sam­va­ria­sjon i tra­fikk i det nasjo­na­le mar­ke­det, hvil­ket er for­en­lig med at de to skri­ver om lig­nen­de nyhe­ter og da ven­te­lig er gode alter­na­ti­ver for leserne. 

Når vi betrak­tet NRKs regio­na­le nett­si­der i Sogn og Fjorda­ne, fant vi at NRKs tra­fikk i liten grad sam­va­rie­rer med tra­fik­ken på loka­le nett­avi­ser. Der­imot fant vi at hen­holds­vis nett­si­de­ne for Fir­da og Firda­pos­ten og nett­si­de­ne for Fjord­e­nes Tiden­de og Fjord­in­gen sam­va­rie­rer betrak­te­lig mer. Det­te kan også opp­fat­tes som en indi­ka­sjon på at NRKs nett­side i Sogn og Fjorda­ne ikke er en nær kon­kur­rent til loka­le avi­sers nett­si­der, mens de to nevn­te par av aviser – der hvert par dek­ker mye det sam­me områ­de – er nær­me­re kon­kur­ren­ter. Resul­ta­te­ne våre er gjen­gitt i figur 3.

Figur 3: Samvariasjon (målt med korrelasjonskoeffisienter) mellom nettaviser i Sogn og Fjordane. Se Tabell 3.9 i SNF-rapporten.

Figur 3: Sam­va­ria­sjon (målt med kor­re­la­sjons­ko­ef­fi­si­en­ter) mel­lom nett­avi­ser i Sogn og Fjorda­ne. Se Tabell 3.9 i SNF-rapporten.

Når vi gjor­de en lig­nen­de ana­ly­se for de and­re regio­ne­ne, fant vi lig­nen­de resul­ta­ter hva angår NRKs regio­na­le nett­si­des sam­va­ria­sjon, eller ret­te­re sagt man­gel på sam­va­ria­sjon, med loka­le avi­sers nett­si­der. Det­te er illust­rert i figur 4. Vi ser i figu­ren at sam­va­ria­sjo­nen mel­lom NRKs nett­side og loka­le nett­avi­ser i Sogn og Fjorda­ne ikke er høy­ere i den regio­nen enn til­sva­ren­de tall for and­re regio­ner. Det er rela­tivt lav sam­va­ria­sjon i alle regio­ner. Det­te anty­der at NRKs regio­na­le nett­si­der hel­ler ikke i and­re regio­ner er sær­lig nære kon­kur­ren­ter til loka­le nettaviser.

Figur 4: Samvariasjon mellom NRKs regionale nettsider og lokale nettaviser i alle regioner. Se figur 3.23 i SNF-rapporten.

Figur 4: Sam­va­ria­sjon mel­lom NRKs regio­na­le nett­si­der og loka­le nett­avi­ser i alle regio­ner. Se figur 3.23 i SNF-rapporten.

For det tred­je fore­tok vi en spørre­un­der­sø­kel­se i Sogn og Fjorda­ne og Sør-Trøn­de­lag. For­må­let var å avdek­ke hvem som er den nær­mes­te kon­kur­ren­ten til loka­le nett­avi­ser. For å fin­ne ut det, er det ikke til­strek­ke­lig å se på hvem som er sto­re i en region, for eksem­pel hvem som har stor andel av nett-tra­fik­ken i en region. Vi er opp­tatt av hva som er alter­na­ti­vet for leser­ne, for eksem­pel hvor leser­ne av Sogn Avis vil­le gått der­som Sogn Avis ikke var til­gjen­ge­lig. Det synes som at NRK frem­står som det fore­truk­ne alter­na­tiv for en stor andel av leser­ne i Sogn og Fjorda­ne, hvil­ket under­byg­ger at NRK har en vik­tig rol­le i den regio­nen. Iso­lert sett skul­le det­te til­si at NRK er en nær kon­kur­rent til loka­le nett­avi­ser i Sogn og Fjorda­ne. På den annen side kan det ten­kes at leser­ne leser både NRKs nett­side i Sogn og Fjorda­ne og sin loka­le nett­avis. I så fall kan det ten­kes at loka­le nett­avi­ser og NRKs sider utfyl­ler hver­and­re, og at en reduk­sjon i NRKs regio­na­le til­bud ikke vil ha vesent­lig betyd­ning for loka­le nett­avi­ser. Inn­holds­ana­ly­sen under­støt­ter en slik tolk­ning. Når en sam­men­lig­ner situa­sjo­nen i Sogn og Fjorda­ne med Sør-Trøn­de­lag, ser en at NRK der ikke er første­val­get for en så stor andel av leser­ne. En annen tyde­lig for­skjell fra Sogn og Fjorda­ne er eksis­ten­sen av en aktør med regio­nal dek­ning, nem­lig Adresseavisen. 

Sam­let sett kan det synes som at NRKs regio­na­le nett­si­der ikke er svært nære kon­kur­ren­ter til loka­le avi­sers nett­si­der, ver­ken i Sogn og Fjorda­ne eller i and­re regio­ner. Det har sin natur­li­ge for­kla­ring i at de loka­le avi­se­ne og NRK typisk ikke over­lap­per fullt ut i geo­gra­fisk dek­ning. Sam­ti­dig ser vi at det synes å være stor varia­sjon i hvor­vidt NRK betrak­tes som det fore­truk­ne alter­na­tiv for leser­ne, der Sogn og Fjorda­ne frem­står som den regio­nen hvor NRK i størst grad er et alter­na­tiv til loka­le avi­sers nett­si­der. En mulig for­kla­ring på det bil­det vi ser er at i Sogn og Fjorda­ne er det, i mot­set­ning til de fles­te and­re regio­ner, ikke noen klar regio­nal aktør uten­om NRK. I så fall er NRKs sto­re opp­slut­ning nett­opp i den regio­nen et sig­nal om at de der dek­ker et behov som få and­re dek­ker, og der­med ikke nød­ven­dig­vis et tegn på at de kon­kur­re­rer sterkt med loka­le nettaviser.

Debatten i etterkant

Vår rap­port ble pre­sen­tert på et inn­spillse­mi­nar for kul­tur­mi­nis­te­ren 23. mars, og fikk bety­de­lig omta­le i media på sam­me tid. MBL, som langt på vei had­de gitt pre­mis­se­ne for foku­set mot loka­le og regio­na­le nyhe­ter, uttal­te på sin hjem­me­side at rap­por­ten ga «et nyt­tig nåtids­bil­de». Men de var bekym­ret for medie­mang­fol­det frem­over. Debat­ten blus­set opp på nytt da Høy­res medie­po­li­tis­ke tals­mann (og stor­tings­re­pre­sen­tant) Kår­stein Eidem Løv­aas den 8. april i Aften­pos­ten fore­slo at NRK skul­le inn­føre bru­ker­be­ta­ling på nett. Han uttal­te føl­gen­de til Aften­pos­ten om rapporten:

– Det der er med respekt å mel­de bare tull. Om noen leve­rer gra­tis det som and­re må ta betalt for, så tren­ger man ikke være øko­no­misk utdan­net for å for­stå hva som skjer. 70 pro­sent av medie­hu­se­ne opp­le­ver NRK som en kon­kur­rent. 9 av 10 mener NRK vans­ke­lig­gjør nett­sat­sin­gen deres.

I lik­het med MBL var han bekym­ret for frem­ti­den, nær­me­re bestemt nær frem­tid der de fles­te medi­er må ta seg betalt. Det sam­me var Did­rik Munch fra Schib­sted, som i sin kom­men­tar på NRK Ytring mener det er for stort fokus på nåtid og for lite på frem­ti­den i blant annet SNFs rap­port. Han skri­ver følgende:

Kon­kur­ran­sen mel­lom all­men­kring­kas­ter­ne og de pri­va­te aktø­re­ne er ikke noe stort pro­blem i dag. Stør­rel­sen på det­te pro­ble­met avhen­ger av kring­kas­tings­sje­fens vei­valg fra nå og frem­over. Vel­ger NRK å byg­ge opp pro­duk­ter som til for­veks­ling er like det de pri­va­te aktø­re­ne for­sø­ker å ta seg betalt for, tren­ger man ingen dok­tor­grad for å for­stå at medie­mang­fol­det vil bli utfordret.

Den mest direk­te kri­tikk mot selve ana­ly­sen kom fra Kris­ti­an Mei­sing­set (fun­ge­ren­de redak­tør i Miner­va), gjen­nom en artik­kel i Miner­va og en i Dag­bla­det. I det føl­gen­de drøf­ter jeg de kri­tis­ke merk­na­de­ne, både fra Mei­sing­set og and­re. Jeg føl­ger Mei­sing­sets inn­de­ling av pro­blem­stil­lin­gen i to spørsmål.

Er NRKs nettavis en nær konkurrent til andre nettaviser?

Det er fle­re som har vist til at MBLs spørre­un­der­sø­kel­se blant medie­le­de­re, gjen­gitt i deres rap­port fra okto­ber, gir et helt annet bil­de enn SNF-rap­por­ten av kon­kur­ran­sen mel­lom NRK og pri­va­te medi­er på nett. Det vises blant annet til at 100 pro­sent av medie­le­der­ne er av den opp­fat­ning at NRK er en kon­kur­rent, og at 9 av 10 medie­le­de­re mener at NRK på nett gjør det vans­ke­lig å ta betalt på nett for pri­va­te medieaktører.

Når en ser på selve utfor­min­gen av spørre­un­der­sø­kel­sen, blir en imid­ler­tid bekym­ret for den fag­li­ge kva­li­te­ten. De har spurt 67 medie­le­de­re, hvil­ket utgjør under 20 pro­sent av med­lems­mas­sen, og vi aner ikke noe om hvor repre­sen­ta­ti­ve de er. Vi vet hel­ler ikke hvem som har svart på spørs­må­le­ne. Er de sendt direk­te til medie­hu­set, for eksem­pel Schib­sted? Medie­le­der­ne blir blant annet spurt om «på hvil­ken pub­li­se­rings­platt­form er NRK en konkurrent/utfordring», og de blir gitt mulig­het til å krys­se av på så man­ge alter­na­ti­ver de øns­ker. 100 pro­sent krys­ser da av på «digi­tal (mobil, brett og nett)». Det­te blir av MBL tol­ket som at «det er liten tvil om at NRK opp­le­ves som en sterk kon­kur­rent». Men det­te er en tvil­som tolk­ning. En ting er at det å gi en mulig­het til å krys­se av på alle alter­na­ti­ver en øns­ker betyr at ters­ke­len for å støt­te ett av utsag­ne­ne er svært lav. Gitt at ters­ke­len er så lav for å hake av et alter­na­tiv, er det ikke så over­ras­ken­de at alle medie­le­der­ne ser på NRK som en kon­kur­rent. Kan­skje sva­re­ne rett og slett kan tol­kes som at alle medie­ne er på nett, og der er også NRK en aktiv til­by­der? Men det er noe helt annet enn at NRK er en hard konkurrent. 

Forsiden til NRK Sogn og Fjordanes nettside 28. april 2015.

For­si­den til NRK Sogn og Fjorda­nes nett­side 28. april 2015.

Vide­re blir medie­le­der­ne for eksem­pel spurt om på hvil­ken måte NRK er en konkurrent/utfordrer, og får for­hånds­valg­te alter­na­ti­ver. Ett av alter­na­ti­ve­ne er føl­gen­de: «NRK bidrar til at det er vans­ke­li­ge­re å ta betalt for digi­talt inn­hold gjen­nom å leve­re sam­me type inn­hold uten å ta betalt på annen måte enn gjen­nom lisen­sen». Spørs­må­let er i bes­te fall leden­de, for eksem­pel ved at det er lagt inn en pre­miss om at inn­hol­det på NRK er av sam­me type. Nes­ten over­ras­ken­de at ikke alle, kun 84 pro­sent, krys­set av på det­te alternativet. 

Når and­re nett­avi­ser tar bru­ker­be­ta­ling, flyk­ter leser­ne først og fremst til and­re nett­ste­der enn NRKs nettsider

Det er en rek­ke fall­gru­ver når en skal utfor­me spørre­un­der­sø­kel­ser, og der­som en ikke tar høy­de for dem kan sva­re­ne en får være svært feil­ak­ti­ge. I MBL-rap­por­ten er det ikke skre­vet noe som tyder på at de har tatt høy­de for noen av dis­se utford­rin­ge­ne, utover at de skri­ver at «det­te er en enkel under­sø­kel­se». MBL har i etter­kant uttalt i Dagens Nærings­liv at deres egen stu­die «ikke er et tungt viten­ska­pe­lig arbeid». De meto­dis­ke svak­he­te­ne betyr etter min mening at resul­ta­te­ne fra MBLs spørre­un­der­sø­kel­se ikke bør til­leg­ges vekt. Selv om den had­de blitt utført på en meto­disk rik­tig måte, vil­le den vært pro­ble­ma­tisk. Utgangs­punk­tet er at medie­le­der­ne i lang tid har uttalt at NRK er en kon­kur­rent. En spørre­un­der­sø­kel­se blant de sam­me medie­le­der­ne vil ikke brin­ge oss vide­re, men kan kun bekref­te (eller avkref­te) at medie­le­der­ne fak­tisk mener det som noen av dem har uttalt. Det hjel­per lite som bevis på hvor­vidt NRK fak­tisk er en nær kon­kur­rent til NRK. Vår stu­die er nett­opp et for­søk på å fin­ne fak­ta som kan bely­se det spørs­må­let. Våre funn gir ikke støt­te til medie­le­der­nes påstand om at NRK er en nær kon­kur­rent til de pri­va­te medie­ak­tø­re­ne på nett.

Enkel­te har hev­det at and­re stu­di­er kan tyde på at NRK på nett er en sterk kon­kur­rent til pri­va­te medie­ak­tø­rer på nett. Mei­sing­set skri­ver for eksem­pel i Dag­bla­det at Hel­le Sjø­v­aag «nylig slo fast at de fles­te nors­ke nett­avi­ser er gans­ke like». Det­te stem­mer dår­lig med det Sjø­v­aag selv skri­ver i sin artik­kel som ble pub­li­sert 25. mars: 

Påstan­den om at NRK til for­veks­ling «lig­ner på» de leden­de kom­mer­si­el­le nett­avi­se­ne, må alt­så sies å ha begren­set empi­risk hold­bar­het. NRKs nett­side er ingen knall­hard aktua­li­tets­por­tal, ei hel­ler er den en sen­sa­sjo­nell popu­lær­avis. Den kan bed­re beskri­ves som en sta­bil og variert nyhets­for­mid­ler med all­menn hen­ven­del­ses­form, som har et øken­de fokus på sin kringkastingsprofil.

Rett nok gir Sjø­v­aags stu­die et noe blan­det bil­de, men uan­sett synes det ikke å være grunn­lag for Mei­sing­sets enty­di­ge tolk­ning av funnene.

Vide­re hev­der Mei­sing­set i Dag­bla­det at et sterkt NRK er sær­lig pro­ble­ma­tisk i loka­le og regio­na­le mar­ke­der med fær­re kon­kur­ren­ter. Men vår stu­die har foku­sert sær­skilt på det, og gir ikke støt­te til Mei­sing­sets bekym­ring. Vi har sett sær­skilt på Sogn og Fjorda­ne, der NRK er den enes­te regio­na­le aktø­ren som kon­kur­re­rer med loka­le nett­avi­ser. Vi fin­ner som nevnt over at NRKs regio­na­le nett­side og de loka­le nett­avi­se­ne i liten grad over­lap­per, og der­med i stor grad fyl­ler uli­ke behov. Det­te illust­re­rer at det å foku­se­re på områ­der der NRK har en sterk stil­ling, som i Sogn og Fjorda­ne, er et dår­lig utgangs­punkt for å sva­re på spørs­må­let om hvor en even­tu­elt bør begren­se NRKs innsats.

Hindrer NRKs nettavis andre nettaviser i å ta betalt fra brukerne?

I debat­ten kan en få det inn­trykk at det­te er et helt annet spørs­mål enn det fore­gå­en­de, det vil si om NRK er en nær kon­kur­rent til and­re nett­avi­ser. Det er, for eksem­pel av stor­tings­re­pre­sen­tant Løv­aas, hev­det at våre funn ikke sier noe om hva som skjer i nær frem­tid der­som and­re nett­avi­ser prø­ver å ta betalt. Det er imid­ler­tid ikke riktig.

Vi kon­klu­der­te med at NRKs til­stede­væ­rel­se kun i begren­set grad har betyd­ning for om and­re nett­avi­ser kan ta bru­ker­be­ta­ling. Det­te er selv­sagt også like gyl­dig om de prø­ver på det­te i nær frem­tid. Det er to grun­ner til at vi kom­mer til en slik kon­klu­sjon. For det førs­te er NRK på nett ikke den nær­mes­te kon­kur­ren­ten til noen av de nasjo­na­le nett­avi­se­ne, og er hel­ler ikke noen nær kon­kur­rent til loka­le nett­avi­ser. Det betyr at når and­re nett­avi­ser tar bru­ker­be­ta­ling, flyk­ter leser­ne først og fremst til and­re nett­ste­der enn NRKs nettsider.

Det blir vel­dig fris­tende for en annen nett­avis å være gra­tis hvis and­re tar brukerbetaling

For det and­re er det spe­si­el­le egen­ska­per med det­te mar­ke­det, uav­hen­gig av hvor nær kon­kur­rent NRK er, som gjør det vans­ke­lig å lyk­kes med bru­ker­be­ta­ling. Det­te er et tosi­dig mar­ked, hvor nett­me­die­ne finan­sie­res (poten­si­elt) både av rekla­me- og bru­ker­be­ta­ling. Det kan være fris­ten­de å set­te en lav pris til leser­ne, og der­med få man­ge lese­re og et godt grunn­lag for inn­tek­ter fra annon­sø­rer. I det­te mar­ke­det vil en annen nett­avis kun være et klikk unna. Det betyr at det blir vel­dig fris­ten­de for en annen nett­avis å være gra­tis hvis and­re tar bru­ker­be­ta­ling. Ved å gjø­re det, vil de kap­re lese­re fra de nett­avi­se­ne som har bru­ker­be­ta­ling, og på den måten opp­nå reklameinntekter.

I de fles­te land opp­le­ver nett­avi­se­ne sto­re utford­rin­ger med å imple­men­te­re en for­ret­nings­mo­dell med bru­ker­be­ta­ling. Det er for eksem­pel vans­ke­lig å unn­gå at noen nett­avi­ser til­byr gra­tis løpen­de nyhe­ter, selv i land uten en så sterk all­menn­kring­kas­ter gra­tis på nett og uten rekla­me som NRK i Nor­ge. Det­te illust­re­rer utford­rin­gen i et slikt tosi­dig mar­ked, en utford­ring som vil være til ste­de selv i et mar­ked med kun kom­mer­si­el­le aktø­rer som øns­ker å ta betalt både fra annon­sø­rer og lesere. 

Slo­va­kia kan illust­re­re utford­rin­ge­ne de pri­va­te medie­ak­tø­re­ne står over­for. De størs­te nett­avi­se­ne gikk sam­men om en fel­les beta­lings­mur, hvil­ket redu­ser­te mulig­he­ten for «lek­ka­sje» av lese­re til and­re, sto­re eksis­te­ren­de nett­avi­ser. Men etter det vi for­står sli­ter de selv i det til­fel­let med å lyk­kes (se SNF-rap­por­ten s. 15–16). Det kan ten­kes at for­kla­rin­gen er at det vil all­tid være et poten­si­al for en gra­tis nett­avis, ikke minst for løpen­de nyhe­ter, og en ny, gra­tis nett­avis vil raskt kun­ne få stor opp­slut­ning der­som en inklu­de­rer i ord­nin­gen med en beta­lings­mur alle de som alle­re­de er sto­re nett­avi­ser. Over­ført til Nor­ge kan det indi­ke­re at selv om for eksem­pel Dag­bla­det og VG blir eni­ge om sam­ti­dig å inn­føre en beta­lings­mur, slik Mei­sing­set drøf­ter som et alter­na­tiv, så kan lek­ka­sjen til and­re gra­tis nett­avi­ser under­gra­ve lønn­som­he­ten av en slik beta­lings­mur som omfat­ter fle­re alle­re­de sto­re nett­avi­ser. Det­te kan skje selv om en betrak­ter det hypo­te­tis­ke til­fel­let at NRK ikke er til ste­de på nett.

Vi er fullt klar over at medie­bran­sjen i Nor­ge har tøf­fe tider. Utford­rin­gen er imid­ler­tid at over­gan­gen fra papir- til nett­avi­ser har under­mi­nert inn­tekts­grunn­la­get for man­ge medie­hus, både på annon­se- og bru­ker­si­den. En vik­tig for­kla­ring på det­te er den økte kon­kur­ran­sen fra sto­re aktø­rer på net­tet som Goog­le og Face­bo­ok på reklame­si­den, aktø­rer som var fra­væ­ren­de på papir. Sam­ti­dig er det som nevnt over vans­ke­lig for bran­sjen å inn­føre beta­lings­mur uten at man­ge lese­re for­svin­ner til de nett­avi­se­ne som fort­satt vil fin­ne det lønn­somt å være gra­tis og sat­ser på finan­sie­ring kun gjen­nom rekla­me. Men igjen, det­te er noe som kun i begren­set grad – i bes­te fall – kan løses ved å stru­pe NRK på nett.

Bør NRK være på nett?

Et grunn­leg­gen­de spørs­mål er om NRK bør være til ste­de på nett. Van­lig­vis vil vi for­ven­te at mar­ke­det i form av kon­kur­ran­se mel­lom kom­mer­si­el­le aktø­rer frem­brin­ger det til­bu­det som kun­de­ne øns­ker. En ren mar­keds­løs­ning er imid­ler­tid ingen garan­ti for at kva­li­te­ten på til­bu­det blir til­freds­stil­len­de og mang­fol­det i betyd­ning bred­de i til­bu­det blir stort nok. Sær­lig i medie­mar­ke­det kan det være grunn til å være opp­tatt av både kva­li­tet og mangfold. 

Kva­li­tet og inn­hold kan påvir­kes gjen­nom regu­le­ring. Å til­de­le medie­ak­tø­rer rol­len som all­menn­kring­kas­ter kan gi mulig­het for å set­te krav til kva­li­tet og inn­hold. Men regu­le­ring er ikke noe per­fekt virke­mid­del, da aktø­re­ne vil kun­ne for­sø­ke å omgå regu­le­rin­ger som de mener er en hem­sko for deres virk­som­het. Ett eksem­pel er all­menn­kring­kas­te­ren Radio Nor­ge. Medie­til­sy­net tru­et i 2009 sel­ska­pet med mulkt på 500.000 kro­ner for­di de valg­te å opp­fyl­le kra­vet om sen­de samis­ke nyhe­ter ved å sen­de dem på natten.

Mang­fold i finan­sie­ring kan lede til mang­fold i tilbudet

Det spe­si­el­le ved NRK er ikke bare at det er en all­menn­kring­kas­ter under­lagt krav og regu­le­ring, men også at det er pålagt en helt bestemt finan­sie­ring. De har ver­ken rekla­me- eller bru­ker­fi­nan­sie­ring, men i ste­det lisens­fi­nan­sie­ring. Det å ha en slik aktør side om side med kom­mer­si­el­le aktø­rer som er finan­siert i mar­ke­det, kan i seg selv bidra til et mang­fold. En medie­ak­tør pri­mært finan­siert av rekla­me vil til­pas­se sitt til­bud mot det pub­li­kum som annon­sø­re­ne er mest opp­tatt av. Det er typisk ikke eld­re men­nes­ker, men for eksem­pel kvin­ner mel­lom 30 og 40 år. NRK vil ikke være opp­tatt av det­te, og vil for eksem­pel av den grunn for­ven­tes å ha et bed­re til­bud til den eld­re delen av befolk­nin­gen enn en til­sva­ren­de kom­mer­si­ell aktør. I til­legg vil en kom­mer­si­ell aktør prø­ve å inn­ret­te sitt til­bud slik at i det mins­te noe av det – dog ikke løpen­de nyhe­ter – er bak en beta­lings­mur. Igjen vil ikke NRK, som ver­ken har rekla­me- eller bru­ker­be­ta­ling, gå pri­mært etter det sam­me publikumet. 

Mang­fold i finan­sie­ring kan føl­ge­lig lede til mang­fold i til­bu­det, uten at en tren­ger å føl­ge det­te opp med detal­jert regu­le­ring for å sik­re at en nett­opp får den til­pas­nin­gen i mar­ke­det. De vil rett og slett ha incen­ti­ver til å inn­ret­te seg mot uli­ke seg­men­ter. Det­te er like aktu­elt på nett som på TV og som på radio. Føl­ge­lig kan det­te begrun­ne eksis­ten­sen av NRK på nett, uten rekla­me- og bru­ker­be­ta­ling. Det er såle­des vans­ke­lig å se hvor­for tek­no­lo­gi­en som benyt­tes, om det kring­kas­tes på TV eller på nett, skal begrun­ne en for­skjells­be­hand­ling av NRKs rol­le. Slik sett er det vans­ke­lig å føl­ge Mei­sing­set når han fore­slår at NRK bør nek­tes å lage nett­avis, men bør fort­satt til­la­tes å ha en sterk rol­le på TV og radio.

Som nevnt er de pri­va­te medie­ak­tø­re­ne bekym­ret for frem­ti­den, nær­me­re bestemt for at NRK på nett i frem­ti­den blir en ster­ke­re kon­kur­rent. Det å hol­de fast ved dagens finan­sie­rings­ord­ning, even­tu­elt gå over til hus­stands­fi­nan­sie­ring, vil bidra til at NRK ikke beve­ger seg for tett inn­på de kom­mer­si­el­le aktø­re­ne. Det skyl­des, som for­klart over, at mang­fold i finan­sie­ring bidrag til mang­fold i til­bu­det. Av den grunn bør de pri­va­te medie­ak­tø­re­ne være bekym­ret for for­sla­get fra Kår­stein Eidem Løv­aas i Høy­re om å inn­føre bru­ker­be­ta­ling for NRK på nett, og for­sla­get fra Frem­skritts­par­ti­et om å omgjø­re NRK til en kring­kas­ter på lik lin­je med kom­mer­si­el­le kring­kas­te­re som er finan­siert ved rekla­me- og bru­ker­be­ta­ling. Hvis dis­se for­sla­ge­ne gjen­nom­fø­res, vil det kun­ne bidra til at NRKs inn­hold på nett i stør­re grad inn­ret­tes mot de seg­men­te­ne i mar­ke­det som de pri­va­te medie­ak­tø­re­ne pri­mært ret­ter seg mot.

Sist, men ikke minst, er det grunn til å min­ne om at vi kun har sett på noen av alle de tje­nes­ter NRK til­byr – med sær­lig fokus på nyhe­ter på nett. Da vår prin­si­pi­el­le ana­ly­se har vist at NRKs til­stede­væ­rel­se kan ha både posi­ti­ve og neg­a­ti­ve effek­ter for pub­li­kum, kan vi ikke ute­luk­ke at for and­re tje­nes­ter som NRK til­byr kan det være guns­tig for pub­li­kum om det leg­ges restrik­sjo­ner på NRKs akti­vi­tet. Det er også grunn til å min­ne om at NRK er blitt kri­ti­sert for at de ikke blir under­lagt de sam­me ytre krav til effek­tiv drift som de kom­mer­si­el­le aktø­re­ne nå utset­tes for fra mar­ke­det. Trond Bjørnenak har for eksem­pel i sin rap­port om kost­na­de­ne ved å dri­ve en all­menn­kring­kas­ter (pdf) påpekt at NRK i stor grad får dek­ning for sine økte utgif­ter over tid, og der­med i liten grad pres­ses til å dri­ve mer effek­tivt. Det er i seg selv et argu­ment for å stram­me inn på lisens­inn­tek­te­ne til NRK, og der­igjen­nom pres­se frem at det mang­fold NRK bidrar til til­bys til en lave­re kost­nad. Men det­te er en helt annen begrun­nel­se for å leg­ge begrens­nin­ger på NRKs virk­som­het enn hen­sy­net til and­re pri­va­te medie­ak­tø­rer, som syn­tes å være den uttal­te bekym­rin­gen i Sol­berg-regje­rin­gens platt­form fra okto­ber 2013.

TEMA

N

RK

64 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen