Frihetens viktigste forutsetning

Ytringsfriheten kan gi det russiske samfunnet den tapte friheten tilbake, for før eller senere vil borgerne få høre det frie ord og forstå og erkjenne dets betydning.

Kjæ­re kol­le­ger, mine damer og her­rer!

På veg­ne av redak­tø­re­ne i avi­sen Pskovs­ka­ja Guberni­ja og med vel­vil­lig til­la­tel­se fra våre kol­le­ger vil jeg tak­ke Fritt Ord og Zeit-Stift­ung for æren vi er vist gjen­nom til­de­lin­gen av Fri Pres­se-pri­sen.

Deres aner­kjen­nel­se av arbei­det som utfø­res av rus­sis­ke jour­na­lis­ter, er vik­tig både for oss og våre lese­re – fle­re mil­lio­ner rus­se­re for hvem fri­het er det mest ver­di­ful­le her i livet.

Presse­pri­ser for Russ­land og Øst-Euro­pa
Den rus­sis­ke uke­avi­sen Pskovs­ka­ja Guberni­ja var en av seks vin­ne­re av Fritt Ord og Zeit-Stift­ungs presse­pri­ser for Russ­land og Øst-Euro­pa for 2015. Vi gjen­gir her takke­ta­len redak­tør Lev Schloss­berg holdt ved pris­se­re­mo­ni­en i Nobel­in­sti­tut­tet i Oslo 24. juni 2015. De øvri­ge vin­ner­ne av pri­se­ne:

  • Redak­tør Gali­na Timt­sjen­ko fra Russ­land
  • Byrå­et Slidstvo.Info og jour­na­lis­te­ne Ser­hij Har­masj og Valen­ty­na Samar fra Ukrai­na
  • Nett­me­di­et Net­ga­ze­ti fra Geor­gia

Så sent som ved slut­ten av det 20. århund­ret ven­tet vi ikke at fri­he­tens mulig­het eller umu­lig­het skul­le bli det vik­tigs­te dis­ku­sjons­te­ma­et i Russ­land i begyn­nel­sen av det 21. århund­ret. Vi føl­te vi had­de over­vun­net trus­le­ne mot fri­he­ten. De poli­tis­ke og øko­no­mis­ke kri­se­ne så ut til å være en del av den poli­tis­ke og øko­no­mis­ke kam­pen. Alle del­ta­ger­ne i den­ne stri­den kun­ne benyt­te seg av fri­he­ten, frem­for alt ytrings­fri­he­ten. Det lot til at ytrings­fri­he­ten var en nød­ven­dig­het for alle, og at ingen vil­le gå inn for å utryd­de den.

Like­vel er det i dag, i år 15 i det nye århund­ret, mind­re ytrings­fri­het og fri­het som sådan i Russ­land enn i de sis­te 25 åre­ne.

De førs­te skrit­te­ne på vei­en mot fri­het i et ufritt land ble tatt for 30 år siden, i sær­de­les­het ved hjelp av ytrings­fri­he­ten.

I begyn­nel­sen var ordet, ytrin­gen.

Og det kun­ne ikke være noen annen begyn­nel­se.

Ytrings­fri­he­ten er den førs­te og vik­tigs­te betin­gel­sen for fri­het.

Det er umu­lig å utslet­te fri­he­ten uten å utslet­te ytrings­fri­he­ten.

Opp­ga­ven til frie masse­me­di­er over­alt og til alle tider er å la ytrings­fri­he­ten kom­me hele sam­fun­net til gode.

Russ­lands poli­tis­ke sys­tem i det 21. århund­ret beve­ger seg fra fri­het til ufri­het.

Ytrings­fri­he­ten er blitt det førs­te offe­ret på den­ne vei­en.

Redaksjonsmøte i ukeavisen Pskovskaja Gubernija (foto: Fritt Ord)

Redak­sjons­møte i uke­avi­sen Pskovs­ka­ja Guberni­ja (foto: Fritt Ord)

Det er ingen frie, riks­dek­ken­de medi­er av poli­tisk betyd­ning i vårt land i dag. Det­te er for­ut­set­nin­gen for avvik­lin­gen av hele nasjo­nens fri­het, en for­ut­set­ning for å etab­le­re en til­stand av ufri­het.

Lan­det har beve­get seg dit på bare litt over ti år, og den­ne utvik­lin­gen er høyst bekla­ge­lig ennå ikke stan­set.

Fri­he­tens ver­di­er, inklu­dert ytrings­fri­he­ten, kan ikke inn­fø­res uten­fra, de må være hardt til­kjem­pet, for­stått og aksep­tert av både den enkel­te og kol­lek­ti­vet.

Tid er ikke den enes­te for­ut­set­nin­gen for at så skal skje. Poli­tisk vil­je er også nød­ven­dig. Fol­kets fri­het må fost­res, og det trengs tål­mo­dig­het når fol­ket skal utdan­nes.

Inter­vju med pris­vin­ner
Les også: – Du kan ikke være uav­hen­gig jour­na­list på Krim-halv­øya i dag. Inter­vju med ukrains­ke Valen­ty­na Samar, vin­ner av presse­pris for Øst-Euro­pa 2015.

Refor­me­ne i Sov­jet­unio­nen på 1980-tal­let og de påføl­gen­de refor­me­ne i 1990-tal­lets Russ­land ga ikke lan­det fri­het. De lyk­tes ikke for­di makt­ha­ver­ne ofret men­nes­kets fri­het og ikke betrak­tet den som det aller mest ver­di­ful­le, hver gang de tok vik­ti­ge beslut­nin­ger. De aksep­ter­te ikke folke­me­nin­gen som et uttrykk for fri­het. Hver­ken et land eller en stat kan byg­ges uten at det­te er for­stått.

Fri­he­tens ver­di­er ble ikke en nød­ven­dig­het for fler­tal­let av befolk­nin­gen. I den kol­lek­ti­ve bevisst­he­ten ble de ingen for­ut­set­ning for å opp­nå per­son­li­ge mål og frem­gang for lan­det. De til­før­te ikke sam­fun­net en for­stå­el­se av det fak­tum at fri­het, inklu­dert ytrings­fri­het, er som luf­ten men­nes­ket pus­ter i.

Alle ufrie poli­tiske regi­mer byg­ger på løgn og vold

Beho­vet for fri­het, og for ytrings­fri­het og sann­het, er blant men­nes­kets opp­rin­ne­li­ge, natur­li­ge behov.

Men dis­se beho­ve­ne kom­mer sær­lig til uttrykk i fri­he­tens betin­gel­ser.

I en til­stand av ufri­het blir dis­se beho­ve­ne under­trykt og til og med for­dreid.

Auto­ri­tæ­re, tota­li­tæ­re og dik­ta­to­ris­ke sys­te­mer tar fri­he­tens plass. Ytrings­fri­het og sann­het for­tren­ges av løgn.

Alle ufrie poli­tis­ke regi­mer byg­ger på løgn og vold. Løgn og vold er ulø­se­lig for­bun­det med hver­and­re, de er hver­and­res for­ut­set­ning.

Ytrings­fri­het utgjør hoved­trus­se­len mot et poli­tisk regi­me som er basert på løgn og vold.

Et slikt regi­me er blitt rea­li­te­ten i Russ­land i dag.

Vla­di­mir Putin inn­le­det sitt vir­ke som Russ­lands pre­si­dent med en kon­se­kvent kamp mot ytrings­fri­he­ten, mot alle den poli­tis­ke fri­he­te­nes insti­tut­ter.

Han opp­nåd­de mye på den­ne vei­en og for­vand­let Russ­land til et ufritt land.

Men han grei­de ikke å nøy­tra­li­se­re den delen av befolk­nin­gen for hvem fri­het, inklu­dert ytrings­fri­het, er en natur­lig livs­be­tin­gel­se.

Den­ne delen av dagens rus­sis­ke sam­funn fort­set­ter å lete etter, snak­ke om og bekjent­gjø­re sann­he­ten.

Den­ne delen av dagens rus­sis­ke sam­funn er repre­sen­tert ved noen få masse­me­die­in­sti­tu­sjo­ner, de som for­står, hus­ker og iva­re­tar sitt opp­drag, å frem­me ytrings­fri­he­ten.

Ytrings­fri­he­ten er og blir fri­he­tens førs­te og vik­tigste for­ut­set­ning

Fri­het er den vik­tigs­te ver­di­en i livet for dem som arbei­der i dis­se medie­in­sti­tu­sjo­ne­ne. De har et pub­li­kum i Russ­land også, de som har behov for den frie tale, for sann­he­ten.

Fri­hets­ver­di­ene for­ener mil­lio­ner av men­nes­ker i Russ­land og fle­re titalls uav­hen­gi­ge medi­er som har tatt vare på ytrings­fri­he­tens idea­ler og prin­sip­per og deres ukren­ke­lig­het og integri­tet.

Gjen­inn­fø­rin­gen av fri­het for mil­lio­ner av men­nes­ker avhen­ger av om jour­na­lis­te­ne i de frie medie­ne i Russ­land vil mak­te å stå imot og være tro mot opp­dra­get sitt.

For noen tusen som for noen titalls år siden: I begyn­nel­sen var ordet, og vil fort­satt være det.

Ytrings­fri­he­ten kan gi sam­fun­net den tap­te fri­he­ten til­ba­ke, for før eller sene­re vil bor­ger­ne få høre det frie ord og for­stå og erkjen­ne dets betyd­ning.

Talen er over­satt fra engelsk av Gun­nar Nyquist.

Basert på dagens situa­sjon har ytrings­fri­he­ten en lang vei å gå i Russ­land. I det mins­te er våre 40 år ennå ikke for­bi.

På den­ne vei­en må de rus­ser­ne som sver­ger til ytrings­fri­he­ten, beva­re roen og være til­lits­ful­le og tål­mo­di­ge.

Ytrings­fri­he­ten er og blir fri­he­tens førs­te og vik­tigs­te for­ut­set­ning.

Takk til alle som snak­ker om, stre­ber etter og støt­ter den frie tale.

TEMA

P

ressefr
ihet i
Russlan
d

13 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen