Mine plikter: Kongens andre nei

Filmen "Kongens Nei" forteller om Kongens og regjeringens flukt fra Oslo i april 1940. Kongens avvisning av tyskernes krav under denne reisen er kjent som "Kongens nei". Men det er et minst like avgjørende "Kongens andre nei": Et nei som antagelig er Kong Haakon VIIs viktigste tale.

Fil­men «Kon­gens Nei» for­tel­ler om om de dra­ma­tis­ke begi­ven­he­ter i april 1940, da den nors­ke regje­ring og Kong Haa­kon VII flyk­tet fra Oslo, dro nord­på for å dra vide­re mot Eng­land. I Elve­rum avslo Kon­gen direk­te til den tys­ke sende­mann Curt Braüer kra­vet om at han skul­le utnev­ne Quis­ling til stats­mi­nis­ter. Sene­re sam­me kveld da reise­føl­get ankom til Nyberg­sund utfor­met Kon­gen og regje­rin­gen i stats­råd et kort­fat­tet doku­ment som for­melt fast­slo beslut­nin­gen Kon­gen tid­li­ge­re had­de med­delt munt­lig. Bud­ska­pet til Braüer og doku­men­tet fra stats­rå­det i Nyberg­sund er kjent som «Kon­gens Nei».

Men bud­ska­pet blir også kalt for «Kon­gens førs­te nei». Det kom nem­lig et annet og minst like vik­tig nei: En tale som Kon­gen holdt 8. juli, 1940. Det­te er anta­ge­lig Kong Haa­kons vik­tigs­te tale. Så la oss gå til­ba­ke til dage­ne før den­ne talen og se hvor­dan den ble til:

Mis­mo­tet brer seg i Nor­ge. Det er gått nes­ten to måne­der siden tys­ker­ne over­falt lan­det. 9. april flyk­tet regje­rin­gen og kon­gen til Hamar, siden vide­re til Tromsø og ende­lig den 7. juni til Eng­land. Blant nord­menn flest er eksil­re­gje­rin­gen ikke sær­lig popu­lær. Den frem­står tvil­rå­dig, hand­lings­lam­met og uhe­ro­isk; tys­ker­ne pro­pa­gan­de­rer for å under­gra­ve dens posi­sjon ytter­li­ge­re. Både blant van­li­ge bor­ge­re og leden­de per­son­lig­he­ter er det en utbredt opp­fat­ning at kri­gen er tapt.

I Oslo fører nors­ke poli­ti­ke­re for­hand­lin­ger med den tys­ke okku­pa­sjons­makt. Reichs­kom­mis­sar Terbo­ven vil avset­te regje­rin­gen og få kon­gen til å abdi­se­re. I ste­det skal det opp­ret­tes et norsk riks­råd: en repre­sen­ta­sjon inn­satt av Stor­tin­get og orga­ni­sert som et sam­ar­beids­or­gan for okku­pa­sjons­mak­ten. Med håp om like­vel å beva­re et visst selv­sty­re går de til­stede­væ­ren­de med­lem­mer av Stor­tin­gets pre­si­dent­skap med på Terbo­vens øns­ke, og den 27. juni sen­der pre­si­dent­ska­pet et brev til kon­gen. Her heter det at regje­rin­gen Nygaards­vold ikke leng­re har full­makt; Kong Haa­kon blir bedt om å abdi­se­re «av hen­syn til fol­kets vel­ferd og lan­dets fram­tid».

Uten­riks­mi­nis­ter Halv­dan Koht går umid­del­bart i gang med et utkast til svar. Fle­re av argu­men­te­ne og for­mu­le­rin­ge­ne har han alle­re­de klar fra en regje­rings­er­klæ­ring han har skre­vet og lest opp i BBC-stu­dio den 24. juni. Da meld­te eksil-myn­dig­he­te­ne at de anså for­hand­lin­ge­ne i Oslo som grunn­lov­stri­di­ge. I det nye sva­ret gir Koht nå en mer utfør­lig kon­sti­tu­sjo­nell argu­men­ta­sjon. Hans utkast drøf­tes inn­gå­en­de på fle­re regje­rings­kon­fe­ran­ser og ved­tas i stats­råd den 3. juli. Sva­ret sen­des som brev til Nor­ge slik at det når fram til Kon­gens opp­les­ning i radio den 8. juli.

Oslo, 7. juni 1945: Kong Haakon vender hjem fra eksilet i Storbritannia.
Foto: Oslo Muse­um (ukjent foto­graf)cba

Oslo, 7. juni 1945: Kong Haa­kon ven­der hjem fra eksi­let i Stor­bri­tan­nia.

Førs­te del av talen byg­ger opp Kon­gens karak­ter og tro­ver­dig­het som en legem­lig­gjø­ring av valg­språ­ket «Alt for Nor­ge». Her viser han seg som en monark hvis høy­es­te mål er å tje­ne sitt folk – uan­sett hvil­ke ofre det måt­te inne­bære. Der­et­ter under­gra­ver han Pre­si­dent­ska­pe­ts tro­ver­dig­het ved å frem­stil­le det som offer for mili­tær tvangs­makt. Så føl­ger en logisk klar og for­mell, kon­sti­tu­sjo­nell argu­men­ta­sjon, som slår fast at den fore­slåt­te ord­ning er for­fat­nings­stri­dig. Kon­gen og regje­rin­gen kan sta­dig legi­timt utøve sine verv. Sam­ti­dig imø­te­gås den kri­tis­ke stem­nin­gen i Nor­ge ved å for­kla­re at Kon­ge og regje­ring kun opp­hol­der seg i utlan­det for­di okku­pa­sjo­nen og pre­si­dent­ska­pe­ts avta­le med den tys­ke krigs­makt tvin­ger dem til det.

Talens avslut­ning brin­ger den kon­sti­tu­sjo­nel­le argu­men­ta­sjo­nen til­ba­ke til kon­gens per­son og tro­ver­dig­het. Kon­tras­ten mel­lom pre­si­dent­ska­pet og eksil­myn­dig­he­ten er nå tyde­lig. Pre­si­dent­ska­pet repre­sen­te­rer ufri­het, svak­het og vak­ling; eksil­myn­dig­he­te­ne repre­sen­te­rer fri­het, styr­ke og fast­het. Selv om Kon­ge og regje­ring har for­latt lan­det, er det de som kjem­per for nasjo­nen.

Talens roli­ge og avba­lan­ser­te, men like­vel alvor­li­ge tone, styr­ker Kon­gens og regje­rin­gens tro­ver­dig­het. Frem­fø­rin­gen bidrar til det­te. Kon­gen taler lang­somt og tyde­lig arti­ku­lert. Han gjør hyp­pi­ge pau­ser, ofte mel­lom bare to eller tre ord. Den avslep­ne og litt sti­ve dans­ke utta­le synes å pas­se til situa­sjo­nens alvor, og blir av radio­lyt­ter­ne «tatt imot som manen­de».

Om artik­ke­len
Talen og omta­len i den­ne artik­ke­len fin­nes i en annen utga­ve i boken Virk­som­me ord.

Pre­si­dent­ska­pe­ts brev av 27. juni vak­te for­bit­rel­se og for­tvi­lel­se i Nor­ge. Kon­gens tale ren­ser luf­ten og gir det svar som «folk halvt ube­visst had­de ven­tet på». Av de syv radio­ta­le­ne som eksil­myn­dig­he­te­ne hol­der fra midt­en av juni til slut­ten av juli, er det frem­for alt den­ne som sør­ger for at de klar­gjør sin stil­ling og vin­ner sla­get om opi­nio­nen.

«Kon­gens and­re nei» er anta­ke­lig den mest betyd­nings­ful­le av alle Haa­kon VIIs taler. Ingen annen tale bidro som den­ne til å gjø­re ham til et sym­bol på Nor­ges sak. I løpet av juli ble han ikke bare nasjo­nens mest respek­ter­te og popu­læ­re per­son; han opp­nåd­de en nær­mest saga­ak­tig posi­sjon, het det i en rap­port fra BBC Intel­li­gen­ce Depart­ment: Loja­li­tet til lan­det var nå stort sett ens­be­ty­den­de med loja­li­tet til Haa­kon VII som per­son.

TEMA

R

etorikk

102 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen