Politikere og sosiale medier

Sosiale medi­er, og spe­sielt da Face­book og Twit­ter, har vært et mye omtalt tema i mediedeknin­gen av stort­ingsval­get 2013. Det er mange som har spekulert i mulige effek­ter, deres betyd­ning og selvføl­gelig kåret både vin­nere og tapere. Ett aspekt mange kan­skje ikke nevn­er aller først, er at slike plat­tformer også har en vik­tig funksjon internt i de ulike par­tior­gan­isas­jonene, for eksem­pel for å skape blest rundt offline-aktiviteter, eller andre kampanjer.

I arbei­det med denne artikke­len, som han­dler om poli­tikere og poli­tiske partiers bruk av sosiale medi­er, tok jeg en prat med stipen­di­at i retorikk og medieviten­skap — Eirik Vat­nøy (som også er ansvar­lig for Valg­b­log­gen på Vox Pub­lica). Han men­er at det er først og fremst oppild­ning av sine egne, ikke over­talelse som er blant den vik­tig­ste funksjo­nen av sosiale medi­er i denne sam­men­hen­gen. For å over­be­vise andre, trenger en ofte god tid, og en hel del argu­menter. Det er sjeldent slik det kom­mu­nis­eres på Face­book, hvor bud­skapet ofte består av et bilde og litt tekst:

– Man får kom­mu­ni­sert direk­te, men man får ikke sagt så vel­dig mye — det blir en anner­le­des form for kom­mu­nikasjon. Der­for er det neppe et forum for lange utgrei­in­ger som kan fly­tte stem­mer. Les hele sak­en her.

Sam­tidig skal en kan­skje ikke under­vur­dere andre sosiale mekanis­mer som gjør seg gjeldende på for eksem­pel Face­book. Det er nok rik­tig i de fleste til­feller, at det å se en vel­laget reklame med en tilhørende kort tekst ikke vil få en tro­fast Ven­stre-vel­ger til å hoppe direk­te over til Arbei­der­par­ti­et. Men det er også andre for­mer for kom­mu­nikasjon som foregår på Face­book. Eksem­pelvis diskuteres det hyp­pig på de forskjel­liges veg­ger, og såkalte opin­ion­sledere finnes også her inne. En opin­ion­sled­er er en per­son som har kunnskap vi stol­er på, for eksem­pel når det kom­mer til poli­tikk, og vi til­leg­ger ofte deres mening en viss vekt når vi skal ta en beslut­ning. Vi forhør­er oss jo ofte med folk som har peil­ing — enten vi skal kjøpe nytt fjern­syn, eller når vi er usikre på hvilket par­ti vi skal velge. Det er bare menneskelig.

Bente Kalsnes, sti­pen­diat i medie­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, som jeg også snakket med for å finne ut mer om hvor­dan poli­tiske parti­er bruk­er sosiale medi­er, hevder i til­legg at nettverk­sef­fek­ter kan være med på å fly­tte stemmer:

– Del­ing ska­per større syn­lig­het. Det  gjør at par­ti­ene kan nå for­bi sine egne sym­pa­ti­sø­rer, eller fans. Man kan nå ven­nene til par­ti­ets ven­ner, sier Kalsnes i denne sak­en. Videre skriv­er hun på sin egen blogg at denne nettverk­sef­fek­ten også har poten­siale til å påvirke og fly­tte velgere.

Hva tror du selv? Foran­dr­er du poli­tiske meninger etter bruk av sosiale medier?

Les hele sak­en om sosiale medi­er og poli­tikere her!