Facebook for folket, Twitter for eliten

Velgermobilisering på Facebook og et dynamisk samspill mellom tradisjonelle og sosiale medier. Medieforskere om trendene i valgkampen 2013.

Poli­ti­ke­res bruk av Face­bo­ok, Twit­ter og and­re nye platt­for­mer har vært et mye omtalt tema i for­kant av og under høs­tens valg­kamp. Det har blitt kåret vin­ne­re og tape­re, med mer eller mind­re kon­tro­ver­si­el­le kri­te­ri­er. Tra­di­sjo­nel­le medi­er har kom­men­tert hen­del­ser i sosia­le medi­er, og sosia­le medi­er har rea­gert på hen­del­ser som først rap­por­te­res eller opp­står i tra­di­sjo­nel­le medier.

Sosia­le medi­er er kan­skje det mest til­gjen­ge­li­ge og bruk­te mid­de­let for direk­te kon­takt mel­lom poli­ti­ker og vel­ger. Men hva skjer egent­lig inne på Face­bo­ok og Twit­ter? Kris­ti­na Nil­sen, ana­lyse­sjef i Retrie­ver, løf­ter frem sosia­le medi­er som den nye valg­stan­den. Bea­te Nos­sum i First House hyl­ler Twit­ter som valg­kam­pens vakt­bik­kje. Vox Pub­li­ca har tatt en prat med to fors­ke­re med sosia­le medi­er som spesialfelt.

Flytter ikke stemmer

Eirik Vatn­øy, sti­pen­diat i reto­rikk og medie­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, fors­ker på Face­bo­ok og Twit­ter (og er ansvar­lig for Valg­b­log­gen på Vox Pub­li­ca). Han har gjort inter­vju­er med bru­ke­re av dis­se tje­nes­te­ne, og under­sø­ker hva som skjer mel­lom vel­ger og poli­ti­ker på sosia­le medi­er. Han frem­he­ver at Face­bo­ok er et medi­um for mobi­li­se­ring, ikke over­be­vis­ning eller overtalelse:

– Først og fremst når man ut til sine egne. På Face­bo­ok fin­ner man ikke mye reto­rikk som flyt­ter stem­mer fra ett par­ti til et annet. Hvis man sam­men­lig­ner med for eksem­pel fjern­syns­de­bat­ter som inne­hol­der vel­dig mye infor­ma­sjon og lan­ge argu­men­ta­sjons­rek­ker, så er det vel­dig lite tekst på Face­bo­ok. Det blir ofte et bil­de og tre lin­jer tekst. Det­te flyt­ter sjel­den stem­mer. Man får kom­mu­ni­sert direk­te, men man får ikke sagt så vel­dig mye — det blir en anner­le­des form for kommunikasjon.

En annen grunn til at Face­bo­ok ikke egner seg for å flyt­te stem­mer, er iføl­ge Vatn­øy at for mye poli­tisk inn­hold kan føre til at folk mis­ter inter­es­sen, eller ikke deler budskapene:

– Man mis­ter de sto­re mas­se­ne, det blir ikke inter­es­sant. Der­for er det nep­pe et forum for lan­ge utgrei­in­ger som kan flyt­te stemmer.

Deling skaper synlighet

Ben­te Kals­nes, sti­pen­diat i medie­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, fors­ker først og fremst på poli­tis­ke par­ti­ers bruk av inter­nett, sosia­le medi­er inklu­dert. Hun løf­ter deling frem som en vik­tig faktor:

– Deling ska­per stør­re syn­lig­het. Det  gjør at par­ti­ene kan nå for­bi sine egne sym­pa­ti­sø­rer, eller fans. Man kan nå ven­ne­ne til par­ti­ets venner.

Hun har nylig lagt ut en over­sikt over par­ti­enes mest del­te inn­legg på Face­bo­ok fra 9. august til 4. sep­tem­ber. Her tro­ner Jens Stol­ten­bergs taxi-video øverst, etter­fulgt av for­skjel­li­ge len­ker, sta­tus­opp­da­te­rin­ger og bil­der med til­hø­ren­de kom­men­ta­rer par­ti­ene og parti­le­der­ne har delt med sine følgere.

Denne entusiastiske visualiseringen av et mulig valgresultat fra MDG er på femteplass på topp-10-listen (Skjermdump fra Facebook).

Den­ne entu­si­as­tis­ke visu­ali­se­rin­gen av et mulig valg­re­sul­tat fra MDG er på fem­te­plass på topp-10-lis­ten (Skjerm­dump fra Facebook).

Kals­nes frem­he­ver at den van­ligs­te måten å kom­mu­ni­se­re med sine ven­ner eller føl­ge­re på, er å dele et bil­de med kort tekst, eller kor­te tekst­opp­da­te­rin­ger. Frem­skritts­par­ti­et der­imot, skil­ler seg noe ut her:

– Frem­skritts­par­ti­et deler vel­dig man­ge len­ker til nyhets­ar­tik­ler, og bru­ker mer tekst enn de and­re par­ti­ene, som bru­ker fle­re bil­der. Siv Jen­sen skri­ver rett og slett lengre.

Stort antall visninger

Kals­nes påpe­ker at meste­par­ten av inn­hol­det i topp-10-lis­ten, kan­skje med unn­tak av Taxi Stol­ten­berg, er poli­tisk, ikke personlig:

– Per­son­li­ge bil­der blir ikke mest delt — det er tra­di­sjo­nelt poli­tisk inn­hold som blir spredt mest.

Enkel­te av inn­leg­ge­ne er nes­ten oppe i en mil­lion vis­nin­ger -Ben­te Kalsnes

I til­legg løf­ter hun fram at enkel­te av de mest del­te inn­leg­ge­ne på Face­bo­ok fak­tisk kan kon­kur­re­re med tra­di­sjo­nel­le medi­er når det kom­mer til antall men­nes­ker som får sett budskapene:

– Enkel­te av inn­leg­ge­ne vi har under­søkt får fle­re vis­nin­ger til sam­men enn artik­ler på Aften­pos­ten og VG. Noen er nes­ten oppe i én mil­lion visninger.

Trend: Samspill mellom tradisjonelle og nye medier

Kals­nes mener sam­spil­let mel­lom tra­di­sjo­nel­le og nye medi­er er den tyde­ligs­te tren­den i 2013. De tra­di­sjo­nel­le medie­ne pro­mo­te­rer sine saker på sosia­le medi­er. Par­ti­ene bru­ker sosia­le medi­er for å få opp­merk­som­het, slik at de kan kom­me til orde der, og der­et­ter vil poli­ti­ker­ne rekla­me­re for sin egen opp­tre­den i tra­di­sjo­nel­le medi­er via sosia­le medi­er i etter­kant. Aviser som Aften­pos­ten har egne spal­ter på nett som viser artik­ler som er mest delt. Det­te er også med på å syn­lig­gjø­re den sosia­le dyna­mik­ken rundt jour­na­lis­tik­ken, hev­der Kalsnes.

I til­legg peker Kals­nes på at Twit­ter og Face­bo­ok bru­kes svært ulikt:

– Par­ti­ene er vel­dig opp­merk­som­me på at man ikke når folk flest på Twit­ter. Der er det mest jour­na­lis­ter, kom­mu­ni­ka­sjons­folk, poli­tis­ke aktø­rer, orga­ni­sa­sjo­ner og akademikere.

Twit­ter er med and­re ord befol­ket av en rek­ke menings­bæ­re­re som også er nyt­ti­ge for par­ti­ene der­som de vil kom­me til orde i tra­di­sjo­nel­le medi­er. Kals­nes frem­he­ver at kun 21 pro­sent av befolk­nin­gen har sin egen Twit­ter-pro­fil. Vil poli­ti­ker­ne i kon­takt med fol­ket, må de benyt­te seg av Facebook:

Facebook er folkets nett-tjeneste. Undersøkelse gjennomført uke 15-16 2013 (kilde: Ipsos MMI)

Face­bo­ok er fol­kets nett-tje­nes­te. Under­sø­kel­se gjen­nom­ført uke 15–16 2013 (kil­de: Ipsos MMI)

– 75 pro­sent av befolk­nin­gen har en Face­bo­ok-pro­fil. Det er her man kan nå de sto­re mengdene.

Tett knyttet til identitet

Eirik Vatn­øy nev­ner iden­ti­tet som et nøk­kel­ord for hva som kjenne­teg­ner folks bruk av sosia­le medier:

– Face­bo­ok knyt­ter reto­rikk og poli­tikk opp mot iden­ti­tet. Som men­nes­ke iden­ti­fi­se­rer man seg med noen, og det man vel­ger å dele og det man liker på sosia­le medi­er sig­na­li­se­rer noe ut mot ver­den — det er identitetsskapende.

Sen­tralt for det­te er poen­get om at bru­ker­ne på Face­bo­ok selv er avsen­de­re, sier Vatn­øy. Der­med kan en stil­le seg spørs­må­let om hvem man øns­ker å være, og hvor­dan man øns­ker å frem­stå i sosia­le medi­er. Det har kon­se­kven­ser for hva en vel­ger å like, og hva en vel­ger å spre videre:

– Noen vil gjer­ne vise hvor de lig­ger i land­ska­pet poli­tisk, and­re vil slett ikke vise hvor de ligger.

Aktivisme i endring

Før had­de man ropert og pla­kat — nå har man «likes» -Eirik Vatnøy.

Vatn­øy trek­ker frem et illust­re­ren­de eksem­pel på det­te fra egen forsk­ning. Første­gangs­vel­ge­re knyt­ter seg ofte til og mar­ke­rer seg i for­bin­del­se med poli­tis­ke saker i sosia­le medi­er, men er mer nølen­de når det kom­mer til partipolitikk:

– Første­gangs­vel­ge­re kan sig­na­li­se­re at de liker miljø­kamp, men er mer nølen­de parti­po­li­tisk. Det sier noe om deres for­hold til både poli­tis­ke saker og parti­po­li­tikk. En kan si at poli­tisk akti­vi­tet og bevisst­het er høy­ere enn man tror blant ung­dom, bare ikke nød­ven­dig­vis partipolitisk.

Dis­se strøm­nin­ge­ne blant unge kan del­vis for­kla­res gjen­nom end­rin­ger i hvor­dan man sig­na­li­se­rer poli­tisk akti­vis­me, hev­der Vatnøy:

– For to gene­ra­sjo­ner siden had­de folk ropert og pla­kat, for en gene­ra­sjon siden gikk man rundt med buttons, og de som vokser opp nå bru­ker «likes» for å mar­ke­re seg.

– Gutteaktig Jens, avslappet Jensen

Vatn­øy trek­ker også frem at sosia­le medi­er er en god mulig­het for poli­ti­ke­re til å vise en litt annen side enn den man van­lig­vis ser i offentligheten:

Vi får se en litt mer ner­de­te og gutte­ak­tig Stol­ten­berg -Eirik Vatnøy

– Stol­ten­berg var jo før kjent som en syk­len­de, fjell­gå­en­de fris­kus. Men i løpet av den­ne valg­kam­pen har vi fått se en litt annen side av ham via sosia­le medi­er. En litt mer ner­de­te og gutte­ak­tig Stol­ten­berg, som spil­ler data­spill på Stats­mi­nis­te­rens kon­tor, for eksempel.

Han hev­der at det å vise sli­ke nye sider kan være med på å appel­le­re litt til and­re typer velgere:

– Siv Jen­sen viser på Face­bo­ok ofte en myke­re side enn den hun har i offent­lig­he­ten. For eksem­pel kan vi få se hen­ne på hyt­ta i Oslofjorden.

En mykere side? (Skjermdump fra Facebook)

En myke­re side? (Skjerm­dump fra Facebook)

Å vise sli­ke sider kan også muli­gens være med på å end­re noen opp­fat­nin­ger om politikerne:

– Det­te er nok vel­dig posi­tivt for poli­ti­ker­ne. Jeg er mer usik­ker på hvor guns­tig det er for velgerne.

TEMA

V

algkamp

45 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen