– Å lære ungdom å tale er også å lære dem å tenke

Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og primus motor i talekonkurransen Ta Ordet!, håper at norsk ungdom skal våge å si sin mening litt oftere.

De siste to årene har retorikkgrup­pen ved UiBs Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap arrangert talekonkur­ransen Ta Ordet!. Etter et omfat­tende opplæring­sop­p­legg ved skol­er og Uni­ver­sitetet i Bergen frem­før­er seks final­is­ter fra videregående skol­er egen­skrevne taler i Uni­ver­sitetets aula. Fra å ha vært et arrange­ment for Bergens-skol­er første gang, ble det i år utvidet til hele Vest­landet med 26 deltak­ende skol­er. Årets vin­ner var Alek­san­dra Olsen fra Åle­sund videregående skole med en tale om organdonasjon.

Vox Pub­li­ca har inter­vjuet pros­jek­tled­er Jens E. Kjeld­sen og pros­jek­tko­or­di­na­tor Mar­it Kris­tine Bjøntegård.

Grat­ulerer med vel over­stått finale! Hvor­dan gikk utvidelsen fra Bergen til Vestlandet?

Bjøn­tegård: – Da alt skjed­de i Bergen var jo alt veldig gre­it og over­sik­tlig, men da vi skulle utvide til fire fylk­er var vi usikre på hvor­dan vi skulle gjen­nom­føre det. Vi val­gte å ha en lær­erwork­shop i hvert fylke, slik at det skulle være lav terskel for lærere å melde seg på for å få med flest mulig. Deretter arrangerte vi semi­fi­naler i Bergen og Åle­sund der vi fra retorikkgrup­pa dro og møtte elevene, før final­is­tene hadde kurs hos Speak­Lab her i Bergen og til slutt del­tok i finalen. Det var en logis­tisk utfor­dring å sørge for at alle elevene kunne reise hit og dit, Norge og Vest­landet spe­sielt er jo ganske kro­n­glete, men forde­len var at vi hadde en vel­lykket finale fra i fjor å vise til, og mange, både elever og lærere, hadde fått med seg tal­en til fjorårets vin­ner, Cecilie Martinessen.

Arne Møller fra Speak­Lab instruer­er final­ist Kristin Rom­fo. Foto: Tove Breistein

Kjeld­sen, hvor­dan fikk du ideen til Ta Ordet!-konkurransen?

Når jeg fore­leser i Dan­mark, så strekker stu­den­tene hån­den i været og sier «er du nå sikker på det, Jens? Kan det ikke være sånn eller slik i stedet»? I Norge er situ­asjo­nen helt annerledes

Kjeld­sen: – Når jeg fore­leser i Dan­mark, så strekker stu­den­tene hån­den i været og sier «er du nå sikker på det, Jens? Kan det ikke være sånn eller slik i stedet»? I Norge er situ­asjo­nen helt annerledes. Det er mye min­dre respons, færre kom­mentar­er, færre ytringer – en våger sjeld­nere å ta ordet. Så jeg hadde egentlig gått og tenkt på dette lenge: Jeg vil at ung­dommene i Norge skal være mer som sine danske jev­nal­drende. For litt over to år siden havnet jeg i en heldig situ­asjon, som veiled­er til tre flinke stipen­di­ater som var inter­esserte i å bidra i et slikt pros­jekt. Da tenk­te jeg «nå gjør vi det». For å opp­sum­mere: jeg mente det var noe ung­dom­mer hadde bruk for, og jeg hadde ressursene til det.

For­matet på dette er en konkur­ranse, og det er ganske få som får tale­op­plæring her på uni­ver­sitetet. Som du selv sa bruk­er du av din egen tid til dette, og flere stipen­di­ater og en viten­skapelig assis­tent er involvert – en del ressurs­er, alt­så. Hva med bred­den? Er en konkur­ranse med seks final­is­ter en god måte å dri­ve faglig formidling på?

Kjeld­sen: – Jeg men­er dette for­matet gjør det mulig å utnytte de faglige ressursene våre mak­si­malt, for­di vi over­later mye til lær­erne. Vi rekrut­ter­er og hold­er et kurs for inter­esserte lærere, som gjen­nom­før­er opp­legg i sko­lene. Der er de frie til å gjøre hva de vil: Noen har kun klasserom­sun­dervis­ning og vel­ger ut en deltak­er fra sin skole selv, andre arran­ger­er store skolekonkur­ranser med jury og pub­likum. Så du kan si at vi vil hjelpe lærere og ung­dom til å hjelpe seg selv, og der­som du beg­yn­ner å telle hvor mange elever som har vært involvert på de 26 sko­lene, så er det mange. Dessuten må det sies at jeg ikke nød­vendigvis vil ha en konkur­ranse. Konkur­ranse­for­matet ble val­gt for­di det er lett å organ­is­ere, sam­tidig som finalen blir til en stor hen­delse der vi tar i bruk det flotteste rom­met på uni­ver­sitetet og vis­er ung­dommene at vi set­ter pris på dem.

Final­ist Amalea Sal­vail taler til for­sam­lin­gen i Uni­ver­sitet­saulaen. Foto: Tove Breistein

Hvor­for er det vik­tig å kunne holde tale i et mod­erne mediesam­funn og et mod­erne demokrati?

Kjeld­sen: – Det er for­di at der­som du ikke vet hvor­dan du skal si noe, har du heller ingen ting å si. Da har man ingen stemme, og demokrati­et avhenger av at alle har en stemme. Dessuten er det å tale også å tenke: når du sit­ter ned og skriv­er et manuskript, blir du tvunget til å tenke gjen­nom sak­en, se den fra flere sider, se hvor dine svake argu­menter lig­ger. Det er også vik­tig å få med seg at dette er en måte å trekke retorikkun­dervis­nin­gen ut av skolen og inn i ver­den på. Vi under­strek­er at deltak­erne skal holde en tale om et tema de virke­lig er engas­jert i, at de skal forsøke å opp­nå noe med tal­en, og til slutt blir den frem­ført i offent­ligheten. Det gjør en enorm forskjell fra en tale som bare holdes i klasserom­met, og sam­tidig blir finalen en mulighet til å lytte til ungdommene.

Ta ordet!-vin­ner Alek­san­dra Olsen og Jens Kjeld­sen. Foto: Tove Breistein

Hvor går veien videre nå?

Kjeld­sen: – Vi har vært heldige og fått stor støtte fra uni­ver­sitetets ledelse og fra Spare­banken Vest, så vi har finansene til å fort­sette, men vi trenger også å ta vare på de som utfør­er arbei­det – stipen­di­ater og viten­skapelige assis­ten­ter blir jo fer­di­ge med engas­je­mentet etter hvert. Sikkert er det i alle fall at vi fort­set­ter, og neste år fort­set­ter vi på Vest­landet og håper å utvide grad­vis, for eksem­pel med Trondheim.

Bjøn­tegård: – Jeg må også si at jeg var skep­tisk når jeg beg­y­nte i pros­jek­tet, først og fremst med tanke på om elevene ville engas­jere seg. Synes de det er kult med talekonkur­ranse, lik­som? Men det synes de fak­tisk, og vi ser at både de og lærerene får mye ut av dette. Det dekker et hull i lære­pla­nen og er en ny og annerledes måte å lære retorikk på.

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen