Serbia vakler mot Vesten

Er Serbia på vei mot EU og Vesten, eller får ultranasjonalistene igjen overtaket? Parlamentsvalget sist søndag gikk korrekt for seg, men ga ikke noe klart tegn på hvilken vei serberne vil velge.

Par­la­mentsval­get i Ser­bia ble vel over­stått søndag 21. jan­u­ar. Alt gikk fre­delig for seg, og val­gdeltakelsen på 60 pros­ent var lan­dets høyeste siden 2000. Likev­el rep­re­sen­ter­er ikke val­get et enty­dig steg mot et mer demokratisk Serbia.

— Rent val­gteknisk er det ikke mye å utsette. Resul­tatet avspeil­er det folk men­er, sier Ole Ben­ny Lilleås, val­go­b­ser­vatør fra Den norske Hels­ing­forskomité. Den samme kon­klusjo­nen kom­mer Organ­isas­jo­nen for sikker­het og samar­beid i Europa til i sin rap­port. Lilleås men­er Ser­bias demokratiske prob­lem lig­ger et annet sted.

— Demokrati er ikke bare stem­mekonkur­ranse i et valg, men også en ver­di i sam­fun­net. SRS, det radikale nasjon­al­is­tiske par­ti­et, frem­mer ikke slike verdier, men­er Lilleås.

En ung mann i Beograd avgir sin stemme i parlamentsvalget (foto: OSSE/Milan Obradovic)

En ung mann i Beograd avgir sin stemme i par­la­mentsval­get (foto: OSSE/Milan Obradovic)

At dette par­ti­et med sine 28,7 pros­ent fikk størst opp­slut­ning, kan dermed holde den demokratiske utviklin­gen tilbake. Men det er ennå ikke gitt hvor stort utbytte SRS vil ha av val­g­seieren. Det er det mye opp til statsmin­is­ter Vojislav Kos­tu­ni­cas par­ti, det ser­biske demokratiske par­ti­et (DSS) å avgjøre. Selv om dette par­ti­et mis­tet opp­slut­ning i forhold til sist valg i desem­ber 2003, besit­ter det nå en gun­stig posisjon, med makt til å være med på å avgjøre hvilken kurs Ser­bia skal følge. For etter­som ingen parti­er er store nok til å reg­jere alene, må det dannes allianser, og DSS kan spille på lag i ulike ret­ninger. Omtrent en tred­jedel av DSS’ vel­gere har noen­lunde samme meninger som SRS’ tilhen­gere, men par­ti­et har også har mye til felles med pres­i­dent Boris Tadics par­ti, det demokratiske par­ti­et DS.

Pres­i­den­tens par­ti fikk en opp­slut­ning på 22,9 pros­ent, noe som rep­re­sen­terte en økn­ing fra sist valg. DS skal nå først forhan­dle med DSS. Ifølge Ole Ben­ny Lilleås er dette den mest sannsyn­lige alliansen. Den lille par­tilis­ten G17+, som først og fremst fokuser­er på økonomisk mod­erniser­ing, er også et mulig medlem av en slik allianse. Det er trolig at statsmin­is­ter Kos­tu­ni­ca vil for­bli i sin still­ing, eventuelt kan statsmin­is­ter­stolen over­tas av DS.

Årsak og virkning

Ser­bia lig­ger ikke bare langt etter i økonomisk og demokratisk utvikling sam­men­liknet med Vesten, men også i forhold til nabolan­dene. En av årsak­ene er at reg­jerin­gene har vært svake og ikke har kun­net, eller våget, å fore­ta drastiske endringer. Faren for å miste stem­mer til det ultra­nasjon­al­is­tiske SRS er en vik­tig grunn til at de demokratiske par­tiene er tilbake­holdne, for eksem­pel når det gjelder å gjen­nom­føre demokratiske reformer. Kos­tu­ni­cas reg­jer­ing har ikke sør­get for å arrestere og utle­vere Ratko Mladic til krigs­for­bry­ter­dom­stolen i Haag, ei heller å innse offentlig at Koso­vo-provin­sen er tapt for Serbia.

En observatør fra OSSE sjekker en valgliste utenfor et valglokale i Beograd (foto: OSSE/Urdur Gunnarsdottir)

En obser­vatør fra OSSE sjekker en val­gliste uten­for et val­glokale i Beograd (foto: OSSE/Urdur Gunnarsdottir)

Fra et vestlig per­spek­tiv kan det dermed synes som at Ser­bias demokrati mot­si­er seg selv, ved at en stor del av folket på demokratisk vis vel­ger bort parti­er som ønsker demokratisk utvikling. Men denne pri­or­i­terin­gen har også sine rasjonelle årsak­er, ifølge Ole Ben­ny Lilleås:

— En stor del av SRS’ vel­gere er ikke tjent med mod­erniser­ing og vestlig­gjøring. De er gjerne lite utdannede menn som lever av jord­bruk. De har verken råd til eller lyst til å dra til Vesten, og de fryk­ter at EU-tilpas­ning vil føre til at støt­te­ord­ninger går tapt.

De som har inter­esse av EU-tilknyt­ning er gjerne unge og bosatt i byene. Blant annet ønsker de seg åpnere visum­re­gler. Et par­ti som står sterkt blant denne delen av befolknin­gen er det demokratisk-lib­erale par­ti­et LDP, som i sønda­gens valg krøp like over sper­re­grensen på 5 pros­ent og nå får 15 av 250 man­dater i parlamentet.

— Politisk irrasjonalitet

Dze­mal Sokolovic er fra Bosnia, og er ansatt som gjestepro­fes­sor ved Insti­tutt for sam­men­lik­nende poli­tikk ved Uni­ver­sitetet i Bergen. Han har ful­gt med på val­gkam­p­en i sitt hjem­lands naboland.

— Hvis jeg var ser­ber, ville jeg stemt på det demokratisk-lib­erale par­ti­et. Par­ti­ets unge led­er er den vik­tig­ste poli­tik­eren på den ser­biske poli­tiske scenen.

Selv om det demokratisk-lib­erale par­ti­et er lite, tror Sokolovic at det kan få en avgjørende rolle.

— Par­ti­et rep­re­sen­ter­er framti­den. Det er det eneste par­ti­et som våger å si at Koso­vo er tapt, og det er for å gjen­nom­føre den demokratiske utvikling­spros­essen som skal til for at Ser­bia skal kunne nærme seg Europa. Jeg håper at det får enda større opp­slut­ning ved neste valg, sier Sokolovic.

Ser­bisk val­gkamp er svært ulik den norske. Mens vi diskuter­er kro­ner opp og ned på velferds­bud­sjet­tene, er det de store poli­tiske sym­bol­sak­ene som vekker ser­bernes engasjement.

— Den nordeu­ropeiske men­tal­iteten er annerledes enn den balka­nske. Deres poli­tiske fokus er irrasjonelt. De tenker poli­tiske pros­jek­ter frem­for mat til sine egne barn, sier Sokolovic.

Det ser­biske sosialdemokratiske par­ti­et er ikke engang rep­re­sen­tert i den ser­biske nasjon­al­for­sam­lin­gen, mens nabolan­dene har store sosialdemokratiske parti­er. Det synes Sokolovic er skuf­fende, og ser ingen åpen­bare fork­laringer på hvor­for det er slik.

— Det sosialdemokratiske par­ti­et allierte seg med Pen­sjon­ist­par­ti­et. Kan­skje folk ikke vil ha noe med pen­sjon­is­tene å gjøre, spøk­er han.

- Må utlevere krigsforbrytere

— Kos­tu­ni­ca har ikke vært klar for fullt samar­beid med krigs­for­bry­ter­dom­stolen i Haag, eller med EU og FN. Neste reg­jer­ing må utle­vere dem som er etter­søkt for krigs­for­bry­telser til Haag. Dette er ikke vik­tig kun for Ser­bia og Balkan, men for hele ver­den, det er et prin­sipp, sier Sokolovic.

Kosovoal­banerne boikot­tet par­la­mentsval­get. Når det gjelder Kosovos framtid, håper Sokolovic at flere poli­tikere våger å innrømme at provin­sen er tapt.

— De fleste ser­bere tenker tilbake på Jugoslavias storhet­stid. Men selv om Jugoslavia var bedre enn de nye statene på Balkan i dag, må folk se fre­mover. Sjansen til å leve i samme land er allerede misbrukt.

Koso­vo er i dag et pro­tek­torat under NATO og FN. Og slik bør det ifølge Sokolovic være en stund til.

— Det er bedre at styrkene blir noen år for lenge enn at de må komme tilbake om ti år, til en blodig situ­asjon, under­strek­er han.

TEMA

V

algkamp

48 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Per morten Jørstad says:

    Krigs­for­bry­tere på ledende nivå er et vel defin­ert prob­lem, som bl.a. artikke­len fremhev­er. Mer et prob­lem for Ser­bia internasjonalt.
    Det erfares ikke at et antatt stort antall deltakere i for­bry­terske han­dlinger under krigs­fasen (sol­daters, små­grup­pers og mer siv­il pregede per­son­ers plyn­dringer og over­grep) håndteres av interne eller uten­landske organ­er. Sml. krig­soppgjøret i Norge 1945 flg. (Hvor meget gikk galt-særlig sivilt/utenrettslig, ang over­grep og hvor den offentlige debatt er ganske omfangsrik og økende). Hvis Ser­bia skal etablere seg som ren og pen, må ikke da også disse min­dre fokuserte deltakere innhentes og få sin dom? Skjer det i det hele tatt noe sys­tem­a­tisk arbeid og offentlig drøf­telse ‚for å bal­ansere et rimelig og ret­tfer­dig oppgjør som for begge eller flere parter kan aksepteres? Og da i Ser­bisk regi og domene. Har man et rettsoppgjør på gang eller gående? Deltar befolknin­gen og inviteres de- eller tør ikke myn­dighetene slippe dette løs? Og er ikke det kilden til noe som bl.a. Tysk­land har gjen­nom­levet (uten sam­men­lign­ing, jfr. også Vichy)for å komme seg ut av det og inn i noe annet og antatt bedre?

til toppen