Serbia vakler mot Vesten

Er Serbia på vei mot EU og Vesten, eller får ultranasjonalistene igjen overtaket? Parlamentsvalget sist søndag gikk korrekt for seg, men ga ikke noe klart tegn på hvilken vei serberne vil velge.

Par­la­ments­val­get i Ser­bia ble vel over­stått søn­dag 21. janu­ar. Alt gikk fre­de­lig for seg, og valg­del­ta­kel­sen på 60 pro­sent var lan­dets høy­es­te siden 2000. Like­vel repre­sen­te­rer ikke val­get et enty­dig steg mot et mer demo­kra­tisk Ser­bia.

— Rent valg­tek­nisk er det ikke mye å utset­te. Resul­ta­tet avspei­ler det folk mener, sier Ole Ben­ny Lille­ås, valg­ob­ser­va­tør fra Den nors­ke Hel­sing­fors­ko­mi­té. Den sam­me kon­klu­sjo­nen kom­mer Orga­ni­sa­sjo­nen for sik­ker­het og sam­ar­beid i Euro­pa til i sin rap­port. Lille­ås mener Ser­bias demo­kra­tis­ke pro­blem lig­ger et annet sted.

— Demo­kra­ti er ikke bare stem­me­kon­kur­ran­se i et valg, men også en ver­di i sam­fun­net. SRS, det radi­ka­le nasjo­na­lis­tis­ke par­ti­et, frem­mer ikke sli­ke ver­di­er, mener Lille­ås.

En ung mann i Beograd avgir sin stemme i parlamentsvalget (foto: OSSE/Milan Obradovic)

En ung mann i Beo­grad avgir sin stem­me i par­la­ments­val­get (foto: OSSE/Milan Obrado­vic)

At det­te par­ti­et med sine 28,7 pro­sent fikk størst opp­slut­ning, kan der­med hol­de den demo­kra­tis­ke utvik­lin­gen til­ba­ke. Men det er ennå ikke gitt hvor stort utbyt­te SRS vil ha av valg­sei­e­ren. Det er det mye opp til stats­mi­nis­ter Vojislav Kost­u­ni­cas par­ti, det ser­bis­ke demo­kra­tis­ke par­ti­et (DSS) å avgjø­re. Selv om det­te par­ti­et mis­tet opp­slut­ning i for­hold til sist valg i desem­ber 2003, besit­ter det nå en guns­tig posi­sjon, med makt til å være med på å avgjø­re hvil­ken kurs Ser­bia skal føl­ge. For etter­som ingen par­ti­er er sto­re nok til å regje­re ale­ne, må det dan­nes alli­an­ser, og DSS kan spil­le på lag i uli­ke ret­nin­ger. Omtrent en tredje­del av DSS’ vel­ge­re har noen­lun­de sam­me menin­ger som SRS’ til­hen­ge­re, men par­ti­et har også har mye til fel­les med pre­si­dent Boris Tadics par­ti, det demo­kra­tis­ke par­ti­et DS.

Pre­si­den­tens par­ti fikk en opp­slut­ning på 22,9 pro­sent, noe som repre­sen­ter­te en økning fra sist valg. DS skal nå først for­hand­le med DSS. Iføl­ge Ole Ben­ny Lille­ås er det­te den mest sann­syn­li­ge alli­an­sen. Den lil­le parti­lis­ten G17+, som først og fremst foku­se­rer på øko­no­misk moder­ni­se­ring, er også et mulig med­lem av en slik alli­an­se. Det er tro­lig at stats­mi­nis­ter Kost­u­ni­ca vil for­bli i sin stil­ling, even­tu­elt kan stats­mi­nis­ter­sto­len over­tas av DS.

Årsak og virkning

Ser­bia lig­ger ikke bare langt etter i øko­no­misk og demo­kra­tisk utvik­ling sam­men­lik­net med Ves­ten, men også i for­hold til nabo­lan­de­ne. En av årsa­ke­ne er at regje­rin­ge­ne har vært sva­ke og ikke har kun­net, eller våget, å fore­ta dras­tis­ke end­rin­ger. Faren for å mis­te stem­mer til det ultra­na­sjo­na­lis­tis­ke SRS er en vik­tig grunn til at de demo­kra­tis­ke par­ti­ene er til­bake­hold­ne, for eksem­pel når det gjel­der å gjen­nom­føre demo­kra­tis­ke refor­mer. Kost­u­ni­cas regje­ring har ikke sør­get for å arres­te­re og utle­ve­re Rat­ko Mla­dic til krigs­for­bry­ter­dom­sto­len i Haag, ei hel­ler å inn­se offent­lig at Koso­vo-pro­vin­sen er tapt for Ser­bia.

En observatør fra OSSE sjekker en valgliste utenfor et valglokale i Beograd (foto: OSSE/Urdur Gunnarsdottir)

En obser­va­tør fra OSSE sjek­ker en valg­lis­te uten­for et valg­lo­ka­le i Beo­grad (foto: OSSE/Urdur Gun­nars­dottir)

Fra et vest­lig per­spek­tiv kan det der­med synes som at Ser­bias demo­kra­ti mot­si­er seg selv, ved at en stor del av fol­ket på demo­kra­tisk vis vel­ger bort par­ti­er som øns­ker demo­kra­tisk utvik­ling. Men den­ne prio­ri­te­rin­gen har også sine rasjo­nel­le årsa­ker, iføl­ge Ole Ben­ny Lille­ås:

— En stor del av SRS’ vel­ge­re er ikke tjent med moder­ni­se­ring og vest­lig­gjø­ring. De er gjer­ne lite utdan­ne­de menn som lever av jord­bruk. De har ver­ken råd til eller lyst til å dra til Ves­ten, og de fryk­ter at EU-til­pas­ning vil føre til at støtte­ord­nin­ger går tapt.

De som har inter­es­se av EU-til­knyt­ning er gjer­ne unge og bosatt i byene. Blant annet øns­ker de seg åpne­re visum­reg­ler. Et par­ti som står sterkt blant den­ne delen av befolk­nin­gen er det demo­kra­tisk-libe­ra­le par­ti­et LDP, som i søn­da­gens valg krøp like over sperre­gren­sen på 5 pro­sent og nå får 15 av 250 man­da­ter i par­la­men­tet.

— Politisk irrasjonalitet

Dze­mal Soko­lo­vic er fra Bos­nia, og er ansatt som gjeste­pro­fes­sor ved Insti­tutt for sam­men­lik­nen­de poli­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Han har fulgt med på valg­kam­pen i sitt hjem­lands nabo­land.

— Hvis jeg var ser­ber, vil­le jeg stemt på det demo­kra­tisk-libe­ra­le par­ti­et. Par­ti­ets unge leder er den vik­tigs­te poli­ti­ke­ren på den ser­bis­ke poli­tis­ke sce­nen.

Selv om det demo­kra­tisk-libe­ra­le par­ti­et er lite, tror Soko­lo­vic at det kan få en avgjø­ren­de rol­le.

— Par­ti­et repre­sen­te­rer fram­ti­den. Det er det enes­te par­ti­et som våger å si at Koso­vo er tapt, og det er for å gjen­nom­føre den demo­kra­tis­ke utvik­lings­pro­ses­sen som skal til for at Ser­bia skal kun­ne nær­me seg Euro­pa. Jeg håper at det får enda stør­re opp­slut­ning ved nes­te valg, sier Soko­lo­vic.

Ser­bisk valg­kamp er svært ulik den nors­ke. Mens vi dis­ku­te­rer kro­ner opp og ned på vel­ferds­bud­sjet­te­ne, er det de sto­re poli­tis­ke sym­bol­sa­ke­ne som vek­ker ser­ber­nes enga­sje­ment.

— Den nord­euro­pe­is­ke men­ta­li­te­ten er anner­le­des enn den bal­kans­ke. Deres poli­tis­ke fokus er irra­sjo­nelt. De ten­ker poli­tis­ke pro­sjek­ter frem­for mat til sine egne barn, sier Soko­lo­vic.

Det ser­bis­ke sosial­de­mo­kra­tis­ke par­ti­et er ikke engang repre­sen­tert i den ser­bis­ke nasjo­nal­for­sam­lin­gen, mens nabo­lan­de­ne har sto­re sosial­de­mo­kra­tis­ke par­ti­er. Det synes Soko­lo­vic er skuf­fen­de, og ser ingen åpen­ba­re for­kla­rin­ger på hvor­for det er slik.

— Det sosial­de­mo­kra­tis­ke par­ti­et alli­er­te seg med Pen­sjo­nist­par­ti­et. Kan­skje folk ikke vil ha noe med pen­sjo­nis­te­ne å gjø­re, spø­ker han.

- Må utlevere krigsforbrytere

— Kost­u­ni­ca har ikke vært klar for fullt sam­ar­beid med krigs­for­bry­ter­dom­sto­len i Haag, eller med EU og FN. Nes­te regje­ring må utle­ve­re dem som er etter­søkt for krigs­for­bry­tel­ser til Haag. Det­te er ikke vik­tig kun for Ser­bia og Bal­kan, men for hele ver­den, det er et prin­sipp, sier Soko­lo­vic.

Kosovo­al­ba­ner­ne boi­kot­tet par­la­ments­val­get. Når det gjel­der Koso­vos fram­tid, håper Soko­lo­vic at fle­re poli­ti­ke­re våger å inn­røm­me at pro­vin­sen er tapt.

— De fles­te ser­be­re ten­ker til­ba­ke på Jugo­sla­vias stor­hets­tid. Men selv om Jugo­sla­via var bed­re enn de nye sta­te­ne på Bal­kan i dag, må folk se frem­over. Sjan­sen til å leve i sam­me land er alle­re­de mis­brukt.

Koso­vo er i dag et pro­tek­to­rat under NATO og FN. Og slik bør det iføl­ge Soko­lo­vic være en stund til.

— Det er bed­re at styr­ke­ne blir noen år for len­ge enn at de må kom­me til­ba­ke om ti år, til en blo­dig situa­sjon, under­stre­ker han.

TEMA

V

algkamp

45 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Per morten Jørstad says:

    Krigs­for­bry­te­re på leden­de nivå er et vel defi­nert pro­blem, som bl.a. artik­ke­len frem­he­ver. Mer et pro­blem for Ser­bia inter­na­sjo­nalt.
    Det erfa­res ikke at et antatt stort antall del­ta­ke­re i for­bry­ter­ske hand­lin­ger under krigs­fa­sen (sol­da­ters, små­grup­pers og mer sivil pre­ge­de per­soners plynd­rin­ger og over­grep) hånd­te­res av inter­ne eller uten­lands­ke orga­ner. Sml. krig­sopp­gjø­ret i Nor­ge 1945 flg. (Hvor meget gikk galt-sær­lig sivilt/utenrettslig, ang over­grep og hvor den offent­li­ge debatt er gans­ke omfangs­rik og øken­de). Hvis Ser­bia skal etab­le­re seg som ren og pen, må ikke da også dis­se mind­re foku­ser­te del­ta­ke­re inn­hen­tes og få sin dom? Skjer det i det hele tatt noe sys­te­ma­tisk arbeid og offent­lig drøf­tel­se ‚for å balan­se­re et rime­lig og rett­fer­dig opp­gjør som for beg­ge eller fle­re par­ter kan aksep­te­res? Og da i Ser­bisk regi og dome­ne. Har man et retts­opp­gjør på gang eller gåen­de? Del­tar befolk­nin­gen og invi­te­res de- eller tør ikke myn­dig­he­te­ne slip­pe det­te løs? Og er ikke det kil­den til noe som bl.a. Tysk­land har gjen­nom­le­vet (uten sam­men­lig­ning, jfr. også Vichy)for å kom­me seg ut av det og inn i noe annet og antatt bed­re?

til toppen