Stabil vilje til samarbeid med fremmede

Nordmenn viser vilje til å samarbeide med fremmede på tvers av situasjoner og over tid. Dette mønsteret ser vi også i andre land.

Men­neskers evne til samar­beid med fremmede er kan­skje den egen­skapen som skiller oss mest fra andre dyr. De siste tiårene har forskere sys­tem­a­tisk doku­mentert slik samar­bei­dsvil­je i kon­trollerte eksper­i­menter. Det mest sen­trale fun­net kom­mer fra det såkalte «kollek­tivt gode»-eksperimentet: Hvis til­feldige fremmede blir plassert i en gruppe for å jobbe med et felle­spros­jekt, er de ofte vil­lige til å yte innsats for fel­lesskapet selv om de ville tjent mer på å opp­tre egoistisk.

Folks samar­bei­dsvil­je i anonyme enkelt­si­tu­asjon­er står i mot­set­ning til en del teori­er i økono­mi og andre fagfelt om at men­nesker er rene ego­is­ter. Der­for har forskere innen fel­tet atferd­søkono­mi utviklet teori­er om «sosiale prefer­anser» som prøver å ta innover seg at men­nesker bryr seg om andre enn seg selv. Disse teoriene prøver å fange opp hvor­dan ting som normer, skyld og aver­sjon mot ulikhet påvirk­er han­dlin­gene våre. 

Hvor sta­bil er folks vil­je til å samar­bei­de med fremmede men­nesker? Det kan godt tenkes at noen vil samar­bei­de i ett eksper­i­ment, men oppføre seg helt annerledes i et annet. Noen kan også være vil­lige til å samar­bei­de én dag, men opp­tre ego­is­tisk på et annet tid­spunkt. For å kunne bruke eksper­i­menter til å lære om men­neske­lig moti­vasjon, er spørsmålet om sta­bilitet sen­tralt – hvis samar­beid i én situ­asjon ikke er gen­er­alis­er­bar, er det vanske­lig å trekke generelle slut­ninger fra eksperimenter.

Ekstra slående er det at samar­bei­d­sat­fer­den ser ut til å være omtrent like sta­bil over tid i Norge og USA

I en nylig pub­lis­ert artikkel under­søk­er jeg sam­men med Aman­da Reigstad ved Uni­ver­sitetet i Bergen og Gus­tav Tinghög ved Uni­ver­sitetet i Linköping om nord­menns samar­bei­dsvil­je er sta­bil i ulike situ­asjon­er og over tid. Vi tar i bruk data fra Norsk Med­borg­er­pan­el, hvor et rep­re­sen­ta­tivt utvalg av den norske befolknin­gen har deltatt i ulike «økonomiske spill» som måler folks vil­lighet til å dele penger med fremmede i ulike situ­asjon­er. I alle disse situ­asjonene ville en ego­ist val­gt å beholde alle pen­gene selv. 

Vi finner at nord­menn som samar­bei­der i én type situ­asjon har stor sannsyn­lighet for å samar­bei­de i en annen situ­asjon, og større sannsyn­lighet for å stole på fremmede. Vi finner også at samar­bei­d­sat­ferd er sta­bil over en peri­ode på omtrent et halvt år. Med andre ord kan samar­bei­d­sat­ferd i én situ­asjon predikere hvor­dan en per­son vil oppføre seg i en annen situasjon.

Et annet vik­tig spørsmål er om samar­bei­d­sat­ferd er like sta­bil i ulike land. For å under­søke dette, sam­men­lign­er vi nord­menn med data fra andre land – Sverige, Øster­rike og USA. Vi finner de samme møn­strene på tvers av ulike land. Ekstra slående er det at samar­bei­d­sat­fer­den ser ut til å være omtrent like sta­bil over tid i Norge og USA. 

Funnene våre er godt nytt for sam­funns­forskere som ønsker å trekke generelle kon­klusjon­er om moti­vasjon basert på eksper­i­menter. Det ser ut til at de samme men­neskene samar­bei­der i ulike situ­asjon­er og over tid, og i til­legg ser disse funnene ut til å være sam­men­lign­bare mel­lom land. Vi kan med andre ord bruke en per­sons samar­bei­d­sat­ferd på ett tid­spunkt til å spå hvor­dan han vil oppføre seg i andre lig­nende situ­asjon­er i fremtiden.

Reigstad, A. G., Strøm­land, E. A., & Tinghög, G. (2017). Extend­ing the Coop­er­a­tive Phe­no­type: Assess­ing the Sta­bil­i­ty of Coop­er­a­tion across Coun­tries. Fron­tiers in psy­chol­o­gy, 8, 1990.

TEMA

S

amfunns
forskni
ng

16 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen