Fornyingsdepartementet (FAD) har i dag lagt ut den foreløpige versjonen av Norsk lisens for offentlige data (forkortet NLOD). Forslaget sendes nå på høring, men lisensen kan tas i bruk med en gang av de offentlige virksomheter som ønsker det.
Først ut er Trafikanten, som i dag åpnet sine sanntids- og andre data for alle ved bruk av NLOD. Gratulerer! Trafikanten går her foran med et godt eksempel: Fram til nå har dataene kun vært frigitt til ikke-kommersiell bruk, men denne begrensningen er nå altså fjernet, og dataene er dermed åpne.
Lisensteksten bør nok finleses av en kyndig og skeptisk jurist før den “godkjennes”, men for en legmann som meg er det flere positive ting å bemerke ved dette utkastet:
- Enkelt: Det er bare én lisens. Det forenkler arbeidet for den som skal viderebruke data. En slipper å forholde seg til at ulike etater velger ulike lisenser med ulike vilkår.
- Få begrensninger — åpne data: Lisensen krever at den som bruker data skal kreditere lisensgiver. Utover dette kan man kopiere, tilgjengeliggjøre (publisere) og endre dataene, og sammenstille et datasett med et annet. Det er ingen begrensninger på kommersiell bruk. Det er akkurat dette som er de sentrale prinsippene for de som er opptatt av å få frigitt offentlig sektors data for viderebruk.
- Kompatibel: Lisensen er forenlig med andre relevante lisenser som brukes internasjonalt (og delvis i Norge). Det er Creative Commons navngivelse, Open Data Commons navngivelse og Open Government Licence. Dette bidrar til å slå fast prinsippene bak åpne data. Om man like godt kunne brukt en av de nevnte lisensene direkte, er jeg usikker på. Kompatibiliteten er vel det viktigste?
Et viktig poeng som FAD slår fast, er at en offentlig virksomhet ikke er tvunget til å bruke NLOD. Det må ikke settes noen vilkår for bruk hvis man ikke ønsker det. Imidlertid er situasjonen i dag preget av uklarhet: Noen virksomheter setter bare et copyright-tegn under dataene sine, andre setter sperrer for kommersiell bruk, mens de fleste ikke opplyser noe om vilkår i det hele tatt. Antakelig er mange ikke særlig bevisst på viderebruks-problematikken, siden dette er en relativt ny utvikling. Her kan lisensen skape ryddigere forhold.
Jeg reagerte på ett punkt i lisensutkastet som jeg finner uklart og noe problematisk. Det er punkt 4 om misbruk. Her heter det:
Lisenstaker skal ikke bruke informasjonen til å villede og heller ikke fordreie eller uriktig fremstille informasjonen.
Hvordan fastslår en når en datakilde (“informasjonen”) er blitt fordreid eller uriktig framstilt? Og hvem gjør dette? Jeg ser for meg at en offentlig virksomhet fort kan mislike at et av dens datasett sammenstilles med andre data, for eksempel i en kritisk vinklet journalistisk sammenheng. Det som er legitim kritikk for journalisten framstår som fordreid for etatsdirektøren. Det jeg finner ulogisk med bestemmelsen er at lisensen ellers åpner for å bruke data i nye sammenhenger. Da vil det altså fort oppstå uenighet om hva som er villedende framstilling.
På den annen side er det all grunn til å tro at det vil dukke opp eksempler på villedende og uriktig framstilling av informasjon hentet fra offentlige datakilder. En offentlig virksomhet har da en selvsagt rett (og plikt) til å informere om dette og protestere på framstillingen. Spørsmålet er om dette hører hjemme i lisensen, og hvordan brudd på den håndheves.
En del offentlige virksomheter er skeptisk til å publisere sine data nettopp fordi de frykter at dataene skal fordreies. Enten fordi den som bruker dataene misforstår dem, eller fordi vedkommende bevisst villeder. Dette kom fram i en spørreundersøkelse vi gjorde blant statlige virksomheter som del av rapporten Fakta først. Du finner detaljene om dette spørsmålet og alt annet kvantitativt materiale fra rapporten her.