Mulige virkninger av NRK på nett

Er NRKs nettavis en nær konkurrent til andre nettaviser? Hindrer NRK andre nettaviser i å ta betalt fra brukerne? Et svar til kritikerne av SNF-rapporten om konkurranse på nett.

I reg­jer­ingsplat­tfor­men til Høyre og Frp fra okto­ber 2013 ble det uttalt at “reg­jerin­gen vil begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økono­mi til å svekke frie insti­tusjon­ers aktivitets­grunnlag”. Kul­tur­min­is­ter Thorhild Wid­vey ful­gte dette opp ved i mai 2014 å varsle en stor gjen­nom­gang av NRKs rolle, og har nå forhånd­san­non­sert at det kom­mer en stort­ingsmeld­ing om NRK i juni. 

MBL (Mediebedriftenes Lands­foren­ing) kom i okto­ber 2014 med rap­porten Hva nå NRK?, hvor de drøftet mulige uheldige virkninger av NRKs sterke rolle i mediemarkedet. De hevdet der at NRK er for lik andre, kom­mer­sielle aktør­er og etterlyste en avk­lar­ing av NRKs rolle:

Der­som en slik avk­lar­ing ikke kom­mer, er det en reell fare for at gratist­jen­ester kan utkonkur­rere de betalte lokale og regionale nyhet­st­jen­estene, som må finan­sieres av annon­sør­er og brukere (side 4).

Da Kul­tur­de­parte­mentet rett før jul sat­te ut på opp­drag et pros­jekt om de konkur­ransemes­sige virknin­gene av NRK, ble det særlig etterlyst kunnskap om mulige virkninger av NRKs nettvirk­somhet for lokale og regionale net­tavis­er. SNF fikk dette opp­draget. Jeg var pros­jek­tled­er, og vi la frem vår rap­port i slut­ten av mars i år. Rap­porten er et inn­spill til departe­mentets arbeid med stortingsmeldingen.

SNFs pros­jek­t­gruppe har bestått av fag­per­son­er i Bergens-miljøet som inklud­erte adferds­forskere, økonomer og medieviter. Det var fokus på virknin­gene av NRKs regionale nettsider for lokale og regionale net­tavis­er, og da i særde­leshet i Sogn og Fjor­dane hvor NRK hadde en særlig sterk still­ing målt i nett-trafikk. NRKs still­ing i det fylket er illus­tr­ert i fig­ur 1.

Figur 1: Nettrafikk på NRKs regionale nettside sammenlignet med sin største lokale konkurrent (målt i antallet unike brukere). Se figur 3.20 i SNF-rapport.

Fig­ur 1: Net­trafikk på NRKs regionale nett­side sam­men­lignet med sin største lokale konkur­rent (målt i antallet unike brukere). Se fig­ur 3.20 i SNF-rapport.

Det ble imi­dler­tid også fore­tatt en analyse av det nasjonale markedet for nyhet­st­jen­ester på net­tet, samt en kort omtale av NRK-tjen­estene Yr, Ut og Ytring. I det føl­gende vil jeg beskrive vår metode og våre funn, samt kom­mentere debat­ten i etterkant av at rap­porten ble fremlagt.

Metode: Tre empiriske analyser

Vi fore­tok tre ulike typer empiriske analyser. For det første betrak­tet vi vari­asjon­er i nett-trafikk mel­lom ulike medieak­tør­er. Ideen bak dette er at der­som to nettst­ed­er har stor pos­i­tiv sam­vari­asjon i nett-trafikk fra uke til uke, kan dette indikere at net­tavisene i stor grad skriv­er om de samme nyhetene. Stor sam­vari­asjon i trafikk (målt ved hjelp av kor­re­lasjon­sko­eff­isient) kan i så fall også indikere at de to net­tavisene er alter­na­tiv­er for leserne. Vi gjorde en slik analyse for både nasjonale og regionale net­tavis­er, og sam­men­lignet utviklin­gen i nett-trafikk på pri­vate medieak­tør­ers net­tavis­er med tilsvarende trafikk på NRKs nettsider. 

Alt om NRK-debatten
NRKs og all­mennkringkastin­gens framtid i et dig­i­talt mediesam­funn debat­teres aktivt. På en egen tema­side sam­ler Vox Pub­li­ca fortløpende rap­porter, debat­tinn­legg, nyhet­sopp­slag og annet bakgrunnsmateriale.

For det andre gjen­nom­førte vi spe­si­fikke spør­re­un­der­søkelser i både Sogn og Fjor­dane og Sør-Trøn­de­lag. Hen­sik­ten var å avdekke hva som er lesernes andrevalg når det gjelder nettst­ed­er for å opp­datere seg på nyheter. Dette gjorde vi ved å spørre leserne om hva de ville val­gt hvis den net­tavisen de fak­tisk leser ikke er tilgjengelig. 

For det tred­je gjen­nom­førte vi en innhold­s­analyse i Sogn og Fjor­dane. Hen­sik­ten med denne var å avdekke i hvor stor grad NRKs regionale nett­side dekker de samme sak­ene som lokale medi­er. Det kan i neste omgang indikere om NRKs regionale nett­side er en nær konkur­rent til lokale nettsider.

Våre funn

La oss først betrak­te de nasjonale aktørene, slik som vg.no, dagbladet.no og aftenposten.no. Sam­men­lignet med dem er nrk.no (selv uten yr.no) en rel­a­tivt stor aktør. Første spørsmål er om nrk.no er den nærmeste konkur­renten til disse nasjonale aktørene. Vi finner klare indikasjon­er på at NRK neppe er den nærmeste konkur­renten til verken vg.no. dagbladet.no eller aftenposten.no. Hvis en ser på sam­vari­asjon i nett-trafikk, indik­er­er det at vg.no og dagbladet.no er de nærmeste konkur­rentene til hveran­dre. Tall for endring i nett-trafikk etter aftenposten.no sin inn­føring av leser­be­tal­ing (hvis en leser mer enn syv artik­ler ukentlig) indik­er­er at vg.no og dagbladet.no er nærere konkur­renter til aftenposten.no enn hva nrk.no er til aftenposten.no.

Vårt hov­ed­fokus var imi­dler­tid på de regionale/lokale marke­dene. Spørsmålet der var hvorvidt NRK gjen­nom sine regionale nettsider har en konkur­ransemes­sig effekt på lokale medi­er og det i neste omgang er ugun­stig for leserne. For det første fore­tok vi en innhold­s­analyse i Sogn og Fjor­dane. Det er en rekke lokale avis­er i Sogn og Fjor­dane med egne nettsider, og hver av dem dekker kun en del, for eksem­pel en eller et fåtall kom­muner, i fylket Sogn og Fjor­dane. NRKs regionale nett­side, der­i­mot, dekker hele fylket. Det er illus­tr­ert i fig­ur 4, hvor vi gjen­gir ned­slags­fel­tet for fire av lokalavisene i Sogn og Fjordane.

Figur 2: Ulike lokale avisers nedslagsfelt i Sogn og Fjordane (ulike farger for ulike aviser). Se figur 3.8 i SNF-rapport.

Fig­ur 2: Ulike lokale avis­ers ned­slags­felt i Sogn og Fjor­dane (ulike farg­er for ulike avis­er). Se fig­ur 3.8 i SNF-rapport.

Vi har for en peri­ode i jan­u­ar 2015 sett på antallet sak­er som dekkes av nrk.no/sognogfjordane, og finner at det er et rel­a­tivt lite antall hver dag (6–8 sak­er). Det er svært få av disse sak­ene som “stje­les” fra et opp­slag i en lokalavis. Når en tar høyde for at NRKs sak­er er spredt ut over hele fylket, er det svært få sak­er som en vil for­vente skal over­lappe med den enkelte lokale avis. I snitt er det slik at min­dre enn 10 pros­ent av stof­fet i en lokalavis over­lap­per med stoff på NRKs regionale nett­side. Dette er en indikasjon på at NRKs nett­side for Sogn og Fjor­dane ikke synes å være en nær konkur­rent til den enkelte lokale avis sin nettside.

For det andre betrak­tet vi sam­vari­asjon i nett-trafikk fra uke til uke for ulike net­tavis­er. Vi fant at vg.no og dagbladet.no har en høy sam­vari­asjon i trafikk i det nasjonale markedet, hvilket er foren­lig med at de to skriv­er om lig­nende nyheter og da ven­telig er gode alter­na­tiv­er for leserne. 

Når vi betrak­tet NRKs regionale nettsider i Sogn og Fjor­dane, fant vi at NRKs trafikk i liten grad sam­vari­er­er med trafikken på lokale net­tavis­er. Der­i­mot fant vi at hen­holdsvis nettsi­dene for Fir­da og Fir­da­pos­ten og nettsi­dene for Fjor­denes Tidende og Fjordin­gen sam­vari­er­er betrak­telig mer. Dette kan også opp­fattes som en indikasjon på at NRKs nett­side i Sogn og Fjor­dane ikke er en nær konkur­rent til lokale avis­ers nettsider, mens de to nevnte par av avis­er – der hvert par dekker mye det samme område – er nærmere konkur­renter. Resul­tatene våre er gjen­gitt i fig­ur 3.

Figur 3: Samvariasjon (målt med korrelasjonskoeffisienter) mellom nettaviser i Sogn og Fjordane. Se Tabell 3.9 i SNF-rapporten.

Fig­ur 3: Sam­vari­asjon (målt med kor­re­lasjon­sko­eff­isien­ter) mel­lom net­tavis­er i Sogn og Fjor­dane. Se Tabell 3.9 i SNF-rapporten.

Når vi gjorde en lig­nende analyse for de andre regionene, fant vi lig­nende resul­tater hva angår NRKs regionale nett­sides sam­vari­asjon, eller ret­tere sagt man­gel på sam­vari­asjon, med lokale avis­ers nettsider. Dette er illus­tr­ert i fig­ur 4. Vi ser i fig­uren at sam­vari­asjo­nen mel­lom NRKs nett­side og lokale net­tavis­er i Sogn og Fjor­dane ikke er høyere i den regio­nen enn tilsvarende tall for andre region­er. Det er rel­a­tivt lav sam­vari­asjon i alle region­er. Dette anty­der at NRKs regionale nettsider heller ikke i andre region­er er særlig nære konkur­renter til lokale nettaviser.

Figur 4: Samvariasjon mellom NRKs regionale nettsider og lokale nettaviser i alle regioner. Se figur 3.23 i SNF-rapporten.

Fig­ur 4: Sam­vari­asjon mel­lom NRKs regionale nettsider og lokale net­tavis­er i alle region­er. Se fig­ur 3.23 i SNF-rapporten.

For det tred­je fore­tok vi en spør­re­un­der­søkelse i Sogn og Fjor­dane og Sør-Trøn­de­lag. For­målet var å avdekke hvem som er den nærmeste konkur­renten til lokale net­tavis­er. For å finne ut det, er det ikke tilstrekke­lig å se på hvem som er store i en region, for eksem­pel hvem som har stor andel av nett-trafikken i en region. Vi er opp­tatt av hva som er alter­na­tivet for leserne, for eksem­pel hvor leserne av Sogn Avis ville gått der­som Sogn Avis ikke var tilgjen­gelig. Det synes som at NRK frem­står som det fore­trukne alter­na­tiv for en stor andel av leserne i Sogn og Fjor­dane, hvilket under­byg­ger at NRK har en vik­tig rolle i den regio­nen. Isol­ert sett skulle dette tilsi at NRK er en nær konkur­rent til lokale net­tavis­er i Sogn og Fjor­dane. På den annen side kan det tenkes at leserne leser både NRKs nett­side i Sogn og Fjor­dane og sin lokale net­tavis. I så fall kan det tenkes at lokale net­tavis­er og NRKs sider utfyller hveran­dre, og at en reduk­sjon i NRKs regionale tilbud ikke vil ha vesentlig betyd­ning for lokale net­tavis­er. Innhold­s­analy­sen under­støt­ter en slik tolkn­ing. Når en sam­men­lign­er situ­asjo­nen i Sogn og Fjor­dane med Sør-Trøn­de­lag, ser en at NRK der ikke er første­val­get for en så stor andel av leserne. En annen tydelig forskjell fra Sogn og Fjor­dane er eksis­tensen av en aktør med region­al dekn­ing, nem­lig Adresseavisen. 

Sam­let sett kan det synes som at NRKs regionale nettsider ikke er svært nære konkur­renter til lokale avis­ers nettsider, verken i Sogn og Fjor­dane eller i andre region­er. Det har sin naturlige fork­lar­ing i at de lokale avisene og NRK typisk ikke over­lap­per fullt ut i geografisk dekn­ing. Sam­tidig ser vi at det synes å være stor vari­asjon i hvorvidt NRK betrak­tes som det fore­trukne alter­na­tiv for leserne, der Sogn og Fjor­dane frem­står som den regio­nen hvor NRK i størst grad er et alter­na­tiv til lokale avis­ers nettsider. En mulig fork­lar­ing på det bildet vi ser er at i Sogn og Fjor­dane er det, i mot­set­ning til de fleste andre region­er, ikke noen klar region­al aktør utenom NRK. I så fall er NRKs store opp­slut­ning net­topp i den regio­nen et sig­nal om at de der dekker et behov som få andre dekker, og dermed ikke nød­vendigvis et tegn på at de konkur­rerer sterkt med lokale nettaviser.

Debatten i etterkant

Vår rap­port ble pre­sen­tert på et inn­spillsem­i­nar for kul­tur­min­is­teren 23. mars, og fikk bety­delig omtale i media på samme tid. MBL, som langt på vei hadde gitt pre­mis­sene for fokuset mot lokale og regionale nyheter, uttalte på sin hjemme­side at rap­porten ga “et nyt­tig nåtids­bilde”. Men de var bekym­ret for medie­mang­fold­et fre­mover. Debat­ten blus­set opp på nytt da Høyres mediepoli­tiske tals­mann (og stort­ingsrep­re­sen­tant) Kårstein Eidem Løvaas den 8. april i Aften­posten fores­lo at NRK skulle inn­føre bruker­be­tal­ing på nett. Han uttalte føl­gende til Aften­posten om rapporten:

– Det der er med respekt å melde bare tull. Om noen lev­er­er gratis det som andre må ta betalt for, så trenger man ikke være økonomisk utdan­net for å forstå hva som skjer. 70 pros­ent av mediehusene opplever NRK som en konkur­rent. 9 av 10 men­er NRK vanske­lig­gjør nettsatsin­gen deres.

I likhet med MBL var han bekym­ret for fremti­den, nærmere bestemt nær fremtid der de fleste medi­er må ta seg betalt. Det samme var Didrik Munch fra Schib­st­ed, som i sin kom­men­tar på NRK Ytring men­er det er for stort fokus på nåtid og for lite på fremti­den i blant annet SNFs rap­port. Han skriv­er følgende:

Konkur­ransen mel­lom all­menkringkasterne og de pri­vate aktørene er ikke noe stort prob­lem i dag. Stør­relsen på dette prob­lemet avhenger av kringkast­ingss­je­fens veivalg fra nå og fre­mover. Vel­ger NRK å bygge opp pro­duk­ter som til forvek­sling er like det de pri­vate aktørene forsøk­er å ta seg betalt for, trenger man ingen dok­tor­grad for å forstå at medie­mang­fold­et vil bli utfordret.

Den mest direk­te kri­tikk mot selve analy­sen kom fra Kris­t­ian Meis­ingset (fun­gerende redak­tør i Min­er­va), gjen­nom en artikkel i Min­er­va og en i Dag­bladet. I det føl­gende drøfter jeg de kri­tiske merk­nadene, både fra Meis­ingset og andre. Jeg føl­ger Meis­ingsets inndel­ing av prob­lem­still­in­gen i to spørsmål.

Er NRKs nettavis en nær konkurrent til andre nettaviser?

Det er flere som har vist til at MBLs spør­re­un­der­søkelse blant medieledere, gjen­gitt i deres rap­port fra okto­ber, gir et helt annet bilde enn SNF-rap­porten av konkur­ransen mel­lom NRK og pri­vate medi­er på nett. Det vis­es blant annet til at 100 pros­ent av medieled­erne er av den opp­fat­ning at NRK er en konkur­rent, og at 9 av 10 medieledere men­er at NRK på nett gjør det vanske­lig å ta betalt på nett for pri­vate medieaktører.

Når en ser på selve utformin­gen av spør­re­un­der­søkelsen, blir en imi­dler­tid bekym­ret for den faglige kvaliteten. De har spurt 67 medieledere, hvilket utgjør under 20 pros­ent av medlems­massen, og vi aner ikke noe om hvor rep­re­sen­ta­tive de er. Vi vet heller ikke hvem som har svart på spørsmå­lene. Er de sendt direk­te til mediehuset, for eksem­pel Schib­st­ed? Medieled­erne blir blant annet spurt om “på hvilken pub­lis­er­ingsplat­tform er NRK en konkurrent/utfordring”, og de blir gitt mulighet til å krysse av på så mange alter­na­tiv­er de ønsker. 100 pros­ent krysser da av på “dig­i­tal (mobil, brett og nett)”. Dette blir av MBL tolket som at “det er liten tvil om at NRK oppleves som en sterk konkur­rent”. Men dette er en tvil­som tolkn­ing. En ting er at det å gi en mulighet til å krysse av på alle alter­na­tiv­er en ønsker betyr at terske­len for å støtte ett av utsagnene er svært lav. Gitt at terske­len er så lav for å hake av et alter­na­tiv, er det ikke så over­rask­ende at alle medieled­erne ser på NRK som en konkur­rent. Kan­skje svarene rett og slett kan tolkes som at alle medi­ene er på nett, og der er også NRK en aktiv tilby­der? Men det er noe helt annet enn at NRK er en hard konkurrent. 

Forsiden til NRK Sogn og Fjordanes nettside 28. april 2015.

For­si­den til NRK Sogn og Fjor­danes nett­side 28. april 2015.

Videre blir medieled­erne for eksem­pel spurt om på hvilken måte NRK er en konkurrent/utfordrer, og får forhåndsval­gte alter­na­tiv­er. Ett av alter­na­tivene er føl­gende: “NRK bidrar til at det er vanske­ligere å ta betalt for dig­i­talt innhold gjen­nom å levere samme type innhold uten å ta betalt på annen måte enn gjen­nom lisensen”. Spørsmålet er i beste fall ledende, for eksem­pel ved at det er lagt inn en pre­miss om at innhold­et på NRK er av samme type. Nesten over­rask­ende at ikke alle, kun 84 pros­ent, krys­set av på dette alternativet. 

Når andre nett­avi­ser tar bru­ker­be­ta­ling, flyk­ter leserne først og fremst til andre nett­ste­der enn NRKs nettsider

Det er en rekke fall­gru­ver når en skal utforme spør­re­un­der­søkelser, og der­som en ikke tar høyde for dem kan svarene en får være svært feilak­tige. I MBL-rap­porten er det ikke skrevet noe som tyder på at de har tatt høyde for noen av disse utfor­drin­gene, utover at de skriv­er at “dette er en enkel under­søkelse”. MBL har i etterkant uttalt i Dagens Næringsliv at deres egen studie “ikke er et tungt viten­skapelig arbeid”. De metodiske svakhetene betyr etter min mening at resul­tatene fra MBLs spør­re­un­der­søkelse ikke bør til­legges vekt. Selv om den hadde blitt utført på en metodisk rik­tig måte, ville den vært prob­lema­tisk. Utgangspunk­tet er at medieled­erne i lang tid har uttalt at NRK er en konkur­rent. En spør­re­un­der­søkelse blant de samme medieled­erne vil ikke bringe oss videre, men kan kun bekrefte (eller avkrefte) at medieled­erne fak­tisk men­er det som noen av dem har uttalt. Det hjelper lite som bevis på hvorvidt NRK fak­tisk er en nær konkur­rent til NRK. Vår studie er net­topp et forsøk på å finne fak­ta som kan bel­yse det spørsmålet. Våre funn gir ikke støtte til medieled­ernes pås­tand om at NRK er en nær konkur­rent til de pri­vate medieak­tørene på nett.

Enkelte har hevdet at andre studi­er kan tyde på at NRK på nett er en sterk konkur­rent til pri­vate medieak­tør­er på nett. Meis­ingset skriv­er for eksem­pel i Dag­bladet at Helle Sjø­vaag “nylig slo fast at de fleste norske net­tavis­er er ganske like”. Dette stem­mer dårlig med det Sjø­vaag selv skriv­er i sin artikkel som ble pub­lis­ert 25. mars: 

Pås­tanden om at NRK til forvek­sling «lign­er på» de ledende kom­mer­sielle net­tavisene, må alt­så sies å ha begrenset empirisk hold­barhet. NRKs nett­side er ingen knall­hard aktu­alitet­sportal, ei heller er den en sen­sasjonell pop­ulæravis. Den kan bedre beskrives som en sta­bil og vari­ert nyhets­formi­dler med all­menn hen­ven­delses­form, som har et økende fokus på sin kringkastingsprofil.

Rett nok gir Sjø­vaags studie et noe bland­et bilde, men uansett synes det ikke å være grunnlag for Meis­ingsets enty­di­ge tolkn­ing av funnene.

Videre hevder Meis­ingset i Dag­bladet at et sterkt NRK er særlig prob­lema­tisk i lokale og regionale marked­er med færre konkur­renter. Men vår studie har fokusert særskilt på det, og gir ikke støtte til Meis­ingsets bekym­ring. Vi har sett særskilt på Sogn og Fjor­dane, der NRK er den eneste regionale aktøren som konkur­rerer med lokale net­tavis­er. Vi finner som nevnt over at NRKs regionale nett­side og de lokale net­tavisene i liten grad over­lap­per, og dermed i stor grad fyller ulike behov. Dette illus­tr­erer at det å fokusere på områder der NRK har en sterk still­ing, som i Sogn og Fjor­dane, er et dårlig utgangspunkt for å svare på spørsmålet om hvor en eventuelt bør begrense NRKs innsats.

Hindrer NRKs nettavis andre nettaviser i å ta betalt fra brukerne?

I debat­ten kan en få det inntrykk at dette er et helt annet spørsmål enn det foregående, det vil si om NRK er en nær konkur­rent til andre net­tavis­er. Det er, for eksem­pel av stort­ingsrep­re­sen­tant Løvaas, hevdet at våre funn ikke sier noe om hva som skjer i nær fremtid der­som andre net­tavis­er prøver å ta betalt. Det er imi­dler­tid ikke riktig.

Vi kon­klud­erte med at NRKs tilst­ede­værelse kun i begrenset grad har betyd­ning for om andre net­tavis­er kan ta bruker­be­tal­ing. Dette er selvsagt også like gyldig om de prøver på dette i nær fremtid. Det er to grun­ner til at vi kom­mer til en slik kon­klusjon. For det første er NRK på nett ikke den nærmeste konkur­renten til noen av de nasjonale net­tavisene, og er heller ikke noen nær konkur­rent til lokale net­tavis­er. Det betyr at når andre net­tavis­er tar bruker­be­tal­ing, fly­k­ter leserne først og fremst til andre nettst­ed­er enn NRKs nettsider.

Det blir vel­dig fris­tende for en annen nett­avis å være gra­tis hvis andre tar brukerbetaling

For det andre er det spe­sielle egen­skaper med dette markedet, uavhengig av hvor nær konkur­rent NRK er, som gjør det vanske­lig å lykkes med bruker­be­tal­ing. Dette er et tosidig marked, hvor nettme­di­ene finan­sieres (poten­sielt) både av reklame- og bruker­be­tal­ing. Det kan være fris­tende å sette en lav pris til leserne, og dermed få mange lesere og et godt grunnlag for inntek­ter fra annon­sør­er. I dette markedet vil en annen net­tavis kun være et klikk unna. Det betyr at det blir veldig fris­tende for en annen net­tavis å være gratis hvis andre tar bruker­be­tal­ing. Ved å gjøre det, vil de kapre lesere fra de net­tavisene som har bruker­be­tal­ing, og på den måten opp­nå reklameinntekter.

I de fleste land opplever net­tavisene store utfor­dringer med å imple­mentere en for­ret­ningsmod­ell med bruker­be­tal­ing. Det er for eksem­pel vanske­lig å unngå at noen net­tavis­er tilbyr gratis løpende nyheter, selv i land uten en så sterk all­mennkringkaster gratis på nett og uten reklame som NRK i Norge. Dette illus­tr­erer utfor­drin­gen i et slikt tosidig marked, en utfor­dring som vil være til stede selv i et marked med kun kom­mer­sielle aktør­er som ønsker å ta betalt både fra annon­sør­er og lesere. 

Slo­va­kia kan illus­trere utfor­drin­gene de pri­vate medieak­tørene står over­for. De største net­tavisene gikk sam­men om en felles betal­ingsmur, hvilket reduserte muligheten for “lekkas­je” av lesere til andre, store eksis­terende net­tavis­er. Men etter det vi forstår sliter de selv i det til­fel­let med å lykkes (se SNF-rap­porten s. 15–16). Det kan tenkes at fork­larin­gen er at det vil alltid være et poten­sial for en gratis net­tavis, ikke minst for løpende nyheter, og en ny, gratis net­tavis vil raskt kunne få stor opp­slut­ning der­som en inklud­er­er i ord­nin­gen med en betal­ingsmur alle de som allerede er store net­tavis­er. Over­ført til Norge kan det indikere at selv om for eksem­pel Dag­bladet og VG blir enige om sam­tidig å inn­føre en betal­ingsmur, slik Meis­ingset drøfter som et alter­na­tiv, så kan lekkas­jen til andre gratis net­tavis­er under­grave lønn­somheten av en slik betal­ingsmur som omfat­ter flere allerede store net­tavis­er. Dette kan skje selv om en betrak­ter det hypotetiske til­fel­let at NRK ikke er til stede på nett.

Vi er fullt klar over at mediebran­sjen i Norge har tøffe tider. Utfor­drin­gen er imi­dler­tid at over­gan­gen fra papir- til net­tavis­er har under­min­ert inntek­ts­grunnlaget for mange mediehus, både på annonse- og bruk­er­si­den. En vik­tig fork­lar­ing på dette er den økte konkur­ransen fra store aktør­er på net­tet som Google og Face­book på reklames­i­den, aktør­er som var fraværende på papir. Sam­tidig er det som nevnt over vanske­lig for bran­sjen å inn­føre betal­ingsmur uten at mange lesere forsvin­ner til de net­tavisene som fort­satt vil finne det lønn­somt å være gratis og satser på finan­sier­ing kun gjen­nom reklame. Men igjen, dette er noe som kun i begrenset grad – i beste fall – kan løs­es ved å strupe NRK på nett.

Bør NRK være på nett?

Et grunn­leggende spørsmål er om NRK bør være til stede på nett. Van­ligvis vil vi for­vente at markedet i form av konkur­ranse mel­lom kom­mer­sielle aktør­er frem­bringer det tilbudet som kun­dene ønsker. En ren marked­sløs­ning er imi­dler­tid ingen garan­ti for at kvaliteten på tilbudet blir til­fredsstil­lende og mang­fold­et i betyd­ning bred­de i tilbudet blir stort nok. Særlig i mediemarkedet kan det være grunn til å være opp­tatt av både kvalitet og mangfold. 

Kvalitet og innhold kan påvirkes gjen­nom reg­u­ler­ing. Å tildele medieak­tør­er rollen som all­mennkringkaster kan gi mulighet for å sette krav til kvalitet og innhold. Men reg­u­ler­ing er ikke noe per­fekt virkemid­del, da aktørene vil kunne forsøke å omgå reg­u­leringer som de men­er er en hem­sko for deres virk­somhet. Ett eksem­pel er all­mennkringkasteren Radio Norge. Medi­etil­synet truet i 2009 sel­skapet med mulkt på 500.000 kro­ner for­di de val­gte å opp­fylle kravet om sende samiske nyheter ved å sende dem på natten.

Mang­fold i finan­sie­ring kan lede til mang­fold i tilbudet

Det spe­sielle ved NRK er ikke bare at det er en all­mennkringkaster under­lagt krav og reg­u­ler­ing, men også at det er pålagt en helt bestemt finan­sier­ing. De har verken reklame- eller bruk­er­fi­nan­sier­ing, men i stedet lisens­fi­nan­sier­ing. Det å ha en slik aktør side om side med kom­mer­sielle aktør­er som er finan­siert i markedet, kan i seg selv bidra til et mang­fold. En medieak­tør primært finan­siert av reklame vil tilpasse sitt tilbud mot det pub­likum som annon­sørene er mest opp­tatt av. Det er typisk ikke eldre men­nesker, men for eksem­pel kvin­ner mel­lom 30 og 40 år. NRK vil ikke være opp­tatt av dette, og vil for eksem­pel av den grunn for­ventes å ha et bedre tilbud til den eldre delen av befolknin­gen enn en tilsvarende kom­mer­siell aktør. I til­legg vil en kom­mer­siell aktør prøve å innrette sitt tilbud slik at i det min­ste noe av det – dog ikke løpende nyheter – er bak en betal­ingsmur. Igjen vil ikke NRK, som verken har reklame- eller bruker­be­tal­ing, gå primært etter det samme publikumet. 

Mang­fold i finan­sier­ing kan føl­gelig lede til mang­fold i tilbudet, uten at en trenger å følge dette opp med detal­jert reg­u­ler­ing for å sikre at en net­topp får den tilpas­nin­gen i markedet. De vil rett og slett ha incen­tiv­er til å innrette seg mot ulike seg­menter. Dette er like aktuelt på nett som på TV og som på radio. Føl­gelig kan dette begrunne eksis­tensen av NRK på nett, uten reklame- og bruker­be­tal­ing. Det er således vanske­lig å se hvor­for teknolo­gien som benyttes, om det kringkastes på TV eller på nett, skal begrunne en forskjells­be­han­dling av NRKs rolle. Slik sett er det vanske­lig å følge Meis­ingset når han fores­lår at NRK bør nek­tes å lage net­tavis, men bør fort­satt tillates å ha en sterk rolle på TV og radio.

Som nevnt er de pri­vate medieak­tørene bekym­ret for fremti­den, nærmere bestemt for at NRK på nett i fremti­den blir en sterkere konkur­rent. Det å holde fast ved dagens finan­sier­ing­sor­d­ning, eventuelt gå over til hus­stands­fi­nan­sier­ing, vil bidra til at NRK ikke beveg­er seg for tett innpå de kom­mer­sielle aktørene. Det skyldes, som fork­lart over, at mang­fold i finan­sier­ing bidrag til mang­fold i tilbudet. Av den grunn bør de pri­vate medieak­tørene være bekym­ret for forslaget fra Kårstein Eidem Løvaas i Høyre om å inn­føre bruker­be­tal­ing for NRK på nett, og forslaget fra Frem­skrittspar­ti­et om å omgjøre NRK til en kringkaster på lik lin­je med kom­mer­sielle kringkastere som er finan­siert ved reklame- og bruker­be­tal­ing. Hvis disse forsla­gene gjen­nom­føres, vil det kunne bidra til at NRKs innhold på nett i større grad innrettes mot de seg­mentene i markedet som de pri­vate medieak­tørene primært ret­ter seg mot.

Sist, men ikke minst, er det grunn til å minne om at vi kun har sett på noen av alle de tjen­ester NRK tilbyr – med særlig fokus på nyheter på nett. Da vår prin­sip­ielle analyse har vist at NRKs tilst­ede­værelse kan ha både pos­i­tive og neg­a­tive effek­ter for pub­likum, kan vi ikke utelukke at for andre tjen­ester som NRK tilbyr kan det være gun­stig for pub­likum om det legges restrik­sjon­er på NRKs aktivitet. Det er også grunn til å minne om at NRK er blitt kri­tis­ert for at de ikke blir under­lagt de samme ytre krav til effek­tiv drift som de kom­mer­sielle aktørene nå utsettes for fra markedet. Trond Bjør­ne­nak har for eksem­pel i sin rap­port om kost­nadene ved å dri­ve en all­mennkringkaster (pdf) påpekt at NRK i stor grad får dekn­ing for sine økte utgifter over tid, og dermed i liten grad press­es til å dri­ve mer effek­tivt. Det er i seg selv et argu­ment for å stramme inn på lisensin­ntek­tene til NRK, og derig­jen­nom presse frem at det mang­fold NRK bidrar til tilbys til en lavere kost­nad. Men dette er en helt annen begrun­nelse for å legge begren­sninger på NRKs virk­somhet enn hen­synet til andre pri­vate medieak­tør­er, som syntes å være den uttalte bekym­rin­gen i Sol­berg-reg­jerin­gens plat­tform fra okto­ber 2013.

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen