Dyrebare stemmer fra førstegangsvelgerne

Hvordan er det å skulle bruke stemmeretten for første gang? Fire 18-åringer om usikkerhet, hjertesaker og hva som veier tyngst når stemmeseddelen skal velges.

Tors­dag den 5. sep­tem­ber var det skol­e­val­gdag på Danielsen videregående skole i Bergen. Før lun­sj ble det arrangert val­gtorg på skolen med besøk fra par­tipoli­tikere, etter­ful­gt av skol­e­valg og val­gun­der­søkelse i klasserommene. Etter endt skoledag fikk Vox Pub­li­ca muligheten til å bli litt bedre kjent med fire av årets første­gangsvel­gere, Kim Kalland fra Osterøy og Han­na Øvre­bø, Ingvild Bugge Halvors­en og Vilde Aan­der­aa fra Bergen — alle 18 år gamle.

VP: Hva tenker dere om det å få stemme for aller første gang?

Vilde sier nølende:
— Vel, det er jo litt skum­melt. Og sam­tidig vik­tig. Mye å sette seg inn i og gjøre før valget.
— Ja, jeg tenker det er et stort ans­var. Jeg føler at jeg på en måte er redd for å bruke stem­men min feil, sier Hanna. 

Første­gangsvel­gerne har mer­ket seg at par­tiene ofte virk­er opp­tatt av de samme sak­ene, og at det ikke alltid er så lett å skille mel­lom dem.

— Det er så myk­je likt, men likev­el ulikt jo meir du sett deg inn i det. Det er kom­plis­ert, sukker Kim.

Første­gangsvel­gerne: Fra v. Han­na Øvre­bø, Kim Kalland, Vilde Aan­der­aa, Ingvild Bugge Halvors­en (foto: Julie Ane Ødegaard).


Ingvild har allerede vært og stemt, og var sikker i sin sak.
— Jeg har forhåndsstemt, og jeg vis­ste hva jeg skulle stemme. Jeg gikk til val­glokalet med en ven­ninne. Følte meg jo litt vok­sen da, når jeg gikk mot val­gavlukket og skulle få være med å bestemme. På vei ut av val­glokalet så tenk­te jeg etter om hadde klart å finne rik­tig par­ti sin liste å legge i urnen, ler Ingvild.

Val­gdelt­agelsen har de siste årene vært synk­ende. Blant første­gangsvel­gere er delt­agelsen også lavere enn for resten av befolknin­gen, og det er tradis­jonelt sett lavere val­gdelt­agelse i lokalvalg enn ved stort­ingsvalg (se flere fak­ta om val­gdelt­agelse ned­er­st i artikkelen).

VP: Hva skal til for at du bruk­er stem­meretten din?

— For at jeg skal stemme ved valg, så må jeg ha en følelse av at det betyr noe, sier Hanna.

Kim er enig.

— Ja, det må skje noe. Val­gre­sul­tatet må fak­tisk føre til noe. Det er det vik­ti­gaste for meg, nikker Kim bestemt.

Vilde tenker mye på sin egen val­gfor­bere­delse og nød­vendigheten av å sette seg inn i saker.

— For min del han­dler det om å bli mer sikker, at jeg må for­berede meg godt nok til å vite hva jeg vil stemme, sier Vilde.

Manglende informasjon

— Jeg føler at vi må finne ut av alt selv, sier Vilde litt oppgitt. — Det er ikke som om vi får infor­masjon om val­get sendt hjem i posten. Jeg tror det hadde vært pos­i­tivt om vi hadde fått det. 

Ingvild til­føy­er:
— Ja, det hadde jo vært ganske enkelt. De kunne lagt inn en ekstra brosjyre, for eksem­pel, til alle dem født i 1993, sam­men med valgkortet.

De er enige om at det er store forskjeller blant første­gangsvel­gerne og etterl­yser mer infor­masjon fra skolen.

— De som vet hva de vil er jo satt inn i det fra før, men jeg aner ikke hvor jeg skal beg­ynne, sukker Hanna.

— Mam­ma er lær­er, så jeg har sett at det finnes noen elevhefter som er laget til val­get, men dem har ikke vi fått her på skolen, sier Vilde. — Det hadde sikkert hjulpet.

Ingvild nikker:
— Ja, det var mer opp­merk­somhet rundt stort­ingsval­get. I dag på val­gtor­get har par­tiene delt ut spret­tballer og kulepen­ner, men det er ikke nok til å få meg til å velge et parti. 

Første­gangsvel­gerne synes val­gtor­get var noe kao­tisk og trangt, og at det var vanske­lig å skille par­tiene fra hverandre.

— Jeg snakket med noen forskjel­lige parti­er under val­gtor­get, men synes alle sa det samme og vek­t­la de samme sak­ene, opp­sum­mer­er Vilde. — Sist valg, da vi hadde skolede­batt, var det mer informativt. 

— Ja, det var bra at vi hadde debatt, bekrefter Ingvild. — Selv om det var litt kun­stig og umod­ent. De hadde sånne skilt de holdt opp der det sto ”Han lyver” når en annen poli­tik­er snakket. Også var det veldig mye per­son­lige meninger i debat­ten, og kan­skje ikke alltid par­ti­ets syn på sak­en som kom frem.

Snakker sammen om valget

Når vi møter de fire er det bare en uke igjen til val­get, og det preges første­gangsvel­gerne av. 

— Ja, vi snakker sam­men om ulike sak­er. Jeg har en kom­p­is som er veldig engas­jert, og vi prøver også å snakke om de som ikke er så engas­jert. Da tar vi opp sak­er som for eksem­pel eldreom­sorg eller kon­tantstøt­ten. Jeg har en ven­ninne som fikk baby da hun var 16, så da blir fam­i­liepoli­tikk ekstra rel­e­vant. Unge engas­jer­er seg i andre poli­tiske sak­er enn vok­sne. Vi vet for eksem­pel ikke så mye om økonomiske sak­er, sier Ingvild. 

Vilde forteller:
— Ja, vi tenker på det som er nært oss. Kan­skje når vi blir stu­den­ter så blir det annerledes. Da får vi mer å betale for, så mulig vi da tenker mer på økonomi. 

Drømmekommunen tar vare på alle

— Å, det var et kos­espørsmål, utbry­ter Han­na når vi ber dem om å beskrive drømmekommunen.

Det virk­er imi­dler­tid litt mer kom­plis­ert når de først får sjansen. Han­na tenker:
— Hmm, ja alt­så — alle må få opp­merk­somheten og hjelpen som de trenger.
— Ja, også gratis buss til alle! Sier Vilde entusiastisk. 

Alle 18-årin­gene er enig om at kollek­tiv­trafikk er vik­tig. Han­na trekker frem de som bor uten­for byen som eksempel.

— Vi har egentlig et godt tilbud her i byen, men de som bor på lan­det sliter. Vi klager hvis vi må vente en halv­time, men vi må tenke litt på de andre.

Kim nikker bekreftende.
— No når klok­ka passer­er 16, og eg skal tilbake til Osterøy, går det ikkje buss dit eg bor. Eg må bli henta.

Vilde drøm­mer seg bort til den per­fek­te kom­mune og tenker på flere saker.
— Miljø og skole skal være pri­or­itert, og eldreom­sorg. Man får høre så mye fra media om hvor­dan det er på sykehjem. 

De andre nikker og er enig i at det er trist med eldreom­sor­gen i dag. 

— Vi kunne hatt dyr, for eksem­pel. Er man 90 år så kan jo det være fint sel­skap med for eksem­pel en hund, fores­lår Vilde.

Kims drøm­mekom­mune har struk­tur på økonomien, og alle skal føle nyt­tever­di i sitt arbeid.
— Folk med spe­sielle van­skar og som går på trygd må få betre des­igna arbeid, og meir løn enn trygd. Da vil dei kjen­na seg som ressur­sar, og dei vil føla ei større sam­funnsnytte i det dei gjer.

Skjenke­poli­tikk er et annet tema som opp­tar unge, også disse fire.
— Det er vik­tig å ikke ha lengre skjen­ke­tider enn vi har i dag, sier Ingvild.
— Ja, det har de vist nå, sier Vilde. — At det har blitt roligere i 13 av 17 kom­muner etter at skjen­ke­ti­den ble innskrenket. 

Lekevalget forbereder

— Mange stem­mer annerledes i skol­e­val­get enn i det ordinære val­get, for­di de set­ter seg mer inn i det etter­på, sier Han­na. — Det kan for­berede oss.
— Ja, men det blir litt leke­valg, smil­er Vilde. 

Han­na tilføyer:
— Men førsteklassinger tar det sikkert mye mer ser­iøst, og tenker nok at skol­e­val­get er mye større enn det er. 

Ingvild er litt uenig.
— Jeg husker at jeg tenk­te at det ikke bety­dde noen ting, men i de to årene siden første klasse har jeg fun­net mer ut av det.
— Ja, for­rige valg ville jeg gjøre som forel­drene mine, sier Han­na. — Tenk­te sånn at de er sikkert lure, så da kan jeg stemme sånn som de gjør. Nå vet jeg at jeg har helt andre meninger, og ville nok ikke fun­net på å stemme det samme som dem i dag. 

Vil ikke ha stemmerett for 16-åringer

I 20 forsøk­skom­muner er stem­merettsalderen sen­ket til 16 år ved kom­muneval­get. På spørsmålet om 16-åringer bør ha stem­merett, er alle de fire første­gangsvel­gerne enige i et sam­stemt og tydelig nei.

— Da jeg var 16 år, hadde jeg ikke peil­ing, sier Han­na. — Også er det jo rart at forel­dre kan bestemme alt for­di du ikke er myn­dig ennå når du er 16, men så skal du likev­el få stemme ved valg.
— Ja, bare tenk på hvor lite peil­ing vi har nå, og tenk for to år siden da! Sukker Ingvild og him­ler med øynene. 

Vilde pre­sis­er­er:
— Det tar tid å finne ut hva du selv står for, man trenger de årene på å bli helt trygg. 

Sam­tidig tenker de på at noen er mer engas­jert enn andre.
— Det er jo nokre 16-åringar som er veldig engas­jerte og flinke og kan myk­je om poli­tikk. Mange av dem som var på Utøya, for eksem­pel, sier Kim.

De har tenkt litt over at mange ung­dom­mer fak­tisk er veldig inter­essert i politikk.
— Jeg reis­er kan­skje på som­mer­leir med kirken eller sånn, men de som reis­er på som­mer­leir­er i regi av ung­domspar­tiene, gjør det jo for­di de er inter­essert i poli­tikk, sier Vilde ettertenksomt.

Føler større ansvar etter 22. juli

Ung­dommene har snakket mye med ven­ner, hjemme og på skolen om Utøya og hva som hendte der. Etter 22. juli har det blitt fokusert på sym­pa­ti­ef­fek­ten Arbei­der­par­ti­et kan oppleve, og det er noe de fire første­gangsvel­gerne har tenkt en del på.

— Jeg tenk­te først at mange kom til å stemme Ap på grunn av sym­pa­ti, men nå tror jeg kan­skje folk er opp­tatt av at det ikke skal være en sym­pa­tis­temme, og dermed vel­ger annerledes. Flere har nok bestemt seg for å bruke stem­meretten sin, og blitt klar over hvilken mulighet de har til å være med å gjøre en forskjell gjen­nom valg, sier Hanna. 

— Vi har snakket veldig mye om det, nesten snakket for mye, forteller Ingvild. — Ofte så er det jo sånn at mange unge tenker at de vil stemme Frp for de får det til å virke så enkelt med bil­lig alko­hol og sånn, men etter 22. juli så tror jeg det har endret seg. Alle kjen­ner noen som kjente noen, og jeg tror at flere vil bruke stem­meretten sin, og da kan­skje på Arbeiderpartiet. 

Vilde leg­ger vekt på at det er vik­tig å stemme og å ta ans­var for demokratiet.
— Vi tenker på de unge var kjem­peen­gas­jerte, men nå er de ikke mer. Det er så mange dyk­tige unge poli­tikere som er borte. Vi må ta ans­var. Hvis man ikke bruk­er stem­meretten, kan man heller ikke klage. Utøya ram­met ung­dom, og det gjør ung­dom mer poli­tisk aktive.

En dyrebar stemme

Tre av de fire første­gangsvel­gerne har ikke helt bestemt seg ennå for hvilket par­ti de synes skal få stem­men deres ved manda­gens valg. Ingvild, der­i­mot, er sikker i sin sak:

— Ja, vi har pratet mye i ven­neg­jen­gen og klassen. Jeg er helt sikker. Jeg føler at KrF og jeg er mest enige. De har en bra per­son­lig poli­tikk, for å si det sånn. De tenker på fam­i­lie og vil for eksem­pel øke kon­tak­t­støt­ten til 7000 kro­ner. Jeg synes ikke det er rett at barne­ha­gen skal opp­dra bar­na når de ikke kan gå en gang, at de er i barne­ha­gen fra 08–16 og rett hjem foran barne-tv etter­på. Det blir litt ensomt, synes jeg. Et insti­tusjon­alis­ert sam­funn. Det er det det het­er, sant?, sier hun spør­rende til de andre tre, som bekrefter bruken av fremmedordet.

— For to år siden ville eg nok ha sagt Frp, sier Kim og fork­lar­er oppgitt at han er mer usikker på parti­valg nå etter­som Frp har vært en stor skuf­felse på Osterøy.
— Dei snud­de på flisa, og endra mein­ing i saka om tun­ne­len som no ser ut som ei sveit­serost. Og dei snakker om at me aldri har penger te nokke i kom­munen, det har eg høyrt i 18 år, men når ein trenger tun­nel, jo då har ein pengane.

Skol­e­val­get er hemmelig.
— Hvis jeg hadde vært helt sikker på val­get jeg gjorde i dag, så ville jeg sagt hva jeg stemte på, sier Hanna.
— Ja, nå har vi en uke til å bli helt sikker, nikker Vilde. — En uke til å bli helt sikker på hva vi skal stemme på. Det er min stemme, og det er en dyre­bar stemme.

Lav og synkende valgdeltagelse

Slik har val­gdelt­agelsen utviklet seg i peri­o­den 1981–2009:

Stort­ingsvalg 1981 1993 1997 2001 2005 2009
Hele befolknin­gen 83 76 78 76 77,4 76,4
Første­gangsvel­gere (alder­s­grup­pen 18–21 år) 72 65 59 56 55,3 57

Kilde: Lokaldemokratiun­der­søkelsene ved Insti­tutt for samfunnsforskning/ Sta­tis­tisk sentralbyrå

Tal­lene vis­er at unge i min­dre grad enn eldre bruk­er stem­meretten, både ved lokalvalg og ved stort­ingsvalg. Blant første­gangsvel­gere har det vært en nedgang i pros­en­tande­len som stemte ved stort­ingsvalg, fra 72 pros­ent i 1981 til 57 pros­ent i 2009. Val­gdelt­agelsen er lavere for lokalvalg i hele befolknin­gen, men kun 33 pros­ent av første­gang­stem­me­berettigede stemte ved for­rige komune- og fylkestingsvalg.

Lokalvalg 1971 1995 1999 2007
Hele befolknin­gen 73 63 60 61,7
Første­gangsvel­gere (alder­s­grup­pen 18–21 år) 53 43 33 33

Kilde: Lokaldemokratiun­der­søkelsene ved Insti­tutt for samfunnsforskning/ Sta­tis­tisk sentralbyrå

TEMA

P

olitisk
deltak
else

13 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen