Verdiene Creative Commons bygger på

Creative Commons legger til rette for en helt ny type økonomi – en økonomi basert på deling, skriver grunnleggeren Lawrence Lessig.

I de fire årene som er gått siden vi lanserte Cre­ative Com­mons (CC), har inter­nett, og ver­dens forståelse av inter­nett, endret seg drama­tisk. I 2002 var medi­ene besatt av noe som ble kalt “piratvirk­somhet”. I dag kaller de det “bruk­er­gener­ert innhold”. Omtrent da vi lanserte run­det Wikipedia 100.000 artik­ler; i dag er net­tlek­sikonet det vik­tig­ste beviset på poten­sialet inter­nett har til å legge til rette for noe annerledes og helt spesielt.

Da vi startet, hadde ingen av oss noen god forståelse av hva inter­nett ville utvikle seg til. Men vi hadde drøm­mer. Min var at inter­nett ville stå for noe annet enn den analoge kul­turen. Mens mange var vold­somt opp­tatt av hvor­dan nye teknolo­gi­er ville føre til radikale foran­dringer i etablerte bran­sjer, var jeg spent på hva vi ville oppleve av nye måter å skape og kom­mu­nis­ere på. Apples musikk­t­jen­este iTunes innebær­er en forbedring av det fysiske plate­bu­tikker som Tow­er Records allerede gjorde tem­melig bra. Men hva ville inter­nett ha skapt i 2010 som ikke eksis­terte i det hele tatt i 1990?

Lessig på taler­stolen i Berlin 14. sep­tem­ber 2006.

Én drøm var det Andy Raskin kalte “en økono­mi basert på del­ing” (“shar­ing econ­o­my”) i en artikkel om Cre­ative Com­mons i mag­a­sinet Busi­ness 2.0 i 2004. En økono­mi basert på del­ing er ulik den tradis­jonelle kom­mer­sielle økonomien. Det dreier seg ikke bare om at folk job­ber med noe uten å få betalt for det. Nei, dette er økonomien som hold­er Wikipedia gående (og som har gjort det samme for fri pro­gram­vare og pro­gram­vare med åpen kildekode). Dette er økonomien som dri­ver mye av kreativiteten i YouTube og blip.tv. Dette er de skapende “amatørenes” ver­den, men ikke på den måten at verkene deres er amatørmes­sige. Amatør betyr her er at de er motivert av kjærlighet til det de gjør, ikke av penger.

Denne økonomien basert på del­ing er ikke ment å erstat­te den kom­mer­sielle økonomien. For­målet er ikke å tvinge Madon­na til å syn­ge uten betal­ing. Målet er ist­e­den å legge forhold­ene til rette for mil­lion­er av andre men­nesker ver­den over som ønsker å dri­ve skapende virk­somhet innen­for en annen type fel­lesskap. Redak­tørene som skaper Wikipedia dri­ver ikke med det for­di de ikke fikk jobb i Ency­clo­pe­dia Bri­tan­ni­ca. De han­dler av en annen grunn, innen­for et helt annerledes skapende fellesskap.

Kjer­nen i Cre­ative Com­mons er å støtte denne økonomien basert på del­ing. Verk­tøyene vi har stilt til rådighet gir skapende men­nesker en enkel måte å sig­nalis­ere hvilke regler som skal gjelde for videre bruk av verkene deres. Og kan­skje vik­tigere, ved at folk på en klar og pålitelig måte kan oppl­yse om disse reg­lene, opp­muntr­er de andre som ellers kunne ha nølt til å dele og bygge videre på verkene deres. Eksem­pelvis pub­lis­er­er Pub­lic Library of Sci­ence alle sine artik­ler under en CC-lisens som gir brukere stor fri­het til videre anven­delse. Bib­liotek­er og insti­tusjon­er ver­den over kan nå arki­vere disse verkene og gjøre dem tilgjen­gelig lokalt. Uten å kunne støtte seg på CC-lisensene ville utvil­somt disse insti­tusjonenes juris­ter fått panikk. CC-lisensene gjør at slike panikkreak­sjon­er unngås, og inviter­er mange som ellers ikke ville blitt med til å dele og bygge videre på andres verk.

Foto: creativecommons.orgcb

Fra teg­ne­serie som fork­lar­er hvor­dan Cre­ative Com­mons fungerer.

Den neste utfor­drin­gen er å finne ut av hvor­dan denne delende økonomien virk­er sam­men med en tradis­jonell kom­mer­siell økono­mi. Hva skjer hvis Time ønsker å bruke et fan­tastisk CC-lisen­siert bilde pub­lis­ert på Flickr? Eller hvor­dan finner en hit på ccMix­ter veien inn i den kom­mer­sielle musikkverdenen?

CC vil aldri bli en del av den kom­mer­sielle økonomien. Men jeg men­er det er vik­tig at vi gjør en innsats for å bygge broer mel­lom de to økonomiene. Alter­na­tivet er en ver­den vi allerede ser for mye av i dag: store virk­somheter som lager sand­kass­er for “del­ing”, men så i prak­sis krev­er eier­skap til alt som bygges i den sand­kassen. Dette er etter min mening ingen økono­mi basert på del­ing. Det er ist­e­den rett og slett for­pak­ter­virk­somhet. (Lessig bruk­er her det amerikanske begrepet share­crop­ping, red. anm.)

Nøkke­len er å bygge alter­na­tiv­er som skapende men­nesker på inter­nett kan bruke både til å utfolde seg på den måten de ønsker og å beholde kon­trollen over egen kreativitet. Det er utfor­drin­gen jeg ser for meg de neste fire årene. I de neste ukene vil vi vise frem noe av det beste fra CC ver­den rundt, og da vil du kunne se hvor­dan vi vil kunne møte denne utfordringen.

(Red. anm.: Den siste set­nin­gen hen­vis­er til eksem­pler på CC-lisen­sierte verk og pros­jek­ter på nettst­edet Creativecommons.org.)

Om for­fat­teren og “den kreative all­men­nin­gen” i praksis
Artikke­len ble opprin­nelig pub­lis­ert på engel­sk 25. okto­ber 2006 på Creativecommons.org under en såkalt Cre­ative Com­mons Attri­bu­tion 2.5 License. Den tillater både ikke-kom­mer­siell og kom­mer­siell videre­bruk, blant annet i form av en over­set­telse slik vi har gjort her. Også illus­trasjonene er pub­lis­ert under CC-lisenser, se bildetekstene.

Cre­ative Com­mons eller “den kreative all­men­nin­gen” på norsk, er også i ferd med å få en norsk avleg­ger . Arbei­det med å tilpasse lisensene til norsk lov­givn­ing pågår.

TEMA

O

pphavsr
ett

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen