I de fire årene som er gått siden vi lanserte Creative Commons (CC), har internett, og verdens forståelse av internett, endret seg dramatisk. I 2002 var mediene besatt av noe som ble kalt “piratvirksomhet”. I dag kaller de det “brukergenerert innhold”. Omtrent da vi lanserte rundet Wikipedia 100.000 artikler; i dag er nettleksikonet det viktigste beviset på potensialet internett har til å legge til rette for noe annerledes og helt spesielt.
Da vi startet, hadde ingen av oss noen god forståelse av hva internett ville utvikle seg til. Men vi hadde drømmer. Min var at internett ville stå for noe annet enn den analoge kulturen. Mens mange var voldsomt opptatt av hvordan nye teknologier ville føre til radikale forandringer i etablerte bransjer, var jeg spent på hva vi ville oppleve av nye måter å skape og kommunisere på. Apples musikktjeneste iTunes innebærer en forbedring av det fysiske platebutikker som Tower Records allerede gjorde temmelig bra. Men hva ville internett ha skapt i 2010 som ikke eksisterte i det hele tatt i 1990?
Én drøm var det Andy Raskin kalte “en økonomi basert på deling” (“sharing economy”) i en artikkel om Creative Commons i magasinet Business 2.0 i 2004. En økonomi basert på deling er ulik den tradisjonelle kommersielle økonomien. Det dreier seg ikke bare om at folk jobber med noe uten å få betalt for det. Nei, dette er økonomien som holder Wikipedia gående (og som har gjort det samme for fri programvare og programvare med åpen kildekode). Dette er økonomien som driver mye av kreativiteten i YouTube og blip.tv. Dette er de skapende “amatørenes” verden, men ikke på den måten at verkene deres er amatørmessige. Amatør betyr her er at de er motivert av kjærlighet til det de gjør, ikke av penger.
Denne økonomien basert på deling er ikke ment å erstatte den kommersielle økonomien. Formålet er ikke å tvinge Madonna til å synge uten betaling. Målet er isteden å legge forholdene til rette for millioner av andre mennesker verden over som ønsker å drive skapende virksomhet innenfor en annen type fellesskap. Redaktørene som skaper Wikipedia driver ikke med det fordi de ikke fikk jobb i Encyclopedia Britannica. De handler av en annen grunn, innenfor et helt annerledes skapende fellesskap.
Kjernen i Creative Commons er å støtte denne økonomien basert på deling. Verktøyene vi har stilt til rådighet gir skapende mennesker en enkel måte å signalisere hvilke regler som skal gjelde for videre bruk av verkene deres. Og kanskje viktigere, ved at folk på en klar og pålitelig måte kan opplyse om disse reglene, oppmuntrer de andre som ellers kunne ha nølt til å dele og bygge videre på verkene deres. Eksempelvis publiserer Public Library of Science alle sine artikler under en CC-lisens som gir brukere stor frihet til videre anvendelse. Biblioteker og institusjoner verden over kan nå arkivere disse verkene og gjøre dem tilgjengelig lokalt. Uten å kunne støtte seg på CC-lisensene ville utvilsomt disse institusjonenes jurister fått panikk. CC-lisensene gjør at slike panikkreaksjoner unngås, og inviterer mange som ellers ikke ville blitt med til å dele og bygge videre på andres verk.
Den neste utfordringen er å finne ut av hvordan denne delende økonomien virker sammen med en tradisjonell kommersiell økonomi. Hva skjer hvis Time ønsker å bruke et fantastisk CC-lisensiert bilde publisert på Flickr? Eller hvordan finner en hit på ccMixter veien inn i den kommersielle musikkverdenen?
CC vil aldri bli en del av den kommersielle økonomien. Men jeg mener det er viktig at vi gjør en innsats for å bygge broer mellom de to økonomiene. Alternativet er en verden vi allerede ser for mye av i dag: store virksomheter som lager sandkasser for “deling”, men så i praksis krever eierskap til alt som bygges i den sandkassen. Dette er etter min mening ingen økonomi basert på deling. Det er isteden rett og slett forpaktervirksomhet. (Lessig bruker her det amerikanske begrepet sharecropping, red. anm.)
Nøkkelen er å bygge alternativer som skapende mennesker på internett kan bruke både til å utfolde seg på den måten de ønsker og å beholde kontrollen over egen kreativitet. Det er utfordringen jeg ser for meg de neste fire årene. I de neste ukene vil vi vise frem noe av det beste fra CC verden rundt, og da vil du kunne se hvordan vi vil kunne møte denne utfordringen.
(Red. anm.: Den siste setningen henviser til eksempler på CC-lisensierte verk og prosjekter på nettstedet Creativecommons.org.)
Om forfatteren og “den kreative allmenningen” i praksis
Artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk 25. oktober 2006 på Creativecommons.org under en såkalt Creative Commons Attribution 2.5 License. Den tillater både ikke-kommersiell og kommersiell viderebruk, blant annet i form av en oversettelse slik vi har gjort her. Også illustrasjonene er publisert under CC-lisenser, se bildetekstene.
Creative Commons eller “den kreative allmenningen” på norsk, er også i ferd med å få en norsk avlegger . Arbeidet med å tilpasse lisensene til norsk lovgivning pågår.