Usynlige EU

EUs organer og prosesser er stort sett i usynlige i europeiske medier. Hvordan gjøre noe med dette demokratiske problemet?

Bare ti del­ta­ge­re var inter­es­sert i å høre en debatt om EU og medi­er mel­lom Ber­gens Tiden­des tid­li­ge­re Brus­sel-kor­re­spon­dent Frank Ross­a­vik og den litau­is­ke medie­fors­ke­ren Auk­se Bal­cy­ti­ene under den ellers så godt besøk­te kon­fe­ran­sen Nor­dis­ke Medie­da­ger i Ber­gen nylig. Kan­skje ikke så rart — EU er for det mes­te usyn­lig i euro­pe­is­ke medi­er, iføl­ge de to debat­tan­te­ne. Men hvor­for er det slik, og hvil­ke kon­se­kven­ser har det­te?

— I krise­ti­der
De få gan­ge­ne EU blir syn­lig i medie­ne er det gjen­nom sto­re poli­tis­ke hen­del­ser, i krise­ti­der og ved poli­tis­ke skan­da­ler, og i sto­re kul­tu­rel­le hen­del­ser på euro­pe­isk nivå — som sports­be­gi­ven­he­ter og Melo­di Grand Prix, mener de to. Usyn­lig­he­ten i nasjo­na­le medi­er har ført til kri­tikk om et demo­kra­tisk under­skudd i Unio­nen. Det fin­nes alt­så ingen etab­lert fel­les­euro­pe­isk offent­lig­het, og der­med hel­ler ikke en fel­les are­na for offent­lig debatt. Det­te har blitt viet mye opp­merk­som­het i uli­ke forsk­nings­pro­sjek­ter i uli­ke euro­pe­is­ke land, som i pro­sjek­tet Euro­sphe­re, som ledes fra Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Euro­pub er et annet eksem­pel. Forsk­nings­sen­te­ret Are­na ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo dri­ver også rele­vant forsk­ning.

– Fra­væ­ret av en fel­les­euro­pe­isk offent­lig­het bidrar til å svek­ke EUs tro­ver­dig­het i befolk­nin­gen, sa Bal­cy­ti­ene, som er første­ama­nu­en­sis ved Vytau­tas Mag­nus-uni­ver­si­te­tet i Kau­nas, Litau­en.

Ross­a­vik mener at det­te er opp­sikts­vek­ken­de, og vis­te til tall fra 2005 som sier at 75 pro­sent av all lov­giv­ning i EUs med­lems­land (også i Nor­ge) er EU-lover.

Auk­se Bal­cy­ti­ene pek­te på at det å dek­ke EU er en stor jour­na­lis­tisk utford­ring. Blant annet er det vans­ke­lig å få EU-stoff inn i nyhe­te­ne, og oftest må stof­fet gjø­res mer til­gjen­ge­lig for det hjem­li­ge pub­li­kum for at det skal få gjen­nom­slag. Bal­cy­ti­ene har ledet pro­sjek­tet Adequa­te Infor­ma­tion Mana­ge­ment in Euro­pe (AIM) gjen­nom tre år. Det­te inter­na­sjo­na­le pro­sjek­tet drei­de seg om jour­na­lis­tis­ke kul­tu­rer innen EU-jour­na­lis­tikk i 11 land.

Bal­cy­ti­ene mener pub­li­kum har liten kjenn­skap til, og mang­ler kunn­skap om, det som fore­går på EU-nivå. Det er hel­ler ikke noen reell euro­pe­isk offent­lig­het, noe som viser seg gjen­nom lav del­ta­kel­se i og inter­es­se for pro­ses­ser på euro­pe­isk nivå blant pub­li­kum. Det­te kom­mer blant annet fram i EU-kom­mi­sjo­nens jevn­li­ge Euro­baro­me­ter-målin­ger — se figur om EU-par­la­men­tet:

EU-parlamentet i mediene. Eurobarometer 2008.

— Under­dek­ning
Ross­a­vik mener det er for få jour­na­lis­ter som dek­ker EU. Iføl­ge BT-jour­na­lis­ten var det 992 jour­na­lis­ter som dek­ket unio­nen fra Brus­sel i 2005. Man­ge av dis­se skal kom­me fra land uten­om unio­nen.

Man­ge av jour­na­lis­te­ne er fra Brus­sel-baser­te medi­er og infor­ma­sjons­by­rå­er, og man­ge fra medi­er som må omta­les som elite­pub­li­ka­sjo­ner, sna­re­re enn masse­me­di­er, for­klar­te Ross­a­vik. I til­legg er en stor del av de res­te­ren­de jour­na­lis­ter fra bri­tis­ke, tys­ke og frans­ke aviser. BT-jour­na­lis­ten mener masse­me­die­ne må ta tak i situa­sjo­nen.

– Det må en stør­re sat­sing fra redak­sjo­ne­nes side til for at det skal bli end­rin­ger i det­te bil­det – det må rett og slett være fle­re jour­na­lis­ter som dek­ker Brus­sel, sa Ross­a­vik.

Ross­a­vik mener det­te er helt nød­ven­dig for å være i stand til å gjø­re uav­hen­gig jour­na­lis­tikk.

– EU blir ikke under­lagt under­sø­ken­de, kri­tisk og uav­hen­gig jour­na­lis­tikk i den gra­den man skul­le kun­ne for­ven­te, sa Ross­a­vik.

– Dek­nin­gen av EU-stoff gjer­ne blir ned­prio­ri­tert av redak­tø­re­ne, og tra­di­sjo­nelt har det vært svært dyrt å ha en Brus­sel-kor­re­spon­dent. Det­te har gjort at de få jour­na­lis­te­ne som dek­ker EU stort sett job­ber ale­ne, for­tal­te Ross­a­vik.

I end­ring
Bal­cy­ti­ene og Ross­a­vik var eni­ge om at man nå kan se tenden­ser til at det­te for­and­rer seg.

– Vi ser end­rin­ger i det­te bil­det, gjen­nom en frem­vekst av mer fel­les poli­tis­ke kul­tu­rer som går på tvers av nasjo­na­le gren­ser, sa Bal?ytien?, og hev­det at utvik­lin­gen åpner for poli­tis­ke kom­mu­ni­ka­sjons­kul­tu­rer.

– EU på sin side har inn­sett den­ne pro­ble­ma­tik­ken og for­sø­ker å kom­mu­ni­se­re vik­ti­ge tema­er til jour­na­lis­te­ne gjen­nom nasjo­nalt ori­en­ter­te presse­kon­fe­ran­ser og kom­mu­ni­ke­er; jour­na­lis­te­ne på sin side er mer inter­es­sert i å få den­ne infor­ma­sjo­nen gjen­nom ufor­mel­le kana­ler. Det er også end­rin­ger i medie­ne, som i stør­re grad er mar­keds­ori­en­ter­te. Man ser i til­legg en stor vekst i bru­ker­ge­ne­rert inn­hold i medie­ne. Det­te gir til­gang til alter­na­ti­ve kil­der, også til EU-stoff, sa Bal­cy­ti­ene.

Blant annet har sam­ar­bei­det mel­lom Brus­sel-kor­re­spon­den­te­ne økt — noe som bidrar til en styr­ket dek­ning av unio­nen.

– En unik jour­na­lis­tisk kul­tur har utvik­let seg i Brus­sel, man har fått et «Brus­sels mic­rocosm», kon­klu­der­te Bal­cy­ti­ene.

Det­te mikro­kos­mo­set har kom­pe­tan­se på de kom­plek­se insti­tu­sjo­nel­le struk­tu­re­ne EU utgjør, og som hånd­te­rer den over­flo­den av poli­tis­ke tema­er og poli­tis­ke aktø­rer som vir­ker i Brus­sel. EUs insti­tu­sjo­ner er multi­na­sjo­na­le, og det er også presse­korp­set i Brus­sel.

– EUs hoved­kvar­ter huser der­med både uni­ke poli­tis­ke og jour­na­lis­tis­ke kul­tu­rer, men­te Bal­cy­ti­ene.

Vet lite
Et pro­blem i dek­nin­gen av EU er at jour­na­lis­te­ne pri­mært hen­ter infor­ma­sjo­nen sin fra presse­kon­fe­ran­ser — noe Ross­a­vik mener ikke fører noen ste­der hen. Iføl­ge Ross­a­vik får jour­na­lis­te­ne da egent­lig ikke vite noen ting, da presse­kon­fe­ran­se­ne fun­ge­rer etter prin­sip­pet «pre­si­dency tells a litt­le, jour­na­lists ask a litt­le». Nasjo­na­le brie­fin­ger er vel­dig foku­sert på nasjo­na­le agen­da­er.

Slad­der er i så måte en vik­ti­ge­re kil­de, og jour­na­lis­te­ne øns­ker seg ufor­mel­le sam­ta­ler der diplo­ma­ter som ming­ler i medie­sirk­ler skry­ter av sei­re­ne sine og for­tel­ler lat­ter­lig­gjø­ren­de his­to­ri­er om and­re lands repre­sen­tan­ter. Det­te er selv­føl­ge­lig mye mor­som­mere å lage jour­na­lis­tikk på også, men det er langt fra en enkel opp­ga­ve å etab­le­re et slikt nett­verk og å kun­ne bru­ke det åpent. Sto­re medi­er har en stør­re sjan­se her. Kri­tisk under­sø­ken­de repor­ta­sje­virk­som­het er omtrent tek­nisk umu­lig. Man får tef­ten av svært få skan­da­ler, og når det skjer er det poli­tis­ke aktø­rer fra inn­si­den som gir infor­ma­sjon.

Inter­nett end­rer
Selv om det var et dys­tert bil­de Auk­se Bal­cy­ti­ene og Ross­a­vik skis­ser­te, er det like­vel end­rin­ger å spo­re. Ikke minst hen­ger det­te sam­men med mulig­he­ter som åpnes gjen­nom inter­nett, i kom­bi­na­sjon med yng­re og inno­va­ti­ve jour­na­lis­ter. Inter­nett har uten tvil vir­ket til å gjø­re EU-dek­nin­gen mer trans­na­sjo­nal.

Bal­cy­ti­ene frem­he­vet også at alter­na­ti­ve inter­nett­kil­der blir mer og mer til­gjen­ge­li­ge. Eksemp­ler på det­te er nett­si­de­ne euractiv.com, EUobserver.com og europeanvoice.com. I til­legg ser man et gene­ra­sjons­skif­te i Brus­sel, i form av både yng­re jour­na­lis­ter og et yng­re pub­li­kum. De unge jour­na­lis­te­ne har kunn­ska­per innen­for bruk av nye medi­er og også en for­stå­el­se av den euro­pe­is­ke dimen­sjo­nen. Det­te fører til at EU blir dek­ket gjen­nom under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk med en kri­tisk til­nær­ming – dimen­sjo­ner ved EU-jour­na­lis­tik­ken som tid­li­ge­re har vært mer eller mind­re fra­væ­ren­de, påpek­te hun.

– Mens jour­na­lis­tik­ken på Euro­pa-nivå tid­li­ge­re har vært kjenne­teg­net av tør­re finans­ny­he­ter, er det end­rin­ger på gang. Blant annet gjen­nom en trend mot ana­ly­tis­ke repor­ta­sjer med en story — et resul­tat av at jour­na­lis­te­ne søker alter­na­ti­ve kil­der og pro­du­se­rer til­strek­ke­lig med bak­grunns­in­for­ma­sjon, sa Bal­cy­ti­ene.

Ut av det­te kom­mer nye emner som så å si gir et inn­blikk i det dag­li­ge euro­pe­is­ke livet i nyhe­te­ne. Det­te øker mulig­he­te­ne for pub­li­kum til å inter­es­se­re seg for og enga­sje­re seg i stør­re grad i euro­pe­is­ke tema­er, og kan på sikt bidra til en tyde­li­ge­re euro­pe­isk offent­lig­het.

TEMA

M

edier

95 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen