5,8 milliarder kroner — det er summen staten brukte på ulike former for støtte til presse og kringkasting i 2009, viser Vox Publicas gjennomgang.
Tv-lisensen er med drøyt 4 milliarder kroner den største enkelt-“posten” i mediestøtteregnskapet. Verdien av momsfritaket for aviser og tidsskrifter er estimert til nærmere 1,4 milliarder kroner. En drøy kvart milliard brukes på produksjonstilskuddet, det som vanligvis betegnes som den ”direkte pressestøtten”.
Figuren viser summen for de forskjellige støtteordningene og størrelsesforholdet mellom dem:
Illustrasjon: Håvard Legreid
Totalsummen bør nytes med forsiktighet. Noen støtteordninger kan være overlappende. Vi har forsøkt å få til en komplett oversikt over alle direkte og indirekte støtteordninger, men kan ha oversett noen. Totalsummen bør likevel gi en god pekepinn på hvor mye penger som er i omløp.
Hva er pressestøtte?
Et søk på ”pressestøtte” i Google gir over 113 000 treff. Samme søk i Atekst gir 2452 treff, og et søk avgrenset til bare det siste året gir ca 300 treff. Det betyr at Norges største aviser skriver en sak som på en eller annen måte omhandler pressestøtte gjennomsnittlig seks av syv ukedager. I 2008 ble det til sammenligning skrevet 174 artikler hvor ordet ”pressestøtte” inngikk. Dette viser for det første at interessen rundt pressestøtten er stor, og for det andre at den har tatt seg betraktelig opp det siste året.
Men hva er pressestøtten? Hva snakker man egentlig om?
Produksjonstilskudd
Når man hører om støtteordninger for medier, tenker man gjerne på den direkte produksjonsstøtten en del norske aviser kan nyte godt av. Forløperen til produksjonsstøtten ble innført i 1969 for å forhindre at aviser skulle bukke under i vanskelige tider. Sverige og Danmark hadde på den tiden i noen år vært gjennom omfattende nedleggelser av aviser, og ideen med pressestøtte kom opprinnelig fra Sverige. Norske myndigheter ønsket å komme avisdøden i forkjøpet, og innførte pressestøtten som et middel for å forhindre det.
I dag fordeles støtten etter et sett kriterier; de viktigste er at avisen må ha en ansvarlig redaktør, ha et innhold av dagspressekarakter, ta betaling av leserne, selge halvparten av opplaget gjennom abonnement og ikke la annonser utgjøre over 50 prosent av det totale volum i løpet av et kalenderår. I tillegg avgjør utgivelsesfrekvensen og konkurransesituasjonen avisen er i hvorvidt den skal få støtte eller ikke.
Hovedsakelig er det aviser som er karakterisert som nr. 2‑avis på sitt utgivelsessted som får støtte. Fem aviser er i tillegg også karakterisert som såkalt meningsbærende riksaviser, og disse får et ekstra tilskudd. Noen nr. 1- og aleneaviser som er i en særlig utsatt posisjon mottar også støtte. Aviser som mottar støtte kan ikke betale ut utbytte til sine eiere.
Hvem får?
I 2009 var det Dagsavisen som mottok mest produksjonstilskudd, 38,7 millioner kroner. Figuren under viser en oversikt over avisene som mottok over en million kroner hver i 2009, samt hvor mye de mottok.
Illustrasjon: Håvard Legreid
Av i alt 138 støtteberettigede aviser mottok fjorten over en million kroner hver i produksjonsstøtte. Blant disse finner vi de fem meningsbærende avisene, åtte nr. 2‑aviser og en aleneavis. Som vi kan se mottok disse avisene altså størstedelen av produksjonsstøtten, med en samlet støtte på snaut 205 millioner av en pott på i alt 264,5 millioner kroner.
Samiske aviser har sin egen post på statsbudsjettet, og i 2009 besto denne potten av 21,6 millioner kroner. I 2009 var det avisa Avvir som mottok mest støtte med et tilskudd på 12,2 millioner. Nummer to på lista var Ságat med 8,99 millioner.
Andre poster
I tillegg til produksjonstilskuddet og tilskuddet til samiske aviser finnes også tre andre poster på stasbudsjettet som hører til under pressestøtten:
- Støtteordning for minoritetsspråklige publikasjoner: Utgjorde 987000 kroner i 2009.
- Distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark: 1,7 millioner kroner i 2009.
- Anvendt medieforskning og etterutdanning: 13,1 millioner kroner ble bevilget til dette formålet i fjor. Av disse midlene mottok Rådet for anvendt medieforskning (RAM) 2,9 millioner og Institutt for journalistikk (IJ) 8,2 millioner. I tillegg gikk noen av disse midlene til etterutdanningstiltak i regi av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og til Landslaget for Lokalaviser sitt ”Ung og Engasjert-prosjekt”, et prosjekt som skal bidra til å gjøre unge mer aktive i samfunnsdebatten.
Regjeringen deler også hvert år ut pressestipender til journalister som for eksempel ønsker å følge statsråder på reiser rundt i verden. Hensikten med å utlyse disse stipendene er hovedsakelig å skape oppmerksomhet og debatt rundt temaet for reisen. I 2009 ble det blant annet utlyst tre stipend for å reise med Erik Solheim på en konferanse om miljøteknologi i New Delhi, og det ble lyst ut et stipend for å bli med Solheim til Guyana på et møte om bevaring av landets regnskoger. I 2009 ble det lyst ut slike pressestipender for minst 360 000 kroner.
Det er også viktig å ha i bakhodet at journalistiske publikasjoner som Vox Publica (finansiert av Universitetet i Bergen), forskning.no (eies av en rekke universiteter og høyskoler) og lignende også indirekte blir statlig finansiert. Det er vanskelig å få oversikt over omfanget av slike publikasjoner, men det er verdt å huske på at dette også kan ses som en slags indirekte statlig støtteordning.
Momsfritaket
I tillegg til produksjonsstøtten er momsfritaket en viktig del av pressestøtten. Alle aviser i Norge kan nyte godt av nullmomsbestemmelse, som betyr at de ikke behøver å kreve inn merverdiavgift på avisene de selger. Spesielt kommer dette løssalgsavisene til gode. Ifølge Dagens Næringsliv utgjorde momsfritaket hele 309 millioner kroner for VG i 2009.
Problemet med nullmomsen er at det er vanskelig å fastsette et eksakt tall på hvor mye den faktisk er verdt. Ifølge et estimat gjort av professor i medievitenskap Helge Østbye er fritaket verdt mellom 1 og 2 milliarder kroner for avisene. Finansdepartementet anslår i nasjonalbudsjettet for 2010 nullmomsen til å utgjøre 1,25 milliarder kroner i 2009. Medietilsynet har i egen beregning kommet fram til en verdi på 1,54 milliarder. I vår oversikt har vi lagt Finansdepartementets tall til grunn.
Grunnen til usikkerheten rundt verdien av nullmomsen er at hvis den forsvinner vil avisene bli dyrere, og dermed vil opplaget mest sannsynlig gå ned. Siden verdien av momsen beregnes ut fra eksisterende opplagstall, og det er vanskelig å si hvor mye opplaget vil synke hvis momsfritaket blir borte, er det derfor også vanskelig å fastslå den reelle verdien av fritaket. La oss bare slå fast at nullmomsen er en viktig, men vanskelig størrelse å forholde seg til.
Tilskudd fra Kulturrådet
Også Kulturrådet har en støtteordning som kan regnes som en del av pressestøtten. Denne støtten går hovedsakelig til det som kalles ”periodiske publikasjoner”, og omfatter både uke- og månedsaviser og tidsskrift. Aviser som Korsets Seier, Dag og Tid, Ny Tid, Morgenbladet, Utrop, Ruijan Kaiku og Le Monde Diplomatique, samt en rekke tidsskrift får støtte gjennom denne ordningen.
Støtten til disse avisene blir fordelt over kulturbudsjettet fordi de anses som viktigere organer for kultur enn som nyhetsorganer. Formålet med støtten er å sikre publikasjoner som tar opp temaer av ulik kulturell og samfunnsmessig verdi, og i 2009 ble det bevilget 22,7 millioner kroner til dette formålet. I tilegg er seriøse tidsskrift også unntatt å betale moms, og Finansdepartementet anslår dette til å være verdt 110 millioner kroner.
Tv-lisensen
Til nå har vi vært innom de støtteordningene som vanligvis går til trykte medier. Men hva hvis man også inkluderer kringkasting?
En finansieringsordning som da åpenbart må tas med i betraktningen er tv-lisensen. I 2008 utgjorde lisensinntektene 4,08 milliarder kroner. Det gjør NRK til det mediehuset som mottar mest støtte. Hvorvidt lisensen kan karakteriseres som en del av den offentlige mediestøtten, kan imidlertid diskuteres. Lisensen blir ikke bevilget over statsbudsjettet, og er dermed ingen direkte støtteordning, men det er Stortinget som hvert år fastsetter størrelsen på lisensen, og alle som har et tv-apparat er i prinsippet pliktig til å betale. Også EU regner lisensen som statsstøtte.
For 2010 er lisensen fastsatt til å være 2434,32 kroner per betaler, inkludert en merverdiavgift på 8 prosent.
Frikanalen og lokalkringkasting
Også Frikanalen og lokalkringkasting kan nyte godt av offentlig støtte. Frikanalen, som er en fjernsynskanal for frivillige organisasjoner, mottok i 2009 3,5 millioner kroner i støtte over statsbudsjettet. Kanalen har også inngått en avtale med Kulturdepartementet som innebærer en tilsvarende støtte også i 2010, to millioner i 2011, samt 1 million kroner i permanent årlig driftsstøtte.
Det bevilges også hvert år midler til lokalkringkastingsformål. Målet med støtten er å styrke lokalkringkastingen, og det er Medietilsynet som forvalter disse midlene. I 2009 delte tilsynet ut 3,7 millioner kroner til lokalradiovirksomhet og 5,9 millioner kroner til drift av lokalfjernsyn.
Annen mediestøtte
Hvis en i mediestøttebegrepet skal inkludere all støtte til medieformål, må man også se på støtte til filmformål og støtte til bokbransjen.
I 2009 ble det bevilget 603 millioner kroner til såkalt film- og medieformål. I denne potten lå blant annet 327 millioner kroner til Norsk Filmfond, og de tidligere omtalte 9,6 millionene i tilskudd til lokalkringkastingsformål. Fond for lyd og bilde delte ut 10,1 millioner kroner i støtte til produksjon og markedsføring av nye norske filmer, og i tillegg ble samisk filmproduksjon støttet med 1,5 millioner kroner i 2009.
Bokbransjen kan på sin side nyte godt av det samme momsfritaket som aviser kan. Også for bokbransjens del er det vanskelig å estimere hvor mye dette er verdt, men Finansdepartementet anslår at momsfritaket utgjør rundt 1,2 milliarder kroner. I 2009 ble det også bevilget 125 millioner kroner til litterære prosjekter. I denne støtten inngikk blant annet statens innkjøpsordning for litteratur, som i korthet går ut på at Norsk kulturråd kjøper inn nye bøker og distribuerer dem til blant annet biblioteker over hele landet, og støtte til Det Norske Samlaget som skal fremme litteratur på nynorsk. I tillegg kommer også bokbransjeavtalen, som blant annet regulerer omsetningen av bøker, for eksempel gjennom fastpris på nye bøker.
Hvis en holder NRK-lisensen og den tradisjonelle pressestøtten utenfor, ser tabellen over andre statlige mediestøtteordninger slik ut:
Illustrasjon: Håvard Legreid
Også her må det tas forbehold om at støtteordningene kan være overlappende.
Hvis både pressestøtten, tv-lisensen, momsfritaket, støtte til filmproduksjon, støtte til bokprosjekter og alle andre mindre støtteordninger skal tas med i betraktningen, sitter en altså igjen med et tall på ca 7,7 milliarder kroner i årlig statlig mediestøtte. Likevel er det verdt å sette spørsmålstegn ved hvilke støtteordninger som skal komme inn under begrepet ”mediestøtte”. Den danske mediestøttekommisjonen har valgt å snevre det inn til å gjelde kun periodiske publikasjoner, men har i denne innsnevringen også tatt med lisensfinansieringen av kringkastingen. Hvis man da altså tar bort støtte til bokbransjen og filmproduksjon, sitter en igjen med ca. 5,8 milliarder kroner.
Hvordan disse pengene best kan fordeles, skal mediestøtteutvalget forsøke å komme frem til i løpet av det kommende året. Utvalget kan også vurdere om totalstøtten bør økes. Det inngår ikke i mandatet til det norske mediestøtteutvalget å vurdere tv-lisensen, men det kan likevel være verdt å ha i bakhodet at det er rimelig å definere den som en statsstøtte. Spørsmål kommisjonen kan komme til å måtte ta hensyn til er blant annet hvorvidt NRK skal tillates å ha reklame på nettsiden, om mediestøtte bør bli plattformnøytral og om det skal innføres en lav merverdiavgift på aviser. Kommisjonen skal ha sin innstilling ferdig innen 1. januar 2011, og i løpet av året vil vi nok se mange diskusjoner som tar for seg dette temaet.
Kilder: Her fant vi mediestøttemilliardene
Her er en oversikt over kildene vi har brukt i arbeidet med artikkelen.
Produksjonstilskudd: Statsbudsjettet 2009
Anvendt medieforskning og utdanning: Statsbudsjettet 2009
Tilskudd til samiske aviser: Statsbudsjettet 2009
Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner: Statsbudsjettet 2009
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark: Statsbudsjettet 2009
Periodiske publikasjoner: Tallet er hentet fra post 55 Norsk Kulturfond, kap. 326 Språk, litteratur og bibliotekformål, Statsbudsjettet 2009. Beløpet for periodiske publikasjoner er hentet fra Kulturdepartementets St. Prp nr 1 (2009–2010), s. 126 (pdf).
Pressestipend: Tall regnet sammen av Vox Publica ut fra søk på begrepet “pressestipend” for året 2009 på regjeringen.no.
Momsfritak aviser, tidsskrift og bøker: Tallene her er hentet fra Finansdepartementets Meld. St 1 (2009 – 2010), kapittel 4 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2010, under tabell 4.10 Anslag på skatteutgifter knyttet til nullsats for merverdiavgiften 2009.
NRK-lisens: Resultatregnskap NRK 2008.
Frikanalen: Statsbudsjettet 2009. Midler til frikanalen er bevilget under post 79 Ymse frivillighetsformål, kap 315 under Kulturdep. Se også Frikanalens egne nettsider og Kulturdepartementets pressemelding.
Tilskudd til lokalkringkastingsformål: Statsbudsjettet 2009. Midler til dette formålet er bevilget under post 71 Filmtiltak med mer, kap 334 Film- og medieformål, under Kulturdepartementet. Medietilsynet som forvalter disse midlene, og beløpene er summert av Vox Publica basert på tilsynets opplysninger.
Fond for lyd og bilde: Statsbudsjettet 2009. Vi har summert tildelingene for 2009 ut fra oversikten på hjemmesiden til Fond for lyd og bilde. Vi har tatt med alt som har med film å gjøre, og hoppet over tekstproduksjon, lydproduksjon, sceneproduksjon etc. Markedsføring av film, utarbeiding av filmmanus og produksjon av film/video er tatt med. Tallene finner du her: Tildelinger for FLB runde 1 og runde 2.
Støtte til litteratur fra Norsk kulturfond og Samlaget: Dette er resten av det som deles ut under post 55 Norsk kulturfond, kap. 326 Språk, litteratur og bibliotekformål, Statsbudsjettet 2009. Det konkrete tallet for periodiske publikasjoner er hentet fra Kulturdepartementets St. Prp nr 1 (2009–2010), s. 126 (pdf). (Altså samlet bevilgning til Norsk kulturfond minus støtte til periodiske publikasjoner og andre tiltak.)
Film- og medieformål: Kap 334 på statsbudsjettet 2009. Vi har tatt med hele kapittelet, men trukket fra det som er gitt til lokalkringkastingsformål som er regnet med tidligere.
Tallmateriale
Her kan du se og laste ned tallmaterialet bak figurene i artikkelen:
Samiske aviser: Avvir mottok kr 12,2 mill i 2009 med 173 utgivelser. Støtte per utgivelse er kr 70 569. Sagat mottok kr 8,99 mill med 202 utgivelser. Støtte per utgivelse er kr 44 504.
”13,1 millioner kroner ble bevilget til dette formålet i fjor. Disse pengene går hovedsakelig til Rådet for anvendt medieforskning (RAM) og til Institutt for journalistikk.” Denne setningen kan tolkes dit hen at IJ og RAM får omtrent like mye. Et korrekt bilde er at RAM mottok kr 2,9 mill.