«Korrumpert av statspenger»

Mange har vært kritisk til pressestøtten, men bare Klassekampen har sagt den fra seg på prinsipielt grunnlag.

Året var 1977. Mot alle odds var Klasse­kam­pen blitt dags­avis. Avi­sen var kva­li­fi­sert for stat­lig presse­støt­te i form av pro­duk­sjons­til­skudd, og had­de alle­re­de mot­tatt for­skudd på støt­ten. Det­te kom godt med, for beho­vet for kapi­tal var despe­rat. Men prin­sip­pe­ne vei­de tyng­re. I et brev datert 5. august 1977 (pdf, hen­tet fra Medie­til­sy­nets arkiv) med­del­te redak­tør Finn Sjue at for­skud­det vil­le bli til­bake­be­talt og at avi­sen fra­sa seg pro­duk­sjons­til­skud­det. Begrun­nel­sen: For­må­let med støtte­ord­nin­gen fra sta­tens side var «å knyt­te avi­se­ne nær­me­re til den bor­ger­li­ge sta­tens inter­es­ser». Og vide­re:

Vi øns­ker ikke at Klasse­kam­pen skal bli kor­rum­pert av stats­pen­ger. Revi­sjo­nist­or­ga­na «Ny Tid» og «Fri­he­ten» er eksemp­ler på stats­fi­nan­siert arbei­der­fiendt­lig pro­pa­gan­da som vil­le bry­te full­sten­dig sam­men der­som stats­støtte­ord­nin­ge­ne opp­hør­te. Klasse­kam­pen byg­ger på sjøl­ber­gings­prin­sip­pet og vil ikke gjø­re seg avhen­gig av bor­ger­ska­pe­ts pen­ger.

Klar tale! Og ikke minst uvan­lig. Fak­tisk er Klasse­kam­pens beslut­ning fra 1977 det enes­te eksemp­let etter at presse­støt­ten ble inn­ført i 1969 på at en avis som var kva­li­fi­sert for pro­duk­sjons­til­skudd har avslått å mot­ta pen­ge­ne på prin­si­pi­elt grunn­lag. Ver­ken senior­råd­gi­ver Sølvi Elling­sen i Medie­til­sy­net eller medie­fors­ker­ne Sigurd Høst og Hen­rik G. Bas­ti­an­sen er kjent med and­re sli­ke eksemp­ler.

Der­imot har det ikke mang­let prin­si­pi­elt begrun­net kri­tikk av presse­støt­ten, sær­lig fra høyre­si­den.

– Kon­ser­va­ti­ve aviser had­de vel­dig ster­ke mot­fore­stil­lin­ger mot støt­ten på 1960-tal­let, før den ble inn­ført, sier Bas­ti­an­sen.

Klasse­kam­pens uav­hen­gig­hets­er­klæ­ring (utsnitt). Klikk for å las­te ned hele bre­vet i pdf.

1960-tal­lets debatt var pre­get av at man­ge avis­ut­gi­ve­re øns­ket bed­re ram­me­vil­kår som vil­le hjel­pe alle aviser, opp­ly­ser Sigurd Høst. Det­te var til­tak som mer stat­lig annon­se­ring i avi­se­ne, bil­li­ge­re por­to og lave­re taks­ter for tele­kom­mu­ni­ka­sjon. Pro­duk­sjons­til­skud­det, som først ble gitt i form av papir­sub­si­di­er, ret­tet seg imid­ler­tid inn mot å hjel­pe de sva­ke loka­le nr. 2‑avisene. Det var det­te debat­ten drei­de seg mest om.

– Ord­nin­ger som ikke var selek­ti­ve var det lite mot­fore­stil­lin­ger mot, sier Høst.

På 1970-tal­let var Kåre Wil­loch en iher­dig kri­ti­ker av presse­støt­ten. Wil­loch gikk så hardt ut at A‑pressen på slut­ten av 1970-tal­let vur­der­te om de skul­le gå til inju­rie­søks­mål mot ham, for­tel­ler Bas­ti­an­sen. Etter at Wil­loch over­tok som stats­mi­nis­ter fulg­te han opp i prak­sis og kut­tet i pro­duk­sjons­til­skud­det, noe som reg­nes som årsak til at et antall aviser måt­te leg­ge ned.

Prin­si­pi­elt begrun­net mot­stand mot presse­støt­ten har det også vært eksemp­ler på sene­re. 7. mai 1992 skrev for eksem­pel Dagens Nærings­liv det­te på leder­plass:

Avis­drift er van­lig nærings­virk­som­het. Det er ingen grunn til at vi alle i fel­les­skap skal beta­le for å hol­de liv i aviser som er så dår­li­ge at både abon­nen­ter og annon­sø­rer tak­ker nei til deres til­bud. (…) Uten presse­støt­te vil­le vi høyst sann­syn­lig hatt fær­re aviser her i lan­det. Sann­syn­lig­vis vil­le de ha vært bed­re enn dagens og uten tvil vil­le de ha vært dre­vet mer effek­tivt. Blant annet vil­le inn­fø­ring av ny tek­no­lo­gi ha skjedd i et ras­ke­re tem­po.

Avi­sen had­de selv mot­tatt støt­te helt til 1990 og var ikke glad for å mis­te den, så prin­sip­pe­ne ble ikke satt på spis­sen slik som i Klasse­kam­pens uav­hen­gig­hets­er­klæ­ring. DN mis­tet støt­ten etter en regel­end­ring som gjor­de det ulov­lig for aviser å mot­ta støt­te hvis eier­ne fikk utbe­talt utbyt­te.

Noen få aviser har «lyk­tes» med å mis­te støt­ten på grunn av vekst og over­skudd. Dagens for­skrif­ter set­ter gren­ser for over­skudd i aviser som får pro­duk­sjons­støt­te, og utbe­ta­ling av utbyt­te er fort­satt for­budt.

I dag er Klasse­kam­pen en av pro­duk­sjons­til­skud­dets var­mes­te for­sva­re­re, og i fjor mot­tok avi­sen drøyt 21 mil­lio­ner kro­ner i støt­te. Kon­tra­re­vo­lu­sjo­nen fant sted et par år etter Sjues brev. Sigurd Allern var nå redak­tør, og kon­sta­ter­te i 1979 i egne spal­ter at «dags­avis­drift uten stats­støt­te er like umu­lig som et jord­bruk uten melke­sub­si­di­er».

Hvem mottar produksjonstilskudd og annen mediestøtte?

TEMA

M

ediestø
tte

56 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Olav A. Øvre­bø, Hall­vard Moe. Hall­vard Moe said: RT @oovrebo: Prin­sipp­fast mot presse­støt­te: Klasse­kam­pen i 1977 http://bit.ly/b9IY63 og ame­ri­kans­ke redak­tø­rer i 2010 http://bit.ly/cZCLW0 […]

til toppen