Året var 1977. Mot alle odds var Klassekampen blitt dagsavis. Avisen var kvalifisert for statlig pressestøtte i form av produksjonstilskudd, og hadde allerede mottatt forskudd på støtten. Dette kom godt med, for behovet for kapital var desperat. Men prinsippene veide tyngre. I et brev datert 5. august 1977 (pdf, hentet fra Medietilsynets arkiv) meddelte redaktør Finn Sjue at forskuddet ville bli tilbakebetalt og at avisen frasa seg produksjonstilskuddet. Begrunnelsen: Formålet med støtteordningen fra statens side var “å knytte avisene nærmere til den borgerlige statens interesser”. Og videre:
Vi ønsker ikke at Klassekampen skal bli korrumpert av statspenger. Revisjonistorgana “Ny Tid” og “Friheten” er eksempler på statsfinansiert arbeiderfiendtlig propaganda som ville bryte fullstendig sammen dersom statsstøtteordningene opphørte. Klassekampen bygger på sjølbergingsprinsippet og vil ikke gjøre seg avhengig av borgerskapets penger.
Klar tale! Og ikke minst uvanlig. Faktisk er Klassekampens beslutning fra 1977 det eneste eksemplet etter at pressestøtten ble innført i 1969 på at en avis som var kvalifisert for produksjonstilskudd har avslått å motta pengene på prinsipielt grunnlag. Verken seniorrådgiver Sølvi Ellingsen i Medietilsynet eller medieforskerne Sigurd Høst og Henrik G. Bastiansen er kjent med andre slike eksempler.
Derimot har det ikke manglet prinsipielt begrunnet kritikk av pressestøtten, særlig fra høyresiden.
– Konservative aviser hadde veldig sterke motforestillinger mot støtten på 1960-tallet, før den ble innført, sier Bastiansen.
1960-tallets debatt var preget av at mange avisutgivere ønsket bedre rammevilkår som ville hjelpe alle aviser, opplyser Sigurd Høst. Dette var tiltak som mer statlig annonsering i avisene, billigere porto og lavere takster for telekommunikasjon. Produksjonstilskuddet, som først ble gitt i form av papirsubsidier, rettet seg imidlertid inn mot å hjelpe de svake lokale nr. 2‑avisene. Det var dette debatten dreide seg mest om.
– Ordninger som ikke var selektive var det lite motforestillinger mot, sier Høst.
På 1970-tallet var Kåre Willoch en iherdig kritiker av pressestøtten. Willoch gikk så hardt ut at A‑pressen på slutten av 1970-tallet vurderte om de skulle gå til injuriesøksmål mot ham, forteller Bastiansen. Etter at Willoch overtok som statsminister fulgte han opp i praksis og kuttet i produksjonstilskuddet, noe som regnes som årsak til at et antall aviser måtte legge ned.
Prinsipielt begrunnet motstand mot pressestøtten har det også vært eksempler på senere. 7. mai 1992 skrev for eksempel Dagens Næringsliv dette på lederplass:
Avisdrift er vanlig næringsvirksomhet. Det er ingen grunn til at vi alle i fellesskap skal betale for å holde liv i aviser som er så dårlige at både abonnenter og annonsører takker nei til deres tilbud. (…) Uten pressestøtte ville vi høyst sannsynlig hatt færre aviser her i landet. Sannsynligvis ville de ha vært bedre enn dagens og uten tvil ville de ha vært drevet mer effektivt. Blant annet ville innføring av ny teknologi ha skjedd i et raskere tempo.
Avisen hadde selv mottatt støtte helt til 1990 og var ikke glad for å miste den, så prinsippene ble ikke satt på spissen slik som i Klassekampens uavhengighetserklæring. DN mistet støtten etter en regelendring som gjorde det ulovlig for aviser å motta støtte hvis eierne fikk utbetalt utbytte.
Noen få aviser har “lyktes” med å miste støtten på grunn av vekst og overskudd. Dagens forskrifter setter grenser for overskudd i aviser som får produksjonsstøtte, og utbetaling av utbytte er fortsatt forbudt.
I dag er Klassekampen en av produksjonstilskuddets varmeste forsvarere, og i fjor mottok avisen drøyt 21 millioner kroner i støtte. Kontrarevolusjonen fant sted et par år etter Sjues brev. Sigurd Allern var nå redaktør, og konstaterte i 1979 i egne spalter at “dagsavisdrift uten statsstøtte er like umulig som et jordbruk uten melkesubsidier”.
Hvem mottar produksjonstilskudd og annen mediestøtte?
- Alle data for årene 1996–2009
- Tall og fakta om pressestøtten fra Medienorge
- Mediestøttemilliardene — vår oversikt over alle typer mediestøtte.
[…] This post was mentioned on Twitter by Olav A. Øvrebø, Hallvard Moe. Hallvard Moe said: RT @oovrebo: Prinsippfast mot pressestøtte: Klassekampen i 1977 http://bit.ly/b9IY63 og amerikanske redaktører i 2010 http://bit.ly/cZCLW0 […]