Mer enn mangfold

Mediestøtteutvalget bør tenke på journalistikk som en investering som kan ha høy samfunnsøkonomisk avkastning.

Pres­sens vakt­som­me blikk er en bære­bjel­ke i et vel­fun­ge­ren­de demo­kra­ti, men i pres­sen blir det sta­dig fær­re øyne som ser. I 2009 mis­tet 500–600 jour­na­lis­ter job­ben, og det er grunn til å tro at avi­se­nes øko­no­mis­ke pro­ble­mer ikke bare er et mid­ler­ti­dig til­bake­slag knyt­tet til finans­kri­sen.

De opp­sag­te jour­na­lis­te­ne utgjør omkring fem pro­sent av hele yrkes­grup­pen, og den neg­a­ti­ve tren­den vil fort­set­te. Mar­ke­det for papir­avi­ser er varig for­and­ret som føl­ge av Inter­nett. Det­te kre­ver en ny gjen­nom­ten­king av medie­støt­ten, og et offent­lig utvalg ble ned­satt i fjor høst. I pot­ten lig­ger 1,7 mil­li­ar­der skatte­kro­ner.

Medie­støt­ten kana­li­se­res gjen­nom Kul­tur­de­par­te­men­tet. Det invi­te­rer poli­ti­ke­re til å betrak­te jour­na­lis­tikk som noe man kan like eller ikke like på lin­je med ope­ra. Med all respekt for ope­ra og annen kul­tur må det sies at jour­na­lis­te­nes sam­funns­opp­drag er av en helt annen karak­ter. Medie­støt­ten bør behand­les som kunn­skaps­po­li­tikk.

Jour­na­lis­ter er kunn­skaps­ar­bei­de­re med mye til fel­les med fors­ke­re

I engelsk språk­bruk gjør jour­na­lis­ter rese­arch før de skri­ver sine artik­ler. Rese­arch betyr forsk­ning. På engelsk skil­ler man alt­så ikke mel­lom den type sys­te­ma­tis­ke under­sø­kel­ser som jour­na­lis­ter gjør og den forsk­ning som lig­ger til grunn for viten­ska­pe­li­ge artik­ler. Det min­ner oss om at jour­na­lis­ter er kunn­skaps­ar­bei­de­re med mye til fel­les med fors­ke­re. De skal være uav­hen­gi­ge, kri­tis­ke og krea­ti­ve, de skal sys­te­ma­ti­se­re eksis­te­ren­de kunn­skap og frem­brin­ge ny, de skal utford­re etab­ler­te fore­stil­lin­ger og frem­for alt skal de for­mid­le sin kunn­skap til all­menn­he­ten. Langt fra alle jour­na­lis­ter lever opp til det­te, men det gjør hel­ler ikke alle fors­ke­re.

Hver­ken begrun­nel­sen for presse­støt­ten eller effek­ten har noen­sin­ne vært gjen­stand for sys­te­ma­tisk sam­funns­øko­no­misk ana­ly­se. Medie­støtte­ut­val­get bør set­te en ny stan­dard. Man bør ten­ke på jour­na­lis­tikk som en inves­te­ring som kan ha høy sam­funns­øko­no­misk avkast­ning. Sam­men­hen­gen mel­lom lav kor­rup­sjon, gode poli­tis­ke insti­tu­sjo­ner og øko­no­misk vekst er godt doku­men­tert.

Det offi­si­el­le for­må­let med presse­støt­ten er å bidra til mang­fold av aviser over hele lan­det. Hva er mang­fold? I et moder­ne inter­nett­sam­funn med blog­ger og sosia­le medi­er er det vans­ke­lig å se for seg at menings­mang­fol­det er tru­et. Menin­ger er bil­lig å pro­du­se­re og dis­tri­bu­ere. Der­imot kan det være man­ge saker som ikke blir til­strek­ke­lig belyst gjen­nom tra­di­sjo­nell, under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk. Under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk kre­ver mye tid og høy kom­pe­tan­se.

Jour­na­lis­tikk bidrar til å kva­li­tets­sik­re tuse­ner av sto­re og små beslut­nin­ger

Hoved­be­grun­nel­sen for å sub­si­di­ere kunn­skaps­pro­duk­sjon er at den som frem­brin­ger ny kunn­skap sjel­den får hele gevins­ten. Det er kost­bart å frem­brin­ge ny kunn­skap, men rela­tivt lett å kopiere og byg­ge vide­re på and­res kunn­skap når den først er gjort til­gjen­ge­lig. I medie­ver­de­nen illust­re­res det­te ved at man­ge nett­avi­ser og gra­tis­avi­ser lever av å sak­se stoff fra and­re. Nyhe­ter fal­ler raskt i ver­di, men det er liten tvil om at gjen­bruk av stoff gene­re­rer sto­re ver­di­er som ikke til­fal­ler opp­havs­re­dak­sjo­nen.

En annen meka­nis­me er at redak­sjo­ner byg­ger vide­re på hver­and­res saker. Når en redak­sjon vur­de­rer om den skal gå inn i en sak tar den ikke hen­syn til at den også ska­per ver­di­er for and­re redak­sjo­ner som med mode­ra­te til­leggs­in­ves­te­rin­ger kan føre saken vide­re med egen vink­ling.

Reg­ler om opp­havs­rett skal mot­vir­ke under­in­ves­te­ring i kunn­skap, men er ikke vann­tet­te og bør hel­ler ikke være det. Øko­no­misk teori for­tel­ler oss dess­uten at en redak­sjon ikke vil kun­ne ta betalt for den ful­le ver­di­en av stof­fet som pro­du­se­res selv om den får et per­fekt mono­pol. Der­for vil det fin­nes jour­na­lis­tis­ke pro­sjek­ter hvor den sam­le­de ver­di­en for leser­ne er høy­ere enn kost­na­den ved å utar­bei­de stof­fet, uten at pro­sjek­tet er lønn­somt og blir rea­li­sert.

Det er åpen­bart at man­ge artik­ler har svært høy ver­di. For­bru­ker­jour­na­lis­tikk vei­le­der pri­vat­per­soner før sto­re kjøp. Nærings­li­vet får opp­da­tert infor­ma­sjon om tren­der, kun­der, kon­kur­ren­ter og nye mar­ke­der. Søk­ba­re avis­ar­ki­ver er dess­uten ver­di­ful­le når sam­ar­beids­part­ne­re skal sjek­kes ut.

God jour­na­lis­tikk bidrar også til å kva­li­tets­sik­re tuse­ner av sto­re og små beslut­nin­ger som offent­lig ansat­te fat­ter på veg­ne av fel­les­ska­pet hver dag. Nor­ge er et land hvor 50 pro­sent av nasjo­nal­pro­duk­tet for­val­tes av offent­lig sek­tor og hvor sta­ten for­val­ter pen­sjons­fond på 2800 mil­li­ar­der kro­ner. I til­legg kom­mer et stat­lig eier­skap i nors­ke sel­ska­per verd omkring 250 mil­li­ar­der og et omfat­ten­de kom­mu­nalt eier­skap. Man kan vans­ke­lig over­vur­de­re betyd­nin­gen av at dis­se enor­me ver­di­ene over­vå­kes og debat­te­res kon­ti­nu­er­lig. God jour­na­lis­tikk bidrar også til insti­tu­sjons­byg­ging og vir­ker fore­byg­gen­de i for­hold til slurv, uetisk adferd og kri­mi­na­li­tet.

Et fritt mar­ked under­in­ves­te­rer i kunn­skaps­ut­vik­ling

Det er lett å fin­ne eksemp­ler på vik­ti­ge beslut­nin­ger der pres­sen har spilt en rol­le for kva­li­tets­sik­rin­gen og opi­nions­dan­nel­sen. Til som­mer­en åpner Byba­nen i Ber­gen. Pro­sjek­tet har så langt kos­tet 2,3 mil­li­ar­der kro­ner og inves­te­rin­gen har vært sterkt omstridt. Enten beslut­nin­gen er rett eller gal har Ber­gens Tiden­de spilt en sen­tral rol­le. Hevin­gen av ubå­ten uten­for Fed­je er en annen sak der eks­per­te­ne stri­des. Sto­re pen­ger og sto­re miljø­ver­di­er står på spill. Pris­lap­pen lig­ger an til å bli over 1 mil­li­ard kro­ner — alt­så en halv bybane! Men det fin­nes rime­li­ge­re alter­na­ti­ver hvor risi­ko­en for utslipp kan ten­kes å være lave­re. Eller?

I eks­tre­me til­fel­ler kan kon­se­kven­sen av en svak pres­se bli langt stør­re enn feil­be­slut­nin­ger i enkelt­sa­ker. Finans­kri­sen på Island var ingen natur­ka­ta­stro­fe. At et helt folk svind­les og et land kjø­res til ran­den av kon­kurs, uten at en fri pres­se og frie fors­ke­re i aka­de­mia avslø­rer hva som fore­går, er en like stor skan­da­le som finans­kri­sen i seg selv. Det skal ikke kun­ne skje. I etter­tid vil­le kan­skje også nors­ke Ter­ra-kom­mu­ner satt pris på litt mer kri­tisk jour­na­lis­tikk. Én kom­pe­tent jour­na­list i lokal­pres­sen kun­ne i prin­sip­pet hind­ret at frem­ti­di­ge kom­mune­bud­sjet­ter ble gam­blet bort på finans­in­stru­men­ter som ingen for­sto. Man kan fort­set­te: Vann­verks­sa­ken på Rome­ri­ke, inn­side­han­del, Slø­våg-ulyk­ken og skjul­te uten­lands­for­muer. Et fel­les­trekk ved den sis­te opp­ram­sin­gen er at sli­ke avslø­rin­ger har en sterk pre­ven­tiv effekt.

I forsk­nings­lit­te­ra­tu­ren er det bred enig­het om at et fritt mar­ked under­in­ves­te­rer i kunn­skaps­ut­vik­ling. Det er på tide å inklu­de­re kva­li­tets­jour­na­lis­tikk i det­te kunn­skaps­be­gre­pet.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Aften­pos­ten 26. april 2010.

TEMA

J

ournali
stikk

129 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen