Wikipedia — et Kinderegg for forskningsformidling

Som en del av dok­tor­graden ved Uni­ver­sitetet i Bergen skal alle PhD-stu­den­ter lære seg å formi­dle egen forskn­ing til andre. En måte å få formidlingspo­eng på er å skrive en pop­ulærviten­skapelig artikkel eller kro­nikk i et tidsskrift. Fem av mine med­stu­den­ter og jeg gjorde i fjor en vri på dette: Vi skrev artik­ler i bok­mål­sut­gaven av Wikipedia frem­for å pub­lis­ere arbei­det i en avis. Etter vårt syn gir artik­lene på Wikipedia merver­di, ikke nød­vendigvis for­di det er Wikipedia, men for­di infor­masjo­nen er like lett tilgjen­gelig over tid. At artik­lene vil endres over tid for­di andre bidrar er min­dre vik­tig all den tid infor­masjo­nen ikke forringes.

Både ved Insti­tutt for infor­matikk og Insti­tutt for molekylær­biolo­gi ble pros­jek­tet godt mot­tatt og arbei­det ble god­kjent som pop­ulærviten­skapelig bidrag. UiBs net­tavis På Høy­den omtalte pros­jek­tet og vi ble kon­tak­tet av både radio, avis og TV, som viste stor inter­esse for den utradis­jonelle formidlingsmetoden.

Inter­essen ved­var­er. I høst arran­ger­er Insti­tutt for biolo­gi en work­shop der formidling står på dag­sor­de­nen. Jeg skal bidra med en fore­lesning og en halv dags work­shop hvor målet er at delt­agerne skal lage wikitekster.

I forskn­ingsmiljøer rundt om i ver­den øker stadig både inter­essen for den ressursen Wikipedia er, men også inter­essen for hvor­dan Wikipedia kan benyttes i både egen forskn­ing og under­vis­ning.

Wikipedia — en populær ressurs

Wikipedia skaper stadig debatt: Burde Store Norske Lek­sikons net­tut­gave inte­gr­eres i Wikipedia? Kan du stole på infor­masjo­nen i Wikipedia, og hvem bidrar til net­tlek­sikonet? Hva kan Wikipedia fak­tisk brukes til, og hvor god er kvaliteten?

Wikipedia er, uavhengig av kvalitet, en etablert del av Inter­nett og er svært mye brukt. Wikipedia-sider er over­rep­re­sen­tert blant de høyest rangerte sidene på Google-søk. I 2009 fore­tok Roder­ic Page, forsker ved Uni­ver­sitetet i Glas­gow, et eksper­i­ment hvor han googlet over 5000 art­snavn på pat­tedyr. Wikipedia har klart flest sider om de ulike artene og har flest høyt rangerte tre­ff (se figur).

Kilde: Roder­ic Page

En pub­lis­ert studie som utførte et lig­nende eksper­i­ment med medisinske ter­mer vis­er tilsvarende resul­tater.

Mitt ønske-Wikipedia

Hva brukes så Wikipedia til? Av forskere (og de fleste andre) jeg har spurt, bruk­er alle Wikipedia, men ikke til å finne infor­masjon om eget fagfelt. De søk­er infor­masjon om ting de ikke kan noe om, eller ting de kan lite om. For min egen del blir Wikipedia flit­tig brukt for å få over­sikt over nye tema. Det er alt­så ikke detal­jert infor­masjon som er primær­målet, men over­sikt. Jeg skulle gjerne sett Wikipedia-artik­ler, både på norsk og engel­sk, som gir en fyldig, men kort utred­ning om temaer, med gode, opp­daterte refer­anser til lit­ter­atur (både i form av lære­bøk­er, reviewartik­ler — sam­men­drag av sta­tus på et forskn­ings­felt — og forskn­ingsar­tik­ler). Enn så lenge er Wikipedia dårlig egnet til dette (med delvis unntak av særlig gode artik­ler — se lis­ter over “utmerkede” og “anbe­falte” artikler).

Mitt ønske er at Wikipedia skal være et start­st­ed for å finne grunn­leggende infor­masjon om fagfelt, metoder og uttrykk. Kall det gjerne kortver­sjo­nen av et bokkapit­tel. Jeg ønsker at Wikipedia skal være broen mel­lom lære­bøk­er og reviewartik­ler. Reviewartik­ler er utmer­ket for detal­jert, opp­datert infor­masjon der­som du vet litt om et fagfelt fra før. Dermed fun­ger­er de ikke like bra for stu­den­ter eller forskere som skal sette seg inn i helt nye fagfelt. Net­topp her kan Wikipedia være av stor nytte for både forskere og stu­den­ter ved å til­by gode fork­laringer av kon­sept og i til­legg en utred­ning av til­standen innen et forskningsfelt.

Om Wikipedia skal kunne brukes på denne måten, må kvaliteten på både tekst og refer­anser i artik­lene være høy. Forskere og stu­den­ter sit­ter på store ressurs­er og kan her spille en nøkkelrolle.

Veien til mitt ønske-Wikipedia er lang, men det er på ingen måte umulig å komme seg dit. Hvor­for skal vi så gjøre dette? Nesten alle mid­lene vi forskere får kom­mer til syvende og sist fra skat­te­be­talerne. Ved å bidra til å gjøre Wikipedia bedre, del­er vi vår kunnskap med folket og sørg­er for at kunnskapen vil være tilgjen­gelig i all over­skuelig fremtid.

En vik­tig del av forsker­jobben er å fortelle andre om egen forskn­ing, samt å under­vise. Å skrive Wikipedia-artik­ler er en ypperlig måte å trene seg i viten­skaps­formidling! En ekstra gul­rot er at god infor­masjon om forsknin­gen din finnes tilgjen­gelig der­som en jour­nal­ist eller andre spør om hva du hold­er på med. Å endre eller skrive en ny tekst er tid­krevende og utfor­drende og desto mer givende når den er fer­dig. Wikipedia-artik­ler er gjerne ikke anerk­jent som reelle bidrag som skal inn på CV-en din, men kan­skje de burde bli det?

Wikipedia som formidling i doktorgrad

Vi var seks PhD-stu­den­ter i bioin­for­matikk og biolo­gi som høsten 2009 gikk sam­men om å bidra til Wikipedia. Vi endte opp med å lage eller forbedre artik­ler på bok­måls-Wikipedia, etter­som det er større behov for kvalitet­shev­ing på artik­lene fra vårt fagfelt der enn i den engel­skspråk­lige utgaven. I utgangspunk­tet hadde vi tenkt å bruke tiden på å gi gode inn­føringer til våre spe­si­fikke fagfelt, men endte opp med å skrive artik­ler om biolo­gien bak, siden disse var man­gel­fulle eller ikke-eksisterende.

Vi satt sam­men og skrev slik at vi kunne kom­mentere hveran­dres artik­ler løpende. Tre dager ble satt av til mesteparten av artikkel­skrivin­gen. I forkant bruk­te vi omtrent en dag på for­bere­delse for å finne ut hvilke artik­ler som burde skrives og hvilken stil Wikipedia-artik­ler skrives i. Mesteparten av tek­sten ble fer­digskrevet i løpet av de tre dagene vi var sam­let, og den siste dagen gikk med til å gjøre siste fin­puss og legge til refer­anser. Selve lever­ansen bestod av PDF-er av Wikipedia-sidene før og etter endringene.

Dette ble så vur­dert av en komité som god­kjente arbei­det som pop­ulærviten­skapelig bidrag verdt 2 studiepoeng.

I etter­tid oppdaget vi at komitéen hadde noen kom­mentar­er som vi gjerne burde tatt med før vi fikk god­kjent arbei­det. Der­som andre ønsker å gjøre lig­nende vil det være en god idé å legge inn litt tid til endringer som komitéen foreslår.

Alle PhD-stu­den­tene var enige om at dette var et nyt­tig, lærerikt og spen­nende eksper­i­ment, og flere stu­den­ter var inter­essert i å delta. Teknisk sett er det ikke vanske­lig å skrive Wiki-sider, Wikipedia har gode sider som beskriv­er både stil og for­ma­ter­ing.

Et vik­tig første steg er å lage deg en kon­to slik at endrin­gene dine blir reg­istr­ert til din bruk­er, noe som øker tro­verdigheten din og gjør det enklere å holde over­sikt over det du selv har gjort. Alle fikk også mye ut av å sitte sam­men og jobbe, både for­di det var let­tere å sette av tid, men også for­di vi kunne få øye­b­likke­lig tilbakemeld­ing på tekstene.

Wikipedia i undervisning

I til­legg til formidling for PhD-stu­den­ter er det andre måter å bidra til Wikipedia på. I mange fag skal stu­den­tene skrive tek­ster for å vise at de har forstått kon­septene. Hvor­for ikke la stu­den­tene skrive dette som Wikipedia-artik­ler? Om stu­den­tene er på bach­e­lor-nivå, bør fore­le­seren gjøre forar­beid som å finne ut hvilke artik­ler som kan være aktuelle å endre på. De beste artik­lene kan så legges inn på Wikipedia om kvaliteten er god nok. Sam­let sett utgjør ikke dette noe særlig mer arbeid enn det som inngår i å lage opp­gaver i et kurs. Min opp­fat­ning er at stu­den­tene vil synes dette er mer menings­fylt enn å skrive en tekst som bare fore­le­seren eller grup­peled­eren leser. De vil også lære om hvor­dan god tekst skrives, sam­tidig som de lær­er om selve faget. En slik pros­ess hjelper også Wikipedia til å bli bedre, siden ledende forskere på fagfel­tet i prak­sis vil kvalitet­skon­trollere innhold­et i artiklene.

En annen mulighet er å forbedre struk­turen i eksis­terende artik­ler. Organ­is­erin­gen av sider innen et fagfelt er ikke alltid like god. Dette krev­er ikke nød­vendigvis mye tekst-endringer, men er fort­satt både tid­krevende og utfordrende.

Opp­da­ter­ing og ver­i­fis­er­ing av refer­anser er stadig aktuelt og vik­tig, særlig der­som Wikipedia virke­lig skal være et godt sted å beg­ynne når man leter etter infor­masjon. Stu­den­ter kan få i opp­gave å sjekke sannhetsver­di­en og kvaliteten til de refer­ansene som finnes, samt finne refer­anser som støt­ter tek­sten. Dette er arbeid som må gjen­tas med jevne mel­lom­rom, særlig der­som forskn­ings­fel­tet er i stadig utvikling. Stu­den­ter vil dermed lære seg å lete etter artik­ler og ikke minst å lese dem med kri­tisk blikk.

Kvaliteten på Wikipedias artik­ler er kan­skje ikke fryk­telig god sam­let sett, men gjen­nom litt arbeid fra forskere og stu­den­ter kan den bli uen­delig mye bedre. Det er her artikke­lens over­skrift kom­mer inn. For det første: ved å bidra til Wikipedia, enten på norsk eller engel­sk, blir du selv flink­ere til å formi­dle, og du lær­er mye om ditt eget fagfelt. For det andre formi­dles fagfelt, infor­masjon og ikke minst god kildekri­tikk til folket, og vi kan gi tilbake til dem som betaler for både studieop­phold og arbeid for forskere. Denne infor­masjo­nen er gratis og tilgjen­gelig for alle til enhver tid. For det tred­je kan Wikipedia bidra til under­vis­ning ved å gi nye og utfor­drende opp­gaver til stu­den­tene og gjøre disse til bedre formi­dlere og siden forskere.

Våre Wikipedia-bidrag

Her er et utvalg av artik­lene vi bidro til som del av vårt formidling­spros­jekt. Noen av artik­lene skrev vi fra grun­nen av, andre redi­gerte og utvidet vi:

http://no.wikipedia.org/wiki/Protein
http://no.wikipedia.org/wiki/Bioinformatikk
http://no.wikipedia.org/wiki/Alfaheliks
http://no.wikipedia.org/wiki/%CE%92etaflak
http://no.wikipedia.org/wiki/Gen
http://no.wikipedia.org/wiki/Ekson
http://no.wikipedia.org/wiki/Intron
http://no.wikipedia.org/wiki/Hemoglobin
http://no.wikipedia.org/wiki/Proteinstrukturprediksjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Spleising
http://no.wikipedia.org/wiki/Gennettverk
http://no.wikipedia.org/wiki/Morfogen
http://no.wikipedia.org/wiki/Evolusjon%C3%A6r_utviklingsbiologi
http://no.wikipedia.org/wiki/Statistisk_signifikans
http://no.wikipedia.org/wiki/DNA_mikromatrise
http://no.wikipedia.org/wiki/Genuttrykksprofilering
http://no.wikipedia.org/wiki/Sekvenssammenstilling
http://no.wikipedia.org/wiki/Blast
http://no.wikipedia.org/wiki/DNA-sekvensering