Uunnværlig visualisering

Problemer kan løses og kunnskap overføres med visualisering av data.

Semi­na­ret Visu­ali­zing Euro­pe sam­let desig­ne­re, fors­ke­re, pro­gram­me­re­re og medie­folk i Brus­sel tirs­dag. I to fore­gå­en­de blogg­inn­legg tok jeg spe­si­elt for meg design­val­ge­ne bak OECDs «Bed­re liv»-indeks og David McCand­less’ fen­gen­de folke­opp­lys­ning. Her er utvalg­te god­bi­ter fra noen av de øvri­ge inn­le­der­ne:

Data må være siterbare

Toby Green leder OECDs pub­li­se­rings­virk­som­het og har len­ge arbei­det med utvik­ling av viten­ska­pe­lig pub­li­se­ring. Her har visu­ali­se­ring all­tid spilt en rol­le, påpek­te han, og mim­ret om gam­le dager i Oxford der for­la­get han job­bet i had­de et eget rom med desig­ne­re som teg­net om fors­ker­nes visu­ali­se­rin­ger til pre­sen­ta­bel stan­dard. I dag til­byr et for­lag som Sprin­ger 1,3 mil­lio­ner illust­ra­sjo­ner fra viten­ska­pe­li­ge tids­skrif­ter. Forsk­nings­lit­te­ra­tu­ren kan navi­ge­res gjen­nom bil­der iste­den­for tekst, og bil­de­ne er kob­let til teks­te­ne fra de viten­ska­pe­li­ge tids­skrif­te­ne.

Etter hvert som mer forsk­nings­data blir til­gjen­ge­lig, må det utvik­les gode løs­nin­ger for å pub­li­se­re data på måter som er siter­ba­re, fram­he­vet Green. Hvis det ikke gjø­res, blir det vans­ke­lig å len­ke til data­kil­de­ne og data­ene kan let­te­re for­svin­ne igjen (her er det lett å ten­ke på en av net­tets svø­per, lenke­råten som opp­står når web­si­der fjer­nes eller skif­ter adres­se).

I OECDs «Bed­re liv»-indeks er visu­ali­se­rin­gen knyt­tet til all OECDs rese­arch og data, poeng­ter­te Green. Slik doku­men­ta­sjon er vik­tig for å byg­ge til­lit hos bru­ker­ne. Som kjent kan man fin­ne all slags løse påstan­der på net­tet.

Urbane operativsystemer

Assaf Bider­man pre­sen­ter­te fle­re pro­sjek­ter fra MITs Sen­se­ab­le city lab. Med for­skjel­li­ge til­nær­min­ger for­sø­ker man her å avdek­ke det Bider­man kal­te urba­ne ope­ra­tiv­sys­te­mer, og i part­ner­skap med byer (Roma, Seatt­le, Køben­havn, Sin­ga­po­re ble nevnt) bru­ke kunn­ska­pen til å for­bed­re byplan­leg­ging og -orga­ni­se­ring, for eksem­pel av sam­ferd­sel. Tanke­gan­gen er at noen av vår tids størs­te utford­rin­ger er knyt­tet til byene (de står for største­par­ten av energi­for­bruk og klima­end­ren­de utslipp).

Blant meto­de­ne er å sam­le inn (ano­ny­mi­ser­te) data fra mobil­te­le­fon­tra­fikk, for blant annet å se hvor­dan folk beve­ger seg gjen­om byen. Visu­ali­se­ring er her natur­lig­vis sen­tralt i ana­ly­sen av data­ene.

Søp­pel på reise­fot (ill: MIT)

Pro­sjek­tet i Seatt­le gikk ut på å kart­leg­ge avfal­lets vand­rin­ger, og til det­te ble sen­so­rer plas­sert på uli­ke avfalls­ty­per. Visu­ali­se­rin­gen for­tel­ler om at noe av søp­pe­let er gans­ke kort­reist, mens det elekt­ro­nis­ke avfal­let la ut på tur over hele kon­ti­nen­tet.

I Køben­havn ble en egen duppe­ditt til å fes­te på syk­ke­lens bak­hjul utvik­let. Den lades opp når man trår og brem­ser, og kan gi eks­tra skyv i mot­bak­ker. Sam­ti­dig er den en sen­sor som sam­ler inn data som syk­lis­ten så kan hen­te inn til sin smart­te­le­fon. Data­ene kan deles med and­re, kom­men­te­res osv.

Visualiseringer er ikke (bare) pynt

Fors­ke­ren Enrico Ber­ti­nis bud­skap var at visu­ali­se­ring er uunn­vær­lig som erkjen­nel­ses­me­to­de, i hvert fall innen vis­se typer kunn­skaps­pro­duk­sjon. Med det vil­le han imøte­gå en for sne­ver debatt om visu­ali­se­rin­gers nytte­ver­di.

Et av eksemp­le­ne var hen­tet fra Vast Chal­len­ge, en årlig kon­kur­ran­se innen data­vi­su­ali­se­ring. I år er en av utford­rin­ge­ne å ana­ly­se­re en epi­de­mi som sprer seg i en by. Del­ta­ker­ne får utle­vert data­sett, og skal løse to opp­ga­ver: Hva var epi­de­mi­ens kil­de? Og hvor­dan blir smit­ten over­ført?

Den­ne typen pro­ble­mer lar seg lett og slett ikke løse uten å ta i bruk visu­ali­se­ring, hev­det Ber­ti­ni (han utdy­per her på blog­gen sin). Nå er det helst innen forsk­ning på noen fag­felt og kunn­skaps­in­ten­si­ve bran­sjer hvor visu­ali­se­ring er uunn­vær­lig på den­ne måten. Men det­te er ikke å kim­se av, mener Ber­ti­ni — tross alt arbei­der dis­se rela­tivt små grup­pe­ne med vik­ti­ge ting som å kure­re syk­dom­mer eller redu­se­re fat­tig­dom.

Åpne data, åpne verktøy, åpne fellesskap

Pro­gram­me­rer og desig­ner Gre­gor Aisch står bak man­ge fine inter­ak­ti­ve visu­ali­se­rin­ger. Han har også laget en ny ver­sjon av verk­tøy­et Whe­re does my money go, som bru­kes til å visu­ali­se­re bud­sjett­data. Platt­for­men Open Spen­ding har vokst ut av det­te pro­sjek­tet, og her sepa­re­re­res data og visu­ali­se­ring gjen­nom et API.

Aisch gikk inn for åpen­het i alle ledd i kje­den data­kil­der-pro­gram­me­ring-visu­ali­se­ring, og i utvik­lin­gen av fel­les­skap rundt data­vi­su­ali­se­ring. Eksis­te­ren­de verk­tøy har gjer­ne gode sider, men svik­ter på noen av områ­de­ne, fram­holdt Aisch. Eksemp­le­ne hans var Many­Eyes (lar folk visu­ali­se­re, men verk­tøy­et er ikke åpent, bru­ker­fel­les­ska­pet har dødd hen), Gap­min­der (flott verk­tøy, men lar ikke folk bru­ke sine egne data­sett), Word­le (har stort poten­si­al, er ikke opp­da­tert på fle­re år, pro­sjek­tet synes ned­lagt).

Impure — eksperimentelt visualiseringsverktøy

San­tia­go Ortiz fra spans­ke Bes­tia­rio vis­te fram Impure, det kan­skje mest fasci­ne­ren­de pro­sjek­tet (grun­nen til at jeg har plas­sert det sist og ikke først i opp­sum­me­rin­gen, er at jeg ikke har hatt tid til å tes­te det! Hvis du har prøvd Impure, del gjer­ne erfa­rin­ge­ne dine her). Det ambi­siø­se målet er å lage et pro­gram som folk uten eks­pert­kunn­skap kan ta i bruk for å lage avan­ser­te visu­ali­se­rin­ger med «live» til­gang til data­kil­der (han bruk­te mate­ria­le fra Twit­ter under pre­sen­ta­sjo­nen sin). Ortiz vis­te hvor­dan data­kil­der ana­ly­se­res og visu­ali­se­res direk­te på en stor skjerm­fla­te, som ved å teg­ne på en elekt­ro­nisk tav­le.

Byenes his­to­rie, laget med Impure. (ill: Bes­tia­rio)

Et eksem­pel på visu­ali­se­ring som er laget med Impure er den­ne pre­sen­ta­sjon av den his­to­ris­ke utvik­lin­gen av befolk­nin­ger i byer.

TEMA

Å

pne dat
a

25 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen