Dyrebare stemmer fra førstegangsvelgerne

Hvordan er det å skulle bruke stemmeretten for første gang? Fire 18-åringer om usikkerhet, hjertesaker og hva som veier tyngst når stemmeseddelen skal velges.

Tors­dag den 5. sep­tem­ber var det skole­valg­dag på Dani­el­sen videre­gå­en­de sko­le i Ber­gen. Før lunsj ble det arran­gert valg­torg på sko­len med besøk fra parti­po­li­ti­ke­re, etter­fulgt av skole­valg og valg­un­der­sø­kel­se i klasse­rom­me­ne. Etter endt skole­dag fikk Vox Pub­li­ca mulig­he­ten til å bli litt bed­re kjent med fire av årets første­gangs­vel­ge­re, Kim Kal­land fra Osterøy og Hanna Øvre­bø, Ing­vild Bug­ge Hal­vor­sen og Vil­de Aan­de­raa fra Ber­gen — alle 18 år gam­le.

VP: Hva ten­ker dere om det å få stem­me for aller førs­te gang?

Vil­de sier nølen­de:
— Vel, det er jo litt skum­melt. Og sam­ti­dig vik­tig. Mye å set­te seg inn i og gjø­re før val­get.
— Ja, jeg ten­ker det er et stort ansvar. Jeg føler at jeg på en måte er redd for å bru­ke stem­men min feil, sier Hanna.

Første­gangs­vel­ger­ne har mer­ket seg at par­ti­ene ofte vir­ker opp­tatt av de sam­me sake­ne, og at det ikke all­tid er så lett å skil­le mel­lom dem.

— Det er så mykje likt, men like­vel ulikt jo meir du sett deg inn i det. Det er kom­pli­sert, suk­ker Kim.

Første­gangs­vel­ger­ne: Fra v. Hanna Øvre­bø, Kim Kal­land, Vil­de Aan­de­raa, Ing­vild Bug­ge Hal­vor­sen (foto: Julie Ane Øde­gaard).


Ing­vild har alle­re­de vært og stemt, og var sik­ker i sin sak.
— Jeg har for­hånds­stemt, og jeg viss­te hva jeg skul­le stem­me. Jeg gikk til valg­lo­ka­let med en venn­in­ne. Føl­te meg jo litt vok­sen da, når jeg gikk mot val­gav­luk­ket og skul­le få være med å bestem­me. På vei ut av valg­lo­ka­let så tenk­te jeg etter om had­de klart å fin­ne rik­tig par­ti sin lis­te å leg­ge i urnen, ler Ing­vild.

Valg­del­ta­gel­sen har de sis­te åre­ne vært syn­ken­de. Blant første­gangs­vel­ge­re er del­ta­gel­sen også lave­re enn for res­ten av befolk­nin­gen, og det er tra­di­sjo­nelt sett lave­re valg­del­ta­gel­se i lokal­valg enn ved stor­tings­valg (se fle­re fak­ta om valg­del­ta­gel­se nederst i artik­ke­len).

VP: Hva skal til for at du bru­ker stem­me­ret­ten din?

— For at jeg skal stem­me ved valg, så må jeg ha en følel­se av at det betyr noe, sier Hanna.

Kim er enig.

— Ja, det må skje noe. Valg­re­sul­ta­tet må fak­tisk føre til noe. Det er det vik­ti­gas­te for meg, nik­ker Kim bestemt.

Vil­de ten­ker mye på sin egen valg­for­be­re­del­se og nød­ven­dig­he­ten av å set­te seg inn i saker.

— For min del hand­ler det om å bli mer sik­ker, at jeg må for­be­re­de meg godt nok til å vite hva jeg vil stem­me, sier Vil­de.

Manglende informasjon

— Jeg føler at vi må fin­ne ut av alt selv, sier Vil­de litt opp­gitt. — Det er ikke som om vi får infor­ma­sjon om val­get sendt hjem i pos­ten. Jeg tror det had­de vært posi­tivt om vi had­de fått det.

Ing­vild til­føy­er:
— Ja, det had­de jo vært gans­ke enkelt. De kun­ne lagt inn en eks­tra bro­sjy­re, for eksem­pel, til alle dem født i 1993, sam­men med valg­kor­tet.

De er eni­ge om at det er sto­re for­skjel­ler blant første­gangs­vel­ger­ne og etter­ly­ser mer infor­ma­sjon fra sko­len.

— De som vet hva de vil er jo satt inn i det fra før, men jeg aner ikke hvor jeg skal begyn­ne, suk­ker Hanna.

— Mam­ma er lærer, så jeg har sett at det fin­nes noen elev­hef­ter som er laget til val­get, men dem har ikke vi fått her på sko­len, sier Vil­de. — Det had­de sik­kert hjul­pet.

Ing­vild nik­ker:
— Ja, det var mer opp­merk­som­het rundt stor­tings­val­get. I dag på valg­tor­get har par­ti­ene delt ut sprett­bal­ler og kule­pen­ner, men det er ikke nok til å få meg til å vel­ge et par­ti.

Første­gangs­vel­ger­ne synes valg­tor­get var noe kao­tisk og trangt, og at det var vans­ke­lig å skil­le par­ti­ene fra hver­and­re.

— Jeg snak­ket med noen for­skjel­li­ge par­ti­er under valg­tor­get, men synes alle sa det sam­me og vekt­la de sam­me sake­ne, opp­sum­me­rer Vil­de. — Sist valg, da vi had­de skole­de­batt, var det mer infor­ma­tivt.

— Ja, det var bra at vi had­de debatt, bekref­ter Ing­vild. — Selv om det var litt kuns­tig og umo­dent. De had­de sån­ne skilt de holdt opp der det sto ”Han lyver” når en annen poli­ti­ker snak­ket. Også var det vel­dig mye per­son­li­ge menin­ger i debat­ten, og kan­skje ikke all­tid par­ti­ets syn på saken som kom frem.

Snakker sammen om valget

Når vi møter de fire er det bare en uke igjen til val­get, og det pre­ges første­gangs­vel­ger­ne av.

— Ja, vi snak­ker sam­men om uli­ke saker. Jeg har en kom­pis som er vel­dig enga­sjert, og vi prø­ver også å snak­ke om de som ikke er så enga­sjert. Da tar vi opp saker som for eksem­pel eldre­om­sorg eller kon­tant­støt­ten. Jeg har en venn­in­ne som fikk baby da hun var 16, så da blir fami­lie­po­li­tikk eks­tra rele­vant. Unge enga­sje­rer seg i and­re poli­tis­ke saker enn voks­ne. Vi vet for eksem­pel ikke så mye om øko­no­mis­ke saker, sier Ing­vild.

Vil­de for­tel­ler:
— Ja, vi ten­ker på det som er nært oss. Kan­skje når vi blir stu­den­ter så blir det anner­le­des. Da får vi mer å beta­le for, så mulig vi da ten­ker mer på øko­no­mi.

Drømmekommunen tar vare på alle

— Å, det var et kose­spørs­mål, utbry­ter Hanna når vi ber dem om å beskri­ve drøm­me­kom­mu­nen.

Det vir­ker imid­ler­tid litt mer kom­pli­sert når de først får sjan­sen. Hanna ten­ker:
— Hmm, ja alt­så — alle må få opp­merk­som­he­ten og hjel­pen som de tren­ger.
— Ja, også gra­tis buss til alle! Sier Vil­de entu­si­as­tisk.

Alle 18-årin­ge­ne er enig om at kol­lek­tiv­tra­fikk er vik­tig. Hanna trek­ker frem de som bor uten­for byen som eksem­pel.

— Vi har egent­lig et godt til­bud her i byen, men de som bor på lan­det sli­ter. Vi kla­ger hvis vi må ven­te en halv­time, men vi må ten­ke litt på de and­re.

Kim nik­ker bekref­ten­de.
— No når klok­ka pas­se­rer 16, og eg skal til­ba­ke til Osterøy, går det ikkje buss dit eg bor. Eg må bli hen­ta.

Vil­de drøm­mer seg bort til den per­fek­te kom­mu­ne og ten­ker på fle­re saker.
— Mil­jø og sko­le skal være prio­ri­tert, og eldre­om­sorg. Man får høre så mye fra media om hvor­dan det er på syke­hjem.

De and­re nik­ker og er enig i at det er trist med eldre­om­sor­gen i dag.

— Vi kun­ne hatt dyr, for eksem­pel. Er man 90 år så kan jo det være fint sel­skap med for eksem­pel en hund, fore­slår Vil­de.

Kims drøm­me­kom­mu­ne har struk­tur på øko­no­mi­en, og alle skal føle nytte­ver­di i sitt arbeid.
— Folk med spe­si­el­le vans­kar og som går på trygd må få betre desig­na arbeid, og meir løn enn trygd. Da vil dei kjen­na seg som res­sur­sar, og dei vil føla ei stør­re sam­funns­nyt­te i det dei gjer.

Skjenke­po­li­tikk er et annet tema som opp­tar unge, også dis­se fire.
— Det er vik­tig å ikke ha leng­re skjen­ke­ti­der enn vi har i dag, sier Ing­vild.
— Ja, det har de vist nå, sier Vil­de. — At det har blitt roli­ge­re i 13 av 17 kom­mu­ner etter at skjen­ke­ti­den ble inn­skren­ket.

Lekevalget forbereder

— Man­ge stem­mer anner­le­des i skole­val­get enn i det ordi­næ­re val­get, for­di de set­ter seg mer inn i det etter­på, sier Hanna. — Det kan for­be­re­de oss.
— Ja, men det blir litt leke­valg, smi­ler Vil­de.

Hanna til­føy­er:
— Men første­klas­sin­ger tar det sik­kert mye mer seriøst, og ten­ker nok at skole­val­get er mye stør­re enn det er.

Ing­vild er litt uenig.
— Jeg hus­ker at jeg tenk­te at det ikke betyd­de noen ting, men i de to åre­ne siden førs­te klas­se har jeg fun­net mer ut av det.
— Ja, for­ri­ge valg vil­le jeg gjø­re som for­eld­re­ne mine, sier Hanna. — Tenk­te sånn at de er sik­kert lure, så da kan jeg stem­me sånn som de gjør. Nå vet jeg at jeg har helt and­re menin­ger, og vil­le nok ikke fun­net på å stem­me det sam­me som dem i dag.

Vil ikke ha stemmerett for 16-åringer

I 20 for­søks­kom­mu­ner er stem­me­retts­al­de­ren sen­ket til 16 år ved kom­mune­val­get. På spørs­må­let om 16-årin­ger bør ha stem­me­rett, er alle de fire første­gangs­vel­ger­ne eni­ge i et sam­stemt og tyde­lig nei.

— Da jeg var 16 år, had­de jeg ikke pei­ling, sier Hanna. — Også er det jo rart at for­eld­re kan bestem­me alt for­di du ikke er myn­dig ennå når du er 16, men så skal du like­vel få stem­me ved valg.
— Ja, bare tenk på hvor lite pei­ling vi har nå, og tenk for to år siden da! Suk­ker Ing­vild og him­ler med øyne­ne.

Vil­de pre­si­se­rer:
— Det tar tid å fin­ne ut hva du selv står for, man tren­ger de åre­ne på å bli helt trygg.

Sam­ti­dig ten­ker de på at noen er mer enga­sjert enn and­re.
— Det er jo nokre 16-årin­gar som er vel­dig enga­sjer­te og flin­ke og kan mykje om poli­tikk. Man­ge av dem som var på Utøya, for eksem­pel, sier Kim.

De har tenkt litt over at man­ge ung­dom­mer fak­tisk er vel­dig inter­es­sert i poli­tikk.
— Jeg rei­ser kan­skje på som­mer­leir med kir­ken eller sånn, men de som rei­ser på som­mer­lei­rer i regi av ung­doms­par­ti­ene, gjør det jo for­di de er inter­es­sert i poli­tikk, sier Vil­de etter­tenk­somt.

Føler større ansvar etter 22. juli

Ung­dom­me­ne har snak­ket mye med ven­ner, hjem­me og på sko­len om Utøya og hva som hend­te der. Etter 22. juli har det blitt foku­sert på sym­pati­ef­fek­ten Arbei­der­par­ti­et kan opp­le­ve, og det er noe de fire første­gangs­vel­ger­ne har tenkt en del på.

— Jeg tenk­te først at man­ge kom til å stem­me Ap på grunn av sym­pa­ti, men nå tror jeg kan­skje folk er opp­tatt av at det ikke skal være en sym­pati­stem­me, og der­med vel­ger anner­le­des. Fle­re har nok bestemt seg for å bru­ke stem­me­ret­ten sin, og blitt klar over hvil­ken mulig­het de har til å være med å gjø­re en for­skjell gjen­nom valg, sier Hanna.

— Vi har snak­ket vel­dig mye om det, nes­ten snak­ket for mye, for­tel­ler Ing­vild. — Ofte så er det jo sånn at man­ge unge ten­ker at de vil stem­me Frp for de får det til å vir­ke så enkelt med bil­lig alko­hol og sånn, men etter 22. juli så tror jeg det har end­ret seg. Alle kjen­ner noen som kjen­te noen, og jeg tror at fle­re vil bru­ke stem­me­ret­ten sin, og da kan­skje på Arbei­der­par­ti­et.

Vil­de leg­ger vekt på at det er vik­tig å stem­me og å ta ansvar for demo­kra­ti­et.
— Vi ten­ker på de unge var kjempe­en­ga­sjer­te, men nå er de ikke mer. Det er så man­ge dyk­ti­ge unge poli­ti­ke­re som er borte. Vi må ta ansvar. Hvis man ikke bru­ker stem­me­ret­ten, kan man hel­ler ikke kla­ge. Utøya ram­met ung­dom, og det gjør ung­dom mer poli­tisk akti­ve.

En dyrebar stemme

Tre av de fire første­gangs­vel­ger­ne har ikke helt bestemt seg ennå for hvil­ket par­ti de synes skal få stem­men deres ved man­da­gens valg. Ing­vild, der­imot, er sik­ker i sin sak:

— Ja, vi har pra­tet mye i venne­gjen­gen og klas­sen. Jeg er helt sik­ker. Jeg føler at KrF og jeg er mest eni­ge. De har en bra per­son­lig poli­tikk, for å si det sånn. De ten­ker på fami­lie og vil for eksem­pel øke kon­takt­støt­ten til 7000 kro­ner. Jeg synes ikke det er rett at barne­ha­gen skal opp­dra bar­na når de ikke kan gå en gang, at de er i barne­ha­gen fra 08–16 og rett hjem foran bar­ne-tv etter­på. Det blir litt ensomt, synes jeg. Et insti­tu­sjo­na­li­sert sam­funn. Det er det det heter, sant?, sier hun spør­ren­de til de and­re tre, som bekref­ter bru­ken av frem­med­or­det.

— For to år siden vil­le eg nok ha sagt Frp, sier Kim og for­kla­rer opp­gitt at han er mer usik­ker på parti­valg nå etter­som Frp har vært en stor skuf­fel­se på Osterøy.
— Dei snud­de på fli­sa, og end­ra mei­ning i saka om tun­ne­len som no ser ut som ei sveit­ser­ost. Og dei snak­ker om at me ald­ri har pen­ger te nok­ke i kom­mu­nen, det har eg høyrt i 18 år, men når ein tren­ger tun­nel, jo då har ein pen­ga­ne.

Skole­val­get er hem­me­lig.
— Hvis jeg had­de vært helt sik­ker på val­get jeg gjor­de i dag, så vil­le jeg sagt hva jeg stem­te på, sier Hanna.
— Ja, nå har vi en uke til å bli helt sik­ker, nik­ker Vil­de. — En uke til å bli helt sik­ker på hva vi skal stem­me på. Det er min stem­me, og det er en dyre­bar stem­me.

Lav og synkende valgdeltagelse

Slik har valg­del­ta­gel­sen utvik­let seg i peri­oden 1981–2009:

Stor­tings­valg 1981 1993 1997 2001 2005 2009
Hele befolk­nin­gen 83 76 78 76 77,4 76,4
Første­gangs­vel­ge­re (alders­grup­pen 18–21 år) 72 65 59 56 55,3 57

Kil­de: Lokal­de­mo­kra­ti­un­der­sø­kel­se­ne ved Insti­tutt for samfunnsforskning/ Sta­tis­tisk sen­tral­byrå

Tal­le­ne viser at unge i mind­re grad enn eld­re bru­ker stem­me­ret­ten, både ved lokal­valg og ved stor­tings­valg. Blant første­gangs­vel­ge­re har det vært en ned­gang i pro­sent­an­de­len som stem­te ved stor­tings­valg, fra 72 pro­sent i 1981 til 57 pro­sent i 2009. Valg­del­ta­gel­sen er lave­re for lokal­valg i hele befolk­nin­gen, men kun 33 pro­sent av første­gang­stem­me­be­ret­ti­ge­de stem­te ved for­ri­ge kom­u­ne- og fyl­kes­tings­valg.

Lokal­valg 1971 1995 1999 2007
Hele befolk­nin­gen 73 63 60 61,7
Første­gangs­vel­ge­re (alders­grup­pen 18–21 år) 53 43 33 33

Kil­de: Lokal­de­mo­kra­ti­un­der­sø­kel­se­ne ved Insti­tutt for samfunnsforskning/ Sta­tis­tisk sen­tral­byrå

TEMA

P

olitisk
deltak
else

12 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen