Torsdag den 5. september var det skolevalgdag på Danielsen videregående skole i Bergen. Før lunsj ble det arrangert valgtorg på skolen med besøk fra partipolitikere, etterfulgt av skolevalg og valgundersøkelse i klasserommene. Etter endt skoledag fikk Vox Publica muligheten til å bli litt bedre kjent med fire av årets førstegangsvelgere, Kim Kalland fra Osterøy og Hanna Øvrebø, Ingvild Bugge Halvorsen og Vilde Aanderaa fra Bergen — alle 18 år gamle.
VP: Hva tenker dere om det å få stemme for aller første gang?
Vilde sier nølende:
— Vel, det er jo litt skummelt. Og samtidig viktig. Mye å sette seg inn i og gjøre før valget.
— Ja, jeg tenker det er et stort ansvar. Jeg føler at jeg på en måte er redd for å bruke stemmen min feil, sier Hanna.
Førstegangsvelgerne har merket seg at partiene ofte virker opptatt av de samme sakene, og at det ikke alltid er så lett å skille mellom dem.
— Det er så mykje likt, men likevel ulikt jo meir du sett deg inn i det. Det er komplisert, sukker Kim.
Førstegangsvelgerne: Fra v. Hanna Øvrebø, Kim Kalland, Vilde Aanderaa, Ingvild Bugge Halvorsen (foto: Julie Ane Ødegaard).
Ingvild har allerede vært og stemt, og var sikker i sin sak.
— Jeg har forhåndsstemt, og jeg visste hva jeg skulle stemme. Jeg gikk til valglokalet med en venninne. Følte meg jo litt voksen da, når jeg gikk mot valgavlukket og skulle få være med å bestemme. På vei ut av valglokalet så tenkte jeg etter om hadde klart å finne riktig parti sin liste å legge i urnen, ler Ingvild.
Valgdeltagelsen har de siste årene vært synkende. Blant førstegangsvelgere er deltagelsen også lavere enn for resten av befolkningen, og det er tradisjonelt sett lavere valgdeltagelse i lokalvalg enn ved stortingsvalg (se flere fakta om valgdeltagelse nederst i artikkelen).
VP: Hva skal til for at du bruker stemmeretten din?
— For at jeg skal stemme ved valg, så må jeg ha en følelse av at det betyr noe, sier Hanna.
Kim er enig.
— Ja, det må skje noe. Valgresultatet må faktisk føre til noe. Det er det viktigaste for meg, nikker Kim bestemt.
Vilde tenker mye på sin egen valgforberedelse og nødvendigheten av å sette seg inn i saker.
— For min del handler det om å bli mer sikker, at jeg må forberede meg godt nok til å vite hva jeg vil stemme, sier Vilde.
Manglende informasjon
— Jeg føler at vi må finne ut av alt selv, sier Vilde litt oppgitt. — Det er ikke som om vi får informasjon om valget sendt hjem i posten. Jeg tror det hadde vært positivt om vi hadde fått det.
Ingvild tilføyer:
— Ja, det hadde jo vært ganske enkelt. De kunne lagt inn en ekstra brosjyre, for eksempel, til alle dem født i 1993, sammen med valgkortet.
De er enige om at det er store forskjeller blant førstegangsvelgerne og etterlyser mer informasjon fra skolen.
— De som vet hva de vil er jo satt inn i det fra før, men jeg aner ikke hvor jeg skal begynne, sukker Hanna.
— Mamma er lærer, så jeg har sett at det finnes noen elevhefter som er laget til valget, men dem har ikke vi fått her på skolen, sier Vilde. — Det hadde sikkert hjulpet.
Ingvild nikker:
— Ja, det var mer oppmerksomhet rundt stortingsvalget. I dag på valgtorget har partiene delt ut sprettballer og kulepenner, men det er ikke nok til å få meg til å velge et parti.
Førstegangsvelgerne synes valgtorget var noe kaotisk og trangt, og at det var vanskelig å skille partiene fra hverandre.
— Jeg snakket med noen forskjellige partier under valgtorget, men synes alle sa det samme og vektla de samme sakene, oppsummerer Vilde. — Sist valg, da vi hadde skoledebatt, var det mer informativt.
— Ja, det var bra at vi hadde debatt, bekrefter Ingvild. — Selv om det var litt kunstig og umodent. De hadde sånne skilt de holdt opp der det sto ”Han lyver” når en annen politiker snakket. Også var det veldig mye personlige meninger i debatten, og kanskje ikke alltid partiets syn på saken som kom frem.
Snakker sammen om valget
Når vi møter de fire er det bare en uke igjen til valget, og det preges førstegangsvelgerne av.
— Ja, vi snakker sammen om ulike saker. Jeg har en kompis som er veldig engasjert, og vi prøver også å snakke om de som ikke er så engasjert. Da tar vi opp saker som for eksempel eldreomsorg eller kontantstøtten. Jeg har en venninne som fikk baby da hun var 16, så da blir familiepolitikk ekstra relevant. Unge engasjerer seg i andre politiske saker enn voksne. Vi vet for eksempel ikke så mye om økonomiske saker, sier Ingvild.
Vilde forteller:
— Ja, vi tenker på det som er nært oss. Kanskje når vi blir studenter så blir det annerledes. Da får vi mer å betale for, så mulig vi da tenker mer på økonomi.
Drømmekommunen tar vare på alle
— Å, det var et kosespørsmål, utbryter Hanna når vi ber dem om å beskrive drømmekommunen.
Det virker imidlertid litt mer komplisert når de først får sjansen. Hanna tenker:
— Hmm, ja altså — alle må få oppmerksomheten og hjelpen som de trenger.
— Ja, også gratis buss til alle! Sier Vilde entusiastisk.
Alle 18-åringene er enig om at kollektivtrafikk er viktig. Hanna trekker frem de som bor utenfor byen som eksempel.
— Vi har egentlig et godt tilbud her i byen, men de som bor på landet sliter. Vi klager hvis vi må vente en halvtime, men vi må tenke litt på de andre.
Kim nikker bekreftende.
— No når klokka passerer 16, og eg skal tilbake til Osterøy, går det ikkje buss dit eg bor. Eg må bli henta.
Vilde drømmer seg bort til den perfekte kommune og tenker på flere saker.
— Miljø og skole skal være prioritert, og eldreomsorg. Man får høre så mye fra media om hvordan det er på sykehjem.
De andre nikker og er enig i at det er trist med eldreomsorgen i dag.
— Vi kunne hatt dyr, for eksempel. Er man 90 år så kan jo det være fint selskap med for eksempel en hund, foreslår Vilde.
Kims drømmekommune har struktur på økonomien, og alle skal føle nytteverdi i sitt arbeid.
— Folk med spesielle vanskar og som går på trygd må få betre designa arbeid, og meir løn enn trygd. Da vil dei kjenna seg som ressursar, og dei vil føla ei større samfunnsnytte i det dei gjer.
Skjenkepolitikk er et annet tema som opptar unge, også disse fire.
— Det er viktig å ikke ha lengre skjenketider enn vi har i dag, sier Ingvild.
— Ja, det har de vist nå, sier Vilde. — At det har blitt roligere i 13 av 17 kommuner etter at skjenketiden ble innskrenket.
Lekevalget forbereder
— Mange stemmer annerledes i skolevalget enn i det ordinære valget, fordi de setter seg mer inn i det etterpå, sier Hanna. — Det kan forberede oss.
— Ja, men det blir litt lekevalg, smiler Vilde.
Hanna tilføyer:
— Men førsteklassinger tar det sikkert mye mer seriøst, og tenker nok at skolevalget er mye større enn det er.
Ingvild er litt uenig.
— Jeg husker at jeg tenkte at det ikke betydde noen ting, men i de to årene siden første klasse har jeg funnet mer ut av det.
— Ja, forrige valg ville jeg gjøre som foreldrene mine, sier Hanna. — Tenkte sånn at de er sikkert lure, så da kan jeg stemme sånn som de gjør. Nå vet jeg at jeg har helt andre meninger, og ville nok ikke funnet på å stemme det samme som dem i dag.
Vil ikke ha stemmerett for 16-åringer
I 20 forsøkskommuner er stemmerettsalderen senket til 16 år ved kommunevalget. På spørsmålet om 16-åringer bør ha stemmerett, er alle de fire førstegangsvelgerne enige i et samstemt og tydelig nei.
— Da jeg var 16 år, hadde jeg ikke peiling, sier Hanna. — Også er det jo rart at foreldre kan bestemme alt fordi du ikke er myndig ennå når du er 16, men så skal du likevel få stemme ved valg.
— Ja, bare tenk på hvor lite peiling vi har nå, og tenk for to år siden da! Sukker Ingvild og himler med øynene.
Vilde presiserer:
— Det tar tid å finne ut hva du selv står for, man trenger de årene på å bli helt trygg.
Samtidig tenker de på at noen er mer engasjert enn andre.
— Det er jo nokre 16-åringar som er veldig engasjerte og flinke og kan mykje om politikk. Mange av dem som var på Utøya, for eksempel, sier Kim.
De har tenkt litt over at mange ungdommer faktisk er veldig interessert i politikk.
— Jeg reiser kanskje på sommerleir med kirken eller sånn, men de som reiser på sommerleirer i regi av ungdomspartiene, gjør det jo fordi de er interessert i politikk, sier Vilde ettertenksomt.
Føler større ansvar etter 22. juli
Ungdommene har snakket mye med venner, hjemme og på skolen om Utøya og hva som hendte der. Etter 22. juli har det blitt fokusert på sympatieffekten Arbeiderpartiet kan oppleve, og det er noe de fire førstegangsvelgerne har tenkt en del på.
— Jeg tenkte først at mange kom til å stemme Ap på grunn av sympati, men nå tror jeg kanskje folk er opptatt av at det ikke skal være en sympatistemme, og dermed velger annerledes. Flere har nok bestemt seg for å bruke stemmeretten sin, og blitt klar over hvilken mulighet de har til å være med å gjøre en forskjell gjennom valg, sier Hanna.
— Vi har snakket veldig mye om det, nesten snakket for mye, forteller Ingvild. — Ofte så er det jo sånn at mange unge tenker at de vil stemme Frp for de får det til å virke så enkelt med billig alkohol og sånn, men etter 22. juli så tror jeg det har endret seg. Alle kjenner noen som kjente noen, og jeg tror at flere vil bruke stemmeretten sin, og da kanskje på Arbeiderpartiet.
Vilde legger vekt på at det er viktig å stemme og å ta ansvar for demokratiet.
— Vi tenker på de unge var kjempeengasjerte, men nå er de ikke mer. Det er så mange dyktige unge politikere som er borte. Vi må ta ansvar. Hvis man ikke bruker stemmeretten, kan man heller ikke klage. Utøya rammet ungdom, og det gjør ungdom mer politisk aktive.
En dyrebar stemme
Tre av de fire førstegangsvelgerne har ikke helt bestemt seg ennå for hvilket parti de synes skal få stemmen deres ved mandagens valg. Ingvild, derimot, er sikker i sin sak:
— Ja, vi har pratet mye i vennegjengen og klassen. Jeg er helt sikker. Jeg føler at KrF og jeg er mest enige. De har en bra personlig politikk, for å si det sånn. De tenker på familie og vil for eksempel øke kontaktstøtten til 7000 kroner. Jeg synes ikke det er rett at barnehagen skal oppdra barna når de ikke kan gå en gang, at de er i barnehagen fra 08–16 og rett hjem foran barne-tv etterpå. Det blir litt ensomt, synes jeg. Et institusjonalisert samfunn. Det er det det heter, sant?, sier hun spørrende til de andre tre, som bekrefter bruken av fremmedordet.
— For to år siden ville eg nok ha sagt Frp, sier Kim og forklarer oppgitt at han er mer usikker på partivalg nå ettersom Frp har vært en stor skuffelse på Osterøy.
— Dei snudde på flisa, og endra meining i saka om tunnelen som no ser ut som ei sveitserost. Og dei snakker om at me aldri har penger te nokke i kommunen, det har eg høyrt i 18 år, men når ein trenger tunnel, jo då har ein pengane.
Skolevalget er hemmelig.
— Hvis jeg hadde vært helt sikker på valget jeg gjorde i dag, så ville jeg sagt hva jeg stemte på, sier Hanna.
— Ja, nå har vi en uke til å bli helt sikker, nikker Vilde. — En uke til å bli helt sikker på hva vi skal stemme på. Det er min stemme, og det er en dyrebar stemme.
Lav og synkende valgdeltagelse
Slik har valgdeltagelsen utviklet seg i perioden 1981–2009:
| Stortingsvalg | 1981 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 |
| Hele befolkningen | 83 | 76 | 78 | 76 | 77,4 | 76,4 |
| Førstegangsvelgere (aldersgruppen 18–21 år) | 72 | 65 | 59 | 56 | 55,3 | 57 |
Kilde: Lokaldemokratiundersøkelsene ved Institutt for samfunnsforskning/ Statistisk sentralbyrå
Tallene viser at unge i mindre grad enn eldre bruker stemmeretten, både ved lokalvalg og ved stortingsvalg. Blant førstegangsvelgere har det vært en nedgang i prosentandelen som stemte ved stortingsvalg, fra 72 prosent i 1981 til 57 prosent i 2009. Valgdeltagelsen er lavere for lokalvalg i hele befolkningen, men kun 33 prosent av førstegangstemmeberettigede stemte ved forrige komune- og fylkestingsvalg.
| Lokalvalg | 1971 | 1995 | 1999 | 2007 |
| Hele befolkningen | 73 | 63 | 60 | 61,7 |
| Førstegangsvelgere (aldersgruppen 18–21 år) | 53 | 43 | 33 | 33 |
Kilde: Lokaldemokratiundersøkelsene ved Institutt for samfunnsforskning/ Statistisk sentralbyrå