Jeg har i en kronikk på Dagsavisens Nye meninger gått i rette med LO-sekretær Kristian Tangen. Han ga i kronikken “Varsling i arbeidslivet” (Dagsavisen 04.10.11) fagbevegelsen æren for det norske varslervernet. Han hevdet at 7 av 10 varslersaker ble løst i minnelighet som følge av at varslerne var fagorganiserte og lot seg bistå med tillitsvalgte:
At arbeidsgivere og arbeidstakere er organisert gir i seg selv et bedre varslingsvern. Syv av ti saker ble løst når tillitsvalgte ble koblet inn. Det er interessant å se at de mest kjente varslerne i Norge har ikke vært fagorganisert.
Tangens lesning og tolkning av Fafos undersøkelse “Med rett til å varsle” fra 2010 er svært betenkelig og svært upresis. 7 av 10 varslere rapporterer riktignok at forholdet man varslet om opphørte eller ble forbedret med bistand. Men varslere som får bistand, får den bare delvis fra nettopp tillitsvalgte. Og en stor andel arbeidstakere opplever at lovbestemmelsene om varsling fra 2007 har gjort det lettere og tryggere å varsle. Interessant nok konkluderer FAFO:
Samtidig synes verken toppledere eller de med tillitsverv at det i praksis ikke har hatt særlig betydning.
Og med et slikt bakteppe blir varslervernet i beste fall redusert til en medlemsfordel for fagorganiserte. Eller for å gjenta LO-sekretæren:
Det er interessant å se at de mest kjente varslerne i Norge har ikke vært fagorganisert.
Skjønt, det er jo ikke sikkert at tidligere LO-ansatt Ingunn Yssen og den oppsagte Fellesforbund-varsleren Jarle Kirketeig deler Tangens virkelighetsbeskrivelse av at fagorganisering er en garanti for anstendig behandling.