Når retningslinjer stjeler rettigheter

Har du lest retningslinjene for Google eller Facebook i det siste? Da er du noe helt utenom det vanlige.

En dag i 2009 solg­te omtrent 7000 men­nes­ker sje­len sin til et bri­tisk fir­ma. De fles­te av dem var over­ho­det ikke klar over hva de gjor­de. Spill­for­ret­nin­gen Game­sta­tion til­rø­vet seg sje­le­ne ved å inklu­de­re føl­gen­de set­ning i sine ret­nings­lin­jer for bruk: «Ved å bestil­le noe fra den­ne nett­si­den, god­tar du at du gir oss en ikke-over­før­bar mulig­het til å kre­ve inn, for nå og all tid: din udø­de­li­ge sjel». Dato­en for sjel­inn­høs­tin­gen var 1. april, og det hele var natur­lig­vis en spøk. Sam­ti­dig peker det­te stun­tet mot en helt annen fak­tor: Bare 12 pro­sent av bru­ker­ne dagen les­te fak­tisk bru­ker­be­tin­gel­se­ne, og kun­ne avslø­re spø­ken. For dis­se slut­ter his­to­ri­en lyk­ke­lig – de ble til­delt gave­kort for å ha opp­da­get de ond­sin­ne­de pla­ne­ne. Men det for­and­rer ikke det fak­tum at 78% slett ikke les­te bruks­be­tin­gel­se­ne. Og de mis­tet sje­len sin. I hvert fall for en liten stund.

Screenie 2

Van­li­ge punk­ter i dagens bru­ker­av­ta­ler (Fra fil­men «Terms and con­ditions may apply»)

Ingenting er gratis

Linke­dIn kan gjø­re hva de vil, når de vil, med infor­ma­sjo­nen din

I fil­men «Terms and con­ditions may apply», som ble vist på Ber­gen Inter­na­sjo­na­le Film­fes­ti­val i år, er et av hoved­ar­gu­men­te­ne at vi som for for­bru­ke­re og bor­ge­re er for nai­ve i møtet med Face­bo­ok og Goog­le. Selv om noe er gra­tis, betyr det ikke at dis­se fir­ma­ene er spe­si­elt snil­le, eller all­tid vil vårt bes­te. De bærer ikke det sam­me morals­ke ansva­ret sta­ten ofte gjør når den til­byr gra­tis­tje­nes­ter. Det­te er for­ret­nin­ger. Ingen­ting er gra­tis – og der­som du får noe fra fir­ma­ene — vil de garan­tert ha noe til­ba­ke for det. Linke­dIn, for eksem­pel øns­ker seg:

… a nonexclu­si­ve, irre­vo­cable, world­wi­de, per­pe­tu­al, unli­mi­ted, assig­nab­le, sub­li­cense­ab­le, fully paid up and royal­ty-free right to us to copy, pre­pa­re deri­va­ti­ve works of, impro­ve, dis­tri­bute, pub­lish, rem­ove, retain, add, process, ana­ly­ze, use and com­mer­cia­lize, in any way now known or in the futu­re dis­covered, any infor­ma­tion you pro­vi­de, direct­ly or indi­rect­ly to Linke­dIn, (…) wit­hout any furt­her con­sent, notice and/or com­pen­sa­tion to you or to any third par­ties. Any infor­ma­tion you sub­mit to us is at your own risk of loss. (Min egen utheving)

Kort sagt: Linke­dIn kan gjø­re hva de vil, når de vil med infor­ma­sjo­nen din.  Sli­ke eller lig­nen­de avta­ler har også fir­ma­er som Face­bo­ok, Sna­pchat, Tin­der og Insta­gram. Der­som du bru­ker noen av dis­se tje­nes­te­ne, har du alle­re­de sagt ja til en hel rek­ke vill­kår, og sagt fra deg en hel del ret­tig­he­ter via lan­ge kon­trak­ter. Sann­syn­lig­he­ten er stor for at du ikke har lest dis­se kon­trak­te­ne. Bru­ker­av­ta­ler som den vist over vir­ker ikke spe­si­elt sym­pa­tis­ke. Plut­se­lig ble det ikke så fris­ten­de å bru­ke Linke­dIn til noe som helst. Dis­se sel­ska­pe­ne tar ikke sje­len din. Men du ender opp med å gi fra deg en hel del and­re ting i det øye­blik­ket du las­ter ned appen, lager deg en kon­to, eller begyn­ner å bru­ke programmet.

Delt ansvar

Man må bereg­ne 180 timer per år for å lese alle kon­trak­te­ne vi signerer 

Det er vår egen feil at vi ikke leser kon­trak­ter vi sier ja til. Men fir­ma­ene det er snakk om gjør ikke saken bed­re. De har gjort det let­test mulig for oss å si ja uten å for­stå. Der­som man øns­ker å set­te seg inn i kon­se­kven­se­ne av sine egne hand­lin­ger, må man både ha vel­dig god tid, og høy­ere utdan­nel­se. I «Terms and con­ditions may apply» får vi vite at en må set­te av 180 timer per år, eller en hel måned med arbeid, der­som en skul­le lese alle doku­men­te­ne vi sier ja til.  Nylig slo en stu­die fast at Goog­les bru­ker­be­tin­gel­ser (EULA) er like vans­ke­li­ge å lese som det epis­ke dik­tet «Beow­ulf», når det kom­mer til bruk av vans­ke­li­ge ord og gene­rell set­ning­sopp­byg­ging. Vide­re hev­der fors­ker­ne i stu­di­en at kun en liten del av de som leser betin­gel­se­ne, fak­tisk vil kla­re å for­stå dem – på grunn av svært kom­pli­sert juri­disk og tek­nisk språk. Med tan­ke på Goog­les posi­sjon og funk­sjon i sam­fun­net, begyn­ner det­te å lig­ne på et pro­blem som angår om ikke alle, så i hvert fall svært mange.

INFORMATIQUE

(Foto: Colour­box)

Er det egentlig så farlig?

I «Terms and con­ditions may apply» argu­men­te­rer film­ska­pe­re­ne over­be­vi­sen­de for at inn­sam­lin­gen og sys­te­ma­ti­se­rin­gen av detal­jer­te per­son­data er uhel­dig. Ikke minst på grunn av kon­se­kven­se­ne av at fir­ma­ene sel­ger den­ne infor­ma­sjo­nen vide­re til and­re.  I 2008 fikk en rek­ke ame­ri­kans­ke bank­kun­der kreditt­gren­sen sin redu­sert betrak­te­lig. En av dis­se var en for­ret­nings­mann, som fikk trøb­bel med å beta­le for hotell­opp­hol­det sitt. Kreditt­kort­fir­ma­et opp­ga hans handle­his­to­rikk som grunn for reduk­sjo­nen. Han had­de nem­lig hand­let på en butikk (Wal-Mart) hvor man­ge av de and­re kun­de­ne had­de dår­lig beta­lings­evne.  I Neder­land solg­te et GPS-fir­ma infor­ma­sjon om sine bru­ke­re til myn­dig­he­te­ne, som der­et­ter sat­te opp farts­må­lin­ger langs strek­nin­ge­ne hvor bilis­te­ne kjør­te raskest.

Verdt å protestere mot

Noen av dis­se eksemp­le­ne vir­ker kan­skje vir­ke­lig­hets­fjer­ne i en norsk kon­tekst. Men mye av den sam­me infor­ma­sjo­nen sam­les inn fra nors­ke bru­ke­re. Her er det utvil­somt et poeng i å være på vakt. Og det er garan­tert verdt å under­sø­ke hva man fak­tisk har gitt uli­ke appli­ka­sjo­ner til­gang til — og vur­de­re om man vir­ke­lig tren­ger pro­gram­met. Det bur­de også være et poeng i å si fra. Der­som fir­ma­ene taper inn­tekts­kil­den sin – alt­så  bru­ke­re – kan det jo godt ten­kes at de end­rer prak­sis. Kra­vet om klar­språk i stat­lig kom­mu­ni­ka­sjon og for­mid­ling bør også gjel­de for pri­va­te aktø­rer. Det er ikke så mye for­langt å øns­ke seg dis­se doku­men­te­ne i en språk­drakt folk fak­tisk kan for­stå.  Sist men ikke minst bur­de vi være årvåk­ne oven­for nye reg­ler og lover som til­la­ter utvi­det san­king, lag­ring og bruk av per­son­li­ge data.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

51 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen