En ny digital visjon for NRK

Vi bør ta et steg tilbake og tenke ut en ny visjon for hva NRK skal gjøre på digitale plattformer.

Debat­ten om fremti­dens NRK, som er særlig aktuell nå i forkant av den varslede stort­ingsmeldin­gen, er vanske­lig. Den berør­er betente spørsmål både for TV, radio og dig­i­tale plat­tformer, og den angår et mediefelt som er i rivende utvikling og hvor mange av de største aktørene i markedet går gjen­nom drama­tiske omstillinger.

Et vik­tig under­tema er konkur­ransen mel­lom net­tavisen på NRK.no og de kom­mer­sielle net­tavisene. Den er blitt spe­sielt aktuell av flere grun­ner. Før var det en soleklar arbei­ds­del­ing på dette punk­tet: Avisene laget papi­ravis­er, NRK laget TV og radio. Nå kon­verg­er­er medi­ene, og plut­selig lager både VG, Dag­bladet, Aften­posten og NRK net­tavis, sam­tidig som NRK også er gått inn på domenet til alle regionale og lokale avis­er i Norge.

Avisene har dessuten en prob­lem­still­ing som de kom­mer­sielle TV- og radiokana­lene ikke har på samme måte: De er nødt til å bygge opp et bety­delig betal­ende pub­likum på nett. Når NRK.no tilbyr et lig­nende innhold gratis og bruk­er mye ressurs­er på å satse dig­i­talt, rap­porter­er mange av de kom­mer­sielle medi­ene at de har min­dre tro på at omstill­in­gen vil gå bra.

Uenighet om konkurransen

Det ville være let­tere å avgrense NRKs virk­somhet der­som det var enighet om effek­tene av konkur­ransen mel­lom NRK.no og andre net­tavis­er. Men det er det ikke.

Mediebedriftenes Lands­for­bund (MBL) har laget en rap­port som slår fast at konkur­ransen fra NRK truer medie­mang­fold­et. Prob­lem­still­in­gen er kjent flere europeiske land, og lig­nende argu­menter gjen­finnes i en rap­port fra Tid­ning­sut­giver­na i Sverige og i en fer­sk rap­port fra Euro­pean News­pa­per Pub­lish­ers’ Asso­ci­a­tion, der MBL er medlem.

Flere forskere nyanser­er bildet. En rap­port fra SNF-miljøet ved Norges Han­delshøyskole slår fast at NRK.no ikke konkur­rerer veldig nært med andre net­tavis­er, og at det er liten grunn til å tro at kringkasteren gjør det vanske­ligere for andre å ta betalt på nett. 

Alt om NRK-debatten
NRKs og all­mennkringkastin­gens framtid i et dig­i­talt mediesam­funn debat­teres aktivt. På en egen tema­side sam­ler Vox Pub­li­ca fortløpende rap­porter, debat­tinn­legg, nyhet­sopp­slag og annet bakgrunnsmateriale.

En gruppe medieforskere ved Uni­ver­sitetet i Bergen knyt­tet til MONC-pros­jek­tet skriv­er likev­el i en artikkel fra 2011 at det er grunn til å tro at NRK.no konkur­rerer direk­te med kom­mer­sielle net­tavis­er. I en fer­sk studie finner MONC at de fleste net­tavis­er i Norge, også NRK.no, lign­er på hveran­dre, selv om det også er noen forskjeller.

Det virk­er imi­dler­tid som om det er enighet om at net­tavisen på NRK.no bare er en destruk­tiv konkur­rent for de kom­mer­sielle net­tavisene hvis de er nære konkur­renter og likn­er mye på de andre. SNF og MONC men­er at NRK ikke lign­er for mye på andre, mens MBL og andre men­er at NRK lig­ger for tett opp­til de kom­mer­sielle aktørenes tilbud.

I den grad NRK.no lign­er for mye og gjør det samme som de andre, og i den grad NRK.no utvikler tilbud som over­lap­per med kom­mer­sielle tilbud, kan det alt­så kri­tis­eres. MONC skriv­er at NRK.no de siste årene har beveg­et seg noe «vekk fra en generell nyhet­snettst­ed-pro­fil og mer i ret­ning en all­mennkringkaster­pro­fil», noe som kan oppmuntres.

Dette blir imi­dler­tid litt smått. Kan­skje vi bør ta et skritt tilbake og stille de overordnede spørsmå­lene: Hvis NRK.no ikke skal være en rel­a­tivt almin­nelig net­tavis, slik det er i dag, og hvis målet til NRK.no ikke skal være å pre­sen­tere aktuelle nyheter rask­est mulig, på samme måte som og i konkur­ranse med de andre net­tavisene, hva skal NRK.no være da? Hva bør visjo­nen for NRKs virk­somhet på dig­i­tale plat­tformer være?

Alle burde tas med på råd

Først og fremst er dette et stort spørsmål som det er vanske­lig å svare på. Foreløpig kan man vel si at beslut­nin­gen om visjo­nen er tatt på møterommene på Marienlyst. MBL-notatet beskriv­er for eksem­pel hvor­dan den dig­i­tale utviklin­gen av NRK på nett har gått raskere og blitt mer omfat­tende enn hva Stortinget noen gang har signalisert.

Pro­ses­sen rundt behand­lin­gene av char­te­ret for BBC kunne være forbilde

Medie-Norge for øvrig har aldri blitt tatt med på råd, noe den utbredte frus­trasjo­nen gjen­speil­er. Den ferske ord­nin­gen for forhånds­god­kjen­ning av nye tjen­ester, som skal avveie de pos­i­tive sidene ved nye tjen­ester mot eventuelle konkur­ransemes­sige ulem­per, har bare blitt testet én gang. Da fikk NRK mot både Medi­etil­synets og Konkur­ransetil­synets anbe­falinger grønt lys fra departe­mentet og kul­tur­min­is­teren til å være med på å lansere trafikk­t­jen­esten Dit.no, en tjen­este som NRK likev­el trakk seg ut av ganske raskt.

En slik felles brain­storm­ing burde gjen­nom­føres. Akku­rat hvor­dan det skal skje, er ikke godt å si. I forbindelse med de tiårige «The Roy­al Char­ter» som styr­er BBC i Storbri­tan­nia, gjen­nom­føres det brede høringer og debat­ter om alle sider ved BBCs virk­somhet, og en ny slik runde er på trap­pene nå for­di det nåværende char­teret utløper i 2016. I et diskusjon­sno­tat fra House of Com­mons (pdf) reis­es for eksem­pel de store spørsmå­lene, og par­la­mentet har etter grundi­ge høringsrun­der også forsøkt å antyde svar på noen av dem.

Pros­essen rundt behan­dlin­gene av char­teret for BBC kunne være for­bilde for noe lig­nende i Norge. Egentlig burde pub­likum, rel­e­vante aktør­er og forskere vært tatt med på en ambisiøs diskusjon­srunde nå i forkant av lanserin­gen av stortingsmeldingen.

Heve blikket og la seg inspirere

Hvor­dan kunne en visjon for NRKs virk­somhet på dig­i­tale plat­tformer se ut? For det første må man må heve blikket. Man må se ut over hva NRK tradis­jonelt har gjort på TV og radio og ut over hva andre nyhet­sak­tør­er gjør på nett. NRKs dig­i­tale virk­somhet skal verken bare reflek­tere det kringkasteren gjør i eter­me­di­ene, eller ligne på kom­mer­sielle net­tavis­er. Kan­skje er også ideen om at NRK bare skal under­støtte medie­mang­fold­et for snever.

En opp­lys­nings­ak­tør som job­ber for kon­tekst, dybde og bak­grunn i part­ner­skap med medie-Norge

I stedet kan man la seg inspirere av andre kul­turin­sti­tusjon­er som oper­erer i opplysnin­gens og kul­turens tjen­este og i spen­net mel­lom lyd, bilde, video og tekst. Kan NRK.no være en dig­i­tal insti­tusjon som støt­ter opp under teatrene og orkesterin­sti­tusjonenes virk­somhet? Kan NRK.no opp­tre i for­len­gelsen av bib­liotekene, som arbei­der for å tilgjen­gelig­gjøre kunnskap uavhengig av plat­tform? Kan NRK gå offen­sivt inn i aktuelle utfor­dringer vi sliter med i fel­lesskapet vårt, som behovet for inte­gr­erende og inklud­erende felle­sare­naer i lokalsam­funn rundt i hele Norge?

Poenget er at NRKs vik­tig­ste kjern­everdier, som er knyt­tet til infor­masjon og opplysning, og som han­dler om å skape are­naer for fel­lesskapet, kan inn­fris på andre og mer kreative måter i fremti­den enn noen gang før. Det finnes et enormt mang­fold av mulige aktiviteter som ikke vil stå i fare for å over­lappe med kom­mer­sielle aktør­ers virk­somhet, men det synes ikke som om NRK i dag bruk­er nok kreative krefter på å utforske disse mulighetene.

Fem forslag til et digitalt NRK

Diskusjo­nen må også svare på hva avgren­snin­gen mel­lom NRK.no og kom­mer­sielle net­tavis­er skal være. Her anbe­fales drøftin­gen i notatet fra House of Com­mons, som går særlig inn i forhold­et mel­lom BBC og andre lokale og regionale medier.

Hvis et mulig felles pre­miss kan være at NRK.no ikke skal ligne for mye på kom­mer­sielle net­tavis­er, så er det selvføl­gelig et begrensende pre­miss, men det åpn­er også for nytenkn­ing. Hvor­dan kan NRK.no styrke avis­flo­raen og den kri­tiske jour­nal­is­tikken uten selv å være en net­tavis? Det finnes mange mulige offen­sive svar, og jeg skal forsøke å antyde et par.

NRK.no bør være en kunnskaps­bank. Alt som finnes av dig­i­talis­ert mate­ri­ale, om det er tek­ster, video­er, radioinnslag eller hva som helst, om det er pro­dusert i dag eller for ti år siden, bør være tilgjen­gelig slik at andre medi­er kan ta det fra NRK og pub­lis­ere det på egne sider, selvføl­gelig såfremt innhold­et kred­iteres. Det betyr også at NRK kan gjen­nom­føre større jour­nal­is­tiske pros­jek­ter lokalt, for eksem­pel lokalval­gde­bat­ter eller film­ing av aktuelle hen­delser, og gi alle inter­esserte medi­er mulighet til å pub­lis­ere innholdet.

NRK.no bør være en jour­nal­is­tisk ten­ke­tank som ikke alltid tar pub­lis­er­ingsans­var. I både lokale, regionale og nasjonale sam­men­henger kan NRK bruke ressurs­er på å utvikle verk­tøy til for eksem­pel behan­dling av «big data» og gjøre resul­tatene tilgjen­gelig for alle medi­er. Det vil være å fun­gere litt mer som en forskn­ingsin­sti­tusjon: NRK gjør forsknin­gen, andre gjør formidlingen.

NRK.no bør være et kart over medieland­skapet. I stedet for selv å pro­dusere løpende nyhet­sop­p­da­ter­ing, kan NRK særlig lokalt og region­alt gjen­gi nyheter fra andre medi­er, med direk­te lenker til de andre. House of Com­mons uttrykker en mis­fornøyd forun­dring over at kun en liten andel av lokale og regionale mediers trafikk kom­mer fra BBC; en lig­nende mis­nøye bør vi ha i Norge. Det samme gjelder for eksem­pel nasjon­al kom­men­tar- og debattvirk­somhet på NRK.no. I stedet for å pro­dusere alt innhold­et selv, kan NRK.no samordne og lenke til andre medi­er, både store avis­er og min­dre blog­ger, som pro­duser­er slikt stoff.

NRK.no bør være Gan­dalf eller Albus Hum­lesnurr, den gam­le, vise man­nen man går til når man trenger kloke per­spek­tiv­er. I stedet for å fokusere på løpende og raske øye­b­likksny­heter, slik man for eksem­pel gjør på for­si­den av NRK.no og i utviklin­gen av nrk.no/nyheter, bør NRK.no fokusere mer på opplysning. NRK.no bør forholde seg til aktuelle nyheter, men bygge kon­tekst, bak­grunn og dybde rundt nyhetene ved bruk av video­er, radioinnslag og hen­vis­ninger til mange ulike kunnskap­skilder, både interne og eksterne. En god inspi­rasjon kan være all­mennkringkasteren ZDF i Tysk­land. I hov­ed­ny­hetssendin­gen om kvelden hen­vis­er de alltid til en nettsak som gir omfat­tende bak­grunnskunnskap om en av dagens vik­tig­ste nyhetssak­er. I NRKs Dagsrevyen hen­vis­er man der­i­mot som regel til heller per­ifere sak­er på NRK.no.

NRK.no bør være en kunde. Notatet fra House of Com­mons diskuter­er muligheten for at BBC kan bruke del­er av sitt bud­sjett, særlig lokalt og region­alt, til å kjøpe stoff fra andre medi­er. Det bør skje rent kom­mer­sielt, slik at man behan­dler de andre avisene som kom­mer­sielle nyhets­byråer. Spørsmålet om hvor­dan NRK skal kunne gjen­gi eller ref­erere til stoff som lig­ger bak betal­ingsmur vil også kunne løs­es på den måten, for­di NRK da vil betale for å bruke materialet.

Alle forsla­gene over har det til felles at de ikke svekker, men styrk­er NRKs dig­i­tale bidrag til å gi pub­likum en forståelse av hva som skjer i sam­fun­net og ver­den hver dag. Dessuten forsøk­er forsla­gene å gjøre NRK.no min­dre lik de kom­mer­sielle net­tavisene. Så må det gjen­tas at en konkre­tis­er­ing av fak­tiske tiltak må skje i en grundig dia­log mel­lom NRK og rel­e­vante aktører.

Forsla­gene vil føre til en radikal endring i NRKs dig­i­tale modus operan­di. NRK skal ikke være en net­tavis som hvert min­utt kjem­per flet­ta av seg for å konkur­rere om klikks. Det betyr for eksem­pel at NRK ikke bør utvikle en app­likasjon for mobil og net­tbrett som kjapt og kort beskriv­er nyhetene akku­rat nå. I stedet skal NRK være en opplysningsak­tør som job­ber for kon­tekst, dybde og bak­grunn i part­ner­skap med medie-Norge for øvrig. Det er mer ydmykt, og det vil bidra til å styrke mang­fold­et i den norske avisfloraen.

NRK-plakat og forhåndsgodkjenning

Spørsmålet er i hvilken grad endrin­gene skal komme som resul­tat av poli­tisk reg­u­ler­ing eller som følge av ved­tak NRK gjør selv. Antake­lig bør det være et samspill.

NRK-plakat­en bør endres. Plakat­en påleg­ger NRK i dag å «være til stede på og utvikle nye tjen­ester» på alle vik­tige medieplat­tformer, de skal gi et «attrak­tivt innhold­stil­bud» på alle plat­tformer, og det sies eksplisitt at NRK på inter­nett skal ha et tilbud av «nasjonale og inter­nasjonale nyheter» og «et eget region­alt nyhets- og innhold­stil­bud». Slike bestem­melser kan enten tas bort eller jus­teres i tråd med forsla­gene over. Det bør også komme inn klarere for­mu­leringer om at net­tavisen på NRK.no ikke skal være nær konkur­rent til eller ligne på kom­mer­sielle net­tavis­er, og om NRKs ans­var for å bidra til mediemangfoldet.

De vik­tigste end­rin­gene må komme som resul­tat av offent­lig sam­tale og selv­re­gu­le­ring fra NRK

Ord­nin­gen for forhånds­god­kjen­ning av nye tjen­ester må brukes aktivt. Den må imi­dler­tid endres: Den må kunne aktiveres på bak­grunn av hen­ven­delser fra NRKs konkur­renter, og den må styres av en aktør som er uavhengig av både NRK og departe­mentet. I til­legg bør eksis­terende tjen­ester, i hvert fall de som er etablert dig­i­talt, utsettes for en vur­der­ing. Opp­gaven må være å veie pos­i­tive effek­ter for pub­likum opp mot konkur­ransemes­sige effek­ter. Ord­nin­gen er for øvrig kom­met som et resul­tat av krav fra EU, og mange land sliter med dårlig imple­menter­ing. I Sverige har for eksem­pel ikke noen tjen­ester blitt testet ennå. I Eng­land har fire tjen­ester blitt behan­dlet, og én ble fak­tisk stop­pet. Det gjaldt en lokal videotjeneste.

Lib­er­al mediepolitikk
Les også: Civi­ta-notat: Lib­er­al mediepoli­tikk i et endret mediemarked, av Kris­t­ian Meis­ingset og Eirik Vatnøy.

De vik­tig­ste endrin­gene må der­i­mot komme som resul­tat av offentlig sam­tale og selvreg­u­ler­ing fra NRKs side. Det er i tråd med prin­sip­pet om redak­sjonell fri­het, og det er i tråd med en tanke om at det vik­tig­ste ikke er å begrense NRK eller å gjøre NRK min­dre, men at NRK skal bli enda vik­tigere for opplysning til pub­likum og for medie­mang­fold­et i Norge.

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. I et av dine for­slag til et «digi­talt NRK», skis­se­rer du mulig­he­ten for at NRK bør gjen­gi nyhe­ter fra andre medi­er: «I ste­det for å pro­du­sere alt inn­hol­det selv, kan NRK.no sam­ordne og lenke til andre medi­er, både store avis­er og min­dre blog­ger, som pro­du­se­rer slikt stoff».

    Slik jeg for­står det, tar du her til orde for at NRK skal fun­gere som en slags Net­flix-løs­ning for nyhets­for­mid­ling, hvor utval­gt stoff fra alle lan­dets medie­hus kan gjen­gis — på NRKs platt­form. Vil ikke dette mot­virke hele hen­sik­ten? Vil ikke dette bare føre NRK nær­mere nett­avi­se­nes domene?

til toppen