Se for deg at du sitter på bussen med mobilen i hånden og sjekker Facebook for siste nytt. I nyhetsfeeden dukker det opp en sak fra en norsk avis som du gjerne vil lese. Du trykker på linken til avisens egen nettside for å få lese den. Intet skjer. Det lastes. Det lastes. Mobilnettverket har dårlig dekning. Når faller du av lasset? Etter tre sekunder? Ti? Et minutt? Var den saken egentlig spennende nok å vente på likevel?
Facebook lanserte produktet direkteartikler (Instant Articles) for norske mediehus i år. I praksis vil det si at Facebook tilbyr å publisere mediehusenes innhold direkte i appen sin slik at vi lesere ikke lenger trenger å forlate fjaseboken for å lese norske nyheter.
Flere amerikanske medieselskaper har allerede testet ut konseptet i vel et år, så det er godt mulig du har lest slike direkteartikler dersom du for eksempel følger Buzzfeed eller The New York Times. Lyn-symbolet øverst til høyre i bildet bekrefter at du har med en direkteartikkel å gjøre.
Selvsagt lokkes det med penger. Ikke bare skal mediehusene få beholde kronene fra egensolgte annonser i direkteartiklene, de skal også få noe inntekt på Facebooks annonser tilknyttet artiklene.
Det er ingen hemmelighet at norske mediehus jakter på nye inntektskilder. Blant flere faktorer representerer internasjonale medieselskaper, deriblant Facebook, utvilsomt en stor økonomisk utfordring. Spørsmålet er om å gjøre avtale med stor-konkurrenten er god strategi.
Facebook og mediene
Les også: Helene R. Strømme: Derfor bør norske medier omfavne Facebook og si ja til Instant Articles.
Man kan se for seg at dagens økonomiske forutsetninger vil endres over tid, og at man plutselig kan risikere å ende opp med å være avhengig av inntektene, men samtidig måtte gi fra seg flere av annonsekronene. Som en utidig bivirkning styrkes Facebooks allerede veldig sterke posisjon. Å ende opp med å bli diktert fra andre siden av Atlanteren er neppe gunstig verken for innholdsprodusent eller konsument.
Ved å begi seg inn på en slik publiseringsavtale som Facebook nå tilbyr, samtykker man i prinsipp også til at Facebooks algoritmer og antall liker-klikk avgjør hvilke nyheter som blir lest av flest her på bjerget.
I engelskspråklige land har man i tillegg trending topics inkludert i nyhetsfeeden. Nylig ble det lekket et internt Facebook-dokument som blant annet avslørte hvordan ansatte nyhetskuratorer bestemmer hvilke saker som kommer gjennom nåløyet og plasseres i trending topics. Mark Zuckerberg har siden hatt det travelt med å tilbakevise kritikk om skjult politisk agenda og tilby større transparens ved å gjøre kuratorenes retningslinjer tilgjengelige for allmennheten.
Et sjumilssteg videre i retning amerikansk styring av den norske digitale allmenningen
Det er flere dilemma knyttet til at Facebook er på amerikanske hender. Ved å publisere gjennom plattformen, faller norske nyheter i siste instans under en form for amerikansk sensur – og amerikanere er kjent for å være noe mer moralkonservative enn vi er vant til her hjemme. Instant Articles Policies punkt E. omtaler “Ting en burde vite”. Artikler som bryter med Facebooks retningslinjer vil kunne føre til utestengelse. Retningslinjene kan til enhver tid – og uten forvarsel – endres.
I Asia og Afrika viser medievaneundersøkelser at mange allerede antar at Facebook er internett, og nå følger nok vi nordmenn taktfast etter og gjør Facebook mektigere også her hos oss.
Hvor mange i den oppvoksende generasjon som vil anta at Facebook faktisk er internett, er skummelt å tenke på. Behovet for å forlate appen deres blir mindre og mindre for hver dag som går, og når de nye direkteartiklene nå har nådd Norge, innebærer det et sjumilssteg videre i retning amerikansk styring av den norske digitale allmenningen. Hva som skjer med den gravende journalistikken idet liker-klikk avgjør hvor mange som velger å lese den, kan vi bare spekulere i.
Brukervennligheten derimot, kan ikke sies å være noe annet enn formidabel sett fra en mobilbrukers perspektiv. De fleste av oss har irritert oss over lange lastetider idet vi må videre til den norske avisens hjemmeside for å lese innholdet. Utvilsomt har mange lesere falt av lasset på veien mot selve artikkelen. Direkteartikler løser dette problemet. Når det også kan tilbys løsninger som gjør det sømløst tilpasset den enkelte publikasjons visuelle uttrykk med formatering tilpasset eksisterende profil, er det mye som taler for at det strømmes penger, flere lesere, annonsører og innhold mer kostnadseffektivt målt i både kroner og tid.
Facebook er allerede den primære nyhetskanalen for mange
Flere norske aktører har vært på banen og etterspurt samarbeid om en felles norsk portal for å konkurrere mot direkteartiklene til Facebook. Dette teknologiske samarbeidet vil likevel ikke kunne gjøre noe med det faktum at Facebook tiltrekker seg mennesker som primært logger seg på for annet enn å lese nyheter, men likevel ender opp med å lese dem i tillegg til å holde seg oppdatert på venner og kjente, arrangementer og for å sende meldinger. Et tverrmedialt bransjesamarbeid vil alltid innebære en viss risiko for mediemangfoldet også på nasjonal basis.
Det er utvilsomt flere betenkeligheter og utfordringer ved direkteartiklenes inntog, spørsmålet er om reklameinntekter fra viste annonser, markedsføringsverdien og økt spredning av innhold er lokkemat man har råd til å takke nei til i vår nye mediehverdag. På veien mot økt inntjening risikerer vi dog å gå konkurrentens ærend ved å hjelpe den til å bli selve Portalen man bruker på internett, på godt og vondt. Facebook er allerede den primære nyhetskanalen for mange. Alt uten en eneste momskrone i vår statskasse.
“Naiva medier bygger luftslott på Facebook – och skryter om dem”, skriver Ehsan Fadakar, Schibsted Publishings sjef for sosial strategi. Han er sterkt kritisk til direkteartiklene og følgene Facebooks dominans fører med seg. Ikke bare påskynder det en negativ tendens for mediemangfoldet, men også for demokratiet, skriver Fadakar.
Enkelte norske aktører er allerede i gang med direkteartiklene. Når du sitter på bussen neste gang, velger du sakene med lynet oppe i hjørnet fremfor andre artikler da? Et klikk er nok. Men er det det for norsk mediebransje?