Facebook-utfordringen

Se for deg at du sit­ter på bussen med mobilen i hån­den og sjekker Face­book for siste nytt. I nyhets­fee­den dukker det opp en sak fra en norsk avis som du gjerne vil lese. Du trykker på linken til avisens egen nett­side for å få lese den. Intet skjer. Det lastes. Det lastes. Mobil­nettver­ket har dårlig dekn­ing. Når fall­er du av las­set? Etter tre sekun­der? Ti? Et min­utt? Var den sak­en egentlig spen­nende nok å vente på likevel?

Face­book lanserte pro­duk­tet direk­teartik­ler (Instant Arti­cles) for norske mediehus i år. I prak­sis vil det si at Face­book tilbyr å pub­lis­ere mediehusenes innhold direk­te i appen sin slik at vi lesere ikke lenger trenger å for­late fjase­bo­ken for å lese norske nyheter. 

Flere amerikanske mediesel­skaper har allerede testet ut kon­septet i vel et år, så det er godt mulig du har lest slike direk­teartik­ler der­som du for eksem­pel føl­ger Buz­zfeed eller The New York Times. Lyn-sym­bo­l­et øverst til høyre i bildet bekrefter at du har med en direk­teartikkel å gjøre.

Lett og kjapt. Slik pre­sen­ter­er Face­book direk­teartik­lene. (foto: Facebook)

Selvsagt lokkes det med penger. Ikke bare skal mediehusene få beholde kro­nene fra egen­sol­gte annonser i direk­teartik­lene, de skal også få noe inntekt på Face­books annonser tilknyt­tet artiklene. 

Det er ingen hem­me­lighet at norske mediehus jak­ter på nye inntek­t­skilder. Blant flere fak­tor­er rep­re­sen­ter­er inter­nasjonale mediesel­skaper, deri­blant Face­book, utvil­somt en stor økonomisk utfor­dring. Spørsmålet er om å gjøre avtale med stor-konkur­renten er god strategi.

Man kan se for seg at dagens økonomiske forut­set­ninger vil endres over tid, og at man plut­selig kan risikere å ende opp med å være avhengig av inntek­tene, men sam­tidig måtte gi fra seg flere av annon­sekro­nene. Som en utidig bivirkn­ing styrkes Face­books allerede veldig sterke posisjon. Å ende opp med å bli dik­tert fra andre siden av Atlanteren er neppe gun­stig verken for innhold­spro­dusent eller konsument.

Ved å begi seg inn på en slik pub­lis­er­ingsav­tale som Face­book nå tilbyr, sam­tykker man i prin­sipp også til at Face­books algo­rit­mer og antall lik­er-klikk avgjør hvilke nyheter som blir lest av flest her på bjerget. 

I engel­skspråk­lige land har man i til­legg trend­ing top­ics inklud­ert i nyhets­fee­den. Nylig ble det lekket et internt Face­book-doku­ment som blant annet avs­lørte hvor­dan ansat­te nyhet­sku­ra­tor­er bestem­mer hvilke sak­er som kom­mer gjen­nom nåløyet og plasseres i trend­ing top­ics. Mark Zucker­berg har siden hatt det trav­elt med å tilbake­vise kri­tikk om skjult poli­tisk agen­da og til­by større trans­parens ved å gjøre kura­torenes ret­ningslin­jer tilgjen­gelige for allmennheten. 

Det er flere dilem­ma knyt­tet til at Face­book er på amerikanske hen­der. Ved å pub­lis­ere gjen­nom plat­tfor­men, fall­er norske nyheter i siste instans under en form for amerikan­sk sen­sur – og amerikanere er kjent for å være noe mer moralkon­ser­v­a­tive enn vi er vant til her hjemme. Instant Arti­cles Poli­cies punkt E. omtaler “Ting en burde vite”. Artik­ler som bry­ter med Face­books ret­ningslin­jer vil kunne føre til utesten­gelse. Ret­ningslin­jene kan til enhver tid – og uten for­varsel – endres. 

I Asia og Afri­ka vis­er medieva­ne­un­der­søkelser at mange allerede antar at Face­book er inter­nett, og nå føl­ger nok vi nord­menn tak­t­fast etter og gjør Face­book mek­tigere også her hos oss. 

Hvor mange i den opp­vok­sende gen­erasjon som vil anta at Face­book fak­tisk er inter­nett, er skum­melt å tenke på. Behovet for å for­late appen deres blir min­dre og min­dre for hver dag som går, og når de nye direk­teartik­lene nå har nådd Norge, innebær­er det et sju­milssteg videre i ret­ning amerikan­sk styring av den norske dig­i­tale all­men­nin­gen. Hva som skjer med den gravende jour­nal­is­tikken idet lik­er-klikk avgjør hvor mange som vel­ger å lese den, kan vi bare spekulere i. 

Bruk­er­venn­ligheten der­i­mot, kan ikke sies å være noe annet enn for­mi­da­bel sett fra en mobil­bruk­ers per­spek­tiv. De fleste av oss har irritert oss over lange laste­tider idet vi må videre til den norske avisens hjemme­side for å lese innhold­et. Utvil­somt har mange lesere falt av las­set på veien mot selve artikke­len. Direk­teartik­ler løs­er dette prob­lemet. Når det også kan tilbys løs­ninger som gjør det søm­løst tilpas­set den enkelte pub­likasjons visuelle uttrykk med for­ma­ter­ing tilpas­set eksis­terende pro­fil, er det mye som taler for at det strømmes penger, flere lesere, annon­sør­er og innhold mer kost­nad­sef­fek­tivt målt i både kro­ner og tid. 

Flere norske aktør­er har vært på banen og etter­spurt samar­beid om en felles norsk por­tal for å konkur­rere mot direk­teartik­lene til Face­book. Dette tek­nol­o­giske samar­bei­det vil likev­el ikke kunne gjøre noe med det fak­tum at Face­book tiltrekker seg men­nesker som primært log­ger seg på for annet enn å lese nyheter, men likev­el ender opp med å lese dem i til­legg til å holde seg opp­datert på ven­ner og kjente, arrange­menter og for å sende meldinger. Et tver­r­me­di­alt bran­sje­samar­beid vil alltid innebære en viss risiko for medie­mang­fold­et også på nasjon­al basis.

Det er utvil­somt flere betenke­ligheter og utfor­dringer ved direk­teartik­lenes inntog, spørsmålet er om reklamein­ntek­ter fra viste annonser, markeds­føringsver­di­en og økt spred­ning av innhold er lokke­mat man har råd til å takke nei til i vår nye mediehverdag. På veien mot økt innt­jen­ing risik­er­er vi dog å gå konkur­rentens ærend ved å hjelpe den til å bli selve Por­tal­en man bruk­er på inter­nett, på godt og vondt. Face­book er allerede den primære nyhet­skanalen for mange. Alt uten en eneste mom­skro­ne i vår statskasse.

“Nai­va medi­er byg­ger luft­slott på Face­book – och skry­ter om dem”, skriv­er Ehsan Fadakar, Schib­st­ed Pub­lish­ings sjef for sosial strate­gi. Han er sterkt kri­tisk til direk­teartik­lene og føl­gene Face­books dom­i­nans før­er med seg. Ikke bare påskyn­der det en neg­a­tiv ten­dens for medie­mang­fold­et, men også for demokrati­et, skriv­er Fadakar. 

Enkelte norske aktør­er er allerede i gang med direk­teartik­lene. Når du sit­ter på bussen neste gang, vel­ger du sak­ene med lynet oppe i hjør­net frem­for andre artik­ler da? Et klikk er nok. Men er det det for norsk mediebransje?