Hvordan skal NRK finansieres? Og hva med TV 2?

I mange europeiske land pågår det i dag en debatt om all­mennkringkasternes rolle i en ny tid. Dels har debat­ten han­dlet om all­mennkringkasternes man­dat og sam­funnsop­p­drag, dels har den han­dlet om finan­sier­ing av dette.

I Norge har finan­sier­ings­de­bat­ten blant annet dreid seg om stør­relsen på lisensen – alt­så hvor mye støtte det er rimelig at NRK mot­tar – og om dagens lisen­sor­d­ning er en gang­bar finan­sier­ingsmod­ell for NRK også i fremti­den når tv-sein­gen ikke lenger nød­vendigvis er bun­det til tv-apparatet.

Det siste spørsmålet ble nylig utre­det av en offentlig ned­satt ekspert­gruppe, som før som­meren fores­lo å erstat­te dagens tv-lisens med en hus­stand­savgift (Kul­tur­de­parte­mentet 2016a). De siste måne­dene har imi­dler­tid spørsmålet om offentlig finan­sier­ing av tv-innhold også indi­rek­te inklud­ert TV 2, ved at TV 2 takket nei til å søke på Kul­tur­de­parte­mentets midler­tidi­ge avtale om kom­mer­siell allmenn­kringkasting (Kul­tur­de­parte­mentet 2016b), antagelig i påvente av et bedre tilbud.

Dermed er finan­sierin­gen av både NRK og TV 2 som all­mennkringkastere oppe til debatt.

Finansiering av NRK

La oss se nærmere på spørsmålet om finan­sier­ing av NRK først: Siden etab­ler­ing i 1933, har NRK vært finan­siert gjen­nom lisensen, en kringkast­ingsavgift knyt­tet til mot­tak­er­ap­pa­ratet for radio – og etter hvert – fjern­synsinnhold. Ord­nin­gen har bety­dd at alle hus­stander som har en fjern­syns­mot­tak­er er pålagt å ha lisens, som de får ved å betale kringkast­ingsavgiften. Avgiften er flat i den for­stand at alle hus­stander betaler like mye, uavhengig av inntekt eller hvor mye de fak­tisk bruk­er NRKs tilbud.

Stortinget fast­set­ter stør­relsen på lisensen, som for 2015 utgjorde nærmere 5,4 mil­liarder kro­ner i inntek­ter for NRK. Lisensen finan­sier­er all NRKs aktivitet, det være seg innhold på radio, fjern­syn, nett og mobil.

På tv.nrk.no kan NRKs nyheter spilles av — men kan lisen­sor­d­nin­gen fort­satt betale gildet? (foto: skjerm­bilde fra tv.nrk.no)

Vur­dert etter en rekke para­me­tere har ord­nin­gen vært god: Den har sikret NRK en sol­id og forut­sig­bar inntek­t­skilde uten for store admin­is­tra­tive kost­nad­er. Fort­satt den dag i dag, 80 år etter at NRK ble etablert, utgjør lisensen over 97 pros­ent av NRKs finan­sier­ings­grunnlag. Den har også gitt befolknin­gen eier­skap til NRK som nasjo­nens frem­ste all­mennkringkaster: Folket finan­sier­er NRK, som dermed er i folkets tjeneste.

NRKs pro­filun­der­søkelser vis­er dessuten at den norske befolknin­gen i all hov­ed­sak er fornøyd med NRKs tilbud: I målin­gen for 2016 opp­ga 88 pros­ent av de spurte at NRK opp­fylte all­mennkringkast­ings­man­datet på en god måte, 84 pros­ent mente NRK var vik­tig for sam­fun­net, mens 69 pros­ent mente NRK ga val­u­ta for lisensen (NRK 2016).

Finan­sier­ing av NRK har imi­dler­tid gjen­tat­te ganger vært gjen­stand for poli­tisk debatt og, til dels, kri­tikk. Debat­ten har vært tosidig. På den ene siden finnes det dem som men­er NRKs posisjon i det norske medieland­skapet er for dominerende, og at finan­sierin­gen av NRK både har vært for rom­slig og båret preg av tvang. En av de sterkeste kri­tik­erne av lisens­fi­nan­sierin­gen har vært Frem­skrittspar­ti­et, som i en årrekke har argu­mentert for at NRK bør pri­va­tis­eres, at nivået på tv-lisensen bør reduseres, og, over tid, avvikles. Frem­skrittspar­ti­et gikk blant annet til valg på at lisensen skulle fjernes før reg­jer­ingsskiftet i 2013 (VG 30.07.2013).

Også pri­vate mediehus, ikke minst Schib­st­ed, har anklaget NRK for å ha en for dominerende posisjon grun­net sin offentlige finan­sier­ing (se blant annet VG 17.11.2014). Som Dag­bladet-jour­nal­ist Geir Ram­ne­f­jell uttryk­te det: “NRK er i ferd med å bli den eneste feite pur­ka i norsk mediebran­sje” (Dag­bladet 21.11.2015).

På den andre siden finnes det dem som men­er at den tek­nol­o­giske utviklin­gen og dagens mediekon­sum utfor­dr­er legit­imiteten for dagens tv-lisens. Prob­lemet er alt­så ikke at NRK er for dominerende eller at folk ikke ser ver­di­en av NRKs tilbud eller vil betale for det, men at dagens lisen­sor­d­ning ikke ivare­tar sen­trale endringer i dagens glob­ale og dig­i­tale mediemarked. Hov­edar­gu­mentet her er at tv-kon­sumet ikke lenger er knyt­tet til tv-appa­ratet, noe lisens­fi­nan­sierin­gen forut­set­ter. En omleg­ging av sys­temet er dermed nød­vendig net­topp for å sikre at NRK har sta­bil finan­sier­ing også i fremtiden.

Til sam­men har begge disse argu­mentene – det ene bygget på en sterk mot­stand mot den offentlige finan­sierin­gen av NRK, det andre bygget på et sterkt forsvar – vek­t­lagt behovet for å utrede alter­na­tive finan­sier­ingsmod­eller for NRK.

En ny regjering går til verket …

Da Høyre og Frem­skrittspar­ti­et dan­net reg­jerin­gen Sol­berg i 2013, hadde begge par­tiene klare ambisjon­er om en mer lib­er­al­is­tisk og konkur­ranse­drevet mediepoli­tikk, ikke minst i spørsmålet om finan­sierin­gen av NRK. I reg­jerin­gens poli­tiske plat­tform gikk det eksplisitt frem at reg­jerin­gen ville «legge frem en stort­ingsmeld­ing om NRK-lisens og alter­na­tive betal­ing­sor­d­ninger», «begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økono­mi til å svekke frie insti­tusjon­ers aktivitets­grunnlag», samt «øke ande­len eksterne pro­duk­sjon­er i NRK» (Reg­jerin­gen 2013). Ingen andre mediehus ble omtalt direk­te slik NRK ble, og på ingen andre mediepoli­tiske områder var det knyt­tet så mange og konkrete poli­tiske lovnader.

Målset­nin­gene ble ful­gt opp i en bredt anlagt stort­ingsmeld­ing om all­mennkringkast­ing som­meren 2015 (Meld. St. 38 (2014–2015)). Meldin­gen leg­ger flere føringer for NRKs organ­is­er­ing, man­dat og sam­funnsop­p­drag, men er spar­som i spørsmålet om finan­sier­ing. I stedet vis­er meldin­gen til at dagens ord­ning så langt har fungert til­fredsstil­lende, til tross for tek­nol­o­gisk endring, og at kon­sekvensene ved en eventuell omleg­ging er for dårlig utre­det (Meld. St. 38 (2014–2015), kap 11). En ekspert­gruppe ble der­for ned­satt, net­topp for å utrede ulike mod­eller for offentlig finan­sier­ing av NRK. Hen­sik­ten var å etablere et bredere beslut­nings­grunnlag for reg­jerin­gen ved en eventuell utvikling av en ny finan­sier­ingsmod­ell for NRK (Kul­tur­de­parte­mentet 2015a).

Ekspert­grup­pen avga sin rap­port i juni 2016 (Kul­tur­de­parte­mentet 2016a). I rap­porten vur­derte grup­pen flere ulike finan­sier­ingsmod­eller, deri­blant en videre­føring av dagens ord­ning (fort­satt kringkast­ingsavgift), en jus­ter­ing av dagens ord­ning i plat­tform­nøy­tral ret­ning (NRK-avgift), et fast beløp per bolig (NRK-bidrag), samt ulike skat­te­ord­ninger (NRK-skatt). De ulike mod­el­lene ble vur­dert ut ifra et gitt sett av hen­syn, deri­blant NRKs behov for redak­sjonell uavhengighet, mod­el­lens legit­imitet i befolknin­gen, samt mod­el­lenes sta­bilitet og forut­sig­barhet over tid.

Et sen­tralt argu­ment i ekspert­grup­pens rap­port er at den tek­nol­o­giske utviklin­gen og endrin­gene i pub­likums tv-van­er endr­er grunnlaget for den offentlige finan­sierin­gen av NRK (Kul­tur­de­parte­mentet 2016b). Ifølge ekspert­grup­pen er alt­så ikke prob­lemet primært at den norske befolknin­gen ikke vil betale lisens eller er mis­fornøyd med NRKs tilbud, men at ande­len som ikke trenger å betale lisens – for­di de ikke lenger har tv-appa­rat – er økende, og at denne ande­len er særlig høy i den yngre delen av befolknin­gen. Dermed er det en reell fare for at ande­len vil bli enda høyere over tid.

Dette er prob­lema­tisk av to grun­ner: For det første kan det med­føre en nedgang i NRKs finan­sier­ings­grunnlag, for­di færre er for­p­lik­tet til å betale. Dermed får NRK min­dre ressurs­er å ivare­ta sitt all­mennkringkast­ings­man­dat for. For det andre kan det føre til en uthul­ing av lisen­sprin­sip­pet, for­di vil­jen til å betale er antatt å kor­relere med ande­len men­nesker som fak­tisk betaler. Er det mange som ikke betaler, vil flere slutte med det.

Som ekspert­grup­pen skriv­er: «Endringer i befolknin­gens mediebruk og øknin­gen i appa­rater, plat­tformer og innhold­stil­bud utfor­dr­er grunnlaget for dagens kringkast­ingsavgift, som er knyt­tet til tradis­jonell, lineær kringkast­ing» (Kul­tur­de­parte­mentet 2016a).

Dermed kon­klud­erte ekspert­grup­pen med at den frem­tidi­ge finan­sierin­gen av NRK må være teknolo­gi- og plat­tform­nøy­tral og inklud­ere både lineære og ikke-lineære medietjenester.

Foreslår at lisensen følger boligen

Ekspert­grup­pen var imi­dler­tid delt i sin anbe­fal­ing til myn­dighetene om hvor­dan dette helt konkret burde gjen­nom­føres: Et fler­tall av medlemmene i grup­pen fores­lo en ny form for hus­stand­savgift, det vil si at avgiften føl­ger bolig heller enn tv-appa­rat, mens et min­dretall fores­lo en jus­ter­ing av dagens lisens­fi­nan­sier­ing i plat­tform­nøy­tral ret­ning (Kul­tur­de­parte­mentet 2016a, se også NRK 30.06.2016). Forsla­gene ble i all hov­ed­sak godt mot­tatt av NRK, som vek­t­la behovet for forut­sig­barhet og redak­sjonell uavhengighet (Kam­pan­je 01.07.2016).

Blant de poli­tiske par­tiene var det enkelte som tok til orde for en ord­ning med større rom for sosial dif­fer­en­sier­ing i betal­ingsp­lik­ten (Aften­posten 01.07.2016), mens rep­re­sen­tan­ter fra Frem­skrittspar­ti­et igjen tok til orde for en avvikling av NRK-lisensen. Eller som Frem­skrittspar­ti­ets Ib Thom­sen ord­la seg: «Ingen TV, ingen NRK-lisens» (Framtid i Nord, 09.07.2016).

Under­veis har imi­dler­tid det poli­tiske kli­maet rundt NRK endret karak­ter: Mens reg­jerin­gen Sol­berg i 2013 gikk til mak­ten med ambisjon­er om en mer lib­er­al­is­tisk og konkur­ranse­drevet mediepoli­tikk, ikke minst i spørsmålet rundt NRK, har et fler­tall på Stortinget – alle de poli­tiske par­tiene med unntak av Frem­skrittspar­ti­et – gått sam­men om en bred mediepoli­tisk avtale om all­mennkringkast­ing. Her går det blant annet frem at fler­tal­let «ønsker seg et sterkt og nyskapende NRK» og at «NRK fort­satt skal finan­sieres av felleskapet». Avtal­en kom­menter­er til og med direk­te anklager NRK har møtt om å være for dominerende i markedet, og på den måten går på bekost­ning av andre, kom­mer­sielle aktør­er. Ifølge par­tiene er «NRK i dag min­dre, ikke mer, dominerende i det norske mediemarkedet enn de har vært his­torisk sett» og «Det vil være en stor feil­slut­ning å laste et sterkt NRK for den vanske­lige situ­asjo­nen særlig papi­ravisene er i» (Avtale om all­mennkringkast­ing 2016).

Ekspert­grup­pen vur­derte ikke stør­relsen på finan­sierin­gen, ei heller hvorvidt andre kringkastere burde kunne mot­ta offentlig støtte for all­mennkringkast­ing – dette var uten­for grup­pens man­dat. Dette er imi­dler­tid et hett tema for Medie­mang­fold­sut­val­get, et offentlig utvalg ned­satt av Kul­tur­de­parte­mentet net­topp for å vur­dere hvilke mål stat­en bør ha for medie­mang­fold og hvor­dan de økonomiske virkemi­d­lene best kan brukes for å stim­ulere til dette (Kul­tur­de­parte­mentet 2015b).

Ser man alle de offentlige støt­te­ord­nin­gene under ett – NRK-lisensen, moms­fritaket og press­es­tøt­ten – utgjør dette en sum på over 8 mil­liarder kro­ner totalt (Dagens Næringsliv 09.08.2016). Utval­get er ledet av Knut Olav Åmås, Fritt Ord-direk­tør og tidligere statssekretær i Kul­tur­de­parte­mentet, og består for øvrig av rep­re­sen­tan­ter fra alle de store norske medieak­tørene, deri­blant kringkast­ingss­je­fene i NRK og TV 2 og led­eren av bran­sje­or­gan­isas­jo­nen MBL.

Mens ekspert­grup­pen alt­så skulle vur­dere konkrete mod­eller for offentlig finan­sier­ing av NRK, er Medie­mang­fold­sut­val­gets opp­gave å se den offentlige finan­sierin­gen av NRK i relasjon til andre støt­te­ord­ninger og mediepoli­tiske virkemi­dler, ikke minst knyt­tet til den kom­mer­sielle all­mennkringkasteren TV 2.

TV2 som allmennkringkaster

TV 2 er, i mot­set­ning til NRK, ikke lisens­fi­nan­siert, men finan­sieres av reklame. Kanalen har imi­dler­tid siden etab­lerin­gen i 1992 mot­tatt ulike priv­i­legi­er av økonomisk ver­di fra stat­en, i bytte mot å opp­fylle ulike all­mennkringkast­ings­for­p­lik­telser. Blant disse er en pro­gram­pro­fil av all­menn karak­ter og inter­esse, en pro­gram­me­ny med tem­a­tisk og sjanger­mes­sig bred­de, og pro­gram­mer for både brede og smale grup­per. I til­legg er TV 2 for­p­lik­tet til å ha daglige nyhetssendinger, pro­gram­mer for barn og unge, og lokalis­er­ing i Bergen.

Da kanalen ble etablert tidlig på 1990-tal­let var TV 2s priv­i­legium enkelt, men verdi­fullt: TV 2 var den eneste tv-kanalen som ble dis­tribuert via bakkenet­tet og som kunne nå ut til hele befolknin­gen med sine sendinger. Dermed kunne TV 2 ta seg bedre betalt for sine reklame­sendinger enn de andre kom­mer­sielle kana­lene, som hadde lavere dekning.

Da bakkenet­tet ble dig­i­talis­ert i 2007, og flere reklame­fi­nan­sierte kanaler kunne nåes av tilnærmet hele befolknin­gen, ble ver­di­en av TV 2s tidligere priv­i­legium svekket. Løs­nin­gen ble å til­by TV 2 en all­mennkringkast­ingsav­tale som gjorde kanalen formidlingsp­lik­tig over kabel­nettverkene. Dette var igjen et priv­i­legium av økonomisk karak­ter, dog med langt lavere ver­di enn TV 2s tidligere enerett på riks­dekkende tv-reklame, noe som også reflek­teres i en ned­ska­ler­ing av TV 2s allmennkringkastingsforpliktelser.

TV 2s nåværende avtale som kom­mer­siell all­mennkringkaster går ut 31. desem­ber 2016. Kanalen har sig­nalis­ert at den gjerne vil fort­sette som all­mennkringkaster, men at all­mennkringkaster­for­p­lik­telsene er dyre, og at kanalen der­for, i god tradis­jon, bør få en kom­pen­sasjon for å opp­fylle vik­tige samfunnsoppgaver.

I argu­men­tasjo­nen har TV 2 vist til sin sen­trale posisjon som et alter­na­tiv til NRK på Marienlyst – ikke minst i nyhets­formidlin­gen. Par­al­lelt har kanalens posisjon i det norske markedet endret seg. TV 2 har det siste året møtt langt hard­ere konkur­ranse både i seer- og annon­se­markedet. Dels skyldes dette økt konkur­ranse fra konkur­rerende kanaler, dels skyldes det nye seer­van­er og strøm­meak­tør­er, og dels skyldes det større struk­turelle endringer i annon­se­markedet. Som et resul­tat har TV 2 vært nødt til å gjen­nom­føre flere ressurs­be­sparende tiltak, deri­blant å til­by sluttpakker til alle sine ansat­te (Kam­pan­je 30.05.2016, VG 27.08.2016). TV 2 står der­for nå i en bry­t­ningstid; både mediepoli­tisk og økonomisk.

I Reg­jerin­gen Sol­bergs poli­tiske plat­tform av 2013, ble ikke TV 2 omtalt spe­sielt, men kan tolkes inn i mer generelle for­mu­leringer som at reg­jerin­gen vil «legge til rette for god nyhet­spro­duk­sjon og en bredt anlagt offentlig sam­tale i fremti­dens dig­i­tale mediesam­funn» (Reg­jerin­gen 2013). I stort­ingsmeldin­gen om all­mennkringkast­ing er TV 2 kun viet ett kapit­tel, men der slås det imi­dler­tid fast at en kom­mer­siell all­mennkringkaster er verdi­fullt for medie­mang­fold­et, både som et sup­ple­ment og en konkur­rent til NRK.

I tråd med dette utlyste Kul­tur­de­parte­mentet våren 2016 en midler­tidig avtale om kom­mer­siell all­mennkringkast­ing. Avtal­en innebar ingen andre krav enn daglige nyhetssendinger og lokalis­er­ing i Bergen, men kunne heller ikke friste med annen kom­pen­sasjon enn ret­ten til formidling via kabel-tv, et priv­i­legium av begrenset, og synk­ende, økonomisk ver­di. Som et resul­tat val­gte TV 2 ikke å søke på avtal­en, antagelig i påvente av et bedre tilbud (Kul­tur­de­parte­mentet 2016b).

TV 2 hadde da også i forkant fått bredt poli­tisk gehør på Stortinget for sin betyd­ning for medie­mang­fold­et. I den brede mediepoli­tiske avtal­en om all­mennkringkast­ing, går det frem at det vil være et «bety­delig tap for medie­mang­fold­et der­som NRK skulle bli alene om å til­by all­mennkringkast­ingsinnhold» (Avtale om all­mennkringkast­ing 2016, se også Innst. 178 S (2015–2016)).

Videre vis­er par­tiene til under­søkelser som doku­menter­er «vesentlige merkost­nad­er knyt­tet til TV 2s allmennkringkastings­oppdrag», og at det der­for er naturlig å kom­pensere TV 2 økonomisk for sine allmennkringkastings­kostnader: «Vi vil under­streke behovet for at stat­en sikr­er videre­føring av en avtale med en kom­mer­siell all­mennkringkaster med hov­ed­kon­tor og nyhet­sredak­sjon i Bergen og ber reg­jerin­gen snarest utl­yse en avtale som sikr­er dette» (Avtale om all­mennkringkast­ing 2016).

Hvordan støtte TV2?

Fler­tal­let på Stortinget har alt­så pålagt reg­jerin­gen, som i utgangspunk­tet øns­ket en lib­er­alis­er­ing av mediepoli­tikken, å legge til rette for at ikke bare NRK sikres gode økonomiske ram­mevilkår, men også TV 2, slik at begge aktørene kan opp­fylle sine allmennkringkastingsforpliktelser.

Som et resul­tat ba Kul­tur­min­is­ter Lin­da Hof­s­tad Hel­le­land nylig Medie­mang­fold­sut­val­get utrede ulike mod­eller for frem­tidig kom­pen­sasjon for kom­mer­siell kringkast­ing, det vil si for TV 2 (Jour­nal­is­ten 28.08.2016, Dagens Næringsliv 28.08.2016). Dermed vil man i Norge i løpet av året ha gjen­nom­ført to uavhengige utred­ninger om offentlig finan­sier­ing av all­mennkringkast­ing – en for NRK og en for TV 2.

Det er foreløpig uavk­lart hvilke konkrete mod­eller Medie­mang­fold­sut­val­get vil vur­dere, men deres del­rap­port om kom­pen­sasjon for TV 2 skal etter pla­nen fore­ligge i løpet av høsten 2016. Basert på debat­ten i pressen kan man imi­dler­tid tenke seg at tre mod­eller vil bli vurdert:

For det første kan man tenke seg en omleg­ging av NRK-lisensen til en all­mennkringkast­ingsstøtte, som så kan brukes til å finan­siere all­mennkringkast­ing både i NRK og TV 2 og for så vidt de kom­mer­sielle all­mennkringkast­ingskana­lene for radio (Jour­nal­is­ten 12.02.2016, Kam­pan­je 05.07.2016). En slik mod­ell kan bygge på den danske ord­nin­gen, der den danske TV 2‑kanalen mot­tar statlig støtte, blant annet for sine dis­trik­t­skon­tor­er. En slik ord­ning vil poten­sielt møte kri­tikk både fra avis­bran­sjen – som også vil ønske støtte til tilsvarende nyhet­st­jen­ester på nett – og fra NRK, som tenke­lig vil få min­dre støtte der­som lisensen skal deles på flere.

For det andre kan man tenke seg en ny støt­te­ord­ning for kom­mer­siell all­mennkringkast­ing, alt­så en ny støt­te­ord­ning øre­mer­ket TV 2. En slik ord­ning kan baseres på en bereg­n­ing av TV 2s utgifter til bestemte all­mennkringkast­ings­for­mål, for eksem­pel daglige nyhetssendinger, som så blir kom­pensert av stat­en med den begrun­nelse at det er vik­tig for en nasjon med to uavhengige nyhets­formi­dlere på fjern­synssi­den. Også en slik ord­ning vil fort møte kri­tikk fra avis­bran­sjen, som jo langt på vei tilbyr nyhetssendinger på sine net­tavis­er. En slik ord­ning er dessuten trolig å reg­ne som statsstøtte, og må i så fall god­kjennes av ESA før ikraft­tre­delse, slik ESA tidligere har god­kjent både pro­duk­sjon­stil­skud­det for nyhetsme­di­er og moms­fritaket for dig­i­tale nyheter (se for eksem­pel Aften­posten 12.03.2014, 25.01.2016).

For det tred­je kan man, i alle fall på papiret, tenke seg en omleg­ging av hele medi­estøt­ten, det vil si både NRK-lisensen, pro­duk­sjon­stil­skud­det og moms­fritaket, i plat­tform­nøy­tral og medi­enøy­tral ret­ning. Gitt at mediemarkedet både er glob­alt, dig­i­talt og kon­verg­ert skulle det kan­skje bare man­gle at også støt­te­ord­nin­gene tok dette inn over seg og ble utformet som en felles løs­ning? Selv om en slik ord­ning på papiret høres både ambisiøs og fremtid­sret­tet ut, er den trolig den minst real­is­tiske: Den vil være krevende å få igjen­nom, den forut­set­ter store omleg­gin­ger i nær sagt hele mediebran­sjen, og det er ikke gitt at den vil være like mål­ret­tet som dagens støtteordninger.

Alt henger sammen med alt

Hvor står vi da, i spørsmålet om offentlig finan­sier­ing av all­mennkringkast­ing? Jo, vi står i en tid da glob­alis­er­ing, dig­i­talis­er­ing og kon­ver­gens, og mer konkret, endringer i seer- og annon­se­markedet, endr­er grunnlaget for den offentlige finan­sierin­gen av allmenn­kringkasting. Ikke bare når det gjelder NRK, men også når det gjelder TV 2. Mens de offentlige virkemi­d­lene for all­mennkringkast­ing har vist seg effek­tive i mange tiår, er vi kan­skje nå kom­met til en tid hvor det er nød­vendig med omleg­ging net­topp for å bevare målset­tin­gene virkemi­d­lene er tuftet på.

Videre står vi i en tid der den borg­erlige reg­jerin­gens ambisjon­er om en mer lib­er­al­is­tisk og konkur­ranserettet mediepoli­tikk blir brutt av et stort­ings­fler­tall som i stedet påleg­ger reg­jerin­gen å gjen­nom­føre en mediepoli­tikk som i prak­sis kan innebære mer offentlig inngripen enn tidligere, net­topp for å beholde sta­tus quo. Den norske mediepoli­tikken kan dermed synes å bryte med ten­densen i en rekke andre land, der mediepoli­tikken er mer kon­flik­to­ri­en­tert, spis­set og min­dre opp­tatt av å ivare­ta allmennkringkasterne.

Til slutt står vi i en tid da bran­sjen selv er bedt om å finne frem til fremtid­sret­tede mediepoli­tiske løs­ninger. Som vi har sett er mange av de vik­tig­ste spørsmå­lene om dagens medie­mang­fold – deri­blant spørsmålet om den offentlige finan­sierin­gen av NRK og TV 2 – tildelt Medie­mang­fold­sut­val­get å utrede, et offentlig ned­satt utvalg der net­topp bran­sjen selv er godt rep­re­sen­tert. Dermed er det ingen grunn til å tro at forsla­gene som vil bli frem­met fra utval­get vil rep­re­sen­tere de helt store skiftene verken for NRK, TV 2 eller avis­bran­sjen, ei heller en reduk­sjon av deres eksis­terende støtteordninger.

I stedet er det grunn til å tro at aktørene vil komme frem til noen løs­ninger som de alle kan leve med – der offentlige støt­te­ord­ninger fort­satt vil spille en vik­tig rolle.

Referanser

Aften­posten (01.07.2016) «Trine Skei Grande om forslag til ny NRK-avgift: Ekstremt gam­meldags og veldig usosialt», av Øys­tein Aldridge.

Aften­posten (12.03.2014) «ESA god­kjen­ner press­es­tøt­ten», NTB.

Aften­posten (25.01.2016) «ESA god­kjen­ner null­moms for dig­i­tale nyheter», av Gard L. Michalsen.

Avtale om all­mennkringkast­ing. Avtale inngått mel­lom Arbei­der­par­ti­et, Høyre, Kris­telig Folkepar­ti, Sen­ter­par­ti­et, Ven­stre, Sosial­is­tisk Ven­strepar­ti og Miljø­par­ti­et De Grønne, av 18. feb­ru­ar 2016.

Dag­bladet (21.11.2015) «NRK er i ferd med å bli den eneste feite pur­ka i norsk mediebran­sje», kom­men­tar av Geir Ramnefjell.

Dagens Næringsliv (09.08.2016) «Mediespill om åtte mil­liarder kro­ner», av Bjørn Eck­blad og Stian Øvre­bø Johannessen.

Dagens Næringsliv (18.08.2016) «Et svekket medie­mang­fold», inn­legg av Didrik Munch.

Dagens Næringsliv (28.08.2016) «Reg­jerin­gen vil hasteavk­lare TV 2s fremtid», av Frode Buanes.

Framtid i Nord (09.07.2016) «Ingen TV, ingen NRK-lisens», kom­men­tar av Ib Thomsen.

Innst. 178 S (2015–2016) Innstill­ing til Stortinget fra fam­i­lie- og kul­turkomi­teen om Open og opplyst. All­mennkringkast­ing og medie­mang­fald.

Jour­nal­is­ten (12.02.2016) «Stortinget nær ved å gi TV 2 lisens», NTB.

Jour­nal­is­ten (28.08.2016) «Hel­le­land ber medieut­valg has­teu­trede ny støt­te­ord­ning», av Bjørn Åge Mossin.

Kam­pan­je (01.07.2016) «NRK-sje­fen tar imot hus­stand­savgift med åpne armer», av Dag Robert Jerijervi.

Kam­pan­je (05.07.2016) «Radio Norge vil ha en del av NRK-avgift», NTB.

Kam­pan­je (30.05.2016) «Skal kutte 350 mil­lion­er – alle tilbys sluttpakke», av Erlend Fos­s­bakken og Knut Kris­t­ian Hauger.

Kul­tur­de­parte­mentet (2015a) «Pressemeld­ing: Stort­ingsmeld­ing om all­mennkringkast­ing – for auka mediemangfald».

Kul­tur­de­parte­mentet (2015b) «Man­dat for offentlig utred­ning om mediemangfold».

Kul­tur­de­parte­mentet (2016a) Finan­sier­ing @NRK. Alter­na­tive frem­tidi­ge mod­eller for offentlig finan­sier­ing av NRK. Utred­ning fra ekspert­gruppe opp­nevnt av Kul­tur­de­parte­mentet, avgitt 1. juni 2016.

Kul­tur­de­parte­mentet (2016b) «Pressemeld­ing: Ingen søkere til midler­tidig avtale som kom­mer­siell all­mennkringkast­ing».

Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst. All­mennkringkast­ing og medie­mang­fold.

NRK (2016) NRKs pro­filun­der­søkelse 2016.

NRK (30.06.2016) «Eksper­tut­valg: alle hus­stander bør betale NRK-lisens. Reg­jeringe­sopp­nevnt utvalg vil erstat­te dagens TV-lisens med hus­stand­savgift», av Nico­lay Wolds­dal og Han­na Huglen Revheim.

Reg­jerin­gen (2013) Poli­tisk plat­tform for en reg­jer­ing utgått av Høyre og Frem­skrittspar­ti­et. Sund­vollen, av 7. okto­ber 2013.

VG (17.11.2014) «Licence to kill», kom­men­tar av Bernt Olufsen.

VG (27.08.2016) «Krise i TV 2: Tror det blir blodig», av Stein Øst­bø, Ken Andre Otte­sen, Atle Jørstad.

VG (30.07.2013) «Frps val­gløfte: Du har betalt NRK-lisens for siste gang. Pris: Fem mil­iarder kro­ner i året», av Tim Peters.