Ti år, ti av de beste sakene

Siden starten i novem­ber 2006 har vi pub­lis­ert over 1100 artik­ler og blog­ginn­legg i Vox Pub­li­ca. Noen av sak­ene var dagsak­tuelle, andre hadde lengre levetid. 

Med dette sub­jek­tive utval­get ønsker jeg å fremheve ti av mine favorit­tar­tik­ler. Jeg har lagt vekt på sak­er som av ulike grun­ner er aktuelle også i 2016. Alt vi har pub­lis­ert fra dag én finner du i arkivet).

2006: Objektivitet mot terror

Et inter­vju med den franske medieforskeren Daniel Dayan om hvor­dan demokrati­er kan vinne over terrorismen.

2007: Opprøret mot elitene

En kom­men­tar fra Mina Hauge Nær­land om nettde­bat­tenes demokratiske poten­sial – basert på erfaringer fra Dagbladet.no.

2008: Akademikerne må ta ansvar på Wikipedia

Vi brak­te i 2008 en serie inter­vjuer med forskere om deres forhold til Wikipedia. Denne artikke­len opp­sum­mer­er funnene.

Vox Pub­li­ca jubil­erer. (illus­trasjon: Håvard Legreid)

2009: Islamistfrykt i redaksjonslokalene?

Tre år etter stri­den om Jyl­lands-Postens Muhammed-karika­tur­er laget vi en under­søkelse blant norske redak­tør­er. Et stort fler­tall mente at det etter karikaturstri­den var blitt vanske­ligere å kri­tis­ere reli­gion i Norge.

2010: Charta 08 i norsk oversettelse

Tildelin­gen av Nobels fred­spris til Lia Xiaobo i 2010 sat­te søkel­y­set på forhold­ene for oppo­sisjonelle i Kina. Vi pub­lis­erte demokra­ti­man­i­festet Char­ta 08, som Liu Xiaobo var en av for­fat­terne av, over­satt til norsk av Michael Kuliani. Lia Xiaobo sit­ter fort­satt i fengsel i Kina, og har ennå ikke kun­net mot­ta fredsprisen.

2011: Demokrati må læres: om politisk oppdragelse i skolen

I måne­dene etter ter­ro­ran­grepet i Oslo og på Utøya fokuserte vi bl.a. på ung­dom og demokrati. Forsker Julie Ane Øde­gaard skrev flere artik­ler om emnet, blant dem denne bak­grunnsar­tikke­len om demokratisk med­borg­er­skap og poli­tisk opp­dragelse i skolen.

2012: Presseetikk i terrorens tid

“Hvilke grenser bør pressen sette for sin beskriv­else av virke­ligheten når denne er skrem­mende og belas­tende for mange? Hvor mye kan pressen for­tie før deknin­gen blir fal­sk og løg­nak­tig og pressen dermed svik­ter sin for­p­lik­telse til å bedrive san­n­fer­dig formidling?” I en ana­lytisk kom­men­tarar­tikkel stilte Ter­je Angelshaug noen av de vanske­lige spørsmå­lene om ter­rordekn­ing, medi­er og demokrati etter 22. juli.

2013: Når databaserte nyheter blir partiske

I dag kan man knapt lese om medi­enes fremtid uten at bruken av algo­rit­mer tas opp. Medieforsker Nick Diakopou­los var i denne artikke­len tidlig ute med å advare mot hvor­dan algo­rit­mebaserte nyheter skaper nye skjevheter i deknin­gen som kan være minst like prob­lema­tiske som ved “manuelt” pro­duserte nyheter.

2014: Er det håp for personvernet i IT-alderen?

Dig­i­talis­erin­gen har ført med seg uante muligheter til overvåkn­ing, der overvåk­erne kan være både små og store “brø­dre”. For­fat­ter Eirik Newth ga i denne ana­lytiske kom­mentaren en sta­tus­rap­port post-Snow­den.

2015: Mediene og Facebook: “It’s complicated”

Face­book har på et tiår avansert fra plat­tform for kom­mu­nikasjon med ven­ner (og “ven­ner”) til glob­al mediegi­gant som knab­ber annon­sein­ntek­tene fra de gam­le medi­ene. I tre grundi­ge artik­ler tok Ame­dia-direk­tør Pål Nedregot­ten for seg myter og virke­lighet i forhold­et mel­lom Face­book og mediene.

Medi­ene og Face­book. En av Håvard Legrei­ds illus­trasjon­er til artikkelserien.

2016: “Jeg tåler ikke dritt fra noen”

I år har “skam­løse jen­ter” blitt et begrep – unge kvin­ner med minoritets­bak­grunn som tross­er press og kri­tikk og mark­er­er seg i offent­ligheten. Nan­cy Herz skrev først om de skam­løse jen­tene, og Kris­t­ian Meis­ingset inter­vjuet henne for Vox Publica.