Overblikk, visjoner og selvtillit

Stemningen var høy i Arbeiderpartiet etter Jonas Gahr Støres landsmøtetale. Det er forståelig. For den som taler som en statsminister, blir kanskje statsminister.

Par­tiledere som er i oppo­sisjon og taler til sine egne, teg­n­er nor­malt et dys­tert bilde av tin­ge­nes til­stand. De vis­er hvor dårlig det står til med nasjo­nen og peker på reg­jerin­gen som ans­varlig. Feil, mis­tak og grelle eksem­pler på dårlig poli­tikk ram­ses opp. Slik dommedagstale gir sjelden opti­mistisk stemn­ing – og det er en retorisk utfor­dring for opposisjonsledere.

Denne utfor­drin­gen over­vant Støre i landsmøte­tal­en. Han unnlot ikke å kri­tis­ere reg­jerin­gen og han pek­te på alvorlige prob­le­mer som hele ver­den står over­for. Likev­el bar tal­en frem en pos­i­tiv og oppløf­tende tone – særlig for Arbei­der­par­ti­ets medlem­mer, som var ute av seg selv i begeistring. Hva var det Støre gjorde?

For det første pre­sen­terte han seg selv som en led­er – en statsmin­is­ter – med overb­likk, visjon­er og selvtil­lit, en mann som så ut til å ha løs­nin­gene og var klar til å gå i gang. Dette per­son­lige over­skud­det var tydelig i bruken av humor. En oppo­sisjon­sled­er med mod­er­ate tall på meningsmålin­gene, er under press. I en slik posisjon blir humoren ofte sur, sint eller bitende. Slik var Støres bruk av humor ikke, den var heller avs­lap­pet og ertende, slik vi ser det hos per­son­er som føler seg sikre og oven­på. Vi må følge Barack Oba­mas råd, sa han: «Don’t do stu­pid shit. Om dere lur­er på hva det betyr, så spør Thor­b­jørn Berntsen om en passende over­set­telse.» I spørsmålet om pri­va­tis­er­ing sa han at «Høyre er så ivrige på å selge unna verdier at det er dager jeg er redd for at de vil selge Kåre Willoch!», og så til­føyde han uten­for manus: «Men da får vi legge inn bud, tror jeg». Ja, selv harselerin­gen med reg­jerin­gens bruk av ordet «robus­tis­erende» frem­stod mer lat­ter­mild enn forarget.

Par­tiled­er Jonas Gahr Støre (Ap) hold­er landsmøte­tal­en i Folkets hus i Oslo 20. april 2017.

For det andre pre­sen­terte han seg selv og Arbei­der­par­ti­et som en sikker hånd på rat­tet i en usikker tid. De gir svar på de store spørsmål, frem­for å henge seg opp i de små detal­jene. Som han sa tidlig i tal­en: «Møn­steret de siste årene har vært: Først sjokkene, vantroen. Så etter­på analy­sene, etter­påk­lok­skapen: Hva gikk galt?». I mot­set­ning til reg­jerin­gen, forstår tilhør­erne, har Støre og Arbei­der­par­ti­et ikke en slik ad hoc til­gang til poli­tikk: «Det betyr slutt på å late som seg­way og vannskutere og lakrispiper er like vik­tig – nei, vik­tigere – enn å fullføre pen­sjon­sre­for­men!» Hvor Høyre under­forståes som tekniske byråkrater som er opp­tatt av detal­jer, frem­stilles Arbei­der­par­ti­et som en beveg­else med poli­tikk og retorikk som har større utsyn og poten­sial enn Høyres lib­er­alis­er­ingspoli­tikk. Sam­funnsprob­le­mer må håndteres av aktive poli­tikere som griper inn, er argu­mentet. De må poli­tis­eres, sa Støre, og fort­sat­te med et smil: «Ellers blir vi min­dre robustifiserte!»

En siste grunn til suk­sessen i Folkets hus er måten Støre teg­n­er et pos­i­tivt bilde av det norske sam­funn og flet­ter seg selv og par­ti­et inn i en lang poli­tisk tradis­jon for å skape og ta ans­var for dette sam­fun­net. Han innled­er med stor ener­gi og erk­lær­er: «Jeg har aldri vært klarere, aldri kjent på en slik dri­vkraft.» Vi er klare, sier han, «til å lede lan­det i en urolig tid!» Ja, han snakket som om han allerede var den som ledet lan­det: «Vi er i gang, selv i opposisjon.»

Gjen­nom hele tal­en føl­ger beskriv­elser av Norges kvaliteter og muligheter: Vi skal ikke fryk­te den foruroli­gende utvikling i ver­den for «vi har et sterkt immun­forsvar mot splid og uret­tfer­dighet.» Vi kan løse de store opp­gaver hvis vi «tar vare på det sterke samhold­et og de små forskjel­lene.» Klar­er vi det kan vi «i Norge sam­men møte fremti­den – ikke med frykt, men med håp!» Norge kan gjøre en stor forskjell i ver­den, forteller Støre, «vi har vist det før. Tenk på vaksin­er til alle ver­dens barn. Eller vern av reg­n­skog.» Og nå skal vi «lede an i et inter­nasjon­alt kraft­tak for å red­de havets helse!»

Støre ga mye av opp­skriften på en retorisk og poli­tisk suk­sess: En tillitverdig led­er, en sikker poli­tisk hånd på rat­tet, og etab­lerin­gen av et fel­lesskap vi kan være stolte over. Del­e­gatene var begeistret, men Støres poli­tiske mot­standere del­er neppe denne begeistrin­gen, så det blir spen­nende å se hvor­dan de møter hans statsminister-retorikk.

TEMA

J

onas Ga
hr Stør
e

6 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen