Valgomat – et vanskelig puslespill

Jeg pleier ikke å ha prob­le­mer med nat­tesøv­nen, men når jeg er i sluttspurten med val­go­matjob­bin­gen foran et valg, merk­er jeg at tankene sur­rer omkring val­go­mat­en også når hjer­nen egentlig skal være koblet av. Det er nem­lig krevende å lage en tre­ff­sikker val­go­mat. Og vi som lager dem, har et stort ans­var. Vi kan påvirke folks stem­me­givn­ing. Det påfør­er jobben en ekstra dimensjon.

I Aften­posten har jeg stått for innhold­et, mens svært dyk­tige datakyn­di­ge utviklere står for den grafiske utformin­gen og den matem­a­tiske kodin­gen som bidrar til at val­go­mat­en blir så tre­ff­sikker som mulig. 

Same procedure as every year?

Når vi i Aften­posten går i gang med val­go­matjob­bin­gen, drøfter vi først om vi skal legge den opp etter samme lest som for­rige gang. I år vur­derte vi å pre­sen­tere alle spørsmå­lene først og deretter la vel­gerne plukke ut et knippe temaer som er vik­tig for dem. I så fall måtte vi ha grup­pert alle spørsmå­lene ut i fra tema. Bak­grun­nen for denne vur­derin­gen var at vi vet det tar lang tid både å svare på spørsmå­lene og deretter vek­te hvert eneste ut i fra hvor vik­tig det er for dem. Hvor ser­iøst tar folk da vektingen?

Aften­postens utgangspunkt er at val­go­mat­en skal fortelle vel­gerne hvilket par­ti de er mest enig med når de tar still­ing til et knippe aktuelle prob­lem­still­inger, skriv­er artikkelfor­fat­teren. Aften­postens val­go­mat er plassert bak betal­ingsmur, alt­så for­be­holdt avisens abonnenter.

Vi utar­bei­det et nytt dig­i­talt verk­tøy i 2015, og det gjorde det litt vanske­lig å legge om. Dessuten fant vi en ny og raskere måte å få leserne til å vek­te hvert spørsmål på. Der­for val­gte vi å lage val­go­mat­en etter samme lest som ved for­rige valg.

Mange vil kan­skje ikke tro det, men jeg kikket fak­tisk ikke på spørsmå­lene hverken fra 2013 eller fra 2015 da jeg skulle lage årets vari­ant. Det er mange grun­ner til at det er lurt å beg­ynne med blanke ark.

Stridsspørsmå­lene fra for­rige stort­ingsvalg er andre enn dagens. Bruk av oljepenger, kutt i fedrekvote, fjern­ing av arveavgift og karak­ter­er i bar­neskolen var aktuelle spørsmål før for­rige stort­ingsvalg. Nå står både ulv, jern­banere­form og arbei­dsmiljølov høyere på dagsordenen. 

Partier som blir stadig mer like

Det første jeg gjør når jeg skal lage en val­go­mat, er å lete etter sær­stand­punk­ter for hvert av par­tiene som skal med. Et sær­stand­punkt er for eksem­pel Frps forslag om å avvikle Vin­monopo­let. Ingen andre parti­er er enig i det.

Utgangspunk­tet er alt­så ikke å lage noen meningsmåling om et bestemt antall sak­er fra flest mulig temaer. Det er å finne sak­er som skiller parti­er, og ikke minst stand­punk­ter som split­ter parti­er som er enig om mye. Og dem er det mange av.

Når ni parti­er skal med i en val­go­mat, og flere av dem har nærmet seg hveran­dre, kan det være vanske­lig å plukke ut de rette spørsmå­lene. Etter for­rige valg har SV og Rødt nærmet seg hveran­dre — og det samme fak­tisk kan sies om både SV og MDG, Ap og Høyre, KrF og Sp og Ven­stre og Høyre, Høyre og Frp og ikke minst Ap og Sp. Da blir det vanske­lig å plukke ut de rette spørsmå­lene. De siste fire årene har f.eks. SV og til dels Ven­stre nærmest seg MDG i synet på utfas­ing av oljenærin­gen. «Alle» stort­ingspar­tiene vil skyte mer ulv – men unntak av MDG, SV og Ven­stre, og både Ap og KrF er nå blitt enig med Sp og SV om at de er imot å slå kom­muner sam­men med tvang.

Geografi og verdisyn forkludrer

Det gjør ikke arbei­det med val­go­mat­en let­tere at en del av de virke­lig store stridsspørsmå­lene par­tiene imel­lom også preget av intern uenighet, både knyt­tet til verdisyn og til geografi. Det er delte meninger om eggdonasjon i Høyre, om ulv i Ap, og om poli­tire­for­men og om dif­fer­en­siert bar­netrygd i flere parti­er. Hvor tre­ff­sikre er da slike temaer i en val­go­mat? Det er det sikkert delte meninger om. 

Etter å ha satt opp nok spørsmål til å skille par­tiene – og forsøkt å kode dem med hvor vik­tige de er for de ulike par­tiene, tar jeg en runde med godt informerte all­roundere i alle par­tiene. Jeg sjekker om de men­er min utfylling er kor­rekt for deres par­ti. Jeg lyt­ter og endr­er ofte noe etter en slik gjen­nom­gang, men føl­ger ikke det par­tiene sier i ett og alt, spe­sielt ikke om vek­t­ing. Det er ikke alle som vil innrømme at en sak er lite viktig.

Ønsker ikke å lede velgerne

Aften­postens val­go­mat gjør ikke noe forsøk på å lede vel­gerne til «deres» par­ti. Det er bevisst ingen spørsmål hverken om hvilken statsmin­is­ter man vil ha, eller hva man stemte sist. 

Å se hvilke parti­er man står nærmest under­veis, kan også være ledende. Der­for har vi val­gt å la være å vise frem det. I tidligere år har vi noen ganger vist noen søyler som går opp og ned etter hvert som man svar­er, men da uten å avdekke hvilket par­ti som rep­re­sen­ter­er de ulike søy­lene. Men noen tok val­go­mat­en så mange ganger at de oppdaget det.

En av pås­tandene Aften­postens val­go­mat ber leseren ta still­ing til.

Aften­postens utgangspunkt er at val­go­mat­en skal fortelle vel­gerne hvilket par­ti de er mest enig med når de tar still­ing til et knippe aktuelle prob­lem­still­inger. De bør helst være lett å ta still­ing til. For noen kan resul­tatet bli feil sam­men­lignet med hvem de trodde de var mest enig med – eller sam­men­lignet med hvem de kan tenke seg å stemme på. 

En val­go­mat er et pusle­spill av pås­tander og kom­plis­erte utreg­ninger. Men parti­valg er ofte et resul­tat av følelser, både for enkelt­sak­er og per­son­er. Og sist, men ikke minst: Parti­valg tas også med bak­grunn i aver­sjon­er og antipati­er som over­skyg­ger mye annet – enten de er mot bøn­der, fag­foren­ings­makt, kris­ten­dom og moral eller naturvernere. 

Målgrupper og redaksjonelle mål

Bak­grun­nen for at Aften­posten lager en val­go­mat, er selvsagt at vi tror den kan være til nytte for leserne i en val­gkamp som kan være uover­sik­tlig og kao­tisk. Val­go­mat­en skal jo, sam­men med resten av vår jour­nal­is­tikk, sette våre lesere i stand til å ta et best mulig informert valg i stem­melokalet. Siden vi ofte hør­er at resul­tatet i val­go­mat­en har stor påvirkn­ingskraft, pålig­ger det oss der­for et stort ans­var for å gjøre den så reell og kor­rekt som mulig.

Hen­sik­ten er at de som har tatt den, skal bli litt mer opplyst om hva par­tiene står for. Der­for vis­er vi dem i år hva de har svart og hvor­dan det samsvar­er med det alle de ni par­tiene mener. 

Mål­grup­pen er i utgangspunk­tet alle vel­gere. Men Aften­posten er et abon­nementspro­dukt, og våre betal­ende abon­nen­ter skal få det mest omfat­tende tilbudet og alt vi produserer. 

Å lage en kvalitetssikret og best mulig val­go­mat er også et veldig tid- og ressurskrevende arbeid. Det er også et argu­ment for å legge val­go­mat­en bak betal­ingsmuren. Et dilem­ma med å legge den bak mur, er at den vil nå ut til færre, ikke minst til færre unge vel­gere. Vårt ønske er at flere vil betale for kvalitet­sjour­nal­is­tikk. Kan­skje val­go­mat­en kan være en inngangsport for unge lesere. I til­felle yngre eller eldre vel­gere lur­er på om vi lagr­er den enkeltes svar fra val­go­mat­en og bruk­er det for å kart­legge abon­nen­tene, kan jeg for­sikre alle om at det gjør vi ikke.